Tar du anstøt av andres ufullkommenheter?

NÅR noen sier eller gjør noe som du ikke synes om, noe som angår deg personlig, tar du da anstøt av det? Hvis den som gjør det, er en som kaller seg kristen, tar du da anstøt i større grad enn du ellers ville ha gjort, fordi du ventet at han skulle være bedre enn andre? Det er mange som tar anstøt på grunn av andres ufullkommenheter. Ja, det hender til og med at de slutter i tjenesten for Gud av den grunn. Er deres reaksjon riktig?

De mener kanskje at en kristen burde ha visst bedre enn å handle slik han gjorde. De venter kanskje at han skulle være fullkommen, for Jesus sa at de kristne må ’være fullkomne, liksom deres himmelske Fader er fullkommen’. (Matt. 5: 48) Men Jesus snakket ikke her om fullkommenhet hva mentale og fysiske evner angår, og han brukte heller ikke ordet fullkommen i betydningen syndfri. På jorden er det bare Adam og Kristus som har vært fullkomne i disse henseender. Av de foregående versene framgår det at Jesus mente at vi måtte være trofaste, ha et rent og udelt hjerte og ikke være snare til å ta anstøt, men finne glede i å vise barmhjertighet i likhet med Jehova.

Bibelen viser at ingen av Kristi etterfølgere er fri for synd. Peter spurte for eksempel: «Herre! hvor ofte skal min bror synde mot meg og jeg tilgi ham det?» Det er tydelig at de kristne syndet mot hverandre da, for hvis de ikke hadde gjort det, ville ikke Peter ha stilt dette spørsmålet. Da Jesus svarte: «Sytti ganger sju ganger,» viste han at våre brødre kan synde ofte mot oss, og vi mot dem. (Matt. 18: 21, 22) Jesu bror Jakob sier uttrykkelig: «Vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.» (Jak. 3: 2) Har det etter at Kristus døde, noensinne vært en kristen som har vært en slik fullkommen mann? Er du fullkommen? Nei, det er du ikke. Det er heller ikke din bror.

Hvis du tar anstøt, er det sannsynligvis ikke på grunn av at noen har begått en meget umoralsk handling, for hvis det var tilfelle, ville den kristne menighet ha truffet disiplinære tiltak mot ham. Nei, det som utgjør en snublestein for deg, er sannsynligvis en mindre forseelse som er følgen av et ufullkomment menneskes tenkemåte. Det var ikke Jehova eller Kristus som påvirket vedkommende til å gjøre eller si det som du tok anstøt av. Men du vil kanskje ikke ha noe med Gud og Kristus å gjøre fordi de ikke sender ild ned fra himmelen og straffer den du har tatt anstøt av. Du mener kanskje at du ikke kan ha noen forbindelse med Jehovas organisasjon hvis Gud tolererer slike ufullkommenheter. Men er det forstandig av deg å reagere slik?

Kan du tenke deg at en av Jehovas engler som er utsendt for å beskytte hans folk på jorden, ville si: ’Jehova, vi kan ikke ha noe å gjøre med disse ufullkomne menn og kvinner som du bruker på jorden til å gjøre din vilje. Enten får de forsvinne, eller så gjør vi det’? Nei, du kan ikke tenke deg at englene ville innta en slik holdning, men er det ikke nettopp det du gjør hvis du tar anstøt av dine brødres ufullkommenheter?

Ja, vi har i virkeligheten alle fordeler av at Jehova er tålmodig med sitt folk. Når han i så lang tid har tolerert verden som motstår ham, burde da ikke vi vise like stor barmhjertighet mot ufullkomne menn og kvinner som oppriktig bestreber seg på å gjøre hans vilje? Glem aldri den tålmodighet og barmhjertighet Gud har lagt for dagen overfor deg ved å tilgi deg din syndeskyld. Er det ikke urettferdig av deg å nekte å tilgi din bror en meget mindre skyld? — Matt. 18: 23—35.

Du bør ikke ta anstøt av andres ufullkommenheter, men heller etterligne den forstandige handlemåte som Jehovas tjenere i fortiden fulgte. Da Jesu disipler forlot ham, tok han ikke anstøt av dem. Johannes sier at han «elsket . . . dem inntil enden». (Joh. 13: 1) Da Johannes og Jakob lot sin mor be om at de måtte få en begunstiget plass i Riket, ble de andre apostlene harme, men de tok ikke anstøt på grunn av denne ufullkommenheten. De truet ikke med å forlate Jesus, og de slappet ikke av i sin tjeneste for Gud. Da Paulus ikke ville ta Markus med på en reise og det ble en skarp strid mellom Paulus og Barnabas, tok de ikke anstøt av hverandre på grunn av den annen parts mangel på selvbeherskelse. De skilte lag og reiste til forskjellige steder, men de fortsatte likevel i Jehovas tjeneste. (Ap. gj. 15: 36—40) Det ville være galt å hevde at Jesus, apostlene, Barnabas og Markus burde ha sluttet å tjene Gud på grunn av deres brødres ufullkommenheter eller urette handlinger. Når du kommer opp i en lignende situasjon, bør du følge deres eksempel.

Dette betyr ikke at en kristen har rett til å synde mot deg eller mot noen andre. Han har ikke det, og han tror heller ikke at han har det. Han vet hva Jesus sa til sine disipler: «Se til at I ikke forakter én av disse små!» (Matt. 18: 10) Det er høyst sannsynlig at din bror prøver å følge Paulus’ råd: «Det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som din bror støter seg ved.» (Rom. 14: 21) Han vil ikke støte deg med overlegg. Han vet at han må bestrebe seg på å være rik på kjærlighet og innsikt, slik at han ’kan være lytefri og ikke være til anstøt for andre fram til Kristi dag’. (Fil. 1: 9, 10, NW) Dette er den fullkomne norm som han bestreber seg på å nå opp til, men som han aldri klarer å nå helt opp til så lenge han er i det ufullkomne kjød, like lite som du gjør det. Hvis du er overbærende med deg selv, hvorfor ikke da også være overbærende med ham?

Din brors ufullkommenheter er i virkeligheten en prøve på din kjærlighet til Jehova Gud og hans Sønn. Bestreber du deg på å opphøye Jehovas navn og rettferdighet, eller prøver du å opphøye deg selv? Hvis du oppriktig ønsker å opphøye Guds navn og Ord, vil du ikke la din brors feiltrinn hindre deg i å holde de løfter du har gitt Gud. Ditt liv avhenger av at du fortsetter å komme sammen med Jehovas folk og tar del i å avlegge det endelige vitnesbyrd. (Heb. 10: 25; Matt. 24: 14) For å komme inn i Guds nye verden må du fortsette å elske Jehova av hele ditt hjerte og din neste som deg selv. Kjærligheten «holder ikke regnskap med krenkelser». (1 Kor. 13: 5, NW) Kjærligheten vil hjelpe deg til ikke å ta anstøt på grunn av ufullkommenheter. Ha derfor «framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder». — 1 Pet. 4: 8.