«Fra svakhet til styrke»

 1. Hva er Jehova kilden til?

JEHOVA er kilden til liv og styrke, den som «skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den». (Es. 42: 5) Ved sin ånd eller virksomme kraft styrker han sine tjenere på jorden når de roper til ham for å få hjelp og veiledning. — Sl. 34: 9, 16.

 2. Hva er det at Samson kom til fornuft, et bilde på?

² Dette var noe som også Samson fikk erfare. Så snart han hadde mistet sin styrke, kom han til fornuft. Han innrømmet sin feil, angret og forberedte seg til igjen å tjene Gud med en nasireers hengivenhet. Med det samme han var blitt rakt, «begynte håret på hans hode å vokse». Han fikk etter hvert sin styrke tilbake og søkte igjen «en leilighet til strid med filistrene». (Dom. 16: 22; 14: 4) Fra 1919 av fikk likeledes de som utgjorde Guds «tjener»-klasse, sin styrke tilbake etter å ha angret og gått inn for å tjene Jehova Gud like til døden. Det kom «livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter» for å ta del i en omfattende forkynnervirksomhet i «endens tid». — Åpb. 11: 8—12; Dan. 12: 1—4.

 3. På hvilken måte ble «et blindt folk» nå ført fram, og hva var hensikten med det?

³ Tiden var nå inne til at Esaias 43: 8, 10, 11 skulle få sin oppfyllelse: «Før fram et blindt folk som dog har øyne . . . I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser.» Selv om Jehovas folk var blitt midlertidig forblindet under den første verdenskrig på grunn av de verdslige religionsutøveres innflytelse, måtte de nå bli ført ut av fangenskapet for å kunne tjene som vitner for Jehova. Hvis de fremdeles var blinde, måtte det i så tilfelle være i den forstand at de var blinde for alt som ikke var den allmektige Guds vilje. De var fast besluttet på å ’glemme det som er bak’. — Fil. 3: 13, 14.

 4. Hvorfor lovet filistrene sin gud?

⁴ Filistrenes høvdinger kom sammen for å frambære et stort slaktoffer for sin fiskegud, Dagon. De skulle holde en religiøs fest i likhet med den festen Belsasar holdt i Babylon 600 år senere, da han vanhelliget de hellige kar i Jehovas tempel. (Dan. 5: 1—4, 30) Under filistrenes fest var det imidlertid Jehovas hengivne tjener Samson som ble gjenstand for hån og spott. «De sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd. Og da folket fikk se ham, lovet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss i hjel.» — Dom. 16: 23, 24.

 5. I hvilken forstand er de filister-lignende prester i vår tid forent?

⁵ Gleden var stor blant kristenhetens prester da Jehovas vitner ble ført i fangenskap ved avslutningen på den første verdenskrig. De trodde at de hadde brakt vitnene til taushet for bestandig, og gjorde akkurat det som var forutsagt i Åpenbaringen 11: 10: «De . . . skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre.» De fortsatte å gjøre narr av Jehovas undertrykte «tjener». Hele tiden siden har prestene i kristenheten, ja, i hele den falske religions verdensrike, spottet Jehovas vitner. De har kommet sammen i sitt hus for falsk tilbedelse og har stadig kommet hverandre nærmere ved sine felleskirkelige bevegelser, og de har vist at de er imot Jehova Gud og imot hans opprettede rike ved Kristus Jesus. De er alltid forent i sin motstand mot Jehovas vitner.

 6, 7. a) Hvorfor ble Samson hentet ut av fangehuset? b) Hva sørget Jehova for i forbindelse med sin «tjener» i vår tid?

⁶ Under sin fest til ære for guden Dagon ble filistrene «glade og vel til mote», og de sa: «Hent Samson hit for at han kan leke for oss! Da hentet de Samson ut av fangehuset, og han lekte for dem.» — Dom. 16: 25.

