Fryktløse ved verdens ende
«Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke.» — Salme 46: 2, 3.
1. Hvem frykter i dag, og hvem gjør det ikke, og hva er grunnen?
JEHOVA lot det bli nedskrevet hvordan det i denne gamle verdens siste dager skulle være mange trengsler, bli gjort mye ondt, hvordan undertrykkelsen skulle øke og sorgene tilta mens en altgjennomtrengende følelse av usikkerhet og utrygghet skulle senke seg over menneskene. Den ene trengselen etter den andre er kommet over vår generasjon, og mange lurer bare på hva neste trengsel vil bestå i. Jordens innbyggere er blitt grepet av stor frykt. De forstår at en stor katastrofe henger truende over dem, og at de ikke har makt til å stoppe den. Fryktelige ulykker har allerede funnet sted, og flere vil komme. Midt i alt dette er de trofaste kristne gjenstand for et voldsomt hat fra alle kanter, og likevel blir de oppfordret til ikke å miste motet eller la seg skremme. Om «endens tid» for denne verden, som vi har befunnet oss i siden 1914 e. Kr., sa deres Mester følgende: «Og når I får høre om krig og opprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.» (Lukas 21: 9) Og før han kom med den profetien, hadde han sagt til dem: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» — Lukas 12: 32.
2. Hvem bærer lyset nå? Hvorfor blir det gjort forsøk på å skremme dem?
2 Den nærværende onde verden er i strid med den allmektige Jehova og har alltid vært det, og det er ikke noe håp om at den noensinne skal komme i harmoni med Guds fullkomne vilje. Overalt hersker det uvitenhet om den høyeste Gud. Et tykt, åndelig mørke hviler over menneskeheten og fordunkler kunnskapen om Jehova. Det er bare Jesu Kristi trofaste etterfølgere som kjenner Jehova. Ja, sannelig, «mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal [Jehova] oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg». (Es. 60: 2) Lyset må trenge inn i denne verdens mørke for å åpne blinde øyne, for å åpenbare for jordens millioner kunnskapen om Guds herlighet og om hans elskede Sønn og Konge, og derved vise vegen til liv og tilby trøst og fred. Mørke er det motsatte av lys. Da er det ikke så rart at alt mulig ondt blir sagt om lysbærerne for å gjøre dem motløse. Mørkets tjenere kommer med trusler mot lysets barn, for å prøve å skremme dem og om mulig skape slik frykt hos dem at de holder opp å spre lyset. At de som hører denne verden til, oppfører seg slik, får ofte de fredelige tjenere for det eneste lyset til å undre seg. De synes det er vanskelig å forstå det, inntil de husker hva Jesus sa om slike erfaringer: «Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor, i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.» — Matt. 5: 11, 12.
3, 4. Men hva er dette tiden for? og hvorfor med tillit?
3 De tusener av velvillige mennesker som nå tar imot lyset, har ikke vært vant til overgrep og mishandling. Av og til tviler de på om det er rådelig å fortsette hvis de skal bli utsatt for den slags behandling, for én ting er det å lære om alt det gode i Jehovas hellige ord og de herlige framtidige velsignelser gjennom den nye verden, men noe helt annet å bli gjenstand for verdens mishag, hån, spott og forfølgelse. Vi vil imidlertid få den høyeste Guds mishag over oss hvis vi skulker unna ansvar og forpliktelser på grunn av frykt. «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til [Jehova], han blir berget. Mange søker en herskers yndest, men fra [Jehova] kommer en manns rett [dom, Am. stand. overs.].» (Ordsp. 29: 25, 26) Et veldig arbeid må bli utført før denne gamle verden blir ødelagt. Dette er ikke tiden for nøling, engstelse eller fryktsomhet, men en tid da vi må gå framover. Det er en tid for modig handling og for en vidunderlig utvidelse hva alle sanne Guds tjenere angår, Hele verden og de usynlige onde makter gjør alt de kan for å hindre denne framgangen. Hat blir lagt for dagen på alle mulige måter for å sette opp skillemurer, men slike hindringer vil ikke nytte. «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt.» (Es. 54: 17) Slike løfter er den arv Jehova Guds flittige, fryktløse tjenere får.
4 I dag må Guds talerør forkynne Hans ord for den opprørske kristenhet, en stivnakket slekt, et hårdhjertet folk, og ingen ord fra de guddommelige befalinger må forminskes. Nei, hele Guds råd må framholdes, selv om Satan, denne onde verdens gud, vil prøve å få oss til å glemme sannheten og Guds befalinger. De som blir overvunnet av den onde eller av hans redskaper, pådrar seg, Jehovas mishag.
