Bring vanskeligheter ut av verden i kristen kjærlighet

«Hvis din bror begår en synd, gå da og legg fram hans feil mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to andre, . . . Hvis han ikke hører på dem, snakk da med menigheten.» — Matt. 18: 15—17, NW.

 1. a) Hvorfor vil de kristne strebe etter å holde fred med hverandre? b) Under hvilke forhold?

JEHOVA er ordens og freds Gud. Det er hans erklærte hensikt å gjenopprette fredelige, paradisiske forhold på jorden til velsignelse for alle dem som vil tjene ham og gjøre hans guddommelige vilje. Slike mennesker vil allerede nå begynne å bringe sitt liv i samsvar med hans rettferdige prinsipper og således vise seg verdige til å motta livets frie gave i Guds rettferdige, nye ordning. Med dette mål for øye vil de gi akt på apostelen Peters ord i 1 Peter 3: 10—12: «Den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage etter den! For Herrens [Jehovas, NW] øyne er over de rettferdige.» Og apostelen Paulus skrev til de kristne: «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» (Rom. 14: 19) I samsvar med denne bibelske formaningen vil sanne kristne i vår tid strebe etter å gjøre alt de kan for å holde fred med hverandre og med alle andre mennesker som de kommer i berøring med i menigheten, i sitt hjem eller når de er opptatt med sine daglige gjøremål.

 2. a) Nevn noen av de faktorer som i vår tid kan hindre menneskene i å «søke fred og jage etter den». b) Er det umulig for dem å gjøre det? Begrunn svaret.

² I vår tid er imidlertid forholdene på jorden dessverre ikke slik at de bidrar til at menneskene lever i fred med hverandre. De forholdene som rår, ble profetisk omtalt med følgende ord: «Men det skal du vite at i de siste dager skal det bli kritiske tider med store vanskeligheter. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, brautende, hovmodige, spottelystne, ulydige mot foreldre, utakknemlige, upålitelige, uten naturlig hengivenhet, ikke til å komme overens med, baktalerske, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forræderske, egensindige.» (2 Tim. 3: 1—4, NW) Vi er dessuten alle født ufullkomne og underlagt alle former for menneskelige svakheter, ufullkommenheter og lidenskaper, og derfor blir de kristne i vår tid stilt overfor mange problemer og vanskeligheter når de anstrenger seg for å «søke fred og jage etter den». Men trass i disse forholdene kan en person gjøre mye for å kunne leve i fred med sine medmennesker hvis han alvorlig bestreber seg på å følge den veiledning Guds Ord gir ham hva dette angår, og benytter seg av all den hjelp hans medkristne tilbyr ham, og lar seg lede av Guds hellige ånd.

 3. Hvilket praktisk eksempel viser at fred ikke er noe som er uoppnåelig i vår tid?

³ At dette er mulig i vår tid, framgår tydelig av de resultater som er blitt oppnådd av den nye verdens samfunn av Jehovas vitner som har skaffet seg et misunnelsesverdig ry ved å vise at de kan leve og arbeide sammen i fred og enhet. Dette kommer særlig tydelig fram ved vitnenes store internasjonale stevner hvor mennesker av alle raser og med forskjellig hudfarge og språk arbeider sammen uten at en merker noe til de store rasemessige uoverensstemmelser og nasjonale skillelinjer som er vanlige i den nåværende ordning. I forbindelse med dette er det interessant å legge merke til det som sto i Binghamton-avisen Sun angående deres internasjonale stevne som ble holdt i New York i 1958. Det sto her følgende: «Den orden som preget denne store skaren, og den kjensgjerning at den besto av mennesker av så å si alle nasjonaliteter, og at både negrer og asiater blandet seg med hvite, på like fot med dem og med åpenbar glede, var et annet uvanlig og i sannhet bemerkelsesverdig trekk.» — New York-avisen Amsterdam News skrev angående det samme stevnet: «De gudfryktige vitnene fra 120 land har bodd og tilbedt sammen i fred og vist amerikanerne hvor lett det kan gjøres. . . . Stevnet er et strålende eksempel på hvordan mennesker kan arbeide og leve sammen.» I denne forbindelse er det verdt å merke seg at den enestående oppførsel disse kristne legger for dagen, ikke er en kappe de tar på seg når offentlighetens øyne hviler på dem, og som de tar av seg når det passer dem. Deres oppførsel er tvert imot noe som stikker dypt hos hvert enkelt medlem av denne gruppen av innvigde kristne. Den er noe som har å gjøre med deres hjerte og sinn, slik at det som en ser ved deres store stevner, er en gjenspeiling av et livsmønster som hver enkelt av dem bestreber seg på å følge.

