’Fortsett å arbeide på deres egen frelse’
«Dere må fortsette å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven.» — Filipperne 2: 12, NW.
1. a) Hvem eller hva lovpriser Jehova uten ord og hvordan er dette mulig? b) Hvem blir også oppfordret til å lovprise Jehova?
JEHOVAS gjerninger lovpriser ham. «Lov ham, sol og måne, lov ham, hver lysende stjerne!» De lovpriser ham selv om de ikke har noen taleevne. Det samme gjør fjell og hauger, planter og dyr, fugler og krypdyr. (Salme 148: 3, 9, 10; 19: 2—5) Hvordan er denne lovprisningen mulig når den ikke kommer til uttrykk i ord? Den er mulig fordi gjerningene gjenspeiler arbeideren. Dette sies uttrykkelig om Jehovas gjerninger: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Hvis det umælende skaperverk skal prise Jehova, hvor mye mer bør da ikke de som er i besittelse av taleevnen, gjøre det! Det er derfor passende at de siste fem salmene, fra Salme 146 til Salme 150, begynner og slutter med oppfordringen: «Halleluja!», «pris Jah, dere folk!» — NW.
2. Hva slags gjerninger bør gjenspeile vår gudsdyrkelse?
2 Akkurat som Jehovas gjerninger gjenspeiler ham, gjenspeiler våre gjerninger oss. Viser de at vi er mennesker som søker rikdom, eller viser de at vi er lovprisere av Jehova? Det viktigste arbeid de kristne har å utføre nå, er å følge oppfordringen i Jesu ord: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene, og så skal enden komme.» Hans avskjedsord til sine etterfølgere var: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjoner, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 24: 14; 28: 19, 20, NW) Når vi ’avlegger et grundig vitnesbyrd fra hus til hus’, bør vår forkynnelse være av høy kvalitet. Da vil vi ha et godt omdømme hos Kongen Jehova og Kongen Kristus Jesus. «Ser du en mann som er flink i sitt arbeid? Han kan tre i tjeneste hos konger.» — Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, NW; Ordspråkene 22: 29.
3. Hvordan blir vi opplært til dette arbeidet, og hvorfor må vi bli dyktige til å utføre det?
3 Bibelen er blitt tilveiebrakt for å gi oss den nødvendige veiledning og opplæring, slik at ’det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og blir rustet til all god gjerning’. Når du studerer privat og i en gruppe, når du regelmessig er til stede på menighetens møter, og når du tar del i den opplæring som blir gitt, bør du derfor anstrenge deg for å «stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av». (2. Timoteus 3: 17; 2: 15) Satan, den nåværende onde verdens gud, har vevd et stort nett av religiøse løgner som han har lagt over nasjonene som et slør, slik at de vantro blir blindet og ikke kan se lyset fra det gode budskap om Kristi rike. Men Jehovas Ord er som et tveegget sverd, og Jehovas vitner må bli dyktige til å svinge det. På den måten kan de sønderrive sløret, så lyset kan stråle fram og opplyse oppriktige menneskers sinn og hjerte. — 2. Korinter 4: 3, 4.
Antagelige lovprisningsoffer
4. Hva blir vår lovprisning sammenlignet med, og hva blir vist i Malaki 1: 6—8!
4 Våre lovprisningsord til Jehova blir sammenlignet med de offer som ble frembåret ifølge Moseloven. «La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.» Ord blir også sammenlignet med «okser». (Hebreerne 13: 15; Hosea 14: 3, EN) De offer som ble frembåret under Moseloven, måtte være uten lyte, og prester som viste ringeakt for dette kravet, ble refset av Jehova, slik det blir beskrevet i Malaki 1: 6—8:
«En sønn ærer sin far og en trell sin herre. Men er jeg far, hvor er da min ære, er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier [Jehova], Allhærs Gud, til dere prester som ringeakter mitt navn. Dere spør: ’Hvordan viser da vi ringeakt for ditt navn?’ Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Dere spør: ’Hvordan har vi krenket din renhet?’ Ved å si: ’[Jehovas] bord er lite å akte.’ Når dere vil ofre et blindt dyr, er ikke det galt? Når dere bringer et halt eller sykt dyr, er ikke det galt? Kom med slikt til din stattholder! Tror du han ville synes om deg eller ta vel imot deg?»
5. Hvordan kan vi unngå å frembære urene lovprisningsoffer?
5 Er våre offer i dag, vår «frukt av lepper», våre «okser», så lytefrie som det står i vår makt å gjøre dem? Har vi gjennom studium og opplæring og ved å oppøve våre evner gjort våre lovprisningsoffer så gode som vi kan? Grunder vi på og gransker vi sannhetens ord, slik at vi kan framholde dem for folk på en tiltalende måte? «Forkynneren var en vismann, og han gav folket kunnskap. Han grundet og gransket og laget mange ordspråk. Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.» — Forkynneren 12: 9, 10.
