De unge spør . . .
Kommer livet mitt til å bli ødelagt fordi jeg har en stefamilie?
DET sies at hvert sjette barn under 18 år i De forente stater er et stebarn. Hvis antallet av dem som skiller seg og gifter seg på nytt, fortsetter å øke like fort som nå, kan det være at halvparten av barna havner i en stefamilie en eller annen gang i livet. Her i landet blir det også stadig flere stefamilier. Kanskje du eller en av vennene dine har en slik familie. I så fall vet du at det kan være vanskelig å tilpasse seg den nye situasjonen.
Men den amerikanske presidenten Abraham Lincoln sa om sin stemor: «Alt jeg er, alt jeg noen gang håper å bli, kan jeg takke min engel av en mor for.» Så det er noen stebarn som trives i en slik familie. Om en skal klare å møte de spesielle problemene som er særegne for stefamilien, er for en stor del avhengig av at en har den rette holdning.
Verdien av å ha den rette holdning
Den måten du betrakter en situasjon på, kan ofte være bestemmende for om du er mismodig eller glad. «For den arme er dagene onde, men den som er gladlynt, har stadig fest,» står det i Ordspråkene 15: 15. En som føler seg ’arm’ fordi han lever under ubehagelige forhold, betrakter med andre ord hver dag som ond på grunn av sin holdning. Men en gladlynt person som lever under de samme forhold, betrakter kanskje hver dag som en fest!
Forfatteren Elizabeth Einstein skrev i sin bok The Stepfamily: «Da jeg var ung, var det ikke det at jeg var stebarn, som skapte problemer for meg; det var hvordan jeg betraktet min status, hva jeg mente om det å være stebarn, og hva jeg trodde andre syntes om meg.» Hun fortsetter: «Jeg var sint fordi jeg måtte vokse opp i en familie som jeg betraktet som en nest best familie, og mens jeg gav næring til denne oppfatningen, hindret jeg meg selv i å verdsette det at jeg var så heldig å få en stefar som sørget for at vi hadde et stabilt familieliv.» Å framelske den rette holdning er naturligvis lettere sagt enn gjort. Men er en stefamilie nødvendigvis «nest best»? Les det som står i rammen på side 19.
Så det å tilhøre en stefamilie fører ikke automatisk til en ulykkelig tilværelse. Muligheten for at du skal trives og ha en stabil stefamilie, er ganske stor. Men 44 prosent av slike familier blir oppløst før det har gått fem år. Hva kan du gjøre for at det skal gå bra med din familie?
Lær å jenke deg
Da 15 år gamle Jamie bodde alene sammen med moren sin, hadde hun eget rom og dyre klær. Da moren hennes giftet seg igjen og hun plutselig befant seg i en familie med fire barn, ble det forandring på tingene. Både plassen og økonomien ble ganske begrenset. «Nå har jeg ikke engang eget rom lenger,» klaget hun. «Jeg må dele alt.» Men det kan være at du må gi avkall på mer enn rommet ditt. Du er kanskje ikke det eldste barnet eller enebarn lenger. Kanskje de forpliktelsene du hadde hjemme, blir overtatt av en «ny mann». Eller det kan være at du og moren din var som søstre og sov i samme rom, men at du nå må flytte ut av rommet på grunn av stefaren din.
Kristen rimelighet er nøkkelen. «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker,» sier Bibelen. (Filipperne 4: 5, NW) Det ordet som opprinnelig ble brukt, betydde «føyelighet» og uttrykte den innstilling en har når en ikke tviholder på de rettighetene en har krav på. Prøv derfor å være føyelig. Hvis du må dele rom med en stebror eller en stesøster, bør du innse at begge to må ta hensyn til den andre og være forsiktig med det den andre eier. (Matteus 7: 12) Vær glad for at det nå er en voksen til som kan være med på å bære ansvaret i hjemmet.
Forskjellsbehandling
En ung jente innrømmet at stefaren hennes viste kjærlighet, men så tilføyde hun: «Han gjør forskjell. Han venter mer av oss, er strengere mot oss og mindre forståelsesfull overfor oss . . . enn når det gjelder hans egne barn på samme alder. Det er et ømt punkt.» Mange stebarn — og i enkelte tilfelle andre barn også — klager over at de blir forskjellsbehandlet. Men Bibelen sier: «Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.» (Forkynneren 7: 9) For å kunne forhindre at du blir sint, må du ha klokskap, slik at du kan forstå hvorfor. — Ordspråkene 19: 11.
