De ytterligere forpliktelser som påhviler en tilsynsmann
«Vokt den Guds hjord som er i deres varetekt, . . . frivillig; . . . ved å bli eksempler for hjorden.» — 1 Pet. 5: 2, 3, NW.
1. a) Hvilke ytterligere forpliktelser har Gud gjort det mulig for de kristne å kunne påta seg? b) Hva får noen kristne til å trakte etter slike ytterligere forpliktelser?
I DEN foregående artikkel ble det vist at alle kristne har visse forpliktelser. Alle har forpliktelser overfor Gud på grunn av at de står i gjeld til ham, på grunn av sitt innvielsesløfte og på grunn av Guds påbud og lover i den kristne tingenes ordning. Gud har imidlertid gjort det mulig for de kristne å trakte etter og påta seg ytterligere forpliktelser som menighets-, område- og seksjonstjenere, pionerforkynnere, misjonærer eller medlemmer av Betel-familien i et av Selskapet Vakttårnets Betel-hjem. Hva er det som får noen til å trakte etter ytterligere forpliktelser? Det er ønsket om å gjøre mer. «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1, NW) Dette er noe en gjør frivillig, men det er basert på ens pliktfølelse overfor Gud. Ens kjærlighet, hengivenhet, verdsettelse og takknemlighet, som blir større og større etter hvert som en blir klar over hvor stor gjeld en står i til Gud, hjelper en til å forstå i hvor stor utstrekning en er forpliktet til å bruke sin tid og sine evner i tjenesten for Jehova. — Kol. 1: 9—11.
2, 3. a) Hvilke skriftsteder viser at de kristne bør ønske å utvide sin tjeneste? b) Hvordan viste Jesus at de kristne bør påta seg sitt ansvar som hyrder?
2 Vår innvielse forplikter oss til å strebe etter å gjøre de rette slags gjerninger. Guds ufortjente godhet forplikter en moden kristen til å gjøre flere gode gjerninger. «Av nåde [ufortjent godhet, NW] er I frelst, ved tro, . . . det er Guds gave, . . . For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» (Ef. 2: 8—10; Kol. 1: 28, 29) Det at vi skal «bli gjort mektige» og «bli fylt med hele den fylde som Gud gir», innebærer at vi skal bli dyktigere og påta oss større ansvar. (Ef. 3: 16, 19, NW) Foruten at «gaver i form av mennesker» skulle hjelpe menigheten til å bli «et fullvoksent menneske» som kunne nå fram til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde, skulle de også hjelpe hver enkelt kristen til å bli dyktigere i tjenesten og i stand til å påta seg flere forpliktelser. — Ef. 4: 8, 11—13, NW.
3 Kristus er vårt eksempel. Han var en god hyrde som aldri vek tilbake for å påta seg ytterligere forpliktelser. Han lærte sine apostler opp til å påta seg ansvar som hyrder og viste dem hva som kreves. «Den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener.» (Matt. 20: 25, 26) Han befalte dem å være hyrder, da han sa: «Vokt mine får!» (Joh. 21: 15—17) Det var ikke bare apostlene som måtte påta seg sitt ansvar som hyrder, men det måtte også andre gjøre hvis de skulle gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag. (Matt. 28: 19, 20, NW; Ap. gj. 14: 21—23; 20: 18, 28) En kristen som har de nødvendige evner og kvalifikasjoner, er derfor forpliktet til å trakte etter ytterligere tjenesteprivilegier, og hans kjærlighet til Gud bør tilskynde ham til villig å påta seg disse forpliktelsene. — 1 Pet. 5: 2.
