Kan ditt ekteskap reddes?
BARE i De forente stater er det omkring 1, 5 million mennesker som lar seg skille hvert år. I Norge var det 4664 ekteskap som ble oppløst i 1973.
Det er sørgelig at så mange mennesker som håper å finne lykke i ekteskapet, finner det stikk motsatte. En ekteskapsrådgiver i USA sa om dem som gifter seg i dag: «En fjerdedel av dem vil ende i skilsmisseretten, mens en annen fjerdedel vil holde ekteskapet gående rent juridisk av flere forskjellige grunner, men de vil ha svært liten glede av det.»
Det er innlysende at millioner av ektefolk trenger hjelp. Kanskje du også har vanskeligheter i ditt ekteskap? Hva kan du gjøre for å forbedre det? Hvordan kan en oppnå den lykke som en hadde ventet seg av ekteskapet?
Vend deg til den rette kilden for å få hjelp
Mannen og kvinnen er på en forunderlig måte skapt for hverandre. De er utrustet med egenskaper som gjør dem vel skikket til å leve sammen som mann og hustru. Likevel er det mange ekteskap som går over styr. Hvorfor? Fordi ektefellene ignorerer et viktig krav.
En grunnleggende betingelse for virkelig å oppnå et vellykket ekteskap er regelmessig å søke råd hos den som har innstiftet ekteskapet, nemlig menneskets Skaper, Jehova Gud. I sitt skrevne Ord, Bibelen, har han sørget for en veiledning som, hvis den blir fulgt av begge ektefeller, vil bidra til å skape et lykkelig ekteskap.
Dette er ikke bare en teori eller tom påstand. Det er en kjensgjerning. For når ektefeller virkelig har bestrebet seg på å legge for dagen de egenskaper som Bibelen anbefaler, har det skjedd bemerkelsesverdige forbedringer i ekteskapet. Er du villig til å gjøre et oppriktig forsøk på å redde ditt ekteskap ved å ta imot den veiledning som den fremste ekteskapsrådgiver, Jehova Gud, har gitt oss?
Når det er alvorlige vanskeligheter
Men kanskje en kristen kvinne som har en vantro mann, føler at hennes ekteskap ikke kan reddes, at problemene er for store. Kanskje mannen til og med er drikkfeldig. Han slår kanskje også av og til sin kone og gir uttrykk for stor respektløshet overfor Gud og hans Ord. Hva kan hustruen gjøre i et slikt tilfelle?
Situasjonen er ikke håpløs. Også i det første århundre var det ektemenn som ikke tok hensyn til de kristne prinsipper. Legg merke til det råd som ble gitt kristne hustruer som befant seg i en slik situasjon: «Dere hustruer, underordne dere under deres egne ektemenn, så også de som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, fordi de har vært øyenvitner til deres rene ferd forbundet med dyp respekt.» — 1 Pet. 3: 1, 2, NW; Tit. 2: 4, 5.
Dette har gang på gang vist seg å være et godt råd. Ved å oppføre seg sømmelig og vise dyp respekt har kristne hustruer ofte i høy grad bidratt til å redde sitt ekteskap, slik at det til slutt er blitt lykkelig. «Men hvordan kan en ha respekt for en mann som drikker seg full og ringeakter Gud?» spør du kanskje.
Det skal innrømmes at det kan være vanskelig. Du kan naturligvis ikke godkjenne drukkenskap eller annen ugudelig oppførsel. Men du kan bestrebe deg på å vise din mann større respekt i hans stilling som familiens overhode.
Etter at dere ble gift, har du kanskje funnet noen mindre gode egenskaper hos ham, men det er ingen tvil om at du, hvis du forsøkte, også kunne finne nye, tiltalende sider ved hans personlighet. Er det ikke også mulig for deg å fortsette å elske og respektere ham for de gode egenskaper som opprinnelig fikk deg til å elske ham, hvis han fortsatt har de samme egenskapene, og for alt det gode som du har oppdaget hos ham siden da? Er det noe du personlig kan gjøre for å framheve hans gode egenskaper og se gjennom fingrene med de mindre gode?