 4. På hvilken måte er denne gruppen annerledes enn andre?

⁴ Dette betyr ikke at disse kristne i det ytre er annerledes enn andre mennesker, for de kommer fra alle yrker og fra alle de forskjellige sosiale og økonomiske lag av befolkningen. Det betyr heller ikke at de ikke som enkeltpersoner har sine personlige vanskeligheter og problemer, for det har de. De blir stilt overfor nettopp de vanskelige forhold i livet som er nevnt ovenfor, og som ble forutsagt som et kjennetegn på de siste dager. Det forekommer de samme ulikheter og uoverensstemmelser blant dem som blant en hvilken som helst annen tilsvarende gruppe. Dessuten har disse menneskene nært fellesskap med hverandre i om lag 30 timer i måneden i forbindelse med sine møter og sin kristne tjeneste. Det er derfor ikke noe rart at det kan oppstå personlige uoverensstemmelser. Det som er forbausende, er at det er så få uoverensstemmelser blant dem. Det som gjør denne gruppen forskjellig fra andre, er den måten disse problemene blir behandlet på når de oppstår.

 5. Nevn et eksempel på et personlig problem som oppsto mellom kristne i det første århundre. Hvordan behandlet Paulus denne saken?

⁵ Til og med blant de kristne som levde i det første århundre da Guds hellige ånd ga seg til kjenne på så mange mirakuløse og forunderlige måter, oppsto det personlige vanskeligheter. I Filippenserne 4: 2, 3 nevner apostelen Paulus for eksempel i all korthet et slikt tilfelle. Han sier der: «Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren; ja, jeg ber også deg, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med meg i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.» Her var det to åndelige søstre som tydeligvis hadde en moden forståelse av Guds Ord, og som hadde arbeidet sammen med apostelen Paulus og andre i forkynnelsen av det gode budskap, men likevel hadde de vanskelig for å løse et problem som hadde oppstått mellom dem. Ja, det voldte dem slike vanskeligheter at apostelen var blitt oppmerksom på det, og mente det var på sin plass å nevne det i sitt brev til menigheten i Filippi for å oppmuntre disse søstrene til å gjøre sitt ytterste for å løse sitt problem. Samtidig ba Paulus en moden kristen bror om å hjelpe dem med å løse det på en fredelig måte hvis de ikke selv kunne gjøre det, slik at de kunne ha «det samme sinn i Herren».

Grunnlaget for å bringe vanskeligheter ut av verden

 6. Hvor finner vi den bibelske framgangsmåten for løsning av personlige problemer, og hvilke skritt omfatter den?

⁶ Vi vet ikke hvordan dette særskilte problem til slutt ble løst, ettersom det ikke blir sagt noe mer om det i Bibelen. Vi vet imidlertid at Jesus Kristus om lag 30 år tidligere, da han var på jorden, ikke bare var klar over at det kunne oppstå slike problemer blant hans ufullkomne og syndige etterfølgere, men i sin vidunderlige visdom har han også vist hvordan de kan løses. Det er derfor høyst sannsynlig at da de to kristne kvinnene som var blitt formant av apostelen Paulus, skulle prøve å løse sitt personlige problem, fulgte de det forstandige råd som deres Mester hadde gitt. Det at Jehovas vitner nå i det 20. århundre gjør akkurat det samme, hjelper dem til å bringe mange av sine personlige vanskeligheter ut av verden i kristen kjærlighet. Hva er så denne framgangsmåten? Det er den som finnes nedskrevet i Matteus’ evangelium, kapittel 18, versene 15 til 17 (NW). Jesus begynner med å si: «Hvis din bror begår en synd, . . .» Med disse ordene ga Jesus til kjenne at det kunne oppstå problemer blant hans sanne kristne etterfølgere. Han fortsatte deretter med å forklare hvilken framgangsmåte som skulle benyttes, og den besto av tre bestemte skritt som den som det var blitt syndet mot, skulle ta. 1) «Gå da og legg fram hans feil mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.» 2) «Men hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to andre, for at enhver sak kan slås fast ved to eller tre vitners ord.» 3) «Hvis han ikke hører på dem, snakk da med menigheten.» Synes du dette er en enkel framgangsmåte? Ja, det er det, og det er en framgangsmåte som en ikke bør overse eller ignorere når en skal forsøke å bringe personlige vanskeligheter ut av verden i kristen kjærlighet.

