Bygg med brannsikre materialer
«Noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm.» — 1. KORINTER 3: 12.
1, 2. a) Hva ville være enda mer smertelig enn å se huset sitt brenne ned til grunnen? b) Hvilken lignende skuffelse hender det at kristne Ordets tjenere opplever?
DET er virkelig et sørgelig syn når et pent hus brenner ned til grunnen. Ville det ikke være ekstra trist hvis det var du som hadde bygd det? Jo, det ville være smertelig å se at det som hadde kostet deg så mye tid og så store anstrengelser, gikk opp i røk. Likevel er denne smerten ingenting sammenlignet med den sorg kristne foreldre føler når deres sønn eller datter forlater sannheten til fordel for det som er i verden. Få ting kan være mer smertelig enn å se sitt barn lide åndelig ruin på den måten.
2 Det slike foreldre føler i sitt hjerte, kan til en viss grad tilsvare den skuffelsen du kanskje har opplevd som en kristen Ordets tjener. Du startet kanskje et bibelstudium og brukte måneder eller år på å hjelpe en person til å lære sannheten å kjenne. Du opplevde at han kom på møtene og til og med begynte å delta i felttjenesten. Men så ble han plutselig svakere åndelig sett og ble uvirksom. Han vendte kanskje også tilbake til sin tidligere, dårlige handlemåte. For en skuffelse!
3. Hvilke spørsmål melder seg når vi står overfor slike situasjoner, og hva avhenger svarene av?
3 Dessverre er dette noe som skjer fra tid til annen. Det er derfor rimelig å spørre: Hvorfor skjer det? Er det noe vi kan gjøre med det? Den enkeltes hjertetilstand kan være en faktor, men i en viss utstrekning avhenger svarene på disse spørsmålene av svaret på et annet spørsmål: Når du underviser andre, bygger du da på den rette grunnvoll og med brannsikre materialer? Hvis vi skal kunne hjelpe dem vi underviser — våre barn og dem vi studerer Bibelen med — til å stå fast i sannheten, må vi ha en klar forståelse av hva dette innebærer, og hvordan det kan gjøres.
Hvem deltar i byggearbeidet?
4. Hva sammenligner Paulus kristne forkynnere med i 1. Korinter 3: 10, 11, og hvordan?
4 For å få svar på det vender vi oss til 1. Korinter, kapittel 3, hvor Paulus sammenligner kristne forkynnere med bygningsmenn. Vi leser: «I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» — Versene 10, 11.
5. a) Hva slags byggearbeid drøfter Paulus her? b) I hvilken forstand kan vi si at en kristen forkynner ’bygger opp mennesker’?
5 Hva slags byggearbeid er det Paulus snakker om? Legg merke til sammenhengen: «Dere er . . . Guds bygning.» «Dere er Guds tempel.» (1. Korinter 3: 9, 16) Dette er altså et åndelig byggearbeid, et byggearbeid som har med mennesker å gjøre. Kristne forkynnere ’bygger opp mennesker’ i den forstand at de prøver å bygge opp en kristen personlighet hos interesserte mennesker og gjøre dem til disipler. — Matteus 28: 19, 20.
6, 7. a) Hvis ansvar peker Paulus først og fremst på i 1. Korinter 3: 9—15? b) Hvordan er dette likevel et byggearbeid som flere er med på? c) Hva vil en nærmere undersøkelse av Paulus’ ord hjelpe oss til å forstå?
6 Betyr dette at en kristen som underviser en annen, bærer hele ansvaret for hvordan den andre utvikler seg? Nei. For det første er vi «Guds medarbeidere». Paulus’ ord i 1. Korinter 3: 9—15 retter oppmerksomheten mot ansvaret til den som bygger eller underviser, men egentlig er det et byggearbeid som også eleven må være med på. Det krever samarbeid. Vi kan sammenligne dette med det som skjer når en soldat utrustes til et slag. Andre sørger nok for at han får opplæring og utstyr, men når han først er ute i striden, må han selv kjempe og bruke det han har lært. Hans liv avhenger av det! På lignende måte prøver den som underviser, å bygge opp en sann kristen, en som er i stand til å motstå denne ordnings press og fristelser. Samtidig har imidlertid den som studerer, et ansvar; han må anvende det han lærer, i sitt liv. — Matteus 7: 24—27; Filipperne 2: 12, 13.
7 Men selv om flere er involvert i dette, har den som underviser, et stort ansvar. Vi skal nå se nærmere på det Paulus sa. Hans ord viser oss hvor viktig det er å gi andre en effektiv opplæring i Guds Ord, slik at vi kan bygge opp deres verdsettelse av vår himmelske Far.
