Fortsett å vandre som lysets barn
«Dere var en gang mørke, men nå er dere lys i forbindelse med Herren. Fortsett å vandre som lysets barn.» — Ef. 5: 8. NW.
1, 2. a) Hvorfor måtte mannen i illustrasjonen gå mot vinden? b) Hvorfor må en kristen kjempe for å unngå å vandre som nasjonene?
MANNEN kjempet mot den voldsomme vinden. Han gikk framover uten å vakle. Hvert skritt betydde store anstrengelser for ham. Hvorfor gjorde han seg alle disse anstrengelsene? Hvorfor snudde han seg ikke bare rundt og gikk med vinden? Fordi like bak ham truet en dyp, mørk kløft. Han hadde ikke noe valg hvis han ønsket å leve. Det er ikke rart at han kjempet for å gå mot vinden.
2 I dag forsøker «verdens ånd» under ledelse av Satan å få hele menneskeheten til å følge en kurs som uunngåelig vil føre dem til en ødeleggelsens «kløft», når Gud lar sin vrede komme til uttrykk. (1. Kor. 2: 12; Ef. 5: 6) For å unngå denne vrede må en kristen ’gå mot vinden’. Han må kjempe for å kunne vandre som et «lysets barn» og ikke slik som «nasjonene vandrer» eller oppfører seg. — Ef. 4: 17; 5: 8, NW.
EN INDRE STYRKE NØDVENDIG
3. a) Hvor må vi ifølge Efeserne 3: 16 rette våre anstrengelser for å unngå å vandre som nasjonene? b) Hvordan styrker vi det «indre menneske»?
3 Hvor må vi rette våre anstrengelser for at vi skal seire i denne kampen? Paulus svarer: «Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd.» Det er dette vi må konsentrere oss om, nemlig det «indre menneske», hva vi er i vårt indre, i «hjertets skjulte menneske». Dette må bli styrket. Hvordan? Nøkkelen til å forstå det finner vi i det etterfølgende verset: «Så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.» — Ef. 3: 16, 17; 1. Pet. 3: 4, EN.
4. a) Hva innbefatter det å la ’Kristus bo i våre hjerter’? b) Hvilke avslørende spørsmål bør hver og en av oss tenke over?
4 Hvis Kristus skal kunne ’bo i våre hjerter’, må først verdens ånd drives ut. Hvordan ville Kristi ånd kunne gjennomsyre det «indre menneske», hvis Satan, «den ånd som nå er virksom i de ulydige», fortsatt var virksom i oss eller begynte å snike seg inn i vårt liv igjen? (Ef. 2: 2) Spør deg selv: «Gleder jeg meg fortsatt i mitt hjerte over denne ordnings sataniske ånd? Lar jeg meg underholde av ting som gjenspeiler dens fullstendige mangel på moralsk sans?» Det er lett for oss å gi andre ett inntrykk av oss selv, mens vi i virkeligheten i vårt indre er en ganske annen. Kristus bor i vårt hjerte ved at vi lar hans eksempel og lære virke inn på våre følelser og handlinger. Jesus sa for eksempel at hans etterfølgere ikke skulle se på noen av det motsatte kjønn med begjær. Adlyder vi disse ordene i våre tanker? Unngår vi oppriktig ting som kan vekke slike følelser? Ta følgende i betraktning: Ville Jesus bli oppslukt av ånden i den slags fornøyelser vi gleder oss over? Viser vi at vi har hans ånd, ved ikke bare å ’elske rettferd’, men også å ’hate urett’? Hvis vi gjør det, lar vi Kristi ånd fylle vårt indre. Vi får den «samme sinnsinnstilling» som Kristus. — Matt. 5: 27, 28; Hebr. 1: 9; 1. Pet. 4: 1, NW.
5, 6. a) Hvorfor er personlig studium og meditasjon så viktig for å styrke det «indre menneske»? b) Er forstandsmessig kunnskap alt som skal til? Hvis ikke, hva annet er nødvendig?
5 Det er derfor viktig at vi personlig studerer Bibelen og mediterer over dens innhold hvis vi skal bli «rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan [vi] sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden» i Guds Ords sannhet. Dette gjelder særlig det eksempel på kjærlighet som Jesus Kristus satte ved sitt liv og ved sin lære. Det som er dypt rotfestet, kan ikke så lett rives opp. Det som er grunnfestet på en solid grunnvoll, kan ikke så lett fjernes. Vi må derfor sørge for at vår åndelige ’rot og grunnvoll’ er sterk, ved å la kunnskapen om Kristus strømme dypt inn i vårt «indre menneske». — Ef. 3: 17, 18.