⁷ Akkurat som Jehova ledet utviklingen i det drama som ble utspilt på Samsons tid, var det Jehova som sørget for at hans hengivne «tjener» ble frigjort fra religiøst fangenskap i 1919. Selv om de kanskje ikke ble klar over det med én gang, hadde vår tids filistre ikke lenger noen makt over Jehovas vitner. Vitnene gikk nå for alvor inn for å tjene og arbeide. Med sitt i symbolsk forstand lange hår har de måttet tåle mye skam og vanære som er blitt ført over dem av de religiøse ledere. Den «tro og kloke tjener», den salvede levning av Jehovas vitner, har helt fram til nå tjent lojalt med styrke fra Jehova og båret vitnesbyrd om at han er den høyeste Gud, samtidig som den er blitt til «et skuespill ved hån og trengsler». — Heb. 10: 33.

«Mellom stolpene»

 8, 9. Hva er det at Samson ble stilt «mellom stolpene», et bilde på?

⁸ «Og de stilte ham mellom stolpene», de stolpene som Dagons hus hvilte på. Disse stolpene må ha vært ualminnelig store for å kunne holde et så stort hus oppe. Under arkeologiske utgravninger i Gasa i de senere år har en virkelig funnet enorme steinsokler side om side, steinsokler som det er mulig at midtstolpene for et slikt Dagon-hus har hvilt på. — Dom. 16: 25.

⁹ Siden 1919 har utøverne av falsk religion fortsatt å gjøre narr av Jehovas vitner fordi de bevarer sin ulastelighet overfor Gud. De forsøker å stille dem opp mellom de støtter som hele den falske religions verdensrike, særlig kristenheten, har bygd sitt håp på. Men hvilke «stolper» er det de religiøse lederes «hus» for falsk religion hviler på?

10, 11. a) Hvordan har det gått til at nasjonalismen er blitt mer og mer utbredt? b) Nevn noen eksempler på dette.

¹⁰ Særlig siden 1914, da kristenheten ga støtet til den første verdenskrig, er nasjonalismen blitt mer og mer utbredt. En blind patriotisme, en fanatisk lojalitet overfor det land som en tilfeldigvis er født i, gjør seg gjeldende over hele verden. De store religionssamfunnene har villig pustet til nasjonalismens ild og har satt lojaliteten overfor landet høyere enn lojaliteten overfor Gud, Skaperen. De har til og med velsignet de våpen som er blitt brukt til en hensynsløs nedslakting av deres trosfeller i andre land. De setter sin lit til de politiske herskere og venter at de skal støtte deres religiøse «hus», slik at det kan beholde sin makt over folkene.

¹¹ Et eksempel på dette har vi i at den katolske kirke inngikk kompaniskap med diktatoren Mussolini, noe som førte til at Vatikanet fikk mye av sin makt og myndighet tilbake. Katolikkene inngikk også et konkordat med Hitler og støttet hans bestrebelser for å oppnå verdensherredømme, noe som for eksempel ble vist da tyske biskoper som var samlet til en konferanse i Fulda i august 1940, takket Hitler for de tyske troppers «seierrike framgang og forsvar av det tyske fedreland».a De protestantiske kirkesamfunnene støttet også de to verdenskrigene og sendte feltprester til begge sider av fronten for å styrke moralen blant soldatene.

12, 13. a) Hvilken annen ’stolpe’ har de verdslige religionsutøvere satt sin lit til? b) Nevn noen uttalelser som viser dette.

¹² Men er nasjonalismen den eneste ’stolpe’ som de verdslige religionsutøvere har satt sin lit til? I direkte opposisjon til Guds rike ved Kristus, det rike hvorved Gud skal gi menneskene fred og trygghet, har Satan også frambrakt en internasjonal organisasjon. Den blir omtalt i Åpenbaringen 17: 8, 11 som et «dyr» som først kommer til syne mellom de to verdenskriger, går ned i «avgrunnen» under den annen verdenskrig og deretter gjenopptar sin virksomhet for en tid. Dette «dyret» er det nå oppløste Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner.

