Er du godt rustet til å skape fred?

«SALIGE er de som skaper fred,» sa Jesus Kristus i Bergprekenen. (Matteus 5: 9) Fredsommelige mennesker arbeider hardt for å bevare et godt forhold til andre. De gjengjelder ondt med godt og unngår å krangle. (Romerne 12: 17, 18) De fremmer freden ved sin holdning, sine ord og sin gjerning. Derfor «skaper» de virkelig «fred», idet de anstrenger seg for å hjelpe andre til å søke fred med Gud og sine medmennesker.

Hvorfor kan det da sies at slike fredsstiftere må være godt rustet? Fordi mektige fiender er oppsatt på å ødelegge dem som åndelige mennesker. Apostelen Paulus skrev om disse fiendene og de kristnes kamp mot dem: «Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6: 12) Vi kjemper altså mot de sataniske mørkets makter, Djevelen og hans demoner. Fysiske våpen og en fysisk rustning vil være uten verdi i kampen mot disse overmenneskelige åndene.

Den åndelige rustning

Vi trenger følgelig den åndelige utrustning som apostelen Paulus omtalte. Han gav sine medtroende denne oppfordringen: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.» — Efeserne 6: 13—17.

Selv om vi kanskje har «overvunnet alt» som Guds tjenere helt til nå, kan vi ikke tillate oss å blottstille oss. Det er viktig at vi ser hen til vår Skaper og hans ånd for å få hjelp til å «bli stående». Dette krever at vi oppriktig anstrenger oss for å samarbeide med den hellige ånds ledelse. Apostelen Paulus forstod betydningen av dette i sitt eget tilfelle. Han skrev til korinterne: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» (1. Korinter 9: 27) Hvis vi i likhet med Paulus ønsker å fortsette å være godkjent, trenger vi den åndelige utrustning han beskrev i sitt brev til efeserne.

Hvilken hensikt tjener sannhetens belte i «Guds fulle rustning»? På Paulus’ tid var soldatens belte et belte av lær som han hadde rundt livet eller hoftene. Bredden varierte fra fem til 15 centimeter, og beltet var ofte beslått med plater av jern, sølv eller gull. Soldatens sverd hang i beltet, og av og til ble beltet holdt oppe av en skulderstropp. Ved hjelp av beltet kunne også brynjen holdes på plass rundt livet. (Dommerne 3: 15—17; Salme 45: 4, 5) Et slikt belte støttet og beskyttet hoftene. På lignende måte kan sannheten styrke en kampklar kristen i hans beslutning om å stå fast når han blir utsatt for prøvelser.

’Rettferdighetens brynje’ eller «brystplate» (NW) er også absolutt nødvendig. Det er lett å forstå behovet for rettferdighet som en beskyttende brystplate når vi tenker over hjertets syndige tilbøyeligheter. Bibelen forteller: «Menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av.» (1. Mosebok 8: 21) «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» (Jeremia 17: 9, EN) Bare den rettferdighet som er grunnlagt på tro på den ordning Gud har truffet for at vi skal kunne oppnå evig liv, og som frembringes av hans ånd, kan hindre hjertet i å gi etter for syndige tilbøyeligheter. — Romerne 6: 15—20.

Til og med føttene trenger beskyttelse, nemlig «fredens evangelium». Har du slike sko på føttene? Da vil du oppføre deg i samsvar med ’evangeliet’, hele den kristne lære. (Se Romerne 6: 17.) Siden en soldat marsjerer med føttene, innebærer det at vi har «fredens evangelium», mer enn at vi har en god personlig oppførsel. Vi bør også være ivrige etter å utbre ’evangeliet’. Vi bør derfor aktivt være med på å gjøre ’evangeliet’ kjent for andre, selv om vi må utholde lidelser. Det vil hjelpe oss til å holde trofast ut.

En spesielt viktig del av vår rustning er tro. Apostelen Paulus omtalte den som «det store troens skjold» (NW). Han kan ha tenkt på et stort romersk skjold, som målte 120 × 80 centimeter, i motsetning til de små, runde skjoldene som bueskytterne vanligvis brukte. Et slikt stort skjold utgjorde en utmerket beskyttelse for størstedelen av kroppen. Vår tro på Jehova Gud, vår fullstendige tillit til ham, setter oss på lignende måte i stand til å holde ut under alle slags trengsler. Denne troen er ikke bare en tro på at Skaperen eksisterer. (Hebreerne 11: 6) Den innebærer en ubrytelig tillit til at vår himmelske Far både kan og vil fullstendig gjenopprette enhver skade vi måtte bli tilføyd. Selv ikke døden kan forhindre at vi får del i de storslagne velsignelser Gud har lovt sine tjenere. — Matteus 10: 28.