 7. a) Når en skal forsøke å løse et personlig problem, hva bør en da gjøre før en tar det første skritt, som er nevnt i Matteus 18: 15? b) Hvorfor bør en gjøre det?

⁷ La oss undersøke denne framgangsmåten litt nærmere til gagn for dem av våre lesere som kanskje ikke har hatt anledning til å se den anvendt i praksis i sitt daglige liv. La oss for eksempel si at du befinner deg i den situasjon at du mener en annen har syndet mot deg eller fornærmet deg. Hva vil du da gjøre? Før du tar det første skritt som er nevnt ovenfor, er det noe annet du bør gjøre for å bringe problemet ut av verden i kristen kjærlighet, og det er å tenke stille og rolig over det i lys av den kunnskapen du har ut fra Bibelen, idet du husker på at det er ditt ønske at du og din kristne bror skal ha «det samme sinn i Herren». Still deg selv følgende spørsmål: Er saken så alvorlig at jeg bør ta den opp med min bror? Hvis jeg ikke sier noe, er det da mulig at problemet vil løse seg av seg selv uten at jeg gjør noe mer vesen av det? Gjorde min bror det med fullt overlegg, eller var det bare en forsnakkelse som han ikke engang selv er klar over at han har gjort seg skyldig i? Kan jeg ikke bare tilgi og glemme? Følgende bibelske ordspråk er i denne forbindelse meget treffende: «Når det er forbi med veden, slukner ilden.» (Ordspr. 26: 20) Husk også den inspirerte apostelens ord: «Kjærligheten er langmodig og vennlig . . . Den holder ikke regnskap med krenkelser . . . Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.» (1 Kor. 13: 4—7, NW) Peter skrev: «Kjærligheten skjuler [dekker over, NW] en mangfoldighet av synder.» (1 Pet. 4: 8) Hvorfor ikke la din kjærlighet til din bror dekke over den synd han har begått mot deg, akkurat som du håper at hans kjærlighet til deg vil dekke over mange av dine egne svakheter og de synder som du begår mot ham? Uendelig mange vanskeligheter kan bringes ut av verden ved at en først i kristen kjærlighet analyserer saken på denne måten.

«Mellom deg og ham alene»

 8. a) Hvis denne forhåndsanalyse ikke løser problemet, hva bør en da gjøre? b) Hva bør en unngå?

⁸ På den annen side kan det være at du etter å ha analysert problemet har kommet til at det ikke dreier seg om en bagatell, og at du ikke bare kan glemme det. Hvis dette er tilfelle, må du handle raskt. La ikke problemet fortsatt få ligge og gnage i sinnet ditt og bli større og større, slik at det går ut over din åndelige velferd. I et slikt tilfelle har den som syndet mot deg, ikke fulgt det prinsippet som ble framholdt i Jesu bergpreken: «Når du bærer ditt offer fram til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær ditt offer fram!» (Matt. 5: 23, 24) Du må derfor ta det første skritt i den framgangsmåten som Jesus framholdt i Matteus 18: 15—17: «Gå da og legg fram hans feil mellom deg og ham alene.» (NW) Er ikke dette et godt og praktisk råd? Jesus var klar over menneskenes tilbøyelighet til å ønske å snakke med andre om saken før de snakket med sin bror, men vi bør ikke gjøre det. Vi bør gå til ham alene. «Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper opp [fortsetter å tale om, NW] en sak, skiller venn fra venn.» (Ordspr. 17: 9) Du legger praktisk visdom for dagen når du går direkte til den som har syndet mot deg, og taler med ham alene, i stedet for å forsøke å få andre til å sympatisere med deg i din handlemåte, noe som innebærer den faren at du kan komme til å gjøre deg skyldig i å fare med sladder. En rolig samtale om saken mellom deg og ham alene kan føre til at den kjærlighet dere har til hverandre, vil dekke over hans synd, og den kan da hurtig glemmes. — Ef. 4: 26.

 9, 10. a) Hva bør være den forurettedes motiv når han tar det første skritt, og hva er det forstandig å gjøre for å få den rette sinnsinnstilling? b) Hva vil dette av og til resultere i?