¹³ Da Folkeforbundet ble opprettet, ble det av den protestantiske del av den falske religions verdensrike omtalt som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden».b Har så vår tids religionsutøvere betraktet Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, som en ’stolpe’ som deres håp om fred og trygghet på jorden hviler på? I en Associated Press-melding fra San Francisco datert 27. juni 1965 ble det sagt følgende angående De forente nasjoners 20-årsdag:

Ledere for sju internasjonale religiøse organisasjoner med over to milliarder medlemmer verden over tok i dag under samme tak hverandre fromt i hendene som et tegn på at de ga sin støtte til FN’s bestrebelser for å oppnå fred i verden. Pave Paul VI sendte sin velsignelse fra Roma. Anført av en syrisk biskop ble de ledet til dette møtet, hvor det var samlet katolikker, protestanter, jøder, hinduer, buddhister, muhammedanere og medlemmer av den østlige (greske) ortodokse kirke. . . . Rabbineren Louis Jacobs . . . omtalte «FN som det eneste håp for varig fred i en verden hvis fortsatte eksistens er avhengig av den».

Det er derfor tydelig at verdens religiøse organisasjoner betrakter De forente nasjoner som en ’stolpe’ som deres håp hviler på, ja, de tror at de er avhengig av denne organisasjonen for å få overleve.

14. Hvordan betrakter paven De forente nasjoner?

¹⁴ Dette kom enda tydeligere til uttrykk ved den uttalelse pave Paul VI kom med 4. oktober 1965 under sitt besøk i De forente stater. Han omtalte De forente nasjoner som den «største av alle internasjonale organisasjoner» og sa videre:

Jordens folk vender seg til De forente nasjoner som det siste håp om å oppnå enighet og fred. . . . Det byggverk som dere har oppført, må aldri styrte sammen; det må bli fullkommengjort.

15, 16. Hvordan vil det ifølge Guds Ord gå med de nasjonalistiske regjeringer og De forente nasjoner?

¹⁵ Men hvilket syn har Jehova Gud på nasjonalismen og den internasjonale organisasjonen De forente nasjoner, som er blitt så høyt lovprist av de religiøse ledere nå i det 20. århundre? Angående de politiske ’konger’ som skulle herske på jorden nå i «endens tid», sa Jehovas profet: «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Ja, de nasjonalistiske regjeringer som de forskjellige religiøse organisasjoner setter sin lit til, skal bli knust av Guds himmelske rike.

¹⁶ Når det ’dyr’ som De forente nasjoner blir omtalt som, har kastet av seg den falske religions verdensrike, som nå driver åndelig hor med det, skal Lammet, Kristus Jesus, ifølge Åpenbaringen 17: 5, 14—17 seire over dette «dyret». Ja, profetien viser at radikale makter innen denne verdensorganisasjonen, «de ti horn», i virkeligheten skal vende seg mot den falske religions verdensrike, skjøgen «Babylon, den store». «Disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild. For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans tanke.» Det er således til ingen nytte at verdens religionssamfunn setter sin lit til De forente nasjoner.

«Styrk meg . . . denne ene gang»

17. Hvordan kan det sies at Jehovas vitner i vår tid har inntatt samme holdning som Samson?

¹⁷ Hvilken holdning inntar så Jehovas vitner til De forente nasjoner? La oss igjen vende oss til det profetiske drama: «Da sa Samson til den gutt som holdt ham ved hånden: Slipp meg, og la meg få ta i stolpene som huset hviler på, og støtte meg til dem!» (Dom. 16: 26) Samson søkte igjen en leilighet til strid med filistrene. Jehovas vitner i vår tid har likeledes stilt seg i sentrum for stridighetene, og de har støttet Guds rike og hevdet Guds overhøyhet. De har avslørt de verdslige religionsutøvere og vist at disse har satt sin lit til nasjonalistiske styreformer og kriger og til de maktesløse organisasjonene Folkeforbundet og De forente nasjoner.