Legg den rette grunnvoll
8. Hva er grunnvollen i dette åndelige byggearbeidet?
8 Før du kan bygge et hus, må du legge grunnvollen. Hva er så grunnvollen i det byggearbeidet som går ut på å gjøre disipler? Paulus svarer: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» (1. Korinter 3: 11) Ja, Jesus Kristus er den rette grunnvoll, den som vi skal bygge på. — Jevnfør Efeserne 2: 20—22 og 1. Peter 2: 4—6.
9. a) Hva innebærer det å legge Kristus som en grunnvoll når vi underviser andre? b) Hvorfor er det viktig for dem vi studerer Bibelen med, at de forstår hele sannheten om Jesus?
9 Hvordan kan vi legge Kristus som en grunnvoll når vi underviser andre? For det første må vi lære dem sannheten om Jesus og hjelpe dem til å bygge sitt liv omkring denne sannheten. Det innbefatter å hjelpe dem til tro på Jesus som vår Hjelper og den som Jehova har tilveiebrakt gjenløsningen gjennom. (Matteus 20: 28; 1. Johannes 2: 1, 2) Jesus Kristus er dessuten utnevnt til å være hodet for den kristne menighet. (Kolosserne 1: 18) Han er også jordens rettmessige konge, og som konge vil han snart seire i Harmageddon. (Åpenbaringen 6: 1, 2) Det er derfor tydelig at det å legge Jesus Kristus som en grunnvoll innebærer å lære andre hele sannheten om ham og hjelpe dem til å forstå hans rolle i gjennomføringen av Guds hensikt. Hvorfor er dette så viktig? Jo, hvis de vi underviser, tror på Jesus som Guds regjerende konge, vil de ikke så lett bli motløse på grunn av forholdene i verden og dagliglivets problemer. — Jesaja 28: 16; 1. Peter 2: 6—8.
10. a) Hva mer innebærer det å legge Kristus som en grunnvoll ifølge Efeserne 3: 17—19? b) Hvordan lar vi Kristus ’bo i vårt hjerte’?
10 Men det å legge Kristus som grunnvoll omfatter mer enn dette. Vi bør ha det samme mål som apostelen Paulus hadde. Han bad for efeserne om at ’Kristus ved deres tro måtte få bo i deres hjerte med kjærlighet, for at de måtte bli rotfestet og grunnfestet på grunnvollen, for at de fullt ut kunne være i stand til å fatte med alle de hellige hva som er bredden og lengden og høyden og dybden og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår kunnskapen, så de kunne bli fylt med hele den fylde som Gud gir’. (Efeserne 3: 17—19, NW) Legg merke til at det å være «rotfestet og grunnfestet på grunnvollen» henger sammen med at Kristus ’får bo i vårt hjerte’. Hva betyr dette? Jo, Kristus ’bor i vårt hjerte’ når vi lar hans eksempel og hans lære påvirke våre følelser og vår handlemåte.
11, 12. a) Hvordan kan vi hjelpe andre til å la Kristus ’bo i sitt hjerte’? b) Hva mer enn det å lære om Jesus kommer inn i bildet?
11 Hvordan kan vi hjelpe dem vi underviser, til å la Kristus ’bo i sitt hjerte’? Det er nødvendig å gi dem kunnskap, for de må bli «i stand til å fatte» «bredden og lengden og høyden og dybden» når det gjelder Guds Ords sannhet, spesielt med hensyn til Jesu Kristi liv og lære. Vi ønsker at de som vi studerer med, skal få «Kristi sinn», at de skal lære ham godt å kjenne som en levende, medfølende person. (1. Korinter 2: 16, EN) Dette vil nå deres hjerte.
12 Legg også merke til at Paulus snakket om «å kjenne [gresk: gnonai’, å vite «av egen erfaring»] Kristi kjærlighet, som overgår kunnskapen». Vi kan kjenne «Kristi kjærlighet» ved å lære hva Bibelen forteller om hans livsløp og om hvordan han handlet overfor andre mennesker. Men det er ved å etterligne Jesu personlighet at vi virkelig kan forstå og verdsette hans følelser. På denne måten, gjennom erfaring, lærer vi å kjenne «Kristi kjærlighet, som overgår kunnskapen».
13, 14. a) Hvordan kan vi hjelpe dem vi underviser, til å etterligne Jesu egenskaper? b) Hvorfor vil det å prøve å være lik Jesus hjelpe våre elever til å utvikle et godt forhold til Jehova? c) Hva mer enn å legge den rette grunnvoll må vi vie oppmerksomhet?