6 Tro imidlertid aldri at det å la Kristus bo i ditt hjerte bare betyr å samle en rekke bibelske opplysninger ved studium. Apostelen Paulus var svært klar over faren ved å ha en tro som bare er basert på intellektuell kunnskap. Derfor sier han videre at vi skal «kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte [som overgår all kunnskap, EN], og bli fylt av hele Guds fylde». Noe mer enn bare å bruke hodet er nødvendig. Det er sant at desto mer du er sammen med en person, desto bedre forstår du hans måte å tenke på. Men det er ikke før du begynner å etterligne denne personens handlemåte overfor andre eller hele hans levemåte, at du kan sette oppriktig pris på hans følelser. På lignende måte kan en heller ikke bare ved å lese bøker fatte Kristi kjærlighet, men når en blir lik Kristus, kan en ved egen erfaring kjenne det som «overgår all kunnskap». — Ef. 3: 19.
7. Er følgende uttalelse riktig eller gal? — Det er for mye å vente av oss at vi skal være lik Kristus, ettersom han var fullkommen. Hvordan begrunner du ditt svar ut fra Bibelen?
7 For et opphøyd mål! Hvilket enestående eksempel å etterligne! Det kan riktignok høres ut som en enorm oppgave, men dette er oppnåelig med Guds hjelp, trass i at vi er ufullkomne. Paulus sier jo at Gud «kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår». Spørsmålet er: Gjør vi vår del? — Ef. 3: 20; se også 1. Peter 2: 21 og 1. Korinter 11: 1.
’LEGG AV DET GAMLE MENNESKE MED DETS FORFØRENDE LYSTER’
8. a) Hva slags lyster kan ifølge Paulus det «gamle menneske» ha? b) Hvordan har noen rettferdiggjort sitt valg av nedbrytende former for underholdning, og er det bibelsk sett sunt å resonnere slik?
8 Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen i Efeserne 4: 22. Nei, du skal ikke lappe på det gamle menneske, men ’legge det av’, bli kvitt det. (Kol. 3: 9) Hvorfor? Fordi dets ’forførende lyster’, som skriver seg fra vårt ’svikefulle’ hjerte, kan ’ødelegge’ det gamle menneske, eller forandre det fra ondt til verre. (Jer. 17: 9, EN) Enkelte kristne som regelmessig lar seg underholde av det som helt opplagt er nedbrytende, har resonnert som så: ’Min samvittighet plager meg ikke, så hva er det som er galt med dette?’ Kan det være at det er noe galt med deres samvittighet, og at deres hjertes lyster bedrar dem? Bare det at vår samvittighet ikke plager oss, er i seg selv ikke noen forsikring om at vår handlemåte er god. Selv apostelen Paulus innrømmet: «For selv om jeg ikke vet om noe galt jeg har gjort, er jeg dermed ikke frikjent. Herren er den som dømmer meg.» (1. Kor. 4: 4) Samvittigheten til mange av dem som tilhørte den første menigheten i Korint, var blitt så ufølsom at de så gjennom fingrene med umoralske forhold midt iblant dem. Ja, de til og med skrøt av det. Deres samvittighet var virkelig ført vill! — 1. Kor. 5: 1, 2, 6; Tit. 1: 15; 1. Tim. 4: 2.
9. Hvilken foruroligende rapport viser hvordan samvittigheten gradvis kan bli forandret?
9 Vår samvittighet kan lett bli gradvis besmittet av ’forførende lyster’. Fra Jehovas vitners avdelingskontor i et europeisk land kommer denne foruroligende rapporten:
«Det er helt sikkert at for ti år siden ville brødrene ikke ha sett på de fleste av de filmene som vises i dag. Filmenes sømmelighet har forandret seg. Det er ingen tvil om at de tendenser som gjør seg gjeldende i denne verden, i en viss utstrekning har influert noen av brødrene.»
10. a) Hva ble gjort for å få folk til å godta gladiatorkampene i det første århundre? b) Hva kan vi lære av dette?
10 Satan forsøker å få folk til gradvis å anta hans fordervede normer. Da de første gladiatorkampene ble utkjempet i Palestina, ble de som «ikke var vant til å se slikt, forferdet» ifølge historieskriveren Livius, som levde i det første århundre. Han tilføyer:
«Ved stadig å la slike kamper bli utkjempet, noen ganger ved å la dem som kjempet, bare gå så langt som til å såre hverandre, . . . gjorde han dette til et vanlig og til og med tiltalende syn. Han fikk mange av de unge menn til å føle glede over å kjempe.»