⁹ Men vent et øyeblikk! Før du går til ham for å drøfte saken, så tenk over følgende: Hvilket motiv har du for å ta dette første skritt for å få løst ditt problem? Er det hovedsakelig for å vise ham at han har handlet urett overfor deg, og for å tvinge ham til å be deg om tilgivelse? Dette bør på ingen måte være tilfelle. Det bør ikke være noe forsøk på å holde på sin rett. Jesus sa: «Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.» Ja, det er dette som er det rette motiv, nemlig å vinne din bror. Du ønsker å få i stand en forsoning mellom deg og ham, å gjenopprette enheten, og samtidig bli lettet ved å få ut av ditt sinn det som har plaget deg. Men husk at kjærligheten «søker ikke sine egne interesser». (1 Kor. 13: 5, NW) Ettersom han har brutt et kristent prinsipp, ønsker vi naturligvis å hjelpe ham til å forandre sin urette handlemåte, slik Paulus sa i Galaterne 6: 1: «Hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet!» I mange tilfelle skyldes det misforståelser fra den ene eller den andre parts side at det oppstår vanskeligheter, og ikke så mye det at det finner sted et brudd på kristne prinsipper. Av den grunn bør det derfor også være ønsket om å bli forsont med din bror som får deg til å ta det første skritt. For å nå dette mål bør du være villig til å gjøre noen innrømmelser eller gi etter litt. På dette tidspunkt vil det være forstandig å stoppe opp og tenke tilbake på et eventuelt tidligere tilfelle da det kanskje var deg som gjorde urett mot en annen, og hvor vanskelig det var å ydmyke seg og be om tilgivelse for å få i stand en forsoning. Det var ikke lett, var det vel? Vær derfor villig til å gjøre noen innrømmelser for å hjelpe din bror. Tenk også over den glede det var for deg og den andre broren da dere ble forlikt, og at dette gjorde alt sammen umaken verdt. Det at du tenker tilbake på en slik situasjon, vil hjelpe deg til å få den rette sinnsinnstilling når du nå skal tale med den broren som har gjort urett mot deg, og du er nå rede til å ta det første skritt for å bringe vanskeligheten ut av verden i kristen kjærlighet.

¹⁰ Er det ikke ofte slik at når du henvender deg til din bror på denne måten, oppdager du at han har den samme innstilling? Han er like ivrig som du etter å få brakt saken ut av verden, og noen få minutter er alt som skal til for å få i stand en fullstendig forsoning. Eller det kan være at du etter å ha hørt hans syn på saken blir klar over at du har hatt en fullstendig feilaktig oppfatning, og det er mulig at dere ved å snakke fritt ut om saken med hverandre kan slutte forlik i all vennskapelighet. Det er som det sies i ordspråket: «Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.» (Ordspr. 18: 17) Derfor er det så nødvendig at vi avholder oss fra å føle oss selvrettferdige når vi tar dette første skrittet, og i stedet er rede og villige til å la oss granske av den andre. Ja, hvis en får i stand en forsoning gjennom dette første skrittet, vil det resultere i fred og lykke for dem som saken angår.

’Ta med deg en eller to andre’

11. Hvis det første skrittet ikke fører fram, hvem bør den forurettede da henvende seg til?

¹¹ På den annen side kan det være at dette første skrittet av en eller annen grunn ikke fører til noen forsoning. Trass i alle dine anstrengelser lykkes det ikke for deg å komme til forståelse med din bror og få saken ut av verden. Hva så? Gi ikke opp. Din kjærlighet til din bror vil få deg til å holde fast ved ditt ønske om å gjenopprette freden med ham og få ordnet opp i den urette handlingen som er begått. I noen tilfelle mener en kanskje at det beste en nå kan gjøre, er å skrive et brev til Selskapet Vakttårnet og be om hjelp til å løse problemet, og Selskapet er naturligvis alltid villig til å hjelpe når det er nødvendig. En bør imidlertid være klar over at det er meget vanskelig å komme med en fullstendig redegjørelse for saken i et brev, uansett hvor mange sider en skriver. Det finnes dessuten en mer direkte måte å løse problemet på. I den lokale menighet av Jehovas vitner finnes det nemlig en som er utnevnt av Selskapet, og som er kvalifisert til å gi deg den hjelpen du trenger, og det er menighetstjeneren. Blir ikke tilsynsmannen omtalt som «et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land»? (Es. 32: 1, 2) Apostelen Paulus viste dessuten at disse tilsynsmennene var «gaver i form av mennesker» som Gud har gitt i den hensikt å styrke og bygge opp menigheten. (Ef. 4: 8, NW) La oss derfor dra nytte av disse Guds «gaver» som er midt iblant oss, ved å søke hjelp hos dem for å få løst våre personlige problemer.