13 Når du legger grunnvollen, bør du derfor henlede oppmerksomheten på Jesu egenskaper — hans kjærlighet (Johannes 15: 13, 14), varme medfølelse (Matteus 11: 28—30), ydmykhet (Johannes 13: 1—15) og medlidenhet (Markus 6: 30—34), for å nevne noen. Oppfordre den du underviser, til å etterligne disse egenskapene i sitt liv. Dette vil være en fin grunnvoll å bygge andre viktige egenskaper på. Når dere drøfter beretninger i Bibelen som dreier seg om Jesus, kan det av og til være nødvendig at du tar en pause og spør: ’Hvilken egenskap legger Jesus for dagen her? Hvordan kan en i større grad legge denne egenskapen for dagen i sitt liv?’ Forklar at det å etterligne Jesu personlighet vil hjelpe den som studerer Bibelen, til å utvikle et ubrytelig og nært forhold til Jehova. Hvordan det? Fordi Jesus så fullkomment gjenspeilte sin Fars personlighet at vi, når vi prøver å etterligne Jesus, i virkeligheten etterligner Jehova selv. — Johannes 14: 9.
14 Det er viktig å ha den rette grunnvoll, men er det nok? Paulus svarer: «Men enhver må se til hvordan han bygger.» Ja, hva med de materialene vi bruker når vi reiser den bygningen som skal hvile på grunnvollen?
Brannsikre materialer
15, 16. a) Hvilken kontrast trekker Paulus tydeligvis opp i 1. Korinter 3: 12? b) Hvilket spørsmål kan vi stille når vi anvender Paulus’ illustrasjon?
15 Dette fører oss til vers 12 i 1. Korinter, kapittel 3, hvor Paulus omtaler forskjellige byggematerialer. Mange oversettelser gjengir dette verset omtrent slik: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå.» (EN) Dette er vidt forskjellige materialer! Antyder Paulus her at vi bruker litt av hvert materiale når vi bygger opp dem vi underviser? Tydeligvis ikke. Legg merke til hvordan 1978-oversettelsen gjengir dette verset: «Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm.» I Today’s English Version har verset denne ordlyden: «Noen kommer til å bruke gull eller sølv eller kostelige stener når de bygger på grunnvollen; andre kommer til å bruke tre eller gress eller strå.» Paulus sammenligner tydeligvis to slags bygninger. På den ene siden ser vi for oss et vakkert slott som er smykket med gull, sølv og edelstener. Som en kontrast ser vi for oss en hytte med stråtak og treplanker eller trestolper som støtter veggene, som består av tørket gress som er blandet med leire.
16 Når vi skal anvende Paulus’ illustrasjon, blir spørsmålet: Bygger du «slott» eller «hytter» når du underviser andre? Grunnen til at noen ungdommer og noen nye faller fra, kan være at ikke alle er bygd med de samme materialene. Hvilken betydning har det? Situasjonen i menigheten i det gamle Korint illustrerer forskjellen mellom å bygge med brannsikre materialer og med brennbare materialer.
17, 18. a) Hvilket alvorlig problem eksisterte i menigheten i det gamle Korint, og hvordan løste Paulus det? b) Hva er derfor en nøkkelfaktor når vi skal avgjøre hvorvidt vi bygger med «gull» eller med «høy»?
17 Paulus hadde gjort sitt ved å legge den riktige grunnvoll, men det var tydeligvis noen i Korint som bygde på den med ’tre, høy og halm’ — usolide materialer som representerer egenskaper som ikke er varige. (1. Korinter 3: 12) Paulus måtte derfor skrive til denne menigheten: «Det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til at noen av dere sier: ’Jeg holder meg til Paulus’, andre: ’jeg til Apollos’, ’jeg til Kefas’ og ’jeg til Kristus’. Er da Kristus blitt delt?» (1. Korinter 1: 11—13) Medlemmene i menigheten var altså splittet i forskjellige klikker. Og hvorfor? Fordi de tilla bestemte menn for stor betydning. Paulus satte dem på plass da han forklarte: «Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! . . . Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.» — 1. Korinter 3: 5—7.
18 Problemet var kort sagt følgende: Fordi noen av medlemmene av menigheten i Korint la for stor vekt på å følge mennesker, hadde de ikke et ubrytelig og nært forhold til Jehova. Dette er en nøkkelfaktor når vi skal avgjøre hvorvidt vi bygger med «gull» eller «høy», hvorvidt vi bygger «slott» eller «hytter».
19. a) Hvordan kan den som underviser, uten å tenke over det henlede for mye oppmerksomhet på seg selv eller et annet menneske? b) Hva må vi prøve å gjøre hvis vi ønsker å bygge med ’gull, sølv og edelstener’?
