Hvor virkelig er Djevelen?

«JEG tror bare det jeg kan se,» sier mange. Et pålitelig øyenvitnes vitnesbyrd veier naturligvis alltid tungt. Har vi et øyenvitne som kan hjelpe oss med å besvare spørsmålet: Hvor virkelig er Djevelen?

Noen mener kanskje at vi ikke kan ha det, men er det egentlig umulig? Visste du at Jesus Kristus levde i himmelen før han kom til jorden? Han var øyenvitne til det som foregikk i åndeverdenen, og hadde mye å si om Djevelen. — Joh. 8: 23; 17: 5.

Det ville være høyst uforstandig å skyve Jesu vitnesbyrd til side. Jesus sa alltid sannheten. Han ga sitt liv for sannhetens sak. (Joh. 18: 37; 8: 40) Jesu vise ord, særlig hans ord i den berømte Bergprekenen, er blitt lovprist i høye toner, også blant ikke-kristne. Men i denne prekenen lærte Jesus sine etterfølgere å be: «Fri oss fra den onde!» — Matt. 6: 13, LB.

Og hva med Gud selv? Han skulle jo bedre enn noen annen vite om det finnes en djevel. Bibelen som et hele inneholder Skaperens syn. Den har alle de nødvendige kjennetegn på en troverdig beretning. Når den forteller om begivenheter som har funnet sted, oppgir den tidspunktet, stedet og navnene på dem som er innblandet. Selv kritisk innstilte mennesker er blitt forbløffet over å se hvor nøyaktige Bibelens historiske beretninger er. Hundrevis av bibelske profetier er blitt oppfylt til minste detalj. Og den veiledning Bibelen gir vedrørende menneskenes anliggender, har vist seg å være uovertruffen.

Hva sier så Bibelen, som omfatter Jesu Kristi vitnesbyrd, om Satan? Er «Djevelen» bare noe abstrakt, et prinsipp eller en kraft? Eller sikter uttrykket til en intelligent ånd som kan øve innflytelse på menneskene? Hvor virkelig er Djevelen, ifølge Bibelen?

Noe abstrakt eller en person?

Bibelen omtaler gjentatte ganger Djevelen som en person. Jobs bok begynner med en beretning om at «Guds sønner», englene, kom og stilte seg fram for Jehova. Jesus var uten tvil også til stede, i sin førmenneskelige tilværelse. Vi leser: «Blant dem kom også Satan.» (Job 1: 6) Det at Satan trådte fram blant Guds «sønner», som er personer, viser at han også er en person. Det gjør også det forhold at Satan samtalte med Jehova Gud. — Job 1: 6—12; 2: 1—5.

Mange andre skriftsteder viser også at Djevelen er en person. Første Krønikebok 21: 1 og Sakarias 3: 1, 2 viser for eksempel at Satan er Guds folks og følgelig også Guds motstander. (Sak. 2: 12; Luk. 10: 16) Ja, navnet «Satan» er hebraisk og betyr «motstander, fiende».

Evangelieberetningen i Matteus 4: 1—11 forteller at Jesus ble fristet av «djevelen», et gresk ord som betyr «falsk anklager, bakvasker». Tre ganger fristet Satan Djevelen Jesus, og det utspant seg en samtale mellom dem hvor Satan benyttet kløktige argumenter, blant annet ved å anvende Salme 91: 11, 12 på en feilaktig måte, for å få Jesus til å synde mot Gud. (Matt. 4: 6) Jesus omtalte senere Djevelen som en «far» (i symbolsk forstand), en «manndraper» og en «løgner». (Joh. 8: 44) I 2 Korintierne 2: 11 talte apostelen Paulus om de onde «tanker» Satan har i forbindelse med de kristne.

Bare en intelligent person kunne tenke, snakke med Gud og Jesus Kristus og legge onde planer. Det er også verdt å merke seg at det store flertall av menneskene opp gjennom historien har gitt en person eller flere personer i åndeverdenen skylden for det onde.

Skapte Gud Djevelen?

Noen innvender at en rettferdig og kjærlig Gud aldri ville skape en djevel. Men er det noe bevis for at Djevelen ikke eksisterer?