4. Nevn noen av de kvalifikasjoner en tilsynsmann bør ha ifølge Bibelen.
4 Hva kreves det av en tilsynsmann? Hvilke forpliktelser påtar han seg? Hva må til for at han skal kunne utføre en slik god gjerning? Han må ha de nødvendige åndelige kvalifikasjoner og også ha visse naturlige evner. Han må ha en viss erfaring i å tjene Jehova og hatt anledning til å erfare hvordan Jehova handler med dem som bruker hans Ord, og han må ha lært å stole på Jehova. Han må dessuten være villig. En tilsynsmann er forpliktet til å ’vokte Guds hjord og bli et eksempel for hjorden’. (1 Pet. 5: 2, 3, NW) Han må gi akt på sin undervisning. (1 Tim. 4: 6, 11—16, NW; Tit. 1: 9) Han må forkynne ordet. (2 Tim. 4: 2) Og han må lære opp andre til å bli forkynnere. (2 Tim. 2: 2) Som hyrde må han kunne gi andre åndelig føde og lede dem. Foruten å ta ledelsen i å gjøre gode gjerninger er han forpliktet til å føre tilsyn med menigheten og rettlede den. Som hyrde må han beskytte fårene, slik at de ikke lider skade, og dette innbefatter å refse eller irettesette dem som handler urett, og fjerne dem om nødvendig. (1 Tim. 5: 20, 21) Den brosjyren som er utgitt til veiledning for alle innvigde kristne vitner, og som forklarer menighetens virkemåte, sier angående dette: «Menighetstjenerens plikter er mange, men de kan sammenfattes ved å si at han har overoppsynet med menigheten, og at han selv bør sette det rette eksempel i iver og ledelse.»
5, 6. a) Hvilke forpliktelser har en tilsynsmann i menigheten i vår tid? b) Hvordan er det mulig for tilsynsmannen å ivareta alle disse forpliktelsene?
5 Hans forpliktelser er i korthet følgende: Han har først og fremst det ansvar å ivareta den forpliktelse som påhviler alle kristne, og som ble omtalt i forrige artikkel. Han må være en forkynner av det gode budskap og på rette måte sørge for at hans hustru og familie får sitt åndelige og materielle behov dekket, og han må i alle ting legge en rettskaffen, ærlig og moralsk ren handlemåte for dagen. Foruten dette må han ta ledelsen i å lære opp andre og undervise dem i forkynnelsesarbeidet. Han har ansvaret for å organisere menigheten og tilrettelegge dens virksomhet i forbindelse med forkynnelsen, opplæringen av andre og gjennomgåelsen av distriktet med de forskjellige kampanjetilbud. Han vil sørge for at det blir holdt fem forskjellige godt forberedte møter for hele menigheten, hvor det blir undervist i Bibelen og gitt praktisk veiledning med tanke på forkynnelsen. Han bør også sørge for at de som underviser andre, er godt forberedt og kvalifisert til å undervise.
6 Hans ansvar som hyrde innebærer også å sørge for at både hele menigheten og de enkelte forkynnere får sitt åndelige behov dekket, å besøke de forskjellige og gi dem hjelp og veiledning i samsvar med hva hver enkelt har behov for. Han vil være våken for å hjelpe andre til å unngå å falle i synd ved i rett tid å komme med advarende formaninger. (Gal. 6: 1) Det er virkelig mange ting han må ta seg av. Han må føre tilsyn med sine assistenters arbeid, sørge for at det blir ført fortegnelse over menighetens virksomhet, at menigheten til enhver tid har en tilstrekkelig forsyning av litteratur, blad og løpesedler til kunngjøring av de offentlige foredragene, at det på forhånd blir ordnet med foredragsholdere, at forkynnelsen fra hus til hus i menighetens distrikt blir organisert på rette måte, og at Rikets sal blir holdt i presentabel stand, slik et undervisningssted bør være. Tilsynsmannen har mange forpliktelser, og han kan bare ivareta dem på rette måte hvis alle i menigheten fullt ut samarbeider med ham og støtter ham.
7. Hvilke forpliktelser er det i høy grad påkrevd at en tilsynsmann også ivaretar, og hvordan viste Jesus dette?
7 Disse forpliktelsene er meget viktige, for det er mange menneskers liv som blir berørt av det at tilsynsmannen på rette måte sørger for at de får sitt åndelige behov dekket. Men hvor viktig dette enn måtte være, fritar ikke dette tilsynsmannen for å ivareta sine viktigste forpliktelser, nemlig det å forkynne, å sørge for sin familie og å leve et moralsk rent liv. (Luk. 11: 42) Hvorfor ikke? Fordi han som tilsynsmann skal være et eksempel som andre kan etterfølge, noe som gjør det enda mer påkrevd at han tar seg av disse viktigste forpliktelser. «Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mer fordres.» — Luk. 12: 48.
8. Hva bør en tilsynsmann alltid huske på når han har med andre å gjøre?
8 Trass i at en tilsynsmann har mange viktige forpliktelser, vil han aldri bli egensindig eller hovmodig. Han vil huske på at han bare er en tjener for Jehova, og at han bare gjør det som han er skyldig å gjøre. (Luk. 17: 10) Han vil huske på at hjorden eller menigheten ikke tilhører ham, men at den tilhører Jehova og er i den gode Hyrdes, Jesu Kristi, varetekt. (1 Pet. 5: 3, 4) Han vil være ydmyk og beskjeden og gå fram på samme måte som Jehova gjør når han handler med sine «får»: «Som en hyrde skal han [Jehova] vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.» — Es. 40: 11.
