om riket’. De husker apostelen Paulus’ ord: «Vårt borgerskap er i himlene» (Fil. 3: 20, 21, NW), og de forstår derfor at de ikke har noen rett eller noen myndighet til å blande seg opp i politiske spørsmål. De må innta en strengt nøytral holdning til politikk både på det nasjonale og det lokale plan og til alle denne verdens selviske konflikter.

24. Hva blir disse «ambassadører» utsatt for fra verdens side, til tross for at de er lovlydige, slik det blir vist i Efeserne 6: 19, 20?

²⁴ Disse ambassadører i Kristi sted er derfor lovlydige mennesker som betaler sin skatt og ellers oppfører seg på en måte som tjener samfunnets interesser. Likevel blir de hatet av verden, akkurat som Kristus selv ble. (Matt. 22: 21; Rom. 13: 1—7) Det er derfor ikke så merkelig at Paulus bare cirka seks år etter at han skrev det som står i 2 Korintierne 5: 19—21, befant seg som fange i Roma og i et brev kunne oppfordre menigheten i Efesos i Lilleasia til å be for ham: «At det må gis meg ord når jeg opplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, for hvis skyld jeg er sendebud [ambassadør, NW] i lenker.» — Ef. 6: 19, 20.

25. Hva er nødvendig for å kunne utføre en trofast tjeneste som en kristen ambassadør, og hvilket syn må en ha på materielle eiendeler?

²⁵ En som i vår tid tjener som en ’ambassadør i Kristi sted’ blant mennesker som er fremmedgjort for Gud, må likeledes utholde slike lidelser. Paulus satte et godt eksempel for oss og holdt trofast ut. Han holdt fast ved sin tjeneste som ambassadør, sin kristne tjeneste. Han sa: «[Vi] viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler» og så videre. (2 Kor. 6: 4, 5) Ettersom Paulus selv led for sin kristne tros skyld, kunne han oppfordre sine kristne brødre blant hebreerne til å fortsette å holde ut, på samme måte som de hadde utholdt mye da de først fikk sannhetens lys. Selv om de kunne komme til å miste alle sine materielle eiendeler her på jorden, hadde de, og han også, «en bedre og blivende eiendom». — Heb. 10: 32—34.

26. Hvorfor er det fortsatt nødvendig at kristne sendebud og ambassadører trofast holder ut?

²⁶ Som sendebud eller ambassadører for Gud i Kristi sted trenger vi som i vår tid er kristne vitner for Jehova, å lære oss å være utholdende, ikke sant? Jo, for vi må fortsatt holde ut. Siden hedningenes tid utløp i 1914, er vi blitt utsatt for mye forfølgelse og mishandling i en fiendtlig verden. Flere slike opplevelser ligger foran oss før vi får del i oppfyllelsen av Guds løfte om «nye himler og en ny jord», hvor rettferdighet i all evighet kommer til å bo. (2 Pet. 3: 13) Oppfyllelsen av dette løftet kommer stadig nærmere. Denne generasjon, som har sett så mye urettferdig forfølgelse av Guds sendebud og ambassadører siden den første verdenskrig, er en spesiell generasjon. Hvordan? Det er den som vil komme til å oppleve at Gud oppfyller sitt løfte og innfører en rettferdig, ny tingenes ordning. (Matt. 24: 34; Mark. 13: 30, NW) La oss derfor trofast holde ut, i full tillit til at løftet vil bli oppfylt!

Overgang til metrisk system

◆ Storbritannia går nå over til det metriske system for mål og vekt, som er det system som blir brukt i de fleste land. Det britiske og utenlandske bibelselskap framhever at det metriske system er brukt i bibeloversettelsen «Good News». I stedet for å oppgi målene på Noahs ark i alen og fot sier den at arken var «133 meter lang, 22 meter bred og 13 meter høy». Goliats høyde sies å være omkring tre meter og blir ikke oppgitt i alen og spann. Vekten av rustningen blir oppgitt til cirka 57 kilo i stedet for 5000 sekler.