Er det mulig å tro på jomfrufødselen?

HVIS Jesus, Guds Sønn, virkelig var født av en jomfru, er du sikkert enig i at det virkelig var et mirakel av historiske dimensjoner. Men er det mulig å tro at det var tilfelle? Har vår holdning til dette spørsmålet noen innflytelse på vårt liv på en eller annen måte?

Noen av dem som ikke tror på jomfrufødselen, sier at den er i strid med vitenskapen og «naturlovene». Er vitenskapsmennene av den oppfatning? Har nyere tids arvelighetsforskning kastet noe lys over dette spørsmålet?

Mulig vitenskapelig sett?

Formering uten en mannlig organisme er kjent som partenogenese [av de greske ordene parthénos, som betyr «jomfru», og genese, som betyr «tilblivelse»]. I den senere tid har vitenskapsmenn foretatt vellykkede forsøk med partenogenese hos pattedyr. I tidsskriftet The Economist for 1. august 1981 stod det: «Embryoutvikling uten noen sædcelle er en naturlig formeringsmåte blant mange lavere dyrearter. . . . Partenogenese er blitt studert i laboratoriene ved hjelp av mus. Det finnes flere forskjellige metoder som kan benyttes for på kunstig måte å aktivisere en ubefruktet eggcelle hos mus.»

Dr. M. B. V. Roberts ved Marlborough College i England skriver på lignende måte: «Et ubefruktet egg ble fjernet fra en hunnkanin, aktivisert ved prikking og så ført tilbake inn i livmoren. Hunnen hadde tidligere fått hormonbehandling, slik at slimhinnen i livmoren var forberedt på en innplanting. En normal utvikling fant sted, og et etter alt å dømme normalt avkom ble frembrakt.»

Skal vi av dette trekke den slutning at Gud forårsaket at Maria ble gravid på en slik måte, fra et ubefruktet egg? Nei. Illustrasjonen på denne siden viser hvorfor ikke det kunne ha vært tilfelle. Hvis Marias førstefødte hadde fått begge kromosomene (X) fra henne, ville avkommet nødvendigvis ha blitt en pike.

Noe mer må derfor ha vært inne i bildet i forbindelse med Jesu unnfangelse. Nøyaktig hva det var, forklarte engelen Josef: «Barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.» (Matteus 1: 20) Vi vet ikke akkurat hvordan dette ble gjort. Men vi må innrømme at hvis menneskene i sine laboratorier til en viss grad kan gripe inn i befruktningsprosessen, kan det naturligvis ikke være umulig for Ham som har skapt alt og gitt liv til alt i hele universet, å gripe inn i denne prosessen og overføre sin Sønns livskraft fra himmelen til en jomfrus eggcelle.

Religiøse utbroderinger

Som vi har vært inne på, ligger imidlertid de innvendinger enkelte har mot jomfrufødselen, på et annet plan. De har å gjøre med de religiøse utbroderinger av den bibelske beretning som er blitt laget i århundrenes løp. Det ser ut til at den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke er uvillige til å erkjenne at Maria ikke hadde noen spesiell stilling i den kristne menighet etter at hun hadde fullført sin rolle ved å føde Guds Sønn. I århundrenes løp har de tatt forskjellige skritt for å opphøye henne og gjøre henne praktisk talt like stor som Gud, som ifølge dem er treenig.

I år 553 ble Maria på det annet kirkemøte i Konstantinopel erklært «evig jomfru», noe som hvis denne erklæringen var riktig, ville bety at Josef og Maria aldri hadde kjønnslig omgang med hverandre, selv om de var gift, og at de aldri hadde noen barn sammen. I 1854 proklamerte så pave Pius IX Marias ubesmittede unnfangelse. Ifølge dette dogmet hadde hun ikke arvet noen synd fra Adam og kunne i det hele tatt ikke synde. I 1950 gjorde pave Pius XII det til en offisiell trosartikkel at Maria var blitt legemlig opptatt til himmelen etter at hun hadde fullført sitt jordiske liv. Og siden 1950 har Vatikanet spekulert på om «jomfru Maria» i det hele tatt døde.

Til tross for den romersk-katolske kirkes offisielle lære har vi god grunn til å spørre om Maria etter Jesu fødsel forble «evig jomfru». Fikk hun andre barn med Josef etter at Jesus var født? Har det noen betydning? Ja, det har det hvis sannheten har noen betydning. Hva sier så Bibelen?