Noen hustruer har nøye gjennomtenkt disse spørsmålene. De har dessuten framelsket den kristne egenskap utholdenhet, og har til tross for mange års hån og motstand fra mannens side vært tro mot ham og vist ham respekt. Resultatet har til sine tider vært helt enestående. En mann skrev for eksempel for en tid siden:
’I 12 år var jeg min hustrus verste fiende. Jeg truet henne, og vi kranglet hver dag; ja, det var i virkeligheten alltid jeg som søkte en anledning til å krangle, og jeg begynte til og med å slå henne. Jeg kom ofte full hjem og slo da både min hustru og mitt barn. Men alt var forgjeves; min hustru holdt fast ved tilbedelsen av Gud og fortsatte sitt bibelstudium.
Det er ikke så lenge siden de fortsatt følte det som en befrielse når jeg gikk på arbeid, og fryktet det øyeblikk jeg kom hjem. For kort tid siden hadde jeg en samtale med en kristen Ordets tjener, et av Jehovas vitner. Etterpå satt jeg og tenkte tilbake på de siste 12 år av mitt liv. Da jeg gjorde det, følte jeg meg sønderknust. Jeg innså hvor forferdelig simpel jeg hadde vært overfor min hustru, mens hun hadde båret alt med ydmykhet. Som en klippe av granitt hadde hun motstått mitt vanvidds bølger. Jo grusommere jeg var, jo større kjærlighet og barmhjertighet viste hun.
Ja, det er først nå jeg innser alt dette. Og da jeg begynte å forstå det, grep jeg Bibelen, og takket være dens veiledning er jeg nå blitt et helt nytt menneske. Jeg drikker meg ikke lenger full, jeg har sluttet å røyke, har forlatt mine dårlige kamerater og studerer nå regelmessig Guds Ord sammen med min familie.’
Det finnes mange lignende eksempler på hustruer som har vunnet sine menn for kristendommen ved å oppføre seg sømmelig og vise dyp respekt. Selv om dette kan ha tatt år, er disse hustruene meget lykkelige fordi de ikke ga opp eller forlot sin mann. Utholdenhet kan i sannhet medføre store velsignelser.
Unngå separasjon og skilsmisse
Det er riktig at Jehova Gud i sin lov har gjort det mulig å oppnå skilsmisse. Men hans lov tillater ikke at en oppløser de ekteskapelige bånd ved skilsmisse av en hvilken som helst grunn. Jesus, Guds Sønn, sa: «Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» (Matt. 19: 9, NW) Det eneste grunnlag for skilsmisse og inngåelse av et nytt ekteskap er således utukt.a
Men hvordan forholder det seg hvis ektefellene flytter fra hverandre uten at det foreligger utukt, og partene ikke overveier å la seg skille? Hva sier Guds Ord om den saken?
Dette spørsmål oppsto i det første århundre i menigheten i Korint, og apostelen Paulus ga følgende inspirerte veiledning: «En hustru [bør ikke] forlate sin ektemann; men skulle hun virkelig forlate ham, da må hun fortsette å være enslig eller også forlike seg med sin ektemann igjen; og en ektemann bør ikke forlate sin hustru.» (1 Kor. 7: 10, 11, NW) Selv om det blir erkjent at ikke alle ektepar vil holde sammen, viser Bibelen likevel at kristne ektefeller bør gjøre alt som står i deres makt for å løse de uoverensstemmelser som måtte oppstå, og ikke flytte fra hverandre.
Det er innlysende at dette er fornuftig, for hvis begge parter er innvigde kristne, er de forpliktet til å gjøre Guds vilje, og Guds vilje for kristne ektepar er at de skal ’holde seg til hverandre’ og ikke bryte ekteskapet. (1 Mos. 2: 24; Matt. 19: 4—6) I virkeligheten er ikke noe problem i et kristent ektepars liv så stort at det ikke kan løses ved at ektefellene anvender Guds visdom og viser hverandre virkelig kjærlighet.
