Tillit i en verden fylt av tvil
«Velsignet er den mann som stoler på [Jehova] og setter sin lit til ham.» — Bibelen
’En lettvint og elegant skeptisisme er den innstilling som ventes av et velutdannet voksent menneske.’ — Verdslig filosofi
1, 2. Hvilken innstilling hadde enkelte grekere, og hva har denne verdens høyere læreanstalter frembrakt?
«HVA er sannhet?» disse ordene, som «Pontius Pilatus sa til Jesus Kristus, er typiske for den skeptiske innstilling mange har. (Joh. 18: 38) Om de gamle greske skeptikere er det blitt sagt at deres «mål var en uforstyrret sinnsro, et mål som skulle nås ved en vedvarende avveining av motstridende argumenter, for derved å bringe alt i en tilstand av usikkerhet og tvil».
2 Varianter av denne skeptiske holdning ble utviklet i en tid som ligger nærmere opp til vår, av slike filosofer som franskmannen René Descartes, nederlenderen Spinoza, skotten David Hume og tyskeren Kant. På grunn av den innflytelse som disse og mange andre menn har øvd, er systematisk tvil blitt en trosartikkel ved høyere læreanstalter. Universiteter i alle land har således frembrakt en generasjon av tvilere, som mener at «alt er relativt».
3. a) Hva er en av de dårlige virkninger av systematisk tvil? b) Hvilken bedre innstilling oppmuntrer Bibelen oss til å ha?
3 Et autoritativt verk taler om de dårlige følger av en slik systematisk usikkerhet og sier at en «konsekvens av den holdning som relativisme og skeptisisme representerer i vår tid, ganske enkelt er en mangel på ærbødighet overfor sannheten som sådan». Det sier videre:
Ærefrykt for sannheten har ganske enkelt ikke noe å gjøre med vår tids psevdokynisme som forsøker å «løse opp» alt i den tro at ingen eller ingenting med rette kan gjøre krav på sannheten. Ærefrykt for sannheten er den holdning som forener en gledefylt tillit til at sannheten virkelig kan finnes, med en ydmyk underkastelse av sannheten når som helst og hvor som helst den fremtrer. En slik åpenhet overfor sannheten kreves av dem som tilber sannhetens Gud. . . . Det er denne holdning . . . som både [Det gamle testamente] Og [Det nye testamente] vitner om. — New International Dictionary of New Testament Theology, 1978, bind 3, sidene 900, 901.
Gledefylt tillit til sannheten
4, 5. a) Hvordan oppmuntrer Bibelen oss til å vise tillit? b) Hvilke goder fører det til å ta imot Bibelens «sunne ord»?
4 Ja, hele Bibelen inngir sine lesere tillit, ikke tvil. De hebraiske skrifter sier: «Velsignet er den mann som stoler på [Jehova] og setter sin lit til ham.» (Jer. 17: 7) Og i de kristne greske skrifter skriver Paulus: «Jeg har ikke mistet tilliten, for jeg vet hvem det er jeg har satt min lit til, og jeg tviler slett ikke på at han kan ta vare på alt det jeg har betrodd ham, inntil den Dagen.» Det er ingen skeptisisme å spore der! — 2. Tim. 1: 12, The Jerusalem Bible.
5 Etter at Paulus har gitt uttrykk for sin fullstendige tillit til Gud på denne måten, tilføyer han: «Ha de sunne ord du har hørt av meg, som ditt forbilde, og stå fast i den tro og kjærlighet som vi har i Kristus Jesus.» (2. Tim. 1: 13) Når vi er åpne for de «sunne ord» som vi finner i Bibelen, styrker det vår tro og kjærlighet og gir oss en gledefylt tillit til at alle de dyrebare løfter Jehova har gitt oss, er sanne og pålitelige. Dette gir oss så håp, som er «et trygt og fast anker for vår sjel». — Hebr. 6: 17—19.
6. Hva må vi selv ha for å kunne forkynne det gode budskap for andre?
6 Det er denne gledefylte tillit til sannheten som gir oss mot når vi går ut for å forkynne det gode budskap om Guds rike som menneskehetens eneste håp. En må være fullstendig overbevist om at håpets budskap er sant, for å kunne kunngjøre det for andre. Vi kan derfor si til dem som hører på oss: «Da vi forkynte evangeliet hos dere, skjedde det ikke bare i ord, men også i kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning.» «Da dere fikk overgitt det Guds ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som menneske-ord, men som det Guds ord det i sannhet er.» — 1. Tess. 1: 5; 2: 13.