Matteus sier at Josef ’ikke levde sammen med henne [Maria] før hun hadde født sin sønn’, Jesus. (Matteus 1: 25) Revised Standard Version, katolsk utgave, utgitt av Catholic Truth Society i London, sier som en kommentar til betydningen av ordet «før»: «Det betyr bare at Josef ikke hadde noe med Jesu unnfangelse å gjøre. Det forteller ikke noe om hva som hendte etterpå.»

Det er imidlertid ingen bibelsk grunn til å tro at det ikke hendte noe etterpå, at Josef og Maria aldri levde et normalt ekteskap. Det er ingen profeti som antyder noe slikt, og det finnes ikke noe guddommelig krav som gjorde det nødvendig. Deres ekteskapelige samliv og eventuelle barn hadde ikke noen innflytelse på Jesu jordiske tjeneste eller på hans virksomhet senere i himmelen. I stedet for å støtte den tanke at Maria forble jomfru, sier evangeliene at Jesus var Marias førstefødte, og at han hadde halvbrødre og halvsøstre. Markus skriver at Jesus forkynte i synagogen i sin hjemby, Nasaret, og at folket kjente ham igjen. De fleste var forbauset over den måten Jesus underviste på, og sa: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror av Jakob og Josef og Judas og Simon? Er ikke hans søstre også her hos oss?» — Markus 6: 2, 3, norsk katolsk oversettelse av 1938; Lukas 2: 7.

Katolske teologer hevder at disse ’brødrene og søstrene’ i virkeligheten var fettere og kusiner. Det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia (bind 9, side 337) innrømmer imidlertid at «de greske ordene . . . som blir brukt for å vise forholdet mellom Jesus og disse slektningene, har betydningen av virkelig bror og søster». Disse ordene er adelfós og adelfe. Ordet for «fetter» og «kusine» er anepsiós, og ordet for «slektning» er syngeneis. (Kolosserne 4: 10; Lukas 1: 36) Det er ingen rimelig grunn til å tro at evangelieskribentene blandet sammen disse ordene. (Jevnfør Markus 6: 4; Lukas 14: 12.) Det er heller ingen grunn til å benekte at Josef og Maria fikk barn etter at Jesus var født.

Var Jesus et gudmenneske?

Bibelens enkle beretning om jomfrufødselen er siden blitt utbrodert, og det er blitt hevdet at barnet som ble født, ikke helt og holdent var et menneske, men en inkarnasjon. Den anglikanske kirkes annen «trosartikkel» sier således: «. . . guddom og menneske ble forent i en person for aldri å bli atskilt i Kristus, sann Gud og sant menneske.»

De kirkesamfunnene som lærer om en treenighet, tror at da Jesus var på jorden, hadde han både guddommelig og menneskelig natur. Men Bibelen støtter ikke en slik tanke. Apostelen Paulus sier om Jesus: «Eftersom da barna har del i kjøt og blod, har Han også fått del i det, . . . Derfor måtte Han bli lik sine brødre i alle ting.» (Hebreerne 2: 14, 17, norsk katolsk oversettelse av 1938) Hvordan kunne han være «lik sine brødre i alle ting» hvis han var et gudmenneske? Paulus skrev til filipperne om «Kristus Jesus, som, skjønt han var til i Guds skikkelse, . . . uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker». (Filipperne 2: 5—7, NW) Denne Guds himmelske Sønn la derfor fullstendig av «Guds skikkelse» for å ikle seg menneskelig natur, for å bli et menneske. Nøyaktig hvorfor han måtte være et menneske helt og holdent og ikke kunne være et gudmenneske, og betydningen av jomfrufødselen vil vi drøfte i den neste artikkelen.

[Illustrasjon på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Etter reduksjonsdelingen har kvinnens eggcelle ett X-kromosom. Mannens sædcelle har enten ett X- eller ett Y-kromosom. Hver av foreldrene bidrar med ett kromosom. Hvis to X-kromosomer smelter sammen, blir det en pike. Hvis ett X-kromosom og ett Y-kromosom smelter sammen, blir det en gutt.

Partenogenese som blir satt i gang i laboratoriene, forårsaker at en eggcelle deler seg og vokser, og resultatet (XX) må derfor bli et individ av hunnkjønn.

Det kan ikke ha funnet sted en slik form for partenogenese hos Maria, for hennes førstefødte (Jesus) var en gutt. Ettersom hun var jomfru, må Y-kromosomet ha blitt tilveiebrakt på mirakuløs måte, slik Bibelen sier.