12. Hvilken innstilling bør tilsynsmannen ha hvis han skal kunne hjelpe til med å løse problemet?

¹² En kan nå forstå hvor nødvendig det er at tilsynsmannen er tilnærmelig og legger kjærlighet og forståelse for dagen, slik at menighetens medlemmer til enhver tid føler seg fri til å henvende seg til ham for å få hjelp. En inspirert tilsynsmann i det første århundre sa: «Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.» (Rom. 15: 1) En kristen tilsynsmann vil derfor stå til tjeneste for sine brødre i troen. Han vil ikke ha det for travelt til å kunne høre på deres problemer, men vil vise en oppriktig interesse for hele menighetens åndelige velferd. Før og etter møtene, når han arbeider sammen med sine åndelige brødre i forkynnelsesarbeidet, og når han avlegger korte, oppmuntrende besøk hos dem i deres hjem, vil han være «som et skjul for været og . . . som skyggen av et veldig fjell» for dem, og de vil uvilkårlig vende seg til ham når de har behov for å få hjelp til å løse et personlig problem.

13. Hvordan bør tilsynsmannen eller en annen moden bror som opptrer som tredje part, gå fram når det annet skritt blir tatt?

¹³ I lys av det ovenfor nevnte kan vi forstå at det er fornuftig å gå til menighetstjeneren eller en annen moden bror i menigheten og i all korthet redegjøre for problemet og be en eller to slike brødre om å bli med deg for å tale med den broren som har fornærmet deg. (Matt. 18: 16) Ditt motiv er det samme som ved det første skritt, nemlig å forsøke ’å vinne din bror’. De modne brødrene vil derfor også huske på at de blir med for å hjelpe til med å få i stand en forsoning mellom de to partene ved å bruke Bibelen og den sunne veiledning den inneholder, og ikke nødvendigvis for å avgjøre hvem som har rett, og hvem som har urett, eller for å treffe en avgjørelse i saken. De vil omhyggelig høre på begge parter og ikke være forutinntatt. Ved således rolig å drøfte saken med en tredje part kan det være at eventuelle misforståelser vil bli klarlagt, og at en snart vil få i stand en forsoning. Det kan også bli nødvendig for tilsynsmannen å gjøre oppmerksom på visse bibelske prinsipper som de impliserte parter tidligere har oversett. Han vil ikke egenmektig forsøke å vise hvilken løsning de må komme fram til, men han vil la Bibelen tale, slik at brødrene vil forstå at det som kommer fram, ikke er menneskers visdom, men at det er Jehova som veileder dem gjennom sitt skrevne Ord. Etter at det er blitt gitt bibelsk veiledning, er det ofte virkningsfullt å spørre den som har fornærmet den andre, om han har noe forslag med hensyn til hvordan vanskeligheten kan bringes ut av verden. Hans kjærlighet til Jehova Gud og til sin bror vil i mange tilfelle få ham til å komme med et forslag som vil føre til en løsning på problemet. Hvor vidunderlig er det ikke å se når begge parter igjen er blitt forsont, og enheten igjen er blitt gjenopprettet mellom dem! Det hersker igjen en atmosfære av glede og tilfredshet som vil bevirke at de kan tjene sammen uten å bære nag til hverandre.

I kristen kjærlighet

14. a) Hva er det som er viktig for på en vellykket måte å kunne løse ethvert problem? b) Hvordan kan denne egenskapen bevares i den nye verdens samfunn?