6. Hvordan kan vi gjøre det lettere for folk å ta imot Rikets budskap?
6 Det er vanskelig for folk å innrømme at de har tatt feil og må forandre sin tenkemåte, særlig når det gjelder noe så følelsesbetont som deres religiøse oppfatning. Forsøker vi å gjøre det lettere for dem? Setter vi oss i deres sted, slik apostelen Paulus gjorde? Han sa: «For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.» — 1. Korinter 9: 20—23.
7. Hvordan kan vi gjøre vår forkynnelse mer overbevisende?
7 Er vi forståelsesfulle og vennlige og taler ord som gir sunnhet? «Klok kalles den som har visdom i hjertet, veltalende ord kan øke ens lærdom. Vennlige ord er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» Studerer vi, slik at vi kan opptre med større klokskap og få mer kunnskap å bære fram når vi vitner for andre om Guds rike? «Visdom i hjertet gir klokskap i tale, en får mer og mer kunnskap å bære fram.» (Ordspråkene 16: 21, 24, 23) Salt fremhever smaken på mat som ellers ikke ville smake av noe, og Paulus bruker dette for å vise at den åndelige maten som vi tilbyr andre, bør være behagelig å fortære: «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» — Kolosserne 4: 6.
Vær en pryd for læren
8. Hva er viktig hvis vi skal unngå å bli fordømt som hyklere?
8 Hvis vi ikke skal bli fordømt som hyklere, er det viktig at vi ikke bare forkynner det gode budskap, men at vi også praktiserer det vi forkynner. Apostelen Paulus var i høy grad oppmerksom på dette. Han anklaget visse jødiske lærere på hans tid for å gjøre seg skyldig i det: «Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv? Du sier at en ikke skal bryte ekteskapet, men gjør du det selv? Du avskyr avgudene, men plyndrer du templene deres? Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.» (Romerne 2: 21—23) Paulus var klar over denne faren når det gjaldt ham selv, og sa: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 27.
9. Hvilke bibelske beviser har vi for at den religiøse oppfatningen ’en gang frelst, alltid frelst’ er feilaktig?
9 Dette viser at Paulus ikke hadde den oppfatning som mange religiøse mennesker har i dag, nemlig: ’En gang frelst, alltid frelst.’ Etter at vi har tatt imot Jesus som vår frelser og gjenløser og innviet vårt liv til Jehova Gud, har vi bare så vidt begynt på veien til frelse, ikke avsluttet den. Paulus formaner oss derfor til å ’fortsette å arbeide på vår egen frelse med frykt og beven’. (Filipperne 2: 12, NW) Hvorfor skulle vi «fortsette å arbeide» og hvorfor med «frykt og beven», hvis det er noe som heter ’en gang frelst, alltid frelst’? Det er mulig å falle fra, og for noen av disse er det umulig å bli vekket til anger på nytt, fordi «de pælfester atter en gang Guds Sønn». Og Jesus sa at det er mulig for andre å ’ta fra deg din krone’. I sin uttalelse angående «avslutningen på tingenes ordning» sa han også: «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» (Hebreerne 6: 4—6, NW; Åpenbaringen 3: 11; Matteus 24: 3, 13, vers 3 fra NW) Det er vår nåværende stilling innfor Gud som teller, ikke det vi en gang var, enten vi gjorde det som var rett, eller det som var galt. (Esekiel 33: 12—16) Det er derfor vi må fortsette å arbeide med å forkynne om Riket, fortsette å følge en rett handlemåte og gjøre begge deler med en sunn frykt for ikke å nå målet.
10. Hva bør pryde vår undervisning, og hva vil det resultere i?
10 De kristne blir formant til å være ’edruelige og opptre viselig, ikke fare med sladder, ikke ligge under for drikk, framelske et kjærlig familieforhold, leve sømmelig og rent og være gode arbeidere’. Hvorfor blir de formant til alt dette? Det er for at ’Guds ord ikke skal bli spottet’. Det er også for at «de i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære». Når Jehovas vitner pryder sin forkynnelse med en slik god oppførsel, blir de ’et eksempel i gode gjerninger’. (Titus 2: 1—10) «Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden,» sa apostelen Paulus, «at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.» — 1. Timoteus 6: 17—19.
