vakt mot alt som kan berøve oss vår tilfredshet. Måtte vi alltid ha Jesu Kristi fullkomne eksempel klart for oss. «La oss løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss, idet vi ser oppmerksomt på var tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone. Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse av syndere imot deres egne interesser, for at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler.» — Heb. 12: 1—3, NW.

Nyheter som gir grunn til ettertanke

«Helgen» etter 92 år

● Den romersk-katolske kirke har endelig fått en amerikanskfødt «helgen», kjent som «mor Seton». Den offisielle kanoniseringen vil finne sted den 14. september i St. Peters basilika, da paven ifølge presten Francis X. Murphy vil komme med en «ufeilbarlig erklæring om at fru Seton levde et heltemodig, hellig liv og virkelig befinner seg i himmelen».

Det er 92 år siden kardinal Gibbons i Baltimore først anbefalte at «mor Seton» ble utnevnt til helgen. Hvorfor har denne saken tatt så lang tid? Murphy sier at prosessen er «lang og vanskelig, og at en må ta hensyn til en rekke politiske og økonomiske og også religiøse faktorer. . . . Beslutningen om å kanonisere mor Seton er en direkte følge av en rekke former for påtrykk, ikke minst fra de Barmhjertige søstre i De forente stater, som har gitt uttrykk for et ønske om å ha en offisielt anerkjent helgen som sin grunnleggerske. Erkebiskopene i New York [hvor fru Seton ble født] og i Baltimore [hvor hun tjente som abbedisse] har også sine ambisjoner . . . og vil at ’en av deres egne’ skal bli vist ærbødighet ved kirkens altre». Med hensyn til hva det koster, sa han at «undersøkelseskomiteer, advokater, oversettere, dommere og rådgivere må betales», og at oppgravingen av liket, som er nødvendig av hensyn til «identifiseringen og relikviene», også koster penger. — «The National Observer» for 21. desember 1974.

«New Catholic Encyclopedia» sier at de som får sine «heroiske dyder fastslått» og blir kanonisert som helgener, blir «utnevnt til formidlere som går i forbønn hos Gud for de levende og for sjelene i skjærsilden», og at bønner derfor bør rettes til dem.

Som en slående kontrast til dette viser Bibelen klart og tydelig at alle salvede kristne ble omtalt som «hellige» eller «helgener» allerede mens de levde. (Se 2 Korintierne 1: 1; Efeserne 1: 1; Filippenserne 1: 1 og Kolossenserne 1: 1, 2 i slike katolske oversettelser som oversettelsen «Douay Version» og den moderne oversettelsen «The Jerusalem Bible».) Det ble ikke øvd noe politisk eller økonomisk påtrykk. Hva det å virke som formidler eller mellommann angår, sier 1 Timoteus 2: 5: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» Og Jesus selv sa: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» — Joh. 14: 6, 14; se vers 14 i NTN.

Gamle gruver funnet

● Nede i Negev-ørkenen, i nærheten av byen Eilat ved Aqababukten, har et team av arkeologer som har fått britisk støtte, lokalisert det de kaller de ’eldste underjordiske kobbergruver som noen gang er blitt funnet’. Gruvene, som blir beskrevet som ’kolossale og av beste slag’, antas å skrive seg fra omkring år 1400 f. Kr. De hadde luftsjakter som gjorde det mulig for gruvearbeiderne å arbeide flere hundre meter under jordoverflaten. Ifølge London-avisen «Sunday Times» viste en analyse av slaggprøver som ble foretatt ved et laboratorium i Chessington i Surrey utenfor London, at den «smeltemetode som da ble brakt i Israel, i enhver henseende var like effektiv som den teknikk som i vår tid benyttes når kobberet skal utvinnes av malmen». Avisen sier at oppdagelsen gjør det nødvendig å skrive om «hele metallteknologiens forhistorie».

Slike oppdagelser forbauser kanskje arkeologene, men Bibelen viser at til og med før vannflommen på Noahs tid, laget menneskene redskaper av kobber og jern. — 1 Mos. 4: 22.