Følg bibelske prinsipper i hjemmet
1. Hva kan det at folk er forskjellige, føre til, og hvilket spørsmål oppstår på grunn av det?
VI ER alle forskjellige. Det kan på mange måter være bra. Det gjør livet interessant og variert. Det kan bidra til at problemer blir løst. Noen situasjoner blir mestret bedre når mennesker med forskjellige evner samarbeider. Slik er det ofte i hjemmet. På grunn av vår ufullkommenhet blir imidlertid mange ganger det motsatte resultatet. Fordi folk er forskjellige oppstår det problemer, og det kan bli vanskelig å samarbeide. Det behøver naturligvis ikke bare å være gnisninger på grunn av forskjellige personligheter som skaper problemer, men spørsmålet er: Bør en kristen noen gang trekke den slutning at et problem som skyldes ulike personligheter, er helt uløselig, eller at enkelte personer simpelthen ikke kan komme overens?
2. Hva vil denne artikkelen henlede oppmerksomheten på?
2 Det er ikke vår hensikt å sette opp en mengde regler. Vi ønsker bare å hjelpe deg til å se hvilke muligheter det er for å løse problemer som du kanskje har trodd var uløselige. Eller kanskje det er slik at du ser mulighetene, men ikke vet hvordan du skal utnytte dem. Glem ikke at situasjonene kan forandre seg. Det kan også de mennesker som er berørt av dem. Og det kan du. Ja, en sann kristen har bedre mulighet og bedre grunn til å forandre sin personlighet enn noen annen. Han er faktisk forpliktet til å gjøre det. Hvordan det?
3. Hvordan oppmuntrer og tilskynder Paulus oss til å forandre vår personlighet?
3 Bibelen sier klart og tydelig at vi må forandre vår personlighet. Den både oppmuntrer og tilskynder oss til å gjøre det, for den forklarer hvorfor vi må gjøre det, og hvordan det kan gjøres. Paulus skrev til de kristne i Efesos: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» Dette viser tydelig hvorfor vi trenger å ikle oss en ny personlighet. Vi må innrømme at vår gamle personlighet for en stor del var påvirket av «bedragerske ønsker», noe som skyldtes at vi var «i mørke åndelig sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til». Men da vi tok imot sannheten, «akkurat som sannhet er i Jesus», begynte vi å lære hvordan vi kunne «gripe det sanne liv». Et nytt ønske oppsto i vårt hjerte og kom til uttrykk ved at vi innvigde oss til Gud for trofast å gjøre hans vilje. — Ef. 4: 17—24, NW; 1 Tim. 6: 19.
4. Hvem må vi se hen til for å få hjelp, og på hvilken måte får vi hjelp?
4 Det kan være at du er enig i dette, men at du lurer på hvordan du skal kunne handle i samsvar med det når du skal løse problemer som oppstår i hjemmet. Du føler kanskje at ’den kraft som virker på ditt sinn’ (bokstavelig: ’Ditt sinns ånd’; jevnfør den vanlige norske oversettelsen) ikke er sterk nok. Det kan godt være at du ikke er sterk nok i deg selv. Men da du innvigde deg til Jehova, overga du deg til ham, og han er sterk nok. Han er både i stand til og villig til å veilede og styrke deg, slik at du kan gjøre din del. «For Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.» (Fil. 2: 13) Du trenger ikke å stole på ditt eget sinns kraft eller ånd. Du lærer å samarbeide med Guds ånd. Ikke noe problem er for stort for Gud. Ikke engang Kristi død var et for stort problem for ham. Paulus sier: «Dersom hans Ånd som oppvekte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som oppvekte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.» — Rom. 8: 11; se også Efeserne 1: 19, 20.
5. Hva kan vi finne trøst i, selv om problemene fortsatt er der?
5 Dette betyr ikke at du kan løse alle dine problemer ved bare å skyve dem fra deg. Det betyr at du kan finne trøst i å vite at din holdning og din handlemåte er riktig og i samsvar med Bibelen. Fra Jehovas synspunkt har du ren samvittighet og rent rulleblad. Det er hans hensikt at «lovens [dens grunnleggende prinsippers] krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden». Du er naturligvis fortsatt ufullkommen, men Jehova har i sin godhet truffet en foranstaltning som gjør det mulig for deg å få tilgivelse for dine synder. — Rom. 8: 4.