¹⁴ Vi kan ikke understreke sterkt nok nødvendigheten av å legge for dagen den største av alle åndens frukter, nemlig kristen kjærlighet, for på en vellykket måte å kunne anvende Jesu framgangsmåte i forbindelse med det å bringe personlige vanskeligheter ut av verden. «Kjærligheten faller aldri bort. . . . Men nå blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.» (1 Kor. 13: 8, 13) Denne onde verden har ikke Guds ånd, og derfor kan de som er av denne verden, ikke løse sine mange problemer. En bør også være klar over at når det oppstår personlige problemer mellom kristne, blir Guds ånd hindret på den ene eller den andre måten, og den kan derfor ikke virke fullt ut for å frambringe åndens frukter som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Gal. 5: 22, 23, NW) Men når det blir vist kristen kjærlighet, og det ved hjelp av den lykkes å fjerne denne hindringen, da er det igjen mulig for Guds ånd å få virke fritt på de impliserte partene, og de kan i større grad erfare og frambringe dens frukter i sitt liv. De føler derfor nå at det hersker enhet og harmoni, slik salmisten så treffende uttrykker det: «Se! hvor godt og hvor behagelig det er at brødre bor sammen i enhet! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans klædebon.» (Sl. 133: 1, 2, NW) Denne enheten er absolutt nødvendig for at de som tilhører Jehovas nye verdens samfunn i dag, kan bevare sin åndelige sunnhet. Ved å bevare den vil vårt arbeid bli mer produktivt, for vi kan da arbeide av hele vårt sinn og av hele vår sjel og styrke. Den vil gjøre det til en virkelig glede og lykke for oss å bo sammen, og dette vil i seg selv være en kilde til styrke for oss. Den vil også enda tydeligere identifisere oss som en ny verdens samfunn som virker under ledelse av Guds hellige ånd. Denne enheten kan imidlertid ikke bevares på noen mirakuløs måte, men bare ved at alle som tilhører den nye verdens samfunn, framelsker kjærlighet til hverandre. Husk at kjærligheten er en frukt. Den kan og må framelskes eller kultiveres. Ikke på noe annet område kommer dette så tydelig fram som når det gjelder å bringe vanskeligheter ut av verden i kristen kjærlighet.

15. a) Hvorfor er denne direkte, personlige måten å løse problemet på den beste? b) Hvilket tredje og mer alvorlig skritt kan i de fleste tilfelle unngås?

¹⁵ I betraktning av det foregående forstår vi fullt ut hvilken guddommelig visdom Jesus Kristus la for dagen da han ga oss den enkle, men effektive anvisning på hvordan vi kan bringe vanskeligheter ut av verden. «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For hvem kjente Herrens [Jehovas, NW] sinn? eller hvem var hans rådgiver?» (Rom. 11: 33, 34) Jehova forutså muligheten av at det ville oppstå personlige vanskeligheter blant hans innvigde tjenere, og derfor fant han det passende å sørge for et effektivt hjelpemiddel. Å gjøre bruk av dette hjelpemiddel når det oppstår vanskeligheter, vil derfor være et tegn på at en lar seg lede av himmelsk visdom. Det at en foretar en slik direkte, personlig henvendelse, løser personlige problemer på en hurtig og effektiv måte, for det sparer både deg selv og andre for mye tid og anstrengelser hvis problemene straks blir brakt ut av verden på tomannshånd. Hvis dette ikke fører fram, kan vi søke hjelp hos en moden bror i menigheten. Det er imidlertid sjelden det skulle bli nødvendig å ta det tredje og mer alvorlige skritt som Jesus nevnte i Matteus 18: 17, nemlig å forelegge saken for menighetens utvalg og kalle inn den som har handlet urett, og i vitners nærvær framlegge beviser for hans synd. En moden kristen vil gjøre sitt ytterste for på tomannshånd og i kristen kjærlighet å bringe sine uoverensstemmelser med sine brødre ut av verden.

16. Ved å følge hvilken bibelsk formaning vil vi bli hjulpet til å komme igjennom den vanskelige tiden som ligger foran oss?

¹⁶ Nå er det mer enn noen gang viktig at dette blir gjort. Vi lever i «de siste dager», i «kritiske tider med store vanskeligheter». Som medlemmer av Jehovas nye verdens samfunn trenger vi å stå samlet for å kunne komme igjennom den vanskelige tiden som ligger foran oss. Vi er derfor dypt takknemlig overfor Jehova fordi han har tilveiebrakt et hjelpemiddel som kan løse våre personlige vanskeligheter og bevare renheten og enheten innen Jehovas organisasjon. Det er få vanskeligheter som oppstår, men kjærligheten vil bevirke at det blir enda færre. La oss derfor alle bestemme oss for å fortsette ’å tåle hverandre i kjærlighet, idet vi legger vinn på å bevare åndens enhet i fredens sambånd’. — Ef. 4: 2, 3.