9. a) Hvilke forpliktelser påhviler noen av menighetens øvrige medlemmer? b) Hvilket prinsipp må alle assisterende tjenere huske på?
9 Hva visemenighetstjeneren, bibelstudietjeneren og de øvrige assisterende tjenere angår, så må også de påta seg de viktigste forpliktelsene som ble omtalt i forrige artikkel. (1 Tim. 3: 8—13) Foruten dette må de ta ledelsen i å lære opp andre i hus-til-husarbeidet og i gjenbesøks- og bibelstudiearbeidet. Disse tjenerne vil ta seg av alle detaljer i forbindelse med sin tildelte oppgave, enten det gjelder å organisere arbeidet i menighetens distrikt og føre tilsyn med at det blir grundig gjennomarbeidet, å sørge for at menigheten til enhver tid har en tilstrekkelig forsyning av bibelsk litteratur og blad på lager, å føre fortegnelse over menighetens virksomhet, å føre regnskap eller å lede et av menighetens møter. Alle tjenerne vil være ivrig etter å lære hvordan de på beste måte kan ta seg av sine oppgaver og trofast gjøre det de er blitt pålagt. «For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.» — 1 Kor. 4: 2.
10. Hvilke forpliktelser har de reisende tilsynsmenn påtatt seg, men hva må de likevel ikke glemme?
10 Vi kan også nevne de reisende tilsynsmenn som kalles område- og seksjonstjenere. De må også påta seg de viktigste forpliktelser som påhviler alle kristne, og de må ta ledelsen i å undervise andre i alle greiner av vitnearbeidet. Disse menn er blitt pålagt det ansvar å føre tilsyn med menighetene og å hjelpe dem som har ansvarsfulle stillinger, til å ta seg av alle sine plikter. Dessuten har de visse forpliktelser i forbindelse med de halvårlige områdestevnene og andre stevner som blir arrangert, hva organiseringen av dem og tilretteleggelsen av programmet angår. Uansett hvor viktige og vidtrekkende disse forpliktelsene er, fritar de ikke disse tilsynsmennene for deres viktigste forpliktelser, nemlig å forkynne, å studere, å ta seg av sin hustru hvis de er gift, og leve et moralsk rent liv.
11. a) Hvilke forpliktelser har pionerforkynnere og misjonærer påtatt seg? b) Hvilket bibelsk prinsipp bør de huske på, og hvem ellers bør la seg lede av dette prinsippet?
11 Videre kan vi nevne de alminnelige pionerer, spesialpionerene og misjonærene. De må også påta seg de viktigste forpliktelser, nemlig å forkynne det gode budskap og være et godt eksempel for andre ved å leve et kristent liv. De har også påtatt seg ytterligere forpliktelser i form av å forkynne et bestemt antall timer hver måned. De har også forpliktet seg til i en viss utstrekning å tilpasse sin livsførsel og sin personlige smak til de spesielle forhold som rår i deres distrikt. Dette er særlig noe som gjelder misjonærer. Det bibelske prinsippet som her kommer til anvendelse, er: «[Jeg har] . . . selv gjort meg til tjener for alle, for å vinne de fleste, . . . for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det [kan få dele det med andre, NW].» (1 Kor. 9: 19—23) Ja, den måten folk lever på, deres vaner og tenkemåte, er avgjort noe som legger ytterligere forpliktelser på de forkynnere som ønsker å hjelpe slike mennesker til å gå på den veien som fører til evig liv. De må tilpasse seg disse menneskene, være tålmodige og villig til å gi avkall på mange bekvemmeligheter uten å beklage seg. Både de som tjener der hvor behovet er stort, og de som tenker på å gjøre det, gjør vel i å ha i tankene det prinsippet for misjonærtjeneste som står nedskrevet i 1 Korintierne 9: 19.