5. Hva er vi i fiendskap med? Hvis styrke trenger vi? Hvorfor?
5 Guds fryktløse tjenere er i fiendskap mot denne verden: «Vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Den som gjerne vil være venn med verden, gjør seg derfor til Guds fiende.» (Jak. 4: 4, Roth.) Deres fiendskap er ikke rettet mot forskjellige politiske oppfatninger, ideologier og religiøse anskuelser eller mot rasehatet. Nei, vårt fiendskap er meget mer omfattende, for det er en motstand mot hele verden, både den synlige og den usynlige del av den. Ingen enkeltperson, gruppe eller verdensorganisasjon kunne i egen kraft fortsette i en slik atskilt tilstand fra den nærværende onde verden. Den menneskelige utholdenhet kan bare gå til et visst punkt. Ingen skapning av kjøtt og blod kan stå imot hele verden og tjene sammen med en upopulær, foraktet organisasjon i særlig lang tid, hvis han ikke får styrke fra den høyeste kraftkilde, den allmektige Jehova. I denne tjenesten får man ikke lovprisning fra mennesker, ikke noe bifall, ingen takk eller ære fra verden, ingen økonomisk eller kommersiell vinning. Jo mer tjeneste vi yter, jo mer glød, kraft og hengivenhet vi legger i arbeidet, desto større blir faktisk hatet og ringeakten fra dem som hører denne verden til. Er det da ikke av største betydning å få vite hvordan vi kan få denne kraften og støtten som vi har så stort behov for?
6. Hvordan kan vi få denne nødvendige kraft og støtte?
6 Hans ord er fylt av forsikringer og løfter: «Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? [Jehova] er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. Men de som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» (Es. 40: 28—31) Apostelen Paulus trøstet oss med disse ordene: «Til slutning, styrk dere i Herren og i den kraft som Hans store makt gir.» (Ef. 6: 10, Weymouth) En amerikansk oversettelse sier det på denne måten: «Dere må vokse dere sterke ved forening med Herren.» Det blir lagt vekt på ordene «må vokse dere sterke». Det er derfor helt tydelig at Guds kraft ikke faller over oss av seg selv, og derved setter oss i stand til å øve storverk. Det er heller slik at hver enkelt må gjøre noe for å styrke seg i Herren. En må bruke mye tid til studium, så en kan lære hvem som er styrkens opphav, hvem som allerede har fått styrke og hvordan han fikk det. Det er klart at enhver kristen ønsker å være en tapper stridsmann for Herren, utføre hans hellige arbeid uten frykt, og motstå den ondes brennende piler ved å ha full tillit til Jehova og hans herlige Sønn og Konge Kristus Jesus.
GRUNNER TIL FRYKT; HVORDAN DE KAN OVERVINNES
7. Hva er noen av grunnene til frykt?
7 Hva er noen av grunnene til frykt? Alle vil sannsynligvis erkjenne at frykt er et uttrykk for selviskhet. Der det rår fullstendig uselviskhet, er det kjærlighet. «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» (1 Joh. 4: 18) Denne slaviske frykten ville naturligvis ikke være til stede hvis all selviskhet ble fjernet. Men når vi blir anmodet om å utføre en særlig tjeneste for Jehova, som kan være helt i strid med denne verden, ja, som faktisk kan være et budskap imot den, er det da kanskje ikke sant at det oppstår slike tanker som disse: Kan jeg gjøre dette arbeidet? Kommer jeg til å greie det? Hva vil resultatet bli? Hva kommer folk til å tenke og si? Er det mulighet for at jeg selv eller min familie kan bli utsatt for skade eller fare? Blir den av en åndelig eller fysisk art? Er det mulig å tåle lidelsen? Mange tvilende tanker kommer over den som er fryktsom. Han begynner å nøle, og menneskefrykten får et fast tak på ham. Unnskyldninger dukker med en gang opp i tankene hans; kanskje det er noe viktigere som må gjøres, noe som krever hans oppmerksomhet er kanskje blitt glemt, eller kanskje ikke helsa er så god. De som er engstelige og fryktsomme, er fornøyde når de har gode grunner for ikke å gå framover i det arbeid som påhviler dem. «Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
8, 9. Hvilke forsikringer har vi som kan styrke oss mot slike fryktsomme tanker?
8 Er det virkelig mulig for en skapning å bygge opp sitt mot, så han ikke blir plaget av alle disse fryktsomme tankene? Kan han bli styrket mot alle disse kjødelige begrensninger og svakheter? Svaret er bekreftende, og vi henter det fra Jehovas ord. «Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.» (Fil. 4: 19) Den Høyeste forsikrer oss: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Og atter: «[Jehova], hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.» (Es. 41: 10 og 8: 13) Han som så godt kjenner det menneskelige kjøds svakheter, befaler oss at vi ikke skal frykte.