18. Hvordan begynte vår tids Samson å øve press mot de «stolper» som Satans «hus» for religion hviler på?

¹⁸ Allerede på det internasjonale stevnet i Cedar Point i Ohio i 1922 sa Jehovas «tjener»:

At hele den nåværende ordning i verden utgjør den synlige del av Satans rike eller samfunn, og at Satans rike nå må falle, idet herlighetens konge rykker fram. . . . At alle internasjonale konferanser og alle derav følgende overenskomster og traktater, innbefattet Folkeforbundspakten og alle lignende pakter, må slå feil, fordi Gud har forordnet det slik. . . . At alle kirkers og samfunns felles anstrengelser, alle deres presteskaps, deres lederes og deres forbundsfellers forente bestrebelser for å redde og gjeninnføre den gamle tingenes tilstand på jorden og på ny bringe verden fred og framgang nødvendigvis må mislykkes, fordi ingen av dem utgjør noen del av Messias’ rike. . . .

Vår tids Samson begynte således å forkynne et kraftig, fordømmende budskap og øve sterkt press mot de «stolper» som Satans «hus» for falsk, avguderisk religion hviler på.

19. Hva er det at filistrene kom sammen, et bilde på?

¹⁹ Bibelens beretning sier videre: «Huset var fullt av menn og kvinner, alle filistrenes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner, som så på at Samson lekte.» (Dom. 16: 27) Det var ingen som manglet. I vår tid kommer likeledes, alle religiøse ledere i hele verden med kristenhetens presteskap i spissen sammen i sitt «hus» for tilbedelse for å gjøre narr av Jehovas trofaste «tjener», levningen av hans salvede vitner. Hvordan reagerer så denne «tjener» på dette?

20. Hva ba Samson Jehova om, og hva er dette et bilde på?

²⁰ «Da ropte Samson til [Jehova] og sa: Herre, [Jehova]! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne meg på filistrene for ett av mine to øyne!» (Dom. 16: 28) Samson viste således at han var klar over at det at han hadde mistet det ene øyet, skyldtes hans ettergivenhet i forholdet til Dalila. Men ettersom han angret oppriktig, ble han tilgitt av Jehova. Tapet av det andre øyet tilskrev han imidlertid filistrene. Medlemmene av den salvede levning av Jehovas vitner ba inderlige bønner til Jehova da de i 1919 ble løslatt fra fangenskapet. De ba om at Jehova måtte bruke dem til å ta en kraftig hevn over vår tids filistre fordi disse hadde vært med på å «forblinde» dem, slik at de hadde mistet sin skjelneevne, og fordi dette hadde ført vanære over Jehovas hellige navn. Besvarte Jehova denne bønnen? Ja, han ga på en ettertrykkelig måte til kjenne at han er den som gir styrke!

21. Hvordan døde Samson?

²¹ «Så grep Samson om de to mellomste stolper, som huset hvilte på, og trykte seg inn til dem; den ene grep han om med sin høyre, og den andre med sin venstre hånd. Og Samson sa: La meg dø sammen med filistrene! Så bøyde han seg framover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.» — Dom. 16: 29, 30.

22. a) Hva innebærer dette en forsikring om? b) Hvilket budskap styrker nå Jehova sin «tjener» til å forkynne?

²² Hvilken storslagen forsikring innebærer ikke dette om at Jehova vil styrke sin hengivne «tjener» helt til det arbeid som blir utført på jorden i vår tid, er fullført! Selv om Satan fortsetter å drive sin demoniske propaganda i sine forsøk på å få alle mennesker til å støtte opp om nasjonalismen og De forente nasjoner, vil Jehova styrke sin «tjener» med sin ånd, slik at denne «tjener» kan «utrope et nådens år fra [Jehova] og en hevnens dag fra vår Gud». (Es. 61: 2) Et slikt budskap ble ’utropt’ under de stevner Jehovas vitner holdt jorden rundt i 1963, da 454 977 personer som var samlet i 24 forskjellige byer, vedtok en resolusjon hvor de erklærte at Satans organisasjon står «over for et jordskjelv i form av vanskeligheter som den ikke har opplevd maken til tidligere, og alle dens politiske institusjoner og dens religiøse Babylon skal bli fullstendig ødelagt».