11. Hva kan vi med fordel bruke vårt nåværende liv til?
11 Det nåværende liv som verden lever det, er ikke det virkelige liv. «Den som bare vil nyte livet, hun er levende død.» (1. Timoteus 5: 6) Dette liv gjør det imidlertid mulig å ’være rik på gode gjerninger’, å ’legge en god grunnvoll for den kommende tid’, slik at en «kan gripe det virkelige liv» i Jehovas rike under Kristus. Vi kan ha alt som dette liv har å by på, men hvis vi ikke gjør gode gjerninger, vil det være bortkastet og verdiløst. Vårt nåværende liv er kort, og det er fullt av vanskeligheter og smerte, sorg og lidelser, ulykker og skuffelse, ondskap og død. Men selv om livet er kort, er det langt nok til at vi kan være rike på gode gjerninger, hvis vi ikke nøler. Det vil gi oss glede, tilfredshet og fred og en følelse av at livet har en mening, og det vil gi oss åndelig sunnhet og evig liv.
Et forfriskende arbeid som bringer frelse
12. Hva er utmattende for trofaste vitner for Jehova, men hva virker forfriskende?
12 Så merkelig det enn kan høres ut i en tid da en for en stor del møter likegyldighet og motstand, er det utmattende for samvittighetsfulle Jehovas vitner å unnlate å forkynne om Jehovas rike. For dem er det forfriskende og en lettelse å tale om det. Da Jeremia bestemte seg for å slutte å forkynne, ble budskapet som en ild i hans ben, og han sa til slutt: «Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (Jeremia 20: 9, EN) For å få luft måtte Elihu tale sannheter som han lenge hadde holdt tilbake: «Jeg er full av ord, ånden i mitt indre driver meg. Mitt indre er lik vin som ikke er åpnet, lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne. Nå må jeg tale så jeg kan få luft.» (Job 32: 18—20) Elihu følte seg forfrisket da han hadde talt. Gud følte seg forfrisket etter at han hadde fullført sitt skaperverk. Å gjøre Jehovas gjerning var som styrkende mat for Jesus. Og for Jehovas vitner er det forfriskende å fullføre forkynnelsesarbeidet nå. «De løfter vingene som ørnen.» — Jesaja 40: 31.
13. Hva er tiden inne til å gjøre nå? Hvem har gagn av det, og hvordan?
13 Nå er tiden inne til å studere Guds Ord, Bibelen, til ikke lenger å la seg prege av den nåværende, gamle verden, men bli forvandlet ved å fornye sitt sinn. «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden!» «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1. Johannes 2: 15, 17; Romerne 12: 2) Dyktiggjør deg, slik at du kan trøste dem som sørger, med det gode budskap om Guds rike. Vær en pryd for læren ved å framelske åndens frukter i ditt liv — «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». (Galaterne 5: 22, 23) Hjelp de ydmyke til å fornye sitt sinn, til å bli rike på gode gjerninger, slik at de kan få leve evig på en paradisisk jord. (Salme 37: 11, 29) Hjelp dem til å arbeide på sin frelse, akkurat som du fortsetter å arbeide på din egen frelse.
14. a) Hvilken formaning blir gitt med hensyn til å oppnå frelse, og hvorfor er det nå en formaning i rette tid? b) Hva bør vi nå være og gjøre?
14 Vi lever i en kritisk tid, og den tiden som er igjen, er kort. Guds formaning er derfor: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide.» «Bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» «Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren!» (2. Timoteus 4: 2; 1. Korinter 15: 58, NW; Romerne 12: 11) På denne måten må vi ’fortsette å arbeide på vår egen frelse med frykt og beven, . . . for at vi kan være uklanderlige og uskyldige, Guds barn uten lyte midt i en fordervet og vrang generasjon, hvori vi skinner som lysspredere i verden, idet vi har et fast grep på livets ord’. — Filipperne 2: 12, 15, 16, NW.
□ Hvordan lovpriser Jehovas gjerninger ham?
□ Hva slags offer er antagelige for Gud i dag?
□ Hvordan kan vi gjøre det lettere for andre å ta imot Rikets budskap?
□ Med hva slags gode gjerninger må vi pryde vår undervisning?
□ Hva slags virksomhet er forfriskende for Guds tjenere?
□ Hva er tiden nå inne til å gjøre?
[Uthevet tekst på side 18]
Grunder vi på og gransker vi sannhetens ord, slik at vi kan framholde dem for folk på en tiltalende måte?
[Uthevet tekst på side 19]
Hvis vi ikke skal bli fordømt som hyklere, er det viktig at vi praktiserer det vi forkynner
[Bilde på side 17]
Jehovas storslåtte gjerninger viser hva slags Gud han er. Våre gjerninger viser hva slags mennesker vi er
[Bilde på side 20]
Å forkynne Bibelens sannheter for andre er et forfriskende arbeid