7, 8. Hvem hjalp brødrene i den første kristne menighet til å fordrive tvil?
7 I den første kristne menighet hjalp trofaste tilsynsmenn sine medkristne til å fordrive tvil og stå fast i troen. Det styrende råd i det første århundre, som bestod av apostlene og de eldste i menigheten i Jerusalem, traff ved den hellige ånds hjelp avgjørelser, utferdiget instrukser og sendte ut trofaste menn som kunne bygge opp brødrene. I Apostlenes gjerninger leser vi om Paulus, Silas og deres reisefeller: «De reiste så fra by til by, og de forskrifter apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, overleverte de til brødrene med påbud om at de skulle følge dem. Menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» — Apg. 16: 4, 5; 15: 23—29.
8 Da Paulus skrev til menigheten i Kolossæ, omtalte han den trofaste kristne broren Epafras som en som «alltid kjemper for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullt overbeviste om alt som er Guds vilje». (Kol. 4: 12, NTM) Ikke engang på den tiden kunne det være rom for skepsis og tvil. De første kristne måtte være ’sterke i troen’ og «fullt overbeviste».
Overvinn tvil
9. Hvorfor er det særlig viktig å ha kristen tillit i dag?
9 Er det mindre viktig å ha en kristen overbevisning i vår tid, i en verden hvor ’en lettvint og elegant skeptisisme er den innstilling som ventes av et velutdannet voksent menneske’, for å sitere den britiske filosofen Bertrand Russell? Nei. Det er tvert imot enda viktigere å ha en fast overbevisning nå, for «den ånd som nå er virksom i de ulydige» skaper mer mistro og tvil enn noensinne. (Ef. 2: 2) Kristne som plages av tvil, bør derfor se denne fare i øynene og ta de nødvendige skritt for å kunne «stå fullkomne og fullt overbeviste».
10, 11. a) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv hvis tvil begynner å trenge inn i sinnet? b) Hvordan vil over to millioner mennesker besvare disse spørsmålene?
10 Hvis en snikende tvil noensinne skulle begynne å trenge inn i sinnet, gjør en kristen vel i å vurdere situasjonen og stille seg selv noen poengterte spørsmål:
Hvor lærte jeg at Guds navn er Jehova, og hva dette navnet betyr, hva som er Guds kjærlige hensikt med menneskene, og hvorfor han har tillatt lidelser i så lang tid på jorden? — Sal. 83: 19, NW; Åp. 21: 3, 4; 2. Pet. 3: 9, 13.
Hvem lærte meg at Jesus Kristus ikke er en tredje person i en treenig guddom, men at han er Jehovas enbårne Sønn, og hvem var det som hjalp meg til å forstå den fulle betydning av å bli utfridd av synden ved Kristi gjenløsningsoffer? — Joh. 3: 16; 14: 28; 1. Kor. 15: 27, 28.
Hvilket trossamfunn besvarte mine spørsmål vedrørende den hellige ånd og forklarte at den ikke er en person, men Jehovas virksomme kraft, og hvor har jeg funnet en gruppe mennesker som oppriktig bestreber seg på å frembringe åndens frukt? — Apg. 2: 33; Gal. 5: 22, 23; Kol. 3: 12—14.
Hvilken religiøs organisasjon hjalp meg til å forstå at læren om sjelens udødelighet er en gammel, hedensk lære, og beviste ut fra Bibelen at sjelen er dødelig, slik at Bibelens lære om oppstandelsen ble meningsfylt og jeg ble befridd for den gudsbespottelige læren om et brennende helvete? — Esek. 18: 4, GN; Matt. 10: 28; Apg. 24: 15; Rom. 6: 23.
Hvem er det som har forkynt Guds rike som menneskehetens eneste håp, og hvem har gjort meg oppmerksom på at vi lever i de «siste dager», og at vi må ’være på vakt’ med tanke på Menneskesønnens komme? — Mark. 13: 10, 33—37; Luk. 21: 34—36; 2. Pet. 3: 3—7.