Dette argumentet holder i virkeligheten ikke. Bibelen sier ikke noe om at Gud noen gang har skapt en motstander av seg selv og sine skapninger. Husk Jesu ord om at Djevelen «stod ikke i sannheten». (Joh. 8: 44, NTM) Han var en gang i harmoni med Guds sannhet. Men stolthet og et ønske om at menneskene skulle tilbe ham i stedet for Gud, fikk ham til å gi avkall på sin rettferdige stilling og bli en bakvasker og en motstander av Gud. — 1 Tim. 3: 6; Matt. 4: 9; 1 Mos. 3: 1—7.

Noen hevder at en allvis og allmektig Gud ikke kunne skape noen som ville bli så ond. Men de som hevder det, reduserer Guds fornuftutstyrte skapninger til roboter, som ikke er i stand til å foreta noe valg og følge sin frie vilje. Det faktum at mennesket ble skapt «i Guds bilde», ja, fullkomment, og likevel ble ondt, utelukker et slikt snevert syn. — 1 Mos. 1: 27, 31; 5 Mos. 32: 4.

Men hvorfor har Gud tillatt at Djevelen har eksistert så lenge?

Hvorfor har han fått eksistere?

I begynnelsen av menneskenes historie fikk Djevelen gjennom en slange i stand et opprør blant menneskene. (1 Mos. 3: 1—7; Åpb. 12: 9) Han bedro Eva og fikk henne til å tro at hun ville bli opplyst ved å være ulydig mot Gud. Han antydet at menneskene ville ha det bedre hvis de kunne styre seg selv og selv avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt, i stedet for å være underlagt Guds ledelse. Stikk i strid med det Gud hadde sagt, sa Satan at Adam og Eva ikke kom til å dø hvis de var ulydige. — 1 Mos. 2: 15—17; 3: 1—5.

Djevelen antydet dermed at Gud var en løgner, og at Guds styre over menneskene ville være urettferdig og undertrykkende. Den bibelske beretningen om Job viser at Satan også dro menneskenes motiv for å tjene Gud i tvil. Han hevdet at Job bare tjente Gud fordi Gud velsignet ham med materiell rikdom. — Job 1: 9—11; 2: 4, 5.

Det oppsto derfor noen viktige spørsmål. Ville opprøret mot Gud virkelig gi gode resultater, slik Satan hadde påstått? Kunne menneskene styre seg selv på en vellykket måte ved en hvilken som helst regjeringsform? Eller var det bare ved å underlegge seg Guds styre at de kunne oppnå velsignelser? Og videre: Har alle som tilber Gud, et selvisk motiv? Eller kan det være noen som av egen fri vilje bevarer sin ulastelighet overfor Gud, selv under de vanskeligste forhold? Av hensyn til den evige fred og harmoni blant alle fornuftutstyrte skapninger valgte Gud å la det gå tilstrekkelig lang tid til at dette stridsspørsmålet kunne bli avgjort én gang for alle.

Et verdenssystems bedragerske hersker

I den tid Djevelen har fått lov til å eksistere, har han også fått øve stor innflytelse på menneskeheten. Jesus omtalte Satan som «verdens fyrste». (Joh. 14: 30) Og i Åpenbaringen 12: 9 sies det at Satan «forfører hele jorderike». Var du klar over det? Det er få som er det. Hvorfor?

Grunnen er at Satan «skaper seg om til en lysets engel». (2 Kor. 11: 14) Han er en mesterbedrager. (1 Mos. 3: 13; 1 Tim. 2: 14) Vi skulle derfor ikke vente at Djevelen skulle utøve sitt herredømme over det store flertall av menneskene ved regelrett satandyrkelse, okkulte handlinger og demonbesettelse. De fleste mennesker tar avstand fra slike ytterligheter. Det er mye mer likt Satan å utøve sitt herredømme på en listig måte over intelligente, dyktige, respekterte mennesker. Han gjør dette i sin rolle som «denne verdens gud», guden for en verden som omfatter de store politiske, kommersielle og religiøse systemer. (2 Kor. 4: 4) Legg merke til hvordan han gjør det.