6. Hva kan vi i denne forbindelse lære av beretningen i Hebreerne, kapittel 11?
6 De skriftstedene som vi hittil har nevnt, gjelder riktignok i første rekke dem i den kristne menighet som har et himmelsk håp, men i prinsippet får de også sin anvendelse på den ’store skare’ av kristne vitner som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, og som har et jordisk håp. Dette framgår av de uomtvistelige beviser for at alle de førkristne vitner som er omtalt i Hebreerne, kapittel 11, hadde Jehovas gunst og velsignelse. Ved hjelp av hans ånd klarte de å overvinne alle sine problemer, innbefattet problemer i hjemmet, og vi vil oppmuntre deg til å benytte deg av den samme foranstaltning. Ja, det er faktisk derfor vi har fått beretningen om denne store «sky av vitner». (Heb. 12: 1) La oss med dette i tankene undersøke Paulus’ inspirerte veiledning til de kristne i Efesos nærmere.
7. Hva slags veiledning gir Paulus etter at han har kommet med den oppfordring vi finner i Efeserne 4: 22—24?
7 Etter at Paulus har kommet med en oppfordring til de kristne om å ikle seg den nye personlighet, fortsetter han med å gi god, praktisk veiledning. Selv om den hovedsakelig ble gitt med tanke på oppførsel i menigheten, får den også sin anvendelse på livet i hjemmet, ja, noen ganger direkte på familieforhold. Paulus fastsetter ikke regler, men redegjør for prinsipper og viser hvordan de kan følges, og hvorfor de bør følges. Han skriver: «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer!» — Ef. 4: 25.
Innbyrdes avhengighet
8. a) Hvordan får ordene «vi er hverandres lemmer» sin anvendelse? b) Hvordan illustrerer Paulus dette?
8 I og med din innvielse ble du et medlem av Guds familie og kan i sannhet tiltale Gud som «Fader vår». (Matt. 6: 9) Dette er et åndelig forhold som kommer på førsteplassen i ditt liv. Det opphever imidlertid ikke kjødelige forhold og de plikter de fører med seg. Gud ga den menneskelige familie en fullkommen start og ga mannen og kvinnen i oppdrag å formere seg, noe som med tiden ville føre til at det oppsto utallige familieenheter som besto av foreldre og barn. (1 Mos. 1: 28) Da Paulus sa: «Vi er hverandres lemmer», ga han uttrykk for et grunnleggende prinsipp som får sin anvendelse i begge de ovennevnte forhold. Andre steder benytter han menneskekroppen og dens lemmer for å illustrere denne innbyrdes avhengighet. — Se 1 Korintierne 12: 12—27; Efeserne 4: 4, 15, 16.
9. a) Hvordan kan dette prinsippet med fordel anvendes på den kristne menighet? b) Følger verden dette prinsippet? Forklar.
9 Det vil være til stor hjelp for deg at du forstår dette prinsippet. Får du tak i poenget? Selv i den kristne menighet er det slik at medlemmene ikke bare tilhører Gud og sitt Hode, Kristus Jesus, men også hverandre. De tilhører ikke seg selv. Dette forhold bidrar til å fremme den enhet som rår blant Jehovas vitner verden over. Men på grunn av de «vanskelige tider» vi lever i, er det ofte sørgelig lite enhet i familiekretsen. Den ånd som i første rekke gjør seg gjeldende i de «siste dager», er en selvisk, utakknemlig og illojal ånd. (2 Tim. 3: 1—5) I mange familier går alle, til og med barna, sine egne veier. Du er kanskje tilbøyelig til å gjøre det samme, ja, du mener kanskje at du er forpliktet til å gjøre det hvis du er den eneste i hjemmet som er interessert i den sanne tilbedelse. Din smak og din virksomhet går i en helt annen retning enn deres, og du slutter å delta i «mørkets ufruktbare gjerninger» sammen med dem. (Ef. 5: 11) Så lenge du bor i hjemmet, er du imidlertid en del av en familie, og du har derfor visse plikter overfor de andre familiemedlemmene.
10. På hvilke måter kan vi bestrebe oss på å fremme freden og enheten i familien?
10 Hvilken holdning bør du innta, og hvilken handlemåte bør du følge? Selv om de andre kanskje ikke setter så stor pris på det du gjør, bør du selv i små ting være på utkik etter muligheter til å fremme freden og enheten i familien. Hvis de andre er imot den sanne tilbedelse, må ikke du vise den samme likegyldighet og fiendtlige holdning som dem. Lag ikke en stor sak av noe med mindre det berører bibelske prinsipper. Selv da kan ikke du forlange at andre skal følge rette prinsipper, hvis du da ikke er en far eller en mor som forlanger det av dine barn. Husk at gjerninger taler tydeligere enn ord, bortsett fra hvis du blir direkte utfordret eller noen stiller et spørsmål. Prøv å sette et godt eksempel og å ha en god kristen livsførsel. Prøv å vise hva sannheten betyr for deg, at den gir deg lykke og tilfredshet og lysere framtidsutsikter, samtidig som du viser medfølelse med dem som lider under de nåværende forhold.
