være innstilt på gi på en uselvisk måte. Når en har oppnådd en viss modenhet, kan en være med på å bære andres byrder, noe som er en kristens plikt og et uttrykk for kjærlighet. — Gal. 6: 2.

34. Hvordan viste Paulus sin modenhet?

³⁴ Det følger vidunderlige velsignelser med kristen modenhet. Paulus viste dette da han hadde kommet så langt at han kunne innby andre til å bli hans etterfølgere, akkurat som han var Kristi etterfølger. Ja, han var sannelig et fullvoksent menneske i troen, og kort før han avsluttet sin løpebane her på jorden, sa han tillitsfullt: «For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er for hånden. Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.» — 2 Tim. 4: 6—8; 1 Kor. 11: 1.

35. Hvordan bør vi se på det å strebe etter å oppnå modenhet i den nye verdens samfunn?

³⁵ Å oppnå modenhet må være alle kristnes mål, for modenhet gir stor tilfredshet og glede i tjenesten. Streb etter å oppnå kristen modenhet, for jo nærmere en føler seg forbundet med andre og med Jehova, desto større glede oppnår en. Modenhet hjelper oss også til alltid å være klar over Jehovas velsignelser. La derfor ikke noe hindre deg i å bli «et fullvoksent menneske» i Jehovas nye verdens samfunn. Måtte det være vårt mål å oppnå modenhet for å kunne prise Jehova og hans store og opphøyde navn både ved våre gjerninger og ved vårt eksempel, slik at også andre kan se hvilken handlemåte de bør følge, en handlemåte som blir omtalt av Paulus med følgende velvalgte ord til filippenserne: «La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling; og hvis dere har en annen tilbøyelighet i sinnet i en eller annen henseende, så vil Gud åpenbare den ovenfor nevnte innstilling for dere. La oss i hvert fall, i den utstrekning vi har gjort framgang, fortsette å vandre ordentlig i samme spor.» — Fil. 3: 15, 16, NW.

Hva det vil si å bli utstøtt

EN KJÆRLIG far viser stor omsorg for sine barn. Ban leder dem på den rette vei, og når det er nødvendig, tukter han dem for å få dem til å rette på sine feil.

Jehova har stor kjærlighet til sine barn, sine tjenere. Han leder dem på en vei som er velbehagelig i hans øyne, og som vil føre til den største lykke for dem. Som den store Far sørger også Jehova for at hans tjenere som handler urett, blir tuktet. Dette gjør han ikke fordi han hater dem, men fordi han elsker dem og ønsker å hjelpe dem til å fortsette å gå på veien til evig liv; «Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; for den Herren elsker, den tukter han.» — Heb. 12: 5, 6.

Jehova refser den som har handlet urett, gjennom sin synlige organisasjon. (Es. 32: 1; Matt. 24: 45—47) Hvilke disiplinære forføyninger som blir truffet, avhenger av hvor alvorlig synden er, og hvilken innstilling den har som har handlet urett.

Vanskeligheter som skyldes mindre forseelser som en person kan begå mot en annen, blir imidlertid brakt ut av verden ved at en overser den andres urette handling. Som apostelen Peter sa: «Kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» (1 Pet. 4: 8) På grunn av at menneskene er ufullkomne, er det nødvendig at de tilgir hverandre gjentatte ganger, og dette understreket