som tidligere skrev serier, sa at når disse personene har fått en plass i seernes hjerte, blir seerne «nødt til å slå på fjernsynet . . . på grunn av det de føler for dem».

Personene i serien blir virkelige, og du bryr deg om dem. Det er til og med noen seere som «snakker til skjermen» i et forsøk på å gi sine favoritter gode råd! Som en terapeut sa, blir personene i serien virkelig «en vennekrets». Er dette fristende trekket ved seriene en snikende fare? Kan disse seriene gradvis forderve en kristens hjerte? Hva har forskning og erfaring vist?

Er de i ferd med å forderve ditt hjerte?

DE «VENNENE» vi velger, kan ha innvirkning på vårt hjerte. Ordspråkene, kapittel 7, beskriver en ung mann som var sammen med en umoralsk, gift kvinne. Sterke følelser ble vakt hos ham ved at han hørte på hennes «falske lepper». Han begikk ekteskapsbrudd med henne. Men hva var det som førte til det? Vers 25 (EN) gir andre denne advarselen: «La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier.» Hans hjerte ble ført vill på grunn av den omgang han hadde.

Hva slags mennesker handler TV-seriene om? En prest som bedrar sin kone; en voldtektsforbryter; en prostituert; en ugift mor som skjøt sin elsker fordi han lå med moren hennes; og så videre. Ekteskapsbrudd er vanlig, og det er også abort og barn født utenfor ekteskap.

Er dette den «vennekrets» du vil skal ha innvirkning på ditt hjerte? Hvis du hadde slike naboer, ville du da invitere dem inn til deg og med glede høre dem fortelle om alt det de holder på med?

«Hva har du med å forkynne mine bud?» spurte Jehova dem som hevdet at de var hans folk. «Ser du en tyv, slår du følge med ham, med ekteskapsbrytere holder du lag.» (Salme 50: 16, 18) Bedra ikke deg selv. «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» — 1. Korinter 15: 33; Ordspråkene 13: 20.

«Men ikke alle personene er så ille,» sa en kristen husmor. «Jeg kunne lett identifisere meg med en som virkelig var et godt menneske. Hun var sånn som jeg ville være. Jeg etterlignet hennes personlighet.» Det er vanlig å bruke personer fra «såpeoperaer» som «modeller». Men burde en kristen gjøre det?

Paulus oppfordret ikke de kristne til å etterligne oppførselen til dem som hadde ’formørket forstand’ og var ødelagt åndelig sett. Han sa isteden til sine medtroende: «Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne! Dere har jo hørt om ham og fått opplæring om ham etter den sannhet som er i Jesus.» (Efeserne 4: 17—21) En innviet kristen må konsentrere seg om Jesu eksempel og la seg lede av det og etterligne dem som virkelig følger dette eksemplet som Guds godkjente tjenere. Andre eksempler har vist seg å være snarer. — 1. Korinter 11: 1; Hebreerne 11: 1 til 12: 2; 1. Peter 2: 21.