De vakre trekk ved den «nye personlighet»
11. Hvordan får Paulus’ veiledning sin anvendelse på a) løgn, b) vrede og c) tyveri?
11 Mye av den veiledning som blir gitt her, gjelder livet i hjemmet, uansett hvordan familien er bygd opp. Det er så lett å ty til små usannheter og si med seg selv at det ikke alltid lønner seg å si sannheten. Ville du like å oppdage at andre i familien resonnerer på den måten? Er ikke dette noe som undergraver tilliten og skaper mistenksomhet? Det er ikke noe som gir familiens medlemmer følelsen av å være «hverandres lemmer». Paulus sier: «Avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste.» Det er også lett å gå omkring og bære nag på grunn av noe som stadig vekker irritasjon. Hvis du ikke er villig til å innrømme dette, kan det være at du lever på en løgn. Selv når det er berettiget at du blir sint, må du være forsiktig. ’La ikke solen gå ned over din vrede.’ Årsaken til at du er sint, er kanskje der fortsatt, men prøv å få Jehovas syn på problemet og be om hans hjelp. «Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe.» (Ef. 4: 25, 26; Sl. 55: 23) På den måten ’gir du ikke djevelen rom’. Paulus sier videre: «Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, . . . for at han kan ha noe å gi til den som trenger.» Hvor fristende kan det ikke noen ganger være å stjele aldri så lite — bare å ta en liten bit av yndlingsretten sin før den kommer på bordet! Den vil ikke bli savnet, og ingen ser det, hvis du da ikke glemmer å fjerne beviset rundt munnen din! Dette er ikke noe som bare gjelder små barn, skjønt det er mens barna er små, at rette prinsipper bør innprentes i dem, på en vennlig, men bestemt måte. Hvert enkelt familiemedlem har også krav på et visst mål av privatliv, alt etter hvor gamle de er, og hvordan omstendighetene ellers er. Treng deg ikke inn på en annen når han vil være for seg selv. Det er også en måte å stjele på. — Ef. 4: 27, 28.
12. a) Hvordan får Paulus’ ord om det å tale spesielt sin anvendelse i hjemmet? b) Hvordan kan vi erstatte det som er ondt, med det som er godt, i samsvar med det råd som blir gitt i Romerne 12: 14?
12 Paulus fortsetter med å gi veiledning med hensyn til vår tale og det motiv vi har for det vi sier. «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse . . . Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap,» innbefattet «dårlig snakk» og «lettferdig tale». (Ef. 4: 29—31; 5: 4) Hjemmet er ofte det stedet hvor en føler at en kan være seg selv, i enda høyere grad enn i menigheten, hvor rettferdige prinsipper kommer mer i forgrunnen. Hvor nødvendig er det ikke da å vise selvkontroll, særlig hvis tingene blir tatt lett og det ikke er noen spesielle normer for hva slags vitser som skal fortelles, eller hva slags ord som blir brukt når noen blir sinte! «Råtten tale» behøver ikke å være direkte skitten eller uanstendig. Det kan være et ordspill, ord som har dobbel betydning, og som minner om et eple som er fint og blankt å se på, men som er råttent inni. Ja, det som teller, er hvordan du er i hjertet. (Matt. 12: 34) Slike ting som dem som er nevnt ovenfor, tilhører den gamle personlighet. De må erstattes av de ting som tilhører den nye personlighet, av det som er godt «til nødvendig oppbyggelse» og «takksigelse». I stedet for å være ondskapsfulle og bitre og komme med skjellsord må vi ’være gode mot hverandre, barmhjertige og tilgi hverandre’. Dette er de bibelske prinsipper som må følges i hjemmet. — Ef. 4: 32; Kol. 3: 8—10.
13. a) Hva er tilfelle med alle personligheter? b) Hva må vi aldri undervurdere, og hvordan spiller ydmykhet en viktig rolle?
