Kapittel 14
Tilbedelsen av den levende Gud
1. a) Hva slags tilbedelse godkjenner Gud? b) Hvorfor er det ikke trygt å følge et hvilket som helst religionssamfunn? (Matteus 15: 14) c) Hva vil den sanne tilbedelse lede deg i samsvar med? (Filippenserne 4: 8)
DEN sanne tilbedelse er oppbyggende. Den er et uttrykk for kjærlighet til Gud og nesten, og den har ikke noe med verdens urenhet å gjøre. Jesu halvbror Jakob beskriver den på denne måten:
«En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.» (Jakob 1: 27)
Det betyr ikke at de forskjellige religionssamfunn kan sammenlignes med mange veier som fører opp til et fjell, og at en derfor kan følge en hvilken som helst av disse veiene. Å følge slike «veier» kan være farlig. En kan bli ført vill, for det finnes nå en mengde forskjellige sekter med motstridende oppfatninger og med ledere som har tatt feil, eller som har selviske motiver. Den sanne tilbedelse vil imidlertid lede deg i samsvar med den «visdom som er ovenfra», som «først og fremst [er] ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt». — Jakob 3: 17.
2. a) Hvorfor har enkelte av våre forfedre gått over til en annen religion? b) Hva er det derfor forstandig av oss å gjøre? (1 Tessalonikerne 5: 20, 21)
2 Noen rettferdiggjør det at de tilhører et bestemt religionssamfunn, ved å si: ’Våre forfedre har tilbedt Gud på denne måten i generasjoner.’ Men historien viser at mange av disse forfedrene var villige til å foreta en forandring hvis de mente at det ville være gagnlig. I Japan var for eksempel helt til det niende århundre praktisk talt alle shintoister. Da var det mange som følte seg tiltrukket av buddhismen og antok denne religionen. I dag vil de fleste japanere si at de er buddhister. Grunnen til det er at deres forfedre ikke inntok den holdning at ’mine foreldres religion er god nok for meg’. De var villige til å lytte til andre. Nå er det mange som lytter til Bibelen.
3. Hvilket feilaktig syn korrigerte Jesus da han talte om tilbedelse? (Esaias 46: 5—7)
3 Hva slags tilbedelse anbefaler Bibelen? Da Jesus var her på jorden, mente de fleste at seremonier og formvesen spilte en viktig rolle i tilbedelsen. Noen tilba på et bestemt fjell, mens andre tilba i templet i Jerusalem. Jesus sa til dem:
«Den time kommer da I hverken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. I tilber det I ikke kjenner . . . den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» — Johannes 4: 21—24.
4. Hva innebærer det å tilbe Gud «i ånd og sannhet»? (Lukas 10: 27)
4 Hva mente Jesus med dette? Han mente at Gud ikke ønsker å bli tilbedt på en formalistisk måte, ved hjelp av iøynefallende ritualer i en helligdom eller en kirke. Jehova er «Ånden». (2 Korintierne 3: 18, NW) Det er den ånd vi tilber i, det at vi tilber ham av et takknemlig hjerte uansett hvor vi befinner oss, som teller for ham. Akkurat som Gud elsker oss og viser det ved alle de storslagne foranstaltninger han har truffet til gagn for oss, kan vi tilbe ham «i ånd» ved å vise vår kjærlighet til ham og til våre medmennesker. Vi kan tilbe ham ’i sannhet’ ved å studere hans Ord, Bibelen, slik at vi kan bli kjent med hva som er hans hensikt med oss, og så gjøre hans vilje. Hvis vi ønsker å tilbe ’i sannhet’, må vi også ta fullstendig avstand fra alle falske religiøse læresetninger.
«GÅ UT FRA HENNE, MITT FOLK!»