Hvem har hjulpet meg til å bli klar over hva som er meningen med livet, og til å få «Guds fred», oppnå beskyttelse mot de fristelser og fallgruver som finnes i denne verden, og tilegne meg praktisk visdom, som kan hjelpe meg til å løse livets problemer? — Matt. 24: 45—47; 1. Tim. 3: 15; Fil. 4: 6—9.
Og endelig: Hvilken gruppe av kristne har ekte «kjærlighet til hverandre» (Joh. 13: 34, 35) og virkelig respekt for prinsippene i Johannes 17: 14, 16 og Jesaja 2: 4, og hvem er det som blir forfulgt, ikke fordi de blander seg opp i politikk, men utelukkende ’for Jesu navns skyld’, det vil si, fordi de er sanne kristne? — Matt. 24: 9; Joh. 15: 18, 19.
11 For over to millioner mennesker som bor i over 200 land og øygrupper, er det innlysende svar på disse spørsmålene: Jehovas vitner, som får åndelig føde av den ’tro og kloke tjener’-klasse og dens styrende råd. — Jevnfør Lukas 12: 42—44.
Bevar en positiv innstilling
12. Hvor begynner tvilen?
12 For å kunne unngå å få verdens ånd, en ånd som gir seg utslag i mistenksomhet, mistro og skeptisisme, er det nødvendig at vi vokter våre dypeste motiver. Kristus sa til de 11 trofaste apostler og andre disipler som hadde vanskelig for å tro at han virkelig hadde stått opp fra de døde: «Hvorfor er I forferdet, og hvorfor oppstiger tvilende tanker i eders hjerte?» (Luk. 24: 38, EN) Ja, det er der tvilen begynner — i hjertet.
13, 14. a) Hva kan tvil være et tegn på? b) Hva kan vi lære av det vantro Israel?
13 Så hvis vi noen gang blir plaget av tvil, bør vi begynne å granske våre motiver. Er våre tvilende tanker ekte, eller er de bare en unnskyldning for å begynne å ta det med ro? Røper de mangel på utholdenhet? Skyldes de mangel på tro på Guds evne til å tilgi? Er det noen som har sådd tvil? (1. Joh. 1: 9; Apg. 20: 30) Paulus skriver: «Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. . . . forherd ikke deres hjerter.» — Hebr. 3: 12—15.
14 Hvis vi bevarer en positiv innstilling og husker alt det Jehova har gjort for oss gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, og alt vi har lært om hans hensikter og løfter ved den åndelige føde som er tilveiebrakt ved hjelp av den ’tro og kloke tjener’, vil vi unngå å bli utakknemlige i likhet med Israel. Jehova sa om dette folket: «Kveget vet hvem som eier det, og eslene vet hvor deres herre fôrer dem. Men det er mer enn hva mitt folk, Israel, vet.» — Jes. 1: 3, Good News Bible.
De gjenvant tilliten
15. Hvordan ble en eldste hjulpet til å overvinne sin tvil?
15 En eldste i Vest-Frankrike begynte å tvile på at han var tilsluttet Guds sanne menighet, fordi det, som han uttrykte det, virket som om den åndelige føde som ble servert, var den samme hele tiden. Han bad derfor om å bli fritatt for sine kristne plikter som en eldste. Men hans familie og de andre eldste behandlet ham ikke som en frafallen. De hjalp ham på en kjærlig måte gjennom bønn og oppbyggende samtaler. Denne broren ble gradvis hjulpet til å forstå at det ikke kan komme nye forklaringer hele tiden, like lite som en husmor kan servere helt forskjellige måltider tre ganger om dagen 365 dager i året. De samme grunnleggende ingrediensene kommer tilbake i forskjellige former, men når en setter pris på maten, kan en nyte den, fordøye den og bli styrket av den. Denne broren ble også hjulpet til å tenke over hvilken mangel på åndelig føde det er andre steder. Han gjenvant gradvis tilliten, fikk større verdsettelse av de gode ting han lærte gjennom Vakttårnets publikasjoner, fikk tilbake sin åndelige styrke og fant igjen glede i tjenesten for Jehova. Nå tjener han igjen som en kristen eldste.