Men hva så hvis den ene ektefellen er en innvigd kristen og den andre ikke er det? I et slikt tilfelle råder Bibelen: «Hvis en bror har en vantro hustru og hun likevel er villig til å bo sammen med ham, bør han ikke forlate henne; og en kvinne som har en vantro ektemann, og han likevel er villig til å bo sammen med henne, hun bør ikke forlate sin ektemann. . . . Men hvis den vantro treffer tiltak til å dra vekk, så la ham dra vekk; en bror eller en søster er ikke trellbundet under slike omstendigheter, men Gud har kalt dere til fred.» — 1 Kor. 7: 12—15, NW.
Bibelen legger således vekt på at en ikke skal bryte de ekteskapelige bånd. Hvis de brytes, bør den kristne passe på at det ikke er han som gjør det. Men hvis den ikketroende ønsker å gå til separasjon, vil ikke den kristne motsette seg det.
Det har naturligvis sine fordeler å bli hos sin ektefelle, selv om vedkommende ikke er troende. Den kristne har mulighet for å vinne sin ektefelle for kristendommen. Den ikketroende har den fordel at han eller hun har kontakt med sann kristendom ved å være sammen med den troende. — 1 Kor. 7: 16.
Hvis ektefellene flytter fra hverandre og dette ikke skjer fordi det foreligger utukt, vil den kristne ikke være fri til å gifte seg igjen eller til å ha kjønnslig omgang med noen annen, selv om han oppnår en juridisk skilsmisse. En separasjon kan derfor legge et stort press på en. Sett at den resultert i at en gjorde seg skyldig i umoral! Hvor sørgelig ville ikke det være!
En annen viktig faktor som en bør ta i betraktning, er eventuelle barn i ekteskapet Er den kjærlighet og omsorg bare én av foreldrene kan gi, tilstrekkelig? Vil en kunne klare seg økonomisk så vel som på andre måter?
Hvis omstendighetene er ytterst alvorlige, kan separasjon imidlertid være å foretrekke. Men dette skritt bør en bare ta som den absolutt siste utvei, etter at alle andre muligheter for å rette på situasjonen er uttømt, og etter at en har overveid saken under bønn.
Bestreb deg på å bevare ditt ekteskap
Det er mye bedre hvis en kan snakke om problemene og lære å sette pris på hverandres selskap. Dette kan en oppnå hvis begge parter har et oppriktig ønske om å bevare ekteskapet og vender seg til Guds Ord for å få hjelp.
Begge ektefellene må forstå at det er en grunnleggende årsak til at det har oppstått vanskeligheter i ekteskapet. Og den består i at enten du eller din ektefelle — eller kanskje dere begge — ikke anvender Bibelens prinsipper. På en eller annen måte er disse viktige prinsippene blitt skjøvet til side, ignorert, og personlige tilbøyeligheter har inntatt deres plass. Hvis ekteskapet skal reddes, må denne situasjonen derfor endres.
Problemet kan for eksempel være at de bibelske prinsipper om at hustruen skal underordne seg under sin mann, som på sin side skal elske sin hustru, ikke er blitt fulgt. Bibelen sier: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode, . . . Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer.» — Ef. 5: 22, 23, 28.
At mannen er hustruens hode, vil si at han bærer hovedansvaret når det skal treffes avgjørelser i familieanliggender. Det kan for eksempel oppstå den situasjon at mannen beslutter at familien skal flytte til et annet sted. Hustruen forstår kanskje at dette vil skape problemer, men hvis hun anvender det Bibelen lærer med hensyn til mannens stilling i familien, vil hun rette seg etter hans ønske, for han har rett til å bestemme i slike saker.
På den annen side vil en ektemann som følger det bibelske prinsipp om å ’elske sin hustru som seg selv’, drøfte spørsmålet med henne før han treffer en avgjørelse. Han vil spørre om hennes mening og lytte til hennes forslag og ta disse ting i betraktning. Men det er mannen som skal treffe den endelige avgjørelsen, og denne avgjørelsen må respekteres og støttes av hans kristne hustru.