23. På hvilken måte har mange av dem som tilhører levningen, vært like trofaste som Samson?

²³ Mange av dem som tilhører den salvede levning, er nå i ferd med å fullføre sitt jordiske løp i trofasthet. I likhet med Samson i fortiden kjemper de for Guds rettferdighet like til slutten og tar fullt ut del i opphøyelsen av Jehovas store navn. De ser ikke fram til å gå av med pensjon, slik som kristenhetens prester gjør. Nei, de er «tro inntil døden», og det kan derfor sies om dem: «Salige [lykkelige, NW] er de døde som dør i Herren heretter! . . . for deres gjerninger følger med dem.» — Åpb. 2: 10; 14: 13.

24. Når vil «Samsons» arbeid være fullført?

²⁴ Som klasse betraktet venter imidlertid Guds «tjener» å få overleve enden på Satans ordning, men arbeidet med å forkynne Jehovas dommer vil være fullført når den falske religions «hus» og alle andre deler av Satans organisasjon blir «ødelagt». (Es. 6: 11) Like sikkert som at Samson levde i samsvar med den formodede betydning av sitt navn, nemlig «ødelegger», vil Jehovas dommer over jorden, som nå blir forkynt av Jehovas «tjener», blir fullbyrdet. Og like sikkert som at Samsons virke som dommer var «sol-lignende» for israelittene og brakte dem frelse, vil Guds rikes styre ved Kristus bringe den lydige menneskehet fullstendig befrielse og evige velsignelser.c

Tillit til Jehovas ånd

25. Hvordan kan beretningen om Samson være til oppmuntring for oss?

²⁵ Samson må ha hatt en meget god fysikk, men det var likevel ikke den som var kilden til hans styrke. Nei, det var Jehova Gud som ga ham styrke ved sin ånd. Har du noen gang synes at veien er lang, slik at du har fått lyst til å ta det litt med ro en tid eller kanskje til og med slutte i tjenesten? Husk at til og med de mest nidkjære av Guds tjenere av og til kan bli nedtrykt, slik det for eksempel var tilfelle med Samson da han oppdaget at hans hår var blitt rakt, og da han mistet sitt syn. Men er det ikke også sant at når vi henvender oss til Jehova i bønn, gir han oss ny styrke? Sannheten er blitt en del av oss, og vi kan ikke gi slipp på den! Vi vil derfor år etter år fortsette å «bli sterke i Herren og i hans veldes kraft». — Ef. 6: 10.

26. Nevn et eksempel på trofasthet fra vår tid.

²⁶ En 87 år gammel bror og hans noe eldre hustru tjener trass i sin høye alder som pionerer i New Zealand. Han solgte sin forretning i 1914, slik at han i det minste skulle kunne bruke noen få måneder i kolportørtjenesten, som pionertjenesten ble kalt den gangen, før den ventede katastrofen inntraff om høsten det året. Han synes det er morsomt å sitere Jeremias 20: 7 (NW), hvor det står: «Du har narret meg, o Jehova, slik at jeg ble narret.» Han trodde at hans pionertjeneste skulle strekke seg over en ganske kort tid, mens den i virkeligheten har strukket seg over et tidsrom på over 50 år. Han har hatt både problemer og vanskeligheter i disse årene, men han har også fått mange velsignelser. Han er fremdeles i full vigør. Ønsker han at det skulle ha gått annerledes? Nei! Han oppmuntrer de unge til å ha samme innstilling som han hadde i 1914. Begynn som pioner NÅ! Enten det er lang eller kort tid igjen, vil Jehova velsigne deg rikelig ved sin ånd.