De ble stadig mindre forferdet. Med tiden ble de ikke lenger sjokkert, men de deltok selv med glede. Satans metoder forandrer seg stort sett ikke. Derfor bør du være på vakt, slik at din kristne følelse av hva som er sømmelig, ikke langsomt forandrer seg. Stopp opp og tenk: Hvor langt har din samvittighet tillatt deg å gå? Har den tillatt deg å gå for langt? Er den kurs du følger når det gjelder underholdning, lite forskjellig fra den kurs de som «har tapt all moralsk sans», følger?
PRØV HVA SOM ER TIL GLEDE FOR HERREN!
11, 12. a) Hvorfor er veiledningen i Efeserne 5: 10, 17 så viktig i dag, og hvordan kan vi anvende den? b) Underholdning som er fordervet, inneholder av og til noe oppbyggende. Betyr dette at en kristen kan godta disse former for underholdning?
11 Mye som er moralsk fordervet, blir stilt til skue for oss som om det var i den skjønneste orden. Det er grunnen til at vi må ’prøve hva som er til glede for Herren’. «Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.» — Ef. 5: 10, 17.
12 Vi må derfor foreta et skjønnsomt utvalg av den underholdning verden har å tilby. Følgende uttalelse illustrerer dette: «Størstedelen av filmen er ganske bra, men mange filmer inneholder sexscener, så hvis du vil se resten av filmen, må du se sexscenene også.» Men er det å se størstedelen av den «ganske bra» filmen verdt den moralske skade en kan bli påført ved å se dens «sexscener»? Slike scener, som framstiller det som blir gjort i det skjulte, blir nå vist fram for seerne. Hvilken holdning bør så vi innta til det å underholde seg med å se på noe slikt, i betraktning av at Paulus sa: «Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne»? (Ef. 5: 12) En kristen rådfører seg ikke med jødenes Talmud, som inneholder en mengde regler. Han må i stedet bruke sine «sanser» og ’ikke være uforstandig [gresk: «ufornuftig, uten moralsk fatteevne»]’. (Hebr. 5: 14) Det kan bety at vi fullstendig må unngå å se enkelte filmer eller fjernsynsprogrammer som også inneholder noen svært underholdende innslag. En skribent i det annet århundre, som var en erklært kristen, framholdt et godt poeng i sitt essay The Shows:
«Sett nå at det [i forestillingen] forekommer noen fine innslag, innslag som er både behagelige og uskyldige i seg selv, ja, til og med noen fortreffelige innslag. Ingen tynner ut gift med galle [et bittert stoff] . . . det som er motbydelig, blir krydret med det beste slags krydder og får den søteste smak.» — Tertullianus.
13. Hvordan kan en hjelpe en person som med «tomme ord» bagatelliserer Bibelens veiledning?
13 Hvor fint er det ikke når vi som enkeltpersoner kan oppmuntre hverandre til å følge en kurs som er «til glede for Herren»! En ungdom kom med følgende prisverdige uttalelse: «Jeg synes at de åndelig modne tenåringene gjør seg kraftige anstrengelser for å forsøke å avholde seg fra å se umoralske filmer og for å oppmuntre andre til å unnlate å se dem.» Paulus advarte imidlertid menigheten om at noen ville bagatellisere Bibelens klare veiledning. Han sa: «La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt [det som er nevnt tidligere, for eksempel utukt, urenhet, uanstendig snakk og så videre] som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.» (Ef. 5: 6) De som taler «tomme ord», kan øve en dårlig innflytelse på andre. Apostelen Paulus anbefaler følgende framgangsmåte overfor dem som fortsetter å oppføre seg uskikkelig:
«Hvis noen ikke vil adlyde det vi har sagt . . . , så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan gå i seg selv. Se bare ikke på ham som en fiende, men vis ham til rette som en bror.» — 2. Tess. 3: 14, 15.
Vi skal riktignok ikke behandle ham som en «fiende», men vi skal slutte å ha selskapelig samvær med ham på hans betingelser. Kanskje han da vil forstå poenget, nemlig at han trenger å justere sin tankegang.