5. a) Hva slags tilbedelse viser Bibelen at vi bør ta avstand fra? (Jeremias 10: 3—5) b) Hvordan beskriver Åpenbaringen den falske religions verdensrike, og hvorfor? (Jakob 4: 4)
5 Hvis vår tilbedelse skal være antagelig for Jehova, må vi ta fullstendig avstand fra all falsk tilbedelse. Bibelen viser dette klart og tydelig en rekke steder:
«Mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!» «I kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.» «Mine barn! vokt eder for avgudene!» (1 Korintierne 10: 14, 21; 1 Johannes 5: 21)
Åpenbaringen kommer dessuten med denne inntrengende oppfordringen: «Gå ut fra henne, mitt folk!» Gå ut fra hvem? Fra «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden» — den falske religions verdensrike, som består av de katolske og de protestantiske religionssamfunn og de ikke-kristne religioner, som alle forkaster Bibelens sannhet! Som før nevnt består hennes åndelige horelevnet i at hun hjelper og støtter de verdslige herskere og politikere. Hun har til og med dannet sine egne religiøst påvirkede politiske partier. Sammen med de sekteriske religionssamfunn, som kan sammenlignes med døtre, har hun i historiens løp støttet diktatorenes og andre politiske lederes kriger og programmer, som har ført til undertrykkelse av menneskene. Hun har vært fager å se til, og hun har forsøkt å gjøre verdslig politikk til noe rent ved å gi de politiske ledere et hellig preg og ved å velsigne deres krigsvåpen. Men fra himmelen lyder følgende inntrengende oppfordring: ’Ta avstand fra henne!’ De politiske makter — hennes tidligere «elskere» — vil nemlig snart ødelegge henne! — Åpenbaringen 17: 3—5, 16; 18: 4.
6. Kan du nevne noen vanlige religiøse skikker som stammer fra det gamle Babylon?
6 Vi må derfor ta avstand fra alle falske religiøse planer, læresetninger og skikker. Hva er noen av disse skikkene? Den britiske kardinalen Newman beskriver en rekke av dem i sitt verk Essay on the Development of Christian Doctrine, som ble utgitt i 1878:
«Bruken av templer og innvielsen av disse til bestemte helgener, og det at de ved spesielle anledninger blir dekorert med greiner av trær; røkelse, lamper og lysestaker; votivgaver for helbredelse av sykdom; hellig vann; fristeder; helligdager og høytider, bruken av [religiøse] kalendere, prosesjoner, velsignelse av markene; prestedrakter, tonsuren, . . . på et senere tidspunkt bruken av bilder, kanskje også kirkemessen.»
I sitt verk taler kardinalen om at den katolske kirke har «helliget» disse skikkene ved å oppta dem fra de ikke-kristne religioner, selv om de, som han uttrykker det, er «selve hjelpemidlene og tilbehøret til demontilbedelsen».
7. a) Hvilke religiøse høytider blir ikke godkjent av Gud? b) Blir julen feiret på den dagen Jesus ble født? c) Hvor skriver juleskikkene ifølge et amerikansk oppslagsverk seg fra? d) Hvilken holdning inntar sanne tilbedere til julen, og hvorfor? (2 Korintierne 6: 17) e) Hva er den eneste begivenhet Kristus ga sine etterfølgere befaling om å minnes? (Lukas 22: 19, 20)
7 Slike skikker blir imidlertid ikke godkjent av sannhetens Gud. Han godkjenner heller ikke høytider som stammer fra babylonisk religion. Som et eksempel kan nevnes den årlige julefeiringen, da folk angivelig feirer Jesu fødsel. Denne skikken stammer fra det gamle Babylon. Bibelen viser at Jesus var født omkring den 1. oktober i år 2 f. Kr. Det var først i det femte århundre at en begynte å feire jul, den 25. desember, i og med at den frafalne kristenhet knyttet navnet «Kristus» til nasjonenes støyende orgier ved årets slutt. The Encyclopedia Americana, 1959-utgaven, bind 6, side 622, sier:
«De fleste av de skikker som nå hører julen til, var ikke opprinnelig juleskikker, men før-kristne eller ikke-kristne skikker som er blitt antatt av den kristne kirke. Mange av de lystige juleskikkene kan føres tilbake til saturnalia, en romersk fest som ble feiret i midten av desember. Fra denne festen stammer for eksempel den overdrevne spisingen og drikkingen og det å gi gaver og brenne lys.»
Noen steder på jorden feirer ikke-kristne mennesker, buddhister, jøder og andre, jul med like stor iver som katolikker og protestanter. Denne feiringen er ofte forbundet med kommersialisme og grådighet. Den er ingen kristen skikk. Ikke noe sted i Bibelen finner vi noen støtte for å feire Jesu fødselsdag eller noen annens fødselsdag, men det Jesus ga sine etterfølgere befaling om, var at de hvert år skulle feire minnet om hans død. Grunnen til det var at hans død utgjorde grunnlaget for menneskehetens frelse. — 1 Korintierne 11: 23—26.
8. Hvorfor er det på høy tid at vi tar avstand fra den falske religion? (Jeremias 51: 6)
8 Den levende Gud, sannhetens Gud, godkjenner ikke avguderiske skikker og de forhold den falske religions verdensrike står i til politikerne. Dette er noe som identifiserer dette verdensriket som «Babylon, den store», som Åpenbaringen 18: 21 sier følgende om:
«Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.»