Den bibelske boken Åpenbaringen framstiller på en billedlig måte denne verdensordnings politiske element som «et dyr . . . som hadde ti horn og sju hoder». (Åpb. 13: 1) Hvor fikk dyret sin makt til å herske fra? «Dragen [Satan Djevelen] ga det sin kraft og sin trone og stor makt.» (Åpb. 13: 2; 12: 9) Har ikke det politiske system på jorden lagt Satans dyriske innstilling for dagen? Trass i at Gud forbyr menneskene å ta liv på en formålsløs måte, har de jordiske styremakter forårsaket blodsutgytelser i stor stil for å fremme sine nasjonalistiske mål.

Det er sant at de politiske ledere av og til snakker om Gud og foregir å be til ham for å få veiledning i regjeringsanliggender. Men de ignorerer Guds skrevne Ord, hans rettferdige bud og hans tydelig uttrykte vilje og fortsetter å følge sine egne selviske planer. De har lært menneskeheten at dens skjebne ligger i deres hender og ikke i Guds. Det er ikke rart at Bibelen sier at «djevle-ånder» eller «demon-inspirerte uttalelser» (NW) leder verdens politiske herskere til en endelig krig mot Gud. — Åpb. 16: 13, 14.

Bibelen knytter det kommersielle element nøye sammen med de politiske «kongene på jorden». (Åpb. 18: 9—19) Legger ikke også handelsvesenet for dagen den samme ånd som Guds store motstander? Overalt gjør griskhet og uærlighet seg gjeldende, ja, i en slik grad at en i England og USA har fått et motto som lyder Caveat emptor, det vil si, den som kjøper en vare, kjøper på eget ansvar og har selv plikt til å undersøke om den er som den skal være.

Men er ikke de store, tradisjonelle religionssamfunnene annerledes? Utgjør ikke de et mektig bolverk mot enhver ond overmenneskelig innflytelse? Nei, tvert imot. Både i kristenheten og i den hedenske verden har de religiøse ledere inngått et nært samarbeid med politiske og kommersielle ledere. Ettersom «vennskap med verden er fiendskap mot Gud», viser disse religiøse systemene derved at de representerer falsk religion. — Jak. 4: 4.

Bibelen omtaler den falske religions verdensrike, «Babylon, den store», som en skjøge «som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horelevnets vin». — Åpb. 17: 2, 5.

Har ikke menneskeheten ravet som en full mann på grunn av virkningene av dette «ekteskapet» mellom religion og politikk? Har ikke verdens religionssamfunn velsignet nasjonene og bedt for troppene når de har dratt ut i krig? Og hvordan er det med moralen? Det viser seg at når det borgerlige syn på moralen forandrer seg, skifter også mange religiøse ledere syn. Hyklerske prester ignorerer Guds Ord og vender seg til verdslig visdom for å få menneskers bifall og godkjennelse. Det er derfor forståelig at Babylon den store i Guds Ord ikke blir omtalt som et sted hvor en kan søke beskyttelse mot Djevelen, men som «et bosted for onde ånder». — Åpb. 18: 2.

Bibelen viser således at Satan som «denne verdens gud» manøvrerer tingene slik at de fremmer hans hensikter, og skaper en tenkemåte eller en mental innstilling som gjennomsyrer menneskeheten i sin alminnelighet. (2 Kor. 4: 4) Det er som apostelen Paulus sa: Djevelen er «herskeren . . . over den ånd som nå er i virksomhet i ulydighetens sønner». (Ef. 2: 2, The Bible in Living English; The Emphasised Bible; Young’s) Selv de som gjerne vil leve i samsvar med rette prinsipper, synes at de er «fastlåst» i den nåværende tingenes ordning og blir presset til å følge dens korrupte tenke- og handlemåte. Mange er blitt direkte hjemsøkt av overnaturlige krefter. De har hørt stemmer og sett fryktelige syner og er blitt plaget av gjenstander som svever omkring uten noen kjent grunn.

Etter at du nå har tenkt over alt dette, sier du kanskje at du tror at det virkelig finnes en djevel. Men det er mer som skal til enn bare å tro det.

«Stå ham imot» — hvordan?

I 1 Peter 5: 9 kommer apostelen Peter med denne oppfordringen: «Stå ham [Djevelen] imot, faste i troen.» Hvordan kan et menneske ’stå imot’ en mektig åndeskapning?