12. Hvilke forpliktelser har de som tjener ved et av Selskapets Betel-hjem, kontorer eller trykkerier?
12 De som tjener ved et av Selskapets avdelingskontorer og Betel-hjem, hvorfra det blir sendt ut litteratur og blad til menighetene, må også påta seg de viktigste forpliktelsene som påhviler de kristne. De som søker om og påtar seg å utføre tjeneste i et Betel-hjem, har dessuten forpliktet seg til å tilpasse seg ordningen i hjemmet, å være pålitelige og på rette måte ta seg av sin tildelte oppgave. De er forpliktet til å bestrebe seg på å høyne kvaliteten og øke kvantiteten av sitt arbeid. De er også forpliktet til å ta godt vare på det utstyr og materiell de er blitt betrodd. De som har til oppgave å ta seg av korrespondansen, er forpliktet til å gjøre seg flid og være punktlige i sitt arbeid, å gi god bibelsk veiledning og gjøre dette med et ønske om å hjelpe og å vise kjærlighet og vennlighet.
En tilsynsmanns kvalifikasjoner
13. a) Hvilke bibelske kvalifikasjoner må en tilsynsmann ha? b) Hvilket bibelsk prinsipp får sin anvendelse når en skal avgjøre hvorvidt noen bør bli anbefalt som tilsynsmann, og hvordan kan en kvalifisere seg for en slik tjeneste?
13 Hvis noen er en tilsynsmann eller trakter etter en slik god gjerning som en tilsynsmann må utføre, vil det være bra for ham å vite nøyaktig hvilke kvalifikasjoner som er nødvendige. For det første må han ha de bibelske kvalifikasjoner som er nevnt i 1 Timoteus 3: 1—10 og Titus 1: 1—9. Han må legge åndens frukter for dagen. (Gal. 5: 22, 23) Han må være en moden, likevektig kristen som er godt inne i Bibelen og har en god forståelse av sannheten. Disse kvalifikasjoner må han ha før han blir utnevnt til tilsynsmann. «Også disse skal først prøves; deretter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.» (1 Tim. 3: 10; 2 Mos. 18: 21) En tilsynsmann må også ha visse naturlige kvalifikasjoner og evner for å kunne ivareta sine plikter, og slike naturlige evner kan stadig utvikles gjennom bevisste anstrengelser, studium og opplæring. Hvis den som påtar seg en tilsynsmanns plikter, er klar over hvilke naturlige kvalifikasjoner og evner han må ha, vil han vite både hvordan han kan dyktiggjøre seg og i hvilke henseender han bør bestrebe seg på å gjøre framskritt.
14, 15. a) Hva bør en tilsynsmann særlig dyktiggjøre seg i, slik at han på rette måte kan ivareta sin oppgave? b) Hvorfor er dette så viktig?
14 Noen av disse kvalifikasjonene har med kyndighet å gjøre. En tilsynsmann må være dyktig til å undervise. (1 Tim. 3: 2; 4: 13, 16; 2 Tim. 2: 2, 15, 24; 4: 2; Titus 1: 9) Han må kunne undervise andre i Bibelens sunne lære, forklare profetiene for dem og veilede dem til å følge en livsførsel som er i samsvar med Bibelens prinsipper. Han må kunne undervise slik at hans tilhørere forstår ham og blir tilskyndet til å anvende det de lærer. En tilsynsmann må også være dyktig til å lære andre hvordan de skal undervise, dyktig til å lære opp sine assistenter i deres plikter, dyktig til å planlegge møter og sørge for at det blir gjort bruk av forskjellige undervisningsmetoder, for eksempel taler, spørsmål og svar, drøftelser og demonstrasjoner. Ved å gjøre bruk av boken Kvalifisert til å være Ordets tjenere og legge merke til de undervisningsmetoder som blir benyttet i Selskapets litteratur og ved stevnene, vil tilsynsmannen kunne få mange idéer som han kan gjøre bruk av.
15 Han trenger å være dyktig når det gjelder å få tak i selve innholdet av det han leser eller hører, og forstå hovedpunktene og deres innbyrdes forhold til hverandre, slik at han kan forklare dem for andre. Han trenger å være dyktig til å tale, slik at han kan gi uttrykk for sine tanker på en klar og sammenhengende måte. (Ef. 3: 18—21) Han må også lære seg den kunst å lytte. Det er meget viktig for en tilsynsmann at han lærer å bli en god tilhører, at han hører hva som virkelig blir sagt, og ikke bare hva han tror blir sagt. Bare på den måten kan han virkelig hjelpe mennesker som har behov for åndelig veiledning. Det er bare ved å være en god tilhører at han virkelig kan gjøre bruk av den veiledning han får. Han må også lære å huske nøyaktig den muntlige veiledning han får. Han har behov for en viss kyndighet i skrivning, slik at han kan formulere sine spørsmål til Selskapet på rette måte og være i stand til å utferdige rapporter ved visse anledninger. Han må lære å skrive fyllestgjørende, tydelig og sammenhengende og unngå tvetydigheter.