27. Hvilken uimotståelig kraft utgjør Jehovas ord?

²⁷ I likhet med mange av Guds folk i vår tid ble profeten Jeremias stilt på mange harde prøver etter hvert som årene gikk, og han ble «til latter hele dagen». Har du også opplevd at det ikke er noen i ditt distrikt som vil høre på deg? Jeremias forsøkte til og med å la være å tale i Jehovas navn, men da ble «[Jehovas] ord» som en uimotståelig kraft som drev ham til ytterligere virksomhet. «Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein, og jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (Jer. 20: 7—9) For å opphøye Jehovas navn fortsatte han å tjene nidkjært og ulastelig.

28. Vil Samson-klassen noen gang igjen bli fratatt sin styrke? Begrunn svaret.

²⁸ Jehovas tjenere i vår tid er likeledes blitt et ’skuespill for verden’. (1 Kor. 4: 9) Det er mange som holder øye med dem for å se om de ikke kan finne noe å utsette på dem og således få en grunn til å håne og spotte dem. Men vil Guds fiender noen gang få en ny anledning til å frata Guds «tjener» hans styrke? Fra 1919 av har den «tro og kloke tjener» svart med et ettertrykkelig nei, aldri! Denne «tjener», som over en million andre vitner for Gud nå har sluttet seg til, kan si i likhet med Jeremias: «Men [Jehova] er med meg som en veldig kjempe; derfor skal, mine forfølgere snuble og ikke få overhånd; . . . Og [Jehova], hærskarenes Gud, prøver med rettferdighet, han ser nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.» (Jer. 20: 11, 12) Jehovas vitner i vår tid har like stor tillit til Jehova som Jeremias, Samson og andre trofaste menn i fortiden, og de legger i likhet med dem «sin sak» i hans hender.

29. I hvilken annen bibelsk beretning er Samson omtalt, og hvordan kan denne beretningen være til oppmuntring for oss?

²⁹ Samson er omtalt i Hebreerne, kapittel 11, som en av de trofaste menn i fortiden som «håndhevet rett og rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket rasende ild, slapp fra sverdegg, gikk fra svakhet til styrke». (versene 32—34, UO). Han er derfor innbefattet i den store «sky av vitner» hvis mot og gode gjerninger er omtalt i Bibelen til oppmuntring for oss, slik at vi ’med tålmodighet kan løpe i den kamp som er oss foresatt’. — Heb. 12: 1.

30. a) Hvorfor bør vi fortsette å være utholdende? b) Hvilket arbeid vil vi gjøre vårt ytterste for å utføre?

³⁰ La oss derfor med utholdenhet fortsette å forkynne at Guds rike ved Kristus er menneskenes eneste sikre håp, at det bare er gjennom det de kan oppnå fred og evig liv. Den dag nærmer seg raskt da de nasjonalistiske, politiske makter og De forente nasjoner ikke lenger vil samarbeide med de filister-lignende religionssamfunn. De «stolper» som den falske religions «hus» hviler på, vil svikte, nøyaktig slik Jehova har forutsagt gjennom sin «tjener». Satans store organisasjon på jorden skal bli fullstendig ødelagt — først den religiøse del av den og deretter de politiske makter. Selv om vi stadig blir hånt og spottet i den nåværende ordning, hvor vanskelighetene tårner seg opp og berører alle mennesker, vil vi gjøre vårt ytterste for å bekjentgjøre Jehovas harde dommer og samtidig utføre det fredsskapende arbeid som vil føre til frelse både for ’oss selv og dem som hører oss’. — 1 Tim. 4: 16.

31. Hva vil vi være fast besluttet på like til enden, og hva kan vi være forvisset om?

³¹ La oss derfor jage framover mot seiersprisen, evig liv i Jehovas nye ordning, i full forvissning om at Jehovas ånd vil fortsette å styrke den «tro og kloke tjener» og de hundretusenvis av mennesker som strømmer til for å ta del i dette storslagne arbeidet, og som nå utgjør en «stor skare». La oss også, idet vi gir akt på det profetiske drama som ble utspilt i forbindelse med Samson, være fast besluttet på å følge Paulus’ råd: «Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!» — 1 Kor. 16: 13.

[Fotnoter]