13 Vi prøver ikke på noen måte å antyde at det er lett å følge disse rådene. Det er lettere å lese dem enn å sette dem ut i livet. Du har ikke med livløse eller innbilte ting å gjøre. Det du har å gjøre med, er personligheter, din egen og andres personlighet. I sinnet og hjertet både hos deg selv og andre kan det skjule seg gode eller dårlige ting. Jehovas personlighet må også tas med i beregningen. Undervurder aldri hans kjærlige interesse for deg og hans ønske om at du skal fortsette å stå i et innvigd forhold til ham. Undervurder aldri de foranstaltninger han har truffet for å hjelpe deg til å ikle deg en Kristus-lignende personlighet. Disse foranstaltninger omfatter hans Ord, hans organisasjon, hans ånd og bønn. (Ef. 3: 20) Du synes kanskje at det går sent å gjøre framskritt i forhold til hva du hadde ventet. Du ser høyere normer foran deg, men det er kanskje ikke så lett å nå opp til dem. Det er for en stor del spørsmål om hvilken innstilling du har — om du er ydmyk og villig til å innrømme de feil du gjør, og om du alltid er villig til å gjøre et nytt forsøk, til å begynne forfra igjen. Jehova velsigner en slik innstilling, og dine brødre og søstre i Guds familie vil elske deg når du har en slik innstilling, og gjøre alt de kan for å hjelpe deg.
14. a) Hvordan bør vi prøve å overvinne fordommer som vi blir møtt med? b) Hvilket eksempel satte Jesus med hensyn til dette?
14 Men hvor oppriktig og ydmyk du enn måtte være, er det ikke sikkert at dette blir satt pris på av andre i din kjødelige familie, som er forutinntatt eller til og med fiendtlig innstilt til sannheten. De sier kanskje at du prøver å heve deg over dem. Det er ikke vanskelig å forstå at de tror det. Dine normer som en sann kristen kan være høyere enn deres normer, men det betyr ikke at du i og for seg er bedre enn dem, gjør det vel? Du er det du er, som følge av Jehovas ufortjente godhet. Du forstår det, men det gjør ikke de. Uten å inngå kompromiss eller å bryte et bibelsk prinsipp bør du gjøre deg anstrengelser for å oppføre deg på en måte som blir ansett for å være normal. Vis at du tilhører familien. Vær villig til å overse mange ting. Unngå å såre andres følelser, og prøv å unngå å bli såret selv. Jesus utholdt ofte mye når han var sammen med slike som hadde fordommer eller var fiendtlig innstilt. Det hendte aldri at han sluttet å snakke med dem eller trakk seg inn i sitt skall, som det heter. Som Peter sa om ham: «Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor, . . . han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» — 1 Pet. 2: 21—23.
Sann kjærlighet og underordning
15. Hva er Paulus’ første tema når han gir veiledning til familiemedlemmer, og hvordan ble dette prinsippet brutt på et tidlig tidspunkt?
15 Paulus gir først detaljert veiledning til hustruer, deretter til ektemenn og til slutt til barn, og han innleder denne veiledning med følgende oppfordring til alle: «[Underordne] eder under hverandre i Kristi frykt.» (Ef. 5: 21) Dette er Paulus’ første tema når han gir veiledning til ektemenn og hustruer. Den første kvinne, Eva, viste ved sin overilte handling at hun hverken var villig til å underordne seg under Gud eller under sin mann. Adam underordnet seg til en viss grad under Eva da han fulgte hennes eksempel, men det var overhodet ikke riktig av ham. Han viste at han ikke underordnet seg under Gud. Så snart synden kom inn i den menneskelige familie, oppsto det således et urett syn på spørsmålet om å underordne seg.
16. Hvordan kan det sies at det å underordne seg er et uttrykk for sann kjærlighet, og på hvilken måte bør dette komme til uttrykk?
16 En som underordner seg på rette måte, legger sann kjærlighet for dagen. Da du som en sann kristen gikk til det skritt å innvie deg, var det et utslag av at du hadde kjærlighet til Jehova og ønsket å underordne deg fullstendig under ham for å gjøre hans vilje. De som tilhører den kristne menighet, bør også ha gjensidig omtanke for hverandre og ’underordne seg under hverandre i Kristi frykt’. De eldste må ta ledelsen hva dette angår, «ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at [de] blir mønster for hjorden». Den samme ånd bør komme til uttrykk i hjemmet. Familien kan med rette sammenlignes med menneskekroppen, hvor alle lemmene må være ’harmonisk sammenføyd og samarbeide’ for å få tingene gjort. Ikke engang hodet på kroppen kan si til føttene: ’Jeg trenger ikke dere.’ — 1 Pet. 5: 3; Ef. 4: 16, NW; 1 Kor. 12: 21.