Selv om boligforholdene i noen familier kan være så utilfredsstillende at det oppstår et ønske om å løse problemet ved separasjon, kan det likevel la seg gjøre å løse slike problemer hvis en følger Bibelens prinsipper. Når en gjør det, kan en være sikker på å oppnå et godt resultat. Når ektefellene er villige til å leve i overensstemmelse med Guds Ord, kan deres ekteskap virkelig bli lykkelig.
Vis interesse for hverandre
Et bibelsk prinsipp som det er viktig å følge i ekteskapet, er at mann og hustru viser kjærlig interesse for hverandre. «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste,» sier Bibelen. (1 Kor. 10: 24; Fil. 2: 4) Mange ekteskap er blitt reddet når både mann og hustru virkelig har gått inn for å følge dette rådet.
Da dere begynte å bli kjent med hverandre, før dere ble gift, anstrengte dere dere sikkert begge for å vise interesse for det den andre likte. Dette var uten tvil en medvirkende årsak til at dere kom til å sette pris på hverandre. Hvorfor ikke da fortsette å vise hverandre en slik interesse? Det er helt naturlig at din mann kanskje er interessert i ting som du ikke er interessert i. Han er kanskje ikke en troende kristen, og derfor er han kanskje ikke så interessert i bibelstudium som du er. Men for ekteskapets skyld gjør du klokt i å framelske interesse for noen av de ting som din mann er interessert i. Det er vanskelig å få kjærligheten til å vokse hvis ikke mannen og hustruen gjør ting i fellesskap.
Den troende ektefellen gjør derfor vel i å skyve personlige ønsker til side og bruke en del tid til å gjøre det som den ikketroende ektefellen ønsker, forutsatt at det ikke blir spørsmål om å inngå kompromiss eller å overtre et bibelsk prinsipp. På den måten viser en kristen rimelighet. Det er en kjærlig handlemåte, og det kan få den ikketroende til å undersøke hvilken tro det er som resulterer i at ektefellen viser et slikt hensyn.
En kristen kvinne som hadde alvorlige problemer i ekteskapet, innrømmet for en tid siden at hun hadde kommet til kort hva dette angår. «Det har vært galt av meg ikke å ta hensyn til min manns ønsker,» sa hun. «Jeg har ikke forsøkt å interessere meg for de ting som han liker. Han liker bowling, jakt, baseball-kamper og så videre. Selv om han for mange år siden pleide å be meg om å bli med ham, gjorde jeg det aldri.»
Denne kvinnen ble oppfordret til å ta del i noe av det hennes mann interesserte seg for, og hun fulgte oppfordringen. Glad og lykkelig skrev hun: «Jeg sa til ham at jeg hadde tatt feil på mange områder, og at jeg nå ville forsøke å forbedre meg. Jeg sa at jeg gjerne ville bli med til bowling en gang om uken, muligens lørdag ettermiddag, hvis det passet ham. Noen dager senere spurte jeg ham om han ville bli med til vårt bibelstudium, og jeg ble meget overrasket da han sa ja. Jeg ble så glad da han sa at han gjorde det fordi han ønsket å lære det som er rett.»
En kristen ektemann bør også bestrebe seg på å vise interesse for det hans hustru gjør til gagn for familien. Selv om hun ikke på det nåværende tidspunkt har tatt imot den sanne kristendom, må han likevel tilbringe tid sammen med henne, ta hensyn til henne og rose henne. Han må ha omsorg for henne og aldri ha det så travelt med andre ting at han ikke har tid til å være sammen med henne og til å forsikre henne om sin kjærlighet.
Hvis en skal oppnå et harmonisk ekteskap, er det viktig at en er våken for hverandres interesser og behov. En ung, gift kvinne som hadde unnlatt dette, klaget over sin mann og sa: «Han finner bestandig på unnskyldninger for å slippe bort fra meg.» Grunnen til at hennes mann handlet på denne måten, ble drøftet med henne. Hun innrømmet at hun i det siste var blitt mindre interessert i å tenke på hvordan hun så ut. Hun sa også at det kjedet henne å høre på det hennes mann snakket om, og at hun ikke var særlig interessert i å snakke med ham.