9 Hvordan kan vi da stole på ham? Går det an å sette hele sitt liv som innsats i tillit til Jehovas løfte? Bibelen gir svaret: «Alle disse ting ble skrevet i fortiden til belæring for oss, forat vi ved å holde oss standhaftige og hente oppmuntring fra skriftene, kan ha håp.» (Rom. 15: 4, Moff.) Det er ingen grunn til å frykte for at vårt håp skal være et tomt håp eller at vi skal bli skuffet, for apostelen sier: «Trengselen virker standhaftighet, og standhaftigheten godkjennelse, og godkjennelsen håp, og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter.» — Rom. 5: 3—5, Am. stand. overs.
10. Hvilket studium må vi derfor hente styrke fra, og hvorfor?
10 Vi må derfor hente oss styrke ved et studium av Bibelen, for det er i den vi lærer hvem som er kilden til styrke. Er det ikke den Allmektige som er styrkens opphavsmann? Han skapte den. Jo mer vi lærer om Jehova og om hvordan han gir sin styrke, desto bedre blir vi i stand til å ta imot den. Å kjenne Jehova er å stole på ham. Vår Herre Jesus er det fullkomne eksempel på absolutt tillit, for han kjente ikke frykt for mennesker, for verden eller for Djevelen. Sannheten frigjør sinnet, talen og hele personligheten. «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 31, 32.
11. Hvordan må sannheten bli mottatt, og hvorfor?
11 Sannheten må tas imot med saktmodighet. «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!» (Jak. 1: 21) Herren Jesus var saktmodig. På samme måte var Moses «en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden». (4 Mos. 12: 3) Saktmodighet og frykt for Herren er egenskaper som den kristne må ha, og Jehova har dratt rikelig omsorg for vårt private studium og våre gruppestudier, så vi kan få vokse i disse egenskapene. Når en er saktmodig, vil en få opplysning, og en trofast disippel vil alltid bie på Herren og søke etter Hans vilje. Da vil vi alltid ha en ren samvittighet overfor Herren når vi bønnfaller ham om hjelp og styrke til å utføre hans arbeid. Mangel på saktmodighet kommer ofte til å resultere i at en setter i gang og prøver å utrette noe i sin egen kraft.
12, 13. Hvordan kan vi oppmuntre og hjelpe hverandre i troen?
12 Ved at vi har samvær med hverandre, studerer sammen og går ut i tjenesten sammen, er vi i stand til å oppmuntre og hjelpe hverandre i troen. «Da talte de med hverandre [talte hver med sin neste, Douay] de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn. Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, liksom en mann sparer sin sønn som tjener ham.» (Mal. 3: 16, 17) Det at enhver taler med sin neste, kan ikke bli gjort ved å sitte hjemme eller ved bare å lese i Bibelen. For å gjøre det, må en nødvendigvis komme sammen med andre og snakke om Herrens ord og om de gjerninger som angår hans hellige navns ære. Det betyr at en må snakke med sine naboer, og fortelle dem sannheten. Herren finner så stort velbehag i slike handlinger at han befalte at en opptegnelse skulle lages: «Men de som tilba den Evige, talte i mellomtiden med hverandre, og den Evige ga akt på dem og hørte dem; foran ham ligger en opptegnelse over hans tilbedere som holder fast på ham. ’Og jeg vil gjøre krav på dem,’ erklærer hærskarenes Herre, ’som min egen dyrebare eiendom, på den dag jeg går til handling; jeg vil spare dem, liksom en mann sparer den sønn som arbeider i hans tjeneste.’» — Mal. 3: 16, 17, Moff.
13 Så erklærte apostelen Paulus: «La oss, ved at vi legger merke til hverandre, bli oppglødet til å kappes med hverandre i kjærlighet og gode gjerninger. La oss ikke forsømme å komme sammen, som noen gjør, men la oss oppmuntre hverandre, og det så meget mer som dere kan se at den store Dag nærmer seg.» Jesus sa: «Hvor to eller tre er samlet som mine etterfølgere, der er jeg midt iblant dem.» (Hebr. 10: 24, 25; Matt. 18: 20, En am. overs.) Det er på den måten vi kan forstå den store Jehovas gode hensikter, og selv få en forståelse av den rettferdige nye verden og dens konge, for en må personlig ta imot disse sannhetene og bli overbevist om dem. For å kunne ha en full, ubetinget tillit, må vi tilegne oss disse sannhetene, gjøre dem til en del av oss selv, så å si. Da blir vi i stand til å lyde dette påbudet: «Så hold da stand, med sannhetens belte om livet.» Ja, det er sikkert, sannheten er den rustning Gud har gitt oss, så vi kan stå imot angrepene fra den onde og hans demoner nå i de siste dager. — Ef. 6: 11—14, En am. overs.