ALTERNATIVER FOR LYSETS BARN
14. 15. a) Hva gjorde mange av dem som tilhørte nasjonene i det første århundre, for å skaffe seg litt spenning i livet? b) Hvilke alternativer framholdes for de kristne i Efeserne 5: 18 19, og hvordan ville de som tilhørte nasjonene, betrakte dette?
14 Alle mennesker, både unge og gamle, har behov for en eller annen form for stimulans, en forfriskning, en forandring i rytmen, for å få et avbrekk fra den daglige rutinen. Det vanlige for verdslige mennesker i det første århundre var å skaffe seg spenning eller bli «forfrisket» ved å drikke seg full. Deres selskapelige samvær utviklet seg ofte til «drikkelag». Hvor annerledes skulle det ikke forholde seg med de kristne! De kunne oppnå forfriskning på en bedre måte. Hvordan kunne de det? Apostelen Paulus forteller oss: «Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser. Men bli fylt av ånden.» Når Guds ånd virket på de kristne, ville det gi dem den største glede. Deres selskapelige samvær ville derfor ikke være preget av de «utskeielser» eller det ’løsslopne liv’ (UO) som kjennetegnet dem som ikke hadde tro. Ettersom Guds hellige ånd fylte deres hjerte, ville det som kom ut av deres munn, skille seg sterkt ut fra det som kom ut av munnen på dem som var «fylt» av vin. De kristne skulle ikke synge obskøne sanger og danse uanstendige danser, som nasjonene var kjent for. De skulle i stedet følge Paulus’ sunne råd: «Si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren!» De ville bli forfrisket i sitt indre. — Ef. 5: 18, 19; 1. Pet. 4: 3.
15 Hvor kjedelig syntes ikke de som tilhørte nasjonene, at dette hørtes ut! Men disse «lysets barn» i den første kristne tid var glade, for de hadde en helt annen ånd. De oppførte seg som én, sammensveiset familie, «Guds familie», der hver og en benyttet sin «gave» med tanke på å bygge opp «familiens» eller menighetens øvrige medlemmer. — Ef. 2: 19; 4: 7.
16. a) Hvilken innvirkning vil en varm familieånd» ha på en menighet, og hvorfor bør vi huske veiledningen i Jakob 1: 27? b) Hvilken mulig fare bør bli unngått i forbindelse med selskapelig samvær? c) Hva bør kjennetegne atspredelser som kristne tar del i når de kommer sammen til selskapelig samvær?
16 På samme måte vil det være i dag. Når det finnes en slik varm «familieånd» i en menighet, vil menighetens medlemmer ha et naturlig ønske om å komme sammen på møter og til selskapelig samvær for å oppbygge hverandre. Ekte kjærlighet vil tilskynde dem til uoppfordret å vise omsorg for alle, unge og gamle, særlig for «enker og foreldreløse barn». (Jak. 1: 27) Vi må imidlertid ikke tillate selskapelig samvær å bli av en dårlig kvalitet, slik det skjedde i dette tilfellet:
«De hadde overvært en fin bryllupsseremoni og han som holdt bryllupstalen, hadde framholdt mange gode, bibelske råd. Brudeparet og flere hundre gjester dro så til et lokale i nærheten for å feire dagen. Men hvor annerledes var ikke atmosfæren der! Et profesjonelt band spilte vill, sensuell musikk så høyt at flere av gjestene måtte trekke seg tilbake. Sterk drikk fløt i altfor store mengder. Dansingen foregikk løssloppent. Mange av gjestene spurte: Hvorfor ødelegge et lykkelig, teokratisk bryllup ved å la verden få avslutte det hele?»
Hva kan de kristne gjøre når de kommer sammen for å slappe av og få litt atspredelse? De kan gjøre mye som er oppbyggende! Noen av de former for atspredelse som andre har funnet virkelig forfriskende, er omtalt i den neste artikkelen. Poenget er at det som blir gjort, bør vise at vi er «lysets barn», og at vi lar oss påvirke av Guds ånd, ikke av verdens ånd». — 1. Kor. 2: 12.
ALLE BØR ØVE EN GOD INNFLYTELSE
17. Hvordan kan eldste og andre med åndelige kvalifikasjoner, hjelpe dem som begår «feiltrinn» i sitt valg av underholdning?