Denne kvinnen ble hjulpet til å innse at hun måtte vise sin mann større interesse. Hun begynte derfor å være mer oppmerksom overfor ham og vise større interesse for det han gjorde. Hun gikk inn for å lage hans yndlingsretter oftere og var mer oppmerksom på sitt ytre. Mannen reagerte på den måten at han igjen ble ivrig etter å komme hjem til sin hustru.
Det er alltid lett å se ektefellens feil. Men en kristen hustru bør spørre seg selv: «Hva kan jeg gjøre for å bidra til at vårt ekteskap skal bli lykkelig? Hvis min mann ikke kommer hjem om kvelden, men i stedet går ut og drikker seg beruset, er det da fordi det er noe her hjemme som han ikke bryr seg om? Plager jeg ham? Lekser jeg alltid opp for ham? Er barna uregjerlige?» En slik ærlig selvransakelse kan være svært avslørende og meget verdifull.
Snakk sammen
Å utveksle tanker er meget nærliggende og betydningsfullt for ektefeller når det gjelder å vise hverandre kjærlig interesse. Før de giftet seg, gjorde mannen seg uten tvil anstrengelser for å føre en interessant samtale med sin tilkommende. Det var tydelig at hun likte det. Det vil derfor være forstandig av ham å fortsette å snakke med henne. Det vil hun sette pris på.
En hustru bør på sin side vise skjønnsomhet når hun snakker med sin mann. Hun bør ikke presentere ham for en mengde problemer så snart han kommer hjem, og før han har fått tid til å slappe litt av. Hun bør finne på noe hyggelig å snakke med ham om. Og når det er problemer som skal drøftes, bør hun velge et tidspunkt da han er i det rette humør til å drøfte dem. Når hun tar hensyn på denne måten, vil det helt sikkert bidra til å gjøre det ekteskapelige forhold bedre.
De fordeler som de kristne har
Det er en stor fordel når både mannen og hustruen er kristne. For det første kan de tillitsfullt henvende seg til Guds Ord sammen og drøfte problemene i lys av Bibelens forstandige veiledning. De kan også legge sine problemer fram for Gud i bønn, idet de ydmykt ber ham om å hjelpe dem. (Sl. 139: 23, 24) Etter at de har bedt sammen på den måten, vil de neppe være tilbøyelige til å behandle hverandre hardt og kaldt.
Hvis uoverensstemmelsene er for store, har kristne ektefeller også mulighet for å søke hjelp i den kristne menighet. Der finnes det «eldste», modne tilsynsmenn, som lar seg lede av Guds ånd i ekteskapelige anliggender, og som de kan vende seg til for å få bibelsk veiledning. Hvis de som har ekteskapelige vanskeligheter, følger denne veiledning, kan de være forvisset om at det vil være til gagn for dem.
Dette betyr ikke at de som ikke er medlemmer av den kristne menighet, er avskåret fra å nyte godt av disse fordelene. Jehovas vitner vil med glede hjelpe slike mennesker til å få kjennskap til Bibelens lære og prinsipper, deriblant de prinsipper som berører forholdet mellom mann og hustru. I det gratis bibelstudium som Jehovas vitner tilbyr seg å lede i folks hjem ved hjelp av boken Den sannhet som fører til evig liv, blir blant annet emnet «Bygg opp et lykkelig familieliv» drøftet. Nøl ikke med å ta imot dette tilbudet og be om at et Jehovas vitne må komme og besøke deg.
Hvis du nå har vanskeligheter i ekteskapet, bør du ikke føle deg motløs. Du kan selv gjøre mye for å forbedre situasjonen. Og husk at hvis et ektepar virkelig ønsker å bevare sitt ekteskap og ser hen til Guds Ord for å få hjelp til å gjøre det, kan ekteskapet reddes.
[Fotnote]
[Bilde på side 525]
En grunnleggende betingelse for virkelig å oppnå et vellykket ekteskap er regelmessig å søke råd hos den som har innstiftet ekteskapet, nemlig Jehova Gud. Hans råd og veiledning finner en i Bibelen