16. Hva slags kunnskap bør en tilsynsmann bestrebe seg på å tilegne seg?
16 Andre kvalifikasjoner kommer inn under det å ha kunnskap, kunnskap om Bibelens lære, dens profetier og historie og de bibelske prinsipper. Ja, han må ha god forståelse av alle de læresetninger som vi kjenner som sannheten. «Ha til forbilde de sunne ord som du har hørt av meg.» (2 Tim. 1: 13) Han må ha kunnskap om Jehovas vitners organisasjon, dens historie og virksomhet og den framgangsmåten den benytter seg av. Dessuten må han ha kunnskap om ting som har med selve menigheten å gjøre, for eksempel om det å føre forskjellige fortegnelser over menighetens virksomhet og føre regnskap, og han må ha kjennskap til de praktiske ting som har å gjøre med vedlikeholdet av Rikets sal. Alt dette er noe som kan læres.
17. a) Hva slags vaner bør en tilsynsmann tillegge seg? b) Hvordan kan hans vaner påvirke andre?
17 En tilsynsmanns vaner hører også inn under de ting som han kan forbedre. Han vil ønske å tillegge seg gode og oppbyggende vaner. Det vil være bra å granske seg selv en gang iblant. De vaner som ikke er oppbyggende, bør en avlegge, for vaner har lett for å påvirke ens tenkemåte. Unngå dårlig omgang, som forderver gode seder. (1 Kor. 15: 33) En tilsynsmann bør tillegge seg gode studievaner, komme regelmessig på møtene og ta regelmessig del i forkynnelsen. Han bør tillegge seg den gode vanen å begynne i god tid å utarbeide sine oppdrag, enten det nå er en kort elevtale, en oppgave på tjenestemøtet eller en times foredrag. En tilsynsmann bør også tillegge seg den gode vanen å føre et godt språk i sin dagligtale, å være pent kledd og ha en pen fremtreden, for andre mennesker vil være tilbøyelig til å etterligne ham. Det samme gjelder hans vaner hva spising, drikking og atspredelser angår. Han bør i alt dette vise måtehold. — 1 Tim. 3: 3; Tit. 2: 2.
18. Hva hører også med til en tilsynsmanns kvalifikasjoner, og hva er særlig viktig?
18 Noe som også hører med til de kvalifikasjoner en tilsynsmann bør ha, er den rette innstilling. Han bør ha en positiv innstilling, være villig til å gjøre alt han kan, og samtidig gjøre det med glede. «Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» (Fil. 4: 4; 1 Tess. 5: 16) Han bør gjøre alt han kan for å være hjelpsom og hensynsfull overfor andre. Han bør være villig til å innrømme sine feil og lære av dem, respektere Guds synlige organisasjon, være samarbeidsvillig og snar til å følge teokratiske instrukser og villig til å ta imot veiledning.
19. a) Hvordan ser noen på dette med å påta seg ytterligere forpliktelser som tilsynsmann? b) Hvilken hjelp fikk Paulus som også er tilgjengelig for alle andre kristne?
19 Når en er klar over hvilke kvalifikasjoner en tilsynsmann bør ha for å kunne ivareta sine forpliktelser, kan en bedre forstå hva en bør arbeide med og forbedre. Noen synes imidlertid at de ikke kan påta seg flere forpliktelser enn dem de allerede har i forbindelse med å sørge for sin familie og forkynne det gode budskap. Andre som har vært tilsynsmenn, har gitt opp fordi de ikke har kunnet bære sin byrde av ansvar. Men hvorfor kunne de ikke det? Var det fordi byrdene ble for store? Er det bare noen få meget dyktige personer som kan bære slike byrder? Er det ikke så at apostelen Paulus skrev: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk»? (Fil. 4: 13) Er Jehovas hånd for kort? Nei, slett ikke.
20, 21. a) Hva kan være årsaken til at byrdene blir for store for en tilsynsmann? b) Hvilket bibelsk prinsipp må han lære hvis han skal kunne påta seg disse forpliktelsene?