17 Etter hvert som presset fra verden blir sterkere, er det nødvendig å være årvåken for å motarbeide verdens ånd i menigheten. De eldstes innflytelse bør fremme Guds ånds virksomhet. Av og til kan dette kreve at noen som mister likevekten, får sine meninger justert. En eldste som var bekymret på grunn av den verdslighet som trenger seg inn i menigheten, skrev: «Som eldste må vi ta vår del av skylden, for noen av oss unnlater å gi veiledning når det er nødvendig, og står ikke fast ved det som er rett.» Ikke bare de eldste, men alle «som har åndelige kvalifikasjoner [dere åndelige, Kingdom Interlinear Translation]» bør være villige til å «reise et slikt menneske [som «begår et feiltrinn»] opp igjen i en mildhetens ånd». En slik ’mild’ veiledning kan kanskje forhindre at dette ene «feiltrinn» utvikler seg til en vedvarende egenrådig handlemåte, som fører til ulykke. — Ef. 4: 11—14; Gal. 6: 1, NW.
18. Hvorfor er det nødvendig å ha likevekt?
18 Alle bør være klar over at smaken er forskjellig når det gjelder atspredelser. I stedet for å være overdrevent kritisk, kanskje «altfor rettferdig», bør du tilskynde til det som er ønskverdig. Følg Bibelens normer. Forsøk å nå hjertet til dem som begår «feiltrinn», ved hjelp av Guds Ord, som er kraftig. — Fork. 7: 16.
19. Hvordan kan foreldre øve en god innflytelse på sine barn?
19 Foreldre har spesielt god anledning til å hjelpe sine egne barn. Apostelen anbefaler fedre følgende: «Egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» Det greske ordet som er oversatt med «fostre . . . opp», inneholder tanken om å vise barnet varme, for rotordet kan anvendes på en «mor [som] steller med sine barn». — Ef. 6: 4, EN; 1. Tess. 2: 7.
20. a) Hvorfor trenger barna tukt? b) Hva bør foreldre gjøre på bakgrunn av det en ungdom sa? Vil barna deres senere sette pris på dette?
20 Når foreldre viser barnet sitt en slik omsorg, vil de ikke være likegyldige med hva slags atspredelser barnet velger. En dyp kjærlighet til barnet vil få foreldrene til å være bestemte av og til, idet de oppdrar dem «i Herrens tukt». Særlig på grunn av press fra kamerater kan et barn komme med innvendinger mot noen av foreldrenes restriksjoner, for eksempel når det gjelder underholdning. En 21 år gammel heltidsforkynner som var blitt oppdratt av gudfryktige foreldre, tenkte på den tiden da hun var tenåring, og sa:
«Først flere år senere innså jeg at den opplæring jeg hadde fått, hadde vært til beste for meg, selv om jeg den gang trodde at jeg gikk glipp av noe. Foreldre tror kanskje at de mister barnet sitt når de er bestemt mot det. De mister det ikke. De må se langsiktig på tingene. Det må være skremmende for foreldre når barnet deres sier: ’Men, mamma, Susan kan gjøre det, og hun er jo i sannheten, så hva får deg til å tro at jeg ikke vil være i sannheten lenger?’ Det må være svært vanskelig for foreldre å si nei. Det er først når du er blitt eldre og mange år har gått, at du kan se tilbake og si: ’Takk, Jehova, for at du ga foreldrene mine mot til å være standhaftige.’»
21. Hvilket nært forhold bør foreldrene hjelpe barnet til å skape? Hvorfor?
21 Men ytre påvirkning eller tukt er ikke alt som skal til. Apostelen Paulus omtalte «Herrens . . . formaning». Ordene på grunnspråket som er gjengitt slik, betyr bokstavelig talt å innprente Jehovas syn i det indre som en kontrollerende eller regulerende innflytelse. Bestreb dere på å hjelpe deres barn til å skape et forhold til Gud, slik at han eller hun vil forkaste dårlige former for underholdning og all uriktig oppførsel. En ungdom som utviklet et slikt forhold, sa: «Det er ikke forholdet mellom meg og foreldrene mine som har størst betydning, men forholdet mellom meg og Jehova.»
22. Hvilket håp kan vi ha ved å fortsette å vandre som lysets barn?
22 Dette gjelder oss alle. Det er forholdet mellom oss og Jehova som er av størst betydning. Måtte derfor ingen som tilhører Jehovas folk, glemme hvem de er, nemlig «lysets barn». Fortsett å skinne som lys nå, gled deg over å leve lykkelig og tilfreds og se fram til å oppnå evig lykke i en ny, moralsk ren ordning, som snart skal innføres.
[Bilde på side 11]
Hvis Kristus skal kunne ’bo i våre hjerter’, må først verdens ånd drives ut.