Dette «store troens skjold» vil sørge for at vi ikke blir skadet av noen av de brennende piler som Satan måtte sende mot oss ved sine representanter. Tro vil hjelpe oss til å motstå angrep fra «ondskapens åndehær» og fristelser til å begå gale handlinger, til å ha en materialistisk livsførsel og til å gi etter for frykt, tvil, selviskhet og overdreven sorg eller bekymring. Når troen beskytter oss som et stort skjold, vil vi være i stand til å uttrykke oss i samsvar med disse inspirerte ordene: «Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?» — Hebreerne 13: 6.

Akkurat som hjelmen beskytter soldatens hode, verner «frelsens hjelm» en kristens tenkeevne. Ved å ha vårt åndelige blikk ufravikelig rettet mot vår endelige frelse, den belønning som består i evig liv, vil vi bli hjulpet til å kjempe hardt mot alt som prøver å få oss til å avvike fra veien mot målet. Det positive «håpet om frelse» som Gud har gitt oss, kan gi oss en beskyttelse som svarer til den beskyttelse hjelmen gav soldater i gammel tid. — 1. Tessaloniker 5: 8.

De kristne blir ofte utsatt for angrep i form av forvrengte resonnementer og argumenter. Når dette skjer, trenger vi «Åndens sverd», Guds Ord, Bibelen. Bibelen er et produkt av den hellige ånd og er skrevet med tanke på å «tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd». (2. Timoteus 3: 16) Hvis vi er utrustet med nøyaktig bibelkunnskap, kan vi skille mellom rett og galt. (Hebreerne 5: 14) Dette setter oss i stand til å ’rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud’. — 2. Korinter 10: 4, 5.

Vær utholdende i bønn

Vi bør naturligvis aldri glemme at det er Gud som gir oss vår åndelige rustning. Det er han som vil beskytte oss, slik at vi kan få evig liv, når vi bestreber oss på å underkaste oss hans ånds virksomhet. Derfor gjør vi vel i å være utholdende i bønn og derved vise at vi er fullstendig avhengige av Jehova Gud. I betraktning av at alle hengivne kristne deltar i den samme åndelige konflikten, ønsker vi ikke å begrense våre bønner til bare oss selv, men vi ønsker også å be for hele samfunnet av brødre. Dette harmonerer med apostelen Paulus’ neste oppfordring: «Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige.» — Efeserne 6: 18.

Ettersom det gjelder vår endelige frelse, har vi gode grunner til å fortsette å være godt rustet til å skape fred. Fortsett derfor å granske deg selv. Forviss deg om at den kristne sannhet veileder og støtter deg, at rettferdigheten beskytter ditt hjerte, at din tro er sterk nok til å stå imot angrep utenfra og innenfra, at håpet om å vinne evig liv verner din tenkeevne, og at du er i stand til å bruke Guds Ord riktig når du kjemper mot ideer som ødelegger troen, og mot «ondskapens åndehær i himmelrommet». Streb etter å holde deg våken åndelig sett og la deg lede av Guds ånd, idet du ber i overensstemmelse med de mange forhold eller anledninger som tilsier takksigelse, lovprisning og bønn om hjelp og veiledning fra det høye. Ja, anstreng deg for å bli godt rustet til å skape fred.

«Har du tid et øyeblikk?»

Når du får et slikt spørsmål, innebærer det ofte at du blir forstyrret i det du holder på med. Du er kanskje villig til å bruke et øyeblikk av din dyrebare tid til å høre på noen eller til å hjelpe dem, men hvor oppriktig gjør du dette? Gir du noe av deg selv ved siden av at du gir av din tid?

Noe som illustrerer dette godt, er det en gutt som hadde vært på kant med loven, fortalte om den læreren som fikk ham på rett kjøl igjen. «Det er massevis av elever som venter på å få snakke med ham,» sa gutten, «men når du kommer inn til ham, føles det som om du er den eneste i verden han bryr seg om.»

Her ligger nøkkelen til å nå folks hjerte — en må være villig til å gi uforbeholdent av seg selv. Apostelen Paulus viste at han var villig til det i sine bestrebelser på å hjelpe andre, da han sa: «For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven . . . For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov . . . For de svake er jeg blitt svak . . . For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.» — 1. Korinter 9: 20—22.

Når du tar deg tid til å hjelpe noen, tenker du da like mye på kvaliteten av den hjelpen du gir, som på hvor mye tid du ofrer?