Hvis vi skal unngå å få «del i hennes synder» og i hennes ødeleggelse, er det nå på høy tid at vi tar fullstendig avstand fra falsk religion. — Åpenbaringen 18: 2—4.
EN TILBEDELSE SOM GUD GODKJENNER
9. Hvorfor bør de sanne tilbedere komme sammen? (Efeserne 4: 15, 16)
9 Apostelen Paulus beskriver på følgende måte hva sanne tilbedere av Gud bør gjøre i dag:
«La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 23—25, NW)
I denne tiden, nå når den dag da Gud skal ødelegge Babylon den store og alle andre urettferdige systemer og gjenopprette et herlig paradis her på jorden, nærmer seg med hast, kommer de som elsker ham, sammen for å lære Guds Ord å kjenne og oppmuntre hverandre.
10. Hvordan blir vår personlighet berørt av den sanne tilbedelse? (Kolossenserne 3: 9, 10, 12—14)
10 Men den sanne tilbedelse innbefatter mye mer enn det å komme sammen med andre som elsker Gud. For å bli godkjent av Gud må vi ikke bare vende oss bort fra den falske religion. Vi må også vende oss bort fra verdens fordervede levemåte. Apostelen Paulus oppfordrer oss til å legge vekk den «gamle personlighet» med dens løsaktige oppførsel, urenhet og griskhet. Han sier også:
«Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» (Efeserne 4: 19—24, NW)
Vi må derfor leve et rent liv og bestrebe oss på å virke oppbyggende på dem vi omgås. Vi bør være lojale mot Gud og anerkjenne ham som Overherre i vårt liv.
11. Hvordan viste Jesus hva som også innbefattes i den sanne tilbedelse? (Lukas 8: 1)
11 Jesus selv viste ved sitt eksempel at den sanne tilbedelse også innbefatter noe annet. Kort tid etter at han var blitt fristet av Djevelen, tok han opp det arbeid som blir beskrevet i Matteus 4: 17:
«Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!»
Omkring tre år senere, da han ble forhørt av Pilatus, bekreftet Jesus at det å bære vitnesbyrd om sannheten om Guds rike hadde vært en fremtredende del av hans tilbedelse her på jorden. Han sa:
«Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» (Johannes 18: 37)
Har du hørt hans røst? Da kan også du få del i det privilegium å vitne om sannheten om Guds rike, slik som Jesus gjorde.
12. Hvilken mønsterbønn ga Jesus oss? (Johannes 14: 13, 14, NTN; 15: 16)
12 Et annet viktig trekk ved den sanne tilbedelse er bønn, som bør rettes til Jehova i Jesu navn, ettersom det var Jesu sonoffer som gjorde det mulig for oss å nærme oss Gud. Bibelen fordømmer formalistiske bønner med stadige gjentagelser. Jesus sa selv:
«Når I ber, skal I ikke ramse opp mange ord [så si ikke de samme tingene om og om igjen, NW] som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hva I trenger til, før I ber ham. Derfor skal I be således.»
Jesus lærte så disiplene en mønsterbønn. Denne mønsterbønnen skulle imidlertid ikke gjentas som et rituale i forbindelse med en rosenkrans eller foran et bilde, men skulle tjene som en veiledning for oss. Han sa at vi først skulle be om at vår himmelske Fars, Jehovas, navn ble helliget, om at hans rike måtte komme, og om at hans vilje måtte bli gjort her på jorden som i himmelen. Deretter kunne vi be Gud om å dekke vårt daglige behov, om å tilgi oss våre synder og feiltrinn og om å hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet trass i den innflytelse «den onde» (LB; NW), Satan, øver. (Matteus 6: 5—13) Enten vi ber privat, sammen med familien eller i en menighet, bør vi ikke lese opp bønner på en skinnhellig måte, men be av et oppriktig hjerte. Våre bønner må være fullstendig fri for de overtroiske forestillinger som kjennetegner den babyloniske religion. ’Men er overtro skadelig?’ spør du kanskje. La oss se på det.
[Bilde på side 125]
Det er ikke templer og helligdommer, men det at vi i tilber «i ånd», som teller for Gud
[Bilde på side 128]
Julen er ingen kristen høytid
[Bilde på side 131]
De som tilber Jehova kommer sammen for å studere Guds Ord og dele det gode budskap med sine medmennesker