16. Hva fikk et ungt, fransk vitne til å nære tvil, og hvordan ble han hjulpet?
16 Et ungt vitne i Sør-Frankrike som hadde svært liberale oppfatninger før han kom i sannheten, kom over en bok om anarkisme («den teori at alle former for herredømme på en urettferdig måte griper forstyrrende inn i individenes frihet og bør erstattes av frivillige sammenslutninger av samarbeidende grupper»). Han leste den, fant den interessant og kjøpte flere bøker om det samme emnet, og mens han leste dem, ble han svak i troen og begynte å tvile. Men plutselig, for å sitere ham, «ble jeg klar over at jeg lot dårlig åndelig føde fremkalle trekk ved min gamle personlighet. Et av dem var en opprørsk ånd». To artikler i Vakttårnet klargjorde dette for ham. Det var artiklene «Livets vei er trang og smal, men bringer frihet», som stod i nummeret for 15. april 1978, og «Hvilke velsignelser du kan få del i under Guds rikes styre», som stod i nummeret for 1. juli 1978. Han gjenvant tilliten, begynte i heltidstjenesten og arbeider nå som spesialpioner.
Tillit bringer lykke
17, 18. Hva sier Jakob om tvilere, og hvilket råd gir han dem?
17 Dette er bare to eksempler på kristne som ble plaget av tvil, men som overvant tvilen og igjen fant glede i tjenesten for Gud. Hvis de hadde gitt etter for tvilen, ville de i dag ha vært ulykkelige og uten håp. Bibelen sier: «Den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.» (Jak. 1: 6) Ja, tvil gjør oss sårbare. Jakob tilføyer at den som tviler, er «splittet . . . og ustø i all sin ferd». — Jak. 1: 8.
18 Sterk tillit til Jehova, hans Ord og hans organisasjon vil fjerne lammende tvil og gjøre oss virkelig lykkelige. Dette er den sanne visdoms vei. «Dersom noen av dere mangler visdom,» sier Jakob, «skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile.» — Jak. 1: 5, 6.
19. Hvorfor bør vi unngå «verdens ånd», og hva vil hjelpe oss til å holde fast ved «den tillit vi hadde i begynnelsen»?
19 Hvis vi lar oss påvirke av «verdens ånd», vil tvil bli en del av vår tenkemåte. Men Paulus skriver: «Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.» (1. Kor. 2: 12) Hvis vi fullt ut er klar over alt «Gud i sin nåde har gitt oss», og hvis vi oppriktig erkjenner at vi har fått kunnskap om alt dette ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, vil vår store takknemlighet overfor Jehova hjelpe oss til å fordrive tvilen, så vi «helt inntil enden standhaftig holder fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen». — Hebr. 3: 14, NW.
20. Hvilke to former for lønn gir tillit?
20 Hvis vi ’holder fast ved tilliten’ til Gud, hans ufeilbarlige Ord og hans jordiske menighet, som står under ledelse av Kristus, vil vi bli rikelig belønnet, både nå og i framtiden. En del av belønningen som vi ikke må undervurdere, er å ha fred i sinnet. Salmisten skrev: «De som elsker din lov, har fred og lykke, ingenting får dem til å snuble.» (Sal. 119: 165; se også Kolosserne 3: 15.) Noe som også bringer store velsignelser, er vårt samvær med trofaste kristne som verdsetter det «Gud i sin nåde har gitt oss» gjennom sin ånd, sitt Ord og sin synlige menighet. — Sal. 1: 1—3; 2. Tess. 3: 6, 14; Hebr. 10: 24, 25.
21, 22. a) Hvilke andre goder fører tillit til? b) Hva skal vi undersøke i den neste artikkelen?
21 Hvis vi «holder fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen», vil det hjelpe oss til å være nidkjære i Guds tjeneste. Dette vil føre til glede både for Jehova og for oss selv. (Ordsp. 27: 11) Den glede vi føler, er i seg selv en lønn (Matt. 25: 23), men i tillegg til det er den en beskyttelse, en «borg» for oss. (Neh. 8: 10, NW) En slik glede i Jehovas tjeneste gir oss et positivt syn, et syn som blir stadig klarere etter hvert som profetiene går i oppfyllelse. Vi har et mål i livet. Vi vet hvor vi stevner. Vi har et strålende håp, som er knyttet til den «byen» som Abraham ventet på, det vil si, det messianske rike. — Hebr. 11: 10, 16.
22 Men «Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen». (1. Tim. 4: 1) Hva er grunnen til det, og hvorfor bør vi ikke være unødig bekymret på grunn av det? Det skal vi undersøke i den neste artikkelen.