17. Hva er ofte årsaken til uoverensstemmelser, og hva kan i mange tilfelle være botemidlet?
17 Det er få ekteskapelige problemer som ikke hurtig kan bringes ut av verden når en samarbeidsvillig ånd blir lagt for dagen. Det at en slik ånd mangler, er med andre ord ofte årsaken til problemet. Selv når det bare er den ene ektefellen som er en innvigd kristen og legger denne egenskapen for dagen, kan dette i høy grad hindre at problemene ikke blir så store at det oppstår uoverensstemmelser og stridigheter. Paulus sa: «Jeg formaner eder . . . at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet. — Ef. 4: 1, 2.
18. a) Hva kan vi lære av Paulus’ råd i Filippenserne 2: 2—4? b) På hvilke måter kan det være at ’andre er høyere enn du’?
18 Han understreket dette enda kraftigere overfor filippenserne: «Gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og . . . ikke gjør noe av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høyere enn eder selv.» (Fil. 2: 2—4) Er du ydmyk, eller er du selvopptatt og egoistisk? Mener du at du alltid har rett i ditt syn på ting og på folk? Kan du som ektemann eller eldste si at din hustru eller andre i menigheten ser at du er ydmyk? Er det tydelig for alle at du akter andre høyere enn deg selv? De har uten tvil egenskaper og anlegg som gir deg grunn til å akte dem høyere. Det er kanskje du som har skaffet til veie alt inventaret i hjemmet, men kan du arrangere møblene på en like tiltalende måte som din hustru gjør? Er ikke selv barna dine mer åpne og spontane når det gjelder å gi uttrykk for glede og hengivenhet?
19. I hvor stor utstrekning må en hustru underordne seg under sin mann, og hvorfor?
19 Paulus viser videre hvilken forbindelse det er mellom de bibelske prinsippene for kjærlighet, underordning og lederskap. Ettersom «mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode», er hustruen underordnet sin mann. I hvor stor utstrekning? «Liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting.» Hennes mann er kanskje ikke en innvigd kristen og er kanskje til og med en motstander, men det opphever ikke prinsippet om lederskap og gjør det heller ikke mindre betydningsfullt. Hun må ikke underordne seg under ham på en motvillig måte. Hun bør ikke gjøre noen unntagelser, med mindre hun vil bryte et annet bibelsk prinsipp ved å underordne seg. — Ef. 5: 22—24.
20. I hvor høy grad må en mann elske sin hustru, og hvorfor?
20 Det er først og fremst den kristne ektemanns ansvar å sørge for at prinsippet om sann, kristen kjærlighet, agape, blir fulgt. I hvor stor utstrekning skal han gjøre det? «I menn! elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den . . . for at han selv [til slutt] kunne framstille menigheten for seg i herlighet, . . hellig og ulastelig», lik en strålende brud. Dette viser tydelig at mannen må akte sin hustru høyt, og hustruen på sin side «skal ha ærefrykt for sin mann». — Ef. 5: 25—27, 33.
21. Hvordan og hvorfor må barna vise kjærlighet og underordne seg?
21 Det blir lagt stor vekt på at barna er lydige og underordner seg. Når de har «foreldre i Herren» som gir dem sunn og kjærlig tukt basert på Bibelen, må de være lydige «i alle ting», og de får det løfte at hvis de er det; ’vil det gå dem vel, og de vil få leve lenge’. — Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 20.
22. Hvordan understreker Peter at alle må være ydmyke?
22 Det er både oppmuntrende og styrkende å se hvordan Peter på sin egen måte framholder de samme bibelske prinsipper som dem Paulus har understreket. Peter legger også vekt på at hver enkelt må være ydmyk. Han skriver: «Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke.» Og videre: «I alle skal ikle eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1 Pet. 3: 8; 5: 5) Dette ble illustrert på en enestående måte da Jesus vasket sine disiplers føtter og derved satte et eksempel for sine etterfølgere. Når hendte det sist at du billedlig talt vasket noens føtter ved at du på en ydmyk måte gjorde noe for en eller annen i familien eller i menigheten? Dette er også et bibelsk prinsipp som vi skulle følge oftere. — Joh. 13: 4—9.
[Bilde på side 421]
«Vi er hverandres lemmer!»