19 Vi kan lære noe viktig av dette. Noen sier kanskje: ’Jeg lærer ikke andre å følge noe menneske.’ Men dette kan lett skje, selv om det ikke er meningen. Et eksempel: De vi studerer med, stiller oss stadig spørsmål. Sett at vi da gjentatte ganger svarer: ’Bror (eller søster) NN sier . . .’ Kan vi da, uten å tenke over det, henlede for mye oppmerksomhet mot en ufullkommen mann eller kvinne? Eller sett at vi svarer: ’Jeg er ikke helt sikker, men jeg ville nå si at . . . ’ Kan vi ikke da, uten egentlig å ville det, henlede for mye oppmerksomhet på oss selv? Husk at det er svært lett for en elev å sette sin lærer litt for høyt. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 10: 25, 26 og Åpenbaringen 19: 10.) Hvis vi vil bygge «slott», må vi være på vakt mot å bygge etterfølgere av mennesker. Vi må isteden hjelpe dem vi underviser, til å utvikle et nært forhold til Jehova. For å oppnå det må vi bygge med ’gull, sølv og edelstener’. Hva representerer disse materialene?
20. Hva blir representert ved ’gull, sølv og edelstener’? (Ordspråkene 3: 13—15)
20 Hvis vi sammenligner slike skriftsteder som Salme 19: 8—12, Ordspråkene 2: 1—6 og 1. Peter 1: 6, 7, ser vi at gull, sølv og edelstener av og til brukes som symboler på egenskaper, for eksempel sterk tro, guddommelig visdom, åndelig dømmekraft, lojalitet, kjærlighet til Jehova og verdsettelse av hans lover. Det er nødvendig å ha slike egenskaper hvis en skal ha et ubrytelig og nært forhold til Jehova Gud. Disse egenskapene er byggesteiner til den personlighet som vi må prøve å bygge opp hos dem vi underviser. Bygger du på denne måten?
Kan de stå imot «ilden»?
21. a) Hvorfor er det så viktig at vi bygger opp varige egenskaper hos dem vi underviser? b) Hva representerer «ilden»?
21 Hvorfor er det så viktig at vi bidrar til å bygge opp slike varige egenskaper hos dem vi underviser? Apostelen Paulus forklarer: «Det [skal] en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er.» (1. Korinter 3: 13) «Ilden» vil altså «prøve» om vi har bygd på rette måte. Hva representerer denne «ilden»? Voldsom fysisk forfølgelse? Tydeligvis ikke. Legg merke til at det arbeid «hver enkelt» har gjort, vil bli utsatt for «ilden». Ikke alle kristne blir utsatt for voldsom forfølgelse. «Ilden» representerer derfor alle de former for press eller fristelser som kan ødelegge ens åndelighet.
22. Hvilke ildprøver kan noen bli utsatt for?
22 For noen kan «ilden» komme i forbindelse med nøytralitetsspørsmålet. Noen kan for eksempel måtte velge mellom å delta i politisk virksomhet eller å bli fengslet. (Johannes 15: 19) Noen ganger kan «ilden» være mer snikende. En kan bli fristet til å se på filmer eller TV-programmer som inneholder sex- og voldsinnslag. Kristne ungdommer kan kanskje møte «ilden» ved at de blir utsatt for seksuelle provokasjoner, ved at de blir oppfordret til å prøve narkotika, eller ved at de blir presset til å delta i verdens simple underholdning. Fordi kristne ungdommer har et naturlig ønske om å bli godtatt av andre, kan de føle seg sterkt presset til å gjøre som dem. — 1. Johannes 2: 16.
23. a) Hvilke spørsmål blir stilt i forbindelse med slike prøver, og hva avhenger svarene av? b) Hva vil bli drøftet i den neste artikkelen?
23 De fleste sanne kristne har maktet å stå imot slike ildprøver. Dessverre er det andre som ikke har greid det. Vi må derfor spørre oss selv: Hvordan vil det gå med dem vi har undervist, når de møter slike ildprøver? Vil de være som det vakre slottet, som er prydet med brannsikkert gull, brannsikkert sølv og brannsikre edelstener, og bli stående? Eller vil de være som en hytte som er laget av tre, høy og halm, og brenne opp? Mye avhenger selvfølgelig av vedkommende selv. Men samtidig er det mye som avhenger av hvordan vi, som lærere, har bygd. Vi trenger derfor å få svar på dette spørsmålet: Hvordan kan vi bygge opp slike varige egenskaper hos dem vi underviser? Dette vil bli drøftet i den neste artikkelen.
Kan du forklare
◻ hvordan flere er med på å bygge når du underviser andre?
◻ hvordan du legger Kristus som en «grunnvoll»?
◻ hva vi kan lære av det som skjedde i menigheten i det gamle Korint?
◻ hva «ilden» er, og hvordan dette understreker viktigheten av å bygge opp varige egenskaper hos andre?
[Bilde på side 25]
Bygger du med brannsikre eller med brennbare materialer når du underviser andre?