En gjør det i hvert fall ikke ved å være overtroisk, ved å tro at hver eneste ualminnelig hendelse har en overnaturlig årsak. Den slags tankegang er urett og ubibelsk og kan gjøre en fanatisk og nevrotisk.

Det vil heller ikke være forstandig å søke hjelp hos slike som «driver ut onde ånder». Jesus sa at en av de ting som skulle kjennetegne visse «falske profeter», nettopp var djevleutdrivelse. Han kom med denne advarselen:

«Vokt eder for de falske profeter . . . Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» — Matt. 7: 15, 22, 23; jevnfør Apostlenes gjerninger 19: 11—16.

Det er ikke ved en eller annen mirakuløs form for djevleutdrivelse, men ved å ’ikle seg Guds fulle rustning’ at en kan ’stå seg mot djevelens listige angrep’. (Ef. 6: 11) Denne «rustning» omfatter slike kristne egenskaper som tro, rettferdighet, fred og evnen til å gjøre god bruk av Guds Ord. (Ef. 6: 14—18) Hvordan kan en skaffe seg en slik beskyttende rustning?

Først og fremst må en forandre sinns- og hjertetilstand. Bibelen viser dette. Den sier: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn.» «Fornyes i eders sinns ånd.» (Rom. 12: 2; Ef. 4: 23) På denne måten kan en frigjøre seg fra den framherskende tenkemåte som Djevelen har påtvunget denne verdensordning. (Joh. 8: 32) Ved å studere Bibelen vil du få hjelp til å oppnå fred i sinnet og bygge opp et sikkert håp og en sterk tro på Guds hensikter, og dette vil beskytte deg mot Djevelens angrep. Hva er så Guds hensikt i forbindelse med Satan Djevelen?

Djevelen vil snart bli fjernet

I slutten av det første århundre skrev apostelen Johannes: «Dertil er Guds Sønn åpenbart at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.» (1 Joh. 3: 8) Den tid da dette skal skje, er meget nær.

Det har nå gått nesten 6000 år siden Djevelen påtvang menneskeheten sitt styre. Det har vært lang nok tid til at det er blitt bevist at Satan tok feil da han påsto at et «opplyst selvstyre» uavhengig av Gud ville være til menneskehetens beste. Og opp gjennom historien er det mange trofaste menn og kvinner som har fortsatt å tilbe Gud under de største vanskeligheter, ja, som har valgt døden framfor å bryte sin ulastelighet. Dermed er også Djevelens påstand om at alle mennesker ville bryte sin ulastelighet overfor Gud hvis de ble utsatt for press, gjort til skamme.

Det er derfor ingen grunn til at Satan skal få eksistere lenger. Bibelens profetier viser at det i den nåværende slekt eller generasjon kommer til å inntreffe en ’stor trengsel’, som skal ødelegge den religiøse skjøgen «Babylon, den store», det politiske «dyret» og alle andre deler av’ denne jordiske tingenes ordning. (Matt. 24: 3—14, 21, 34; Åpb. 17: 16; 18: 8; 19: 19—21) Deretter vil Satan bli ’bundet og kastet i avgrunnen’. Der vil han måtte oppholde seg i 1000 år, uten å ha noen mulighet til å komme i kontakt med jorden. Til slutt blir han ødelagt for bestandig. — Åpb. 20: 1—3, 7—10.

Ønsker du å overleve den ’store trengsel’ og Satans ødeleggelse? Hvis du gjør det, må du handle nå og ’ikle deg Guds fulle rustning’. (Ef. 6: 11) Jehovas vitner vil med glede lede et gratis bibelstudium med deg i ditt hjem eller på et annet sted hvor det måtte passe. Sett deg i forbindelse med vitnene der hvor du bor. Du er også velkommen til å overvære deres ukentlige møter i deres Rikets sal. Benytt deg av dette tilbudet. Det vil hjelpe deg til å begynne å følge det rådet som blir gitt i Jakob 4: 7: «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.»

[Bilde på side 8]

Bibelen kaller Djevelen «verdens fyrste». Han får de store politiske, kommersielle og religiøse systemer til å handle i samsvar med hans hensikt. Var du klar over det?