20 De som synes at deres verdslige arbeid og deres familie er en så stor byrde for dem at de ikke er åndelig sterke nok til å kunne påta seg mer, kan vokse i åndelig henseende. Det kan også være et spørsmål om hvilken innstilling en har. Tar de villig og med glede imot ytterligere forpliktelser, eller gjør de det motvillig? De byrder som en tilsynsmanns oppgave medfører, vil ikke være for store for ham hvis han bevarer sin åndelige sunnhet og er lykkelig. Jehova vil styrke en slik tilsynsmann. Uvillighet undergraver imidlertid ens styrke og gjør en sliten. Det kan være at en som har gitt opp, har unnlatt å bestrebe seg på å gjøre framskritt på det område som har med de naturlige og bibelske kvalifikasjoner å gjøre. Det kan være at en slik tilsynsmann ikke har lært å kaste sine bekymringer på Jehova. «Ydmyk dere da under Guds veldige hånd, . . . ’Kast alle Deres bekymringer på ham,’ for han har omsorg for dere.» (1 Pet. 5: 6, 7, LB) Har du lært hvordan du kan kaste dine bekymringer på Jehova? Det kreves at en er villig til å vente på Jehova i stedet for å insistere på å få tingene gjort på den måten en selv ønsker. Men det er det å håpe på Jehova og vente på ham som gir styrke. (Es. 40: 31) Bekymringer kan bli en byrde hvis tilsynsmannen er en som ønsker at alt skal være fullkomment, og derfor krever for mye både av seg selv og av andre. Tilsynsmannen blir kanskje motløs fordi han synes han ikke har tilstrekkelig kvalifiserte assistenter, men han må lære å arbeide med dem han har, og hjelpe dem til å vokse i modenhet slik han selv er blitt hjulpet.
21 Det kan naturligvis være andre ting som kan gjøre en tilsynsmann bekymret. Han er kanskje ikke tilfreds med sitt verdslige arbeid, er bekymret på grunn av materielle ting eller ønsker å oppnå noe av det som denne verden har å by på, men som ikke er nødvendig. «Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med.» (Matt. 6: 25—33; 1 Tim. 6: 1—10) Dette er et meget godt råd fra en som hadde mange byrder å bære. Det er også meget viktig å gi akt på følgende oppfordring: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» (Fil. 4: 6, 7) Dette er en viktig formaning som alle tilsynsmenn som ønsker å ivareta sin oppgave på rette måte, gjør vel i å lære å følge.
22, 23. a) Hva må en gjøre for å bli kvalifisert til å være tilsynsmann? b) Hvilket bibelsk prinsipp vil hjelpe ham til å oppnå en slik tjenerstilling?
22 Hva må en så gjøre for å kunne bli kvalifisert til å være tilsynsmann? En gjør det ikke ved å trenge seg fram, ved å smigre en tilsynsmann eller fortelle andre hvor godt kvalifisert en er for oppgaven. En gjør det heller ikke ved å forsøke å få støtte hos andre i menigheten ved å kritisere de nåværende tjenere og således benytte seg av samme taktikk som Absalom. (2 Sam. 15: 2—6) Nei, det er snarere ved først og fremst å ivareta de viktigste kristne forpliktelser som ble nevnt i forrige artikkel, ved å gjøre framskritt når det gjelder å legge åndens frukter for dagen, ved nidkjært, flittig og regelmessig å støtte opp om alle menighetens møter og tjenestearrangementer, ved å ta del i opplæringsprogrammet og være villig til å hjelpe andre og lignende ting. Alt dette er noe andre kan legge merke til. Det var på denne måten Timoteus gjorde seg kvalifisert til å være tilsynsmann. «Han hadde godt ord blant brødrene.» (Ap. gj. 16: 2, UO; 1 Tim. 4: 12—16) Det er også viktig at en trofast ivaretar alle sine forpliktelser, uansett hvor små eller ubetydelige de måtte synes å være. «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» — Luk. 16: 10.
23 Trakt etter ytterligere forpliktelser i form av en tilsynsmanns gode gjerning, alle dere som kan. Påta dere de ytterligere forpliktelser som påhviler dere, alle dere som allerede er tilsynsmenn. «Vokt den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke av tvang, men frivillig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver; heller ikke ved å spille herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.» — 1 Pet. 5: 2, 3, NW.
En tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning, men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende, en som holder fast ved det troverdige ord etter læren, for at han kan være i stand til både å formane ved den sunne lære og å tale til rette dem som sier imot. — Tit. 1: 7—9.