En kan ikke regne med at en stemor eller en stefar føler det samme overfor et stebarn som overfor sitt eget barn. Det skyldes ikke først og fremst blodsbåndene, men alt det de har opplevd sammen. I en vanlig kjernefamilie kan det også være at moren eller faren er mer glad i ett barn enn i et annet. (1. Mosebok 37: 3) Men det er en viktig forskjell mellom det å behandle noen likt og det å behandle noen rettferdig. Folk har forskjellig personlighet og forskjellige behov. Så istedenfor å være altfor opptatt av om du og de andre blir behandlet likt, bør du se om stemoren eller stefaren din forsøker å dekke dine behov. Hvis du føler at de ikke blir dekket, kan du snakke med stemoren eller stefaren din om det på en rolig måte.
Det hender kanskje at du har grunn til å komme med bebreidelser, men kan ikke kristen kjærlighet få deg til å overse slike ting? (Kolosserne 3: 13) Fra tid til annen er kanskje stebrødrene eller stesøstrene dine årsak til at det oppstår sammenstøt mellom dere. Bibelen forteller om en mann som het Jefta, som ble urettferdig behandlet av halvbrødrene sine. De jaget ham til og med ut av huset. Men livet hans ble ikke ødelagt, selv om han fikk en slik urettferdig behandling. Han ble en mann med verdifulle egenskaper, og senere måtte halvbrødrene hans ydmyke seg og bønnfalle ham om hjelp. Jefta bar ikke nag til dem. Han hevet seg langt over den slags. Isteden ’overvant han det onde med det gode’. Det kan du gjøre også. Glem ikke at alle barna i den nye familien din, og ikke bare du, kanskje har et eller annet følelsesmessig problem å kjempe med, og dette må løses før den nye situasjonen er akseptabel. — Romerne 12: 21; Dommerne 11: 1—9.
Det lønner seg å være tålmodig!
«Enden på noe er bedre enn begynnelsen. Tålmod er bedre enn hovmod.» (Forkynneren 7: 8) Dette er særlig tilfellet i en stefamilie! Vanligvis tar det flere år før tilliten blir så stor at familiemedlemmene føler seg vel i hverandres selskap, og før forskjellige vaner og normer kan smelte sammen til en brukbar rutine. Vær derfor tålmodig! Regn ikke med å oppleve ’øyeblikkelig kjærlighet’ eller at familien blir godt sammensveist på et øyeblikk.
Da moren til Thomas giftet seg igjen, var han skeptisk, for å si det mildt. Moren hans hadde fire barn, deriblant tre tenåringer, og den mannen hun giftet seg med, hadde tre døtre — to var tenåringer. «Vi kranglet, vi sloss og laget kaos og fikk store følelsesmessige problemer,» skrev Thomas. Hva var det som gjorde at det etter hvert gikk mye bedre? «Ved å anvende Bibelens prinsipper ble problemene løst; ikke alltid med en gang, men etter hvert som tiden gikk og vi framelsket Guds ånds frukter, ble alt glattet over.» (Galaterne 5: 22, 23) Ja, mange stefamilier har funnet ut at det til slutt går bra hvis de følger Bibelens prinsipper.
Du kan høste mange fordeler av å ha en lykkelig stefamilie. Fordi det er mennesker med forskjellig livsstil som bor sammen, får du større og rikere erfaringsområde. Det er en utfordring å måtte tilpasse seg, men hvis du villig tar imot utfordringen, utvikler du egenskaper som er uvurderlige i dagens krevende verden. Du lærer å akseptere at enkelte ting ikke kommer til å være slik du vil ha dem. «Jeg vet at jeg kan tilpasse meg en million situasjoner til på grunn av det jeg har vært igjennom,» sier en stedatter i tenårene. «Jeg er mer fleksibel nå enn jeg var før. Jeg kan lettere forstå andres problemer, og jeg tror jeg er blitt en bedre venn.» Livet hennes ble ikke ødelagt, selv om hun hadde en stefamilie — og det behøver ikke ditt å bli heller!
[Ramme på side 19]
Stefamilier i forhold til andre familier
«Barn som bor sammen med en stefar, gjør det like godt, eller like dårlig, som barn som bor sammen med sin biologiske far, med hensyn til alle de atferdstrekkene vi har studert.» Denne slutningen trakk forskerne Paul Bohannan og Rosemary Erickson etter å ha undersøkt 190 familier, deriblant 106 familier hvor det var en stefar. De fant ut at ingen av de påkjenningene man forbinder med en stefamilie, «synes å ha noen innvirkning på barnas mentalhygiene eller deres muligheter til å tilpasse seg i samfunnet på en tilfredsstillende måte».
En undersøkelse som ble gjort for å avgjøre hvor stresset tenåringer i en stefamilie føler seg, viste «at det var flere som anså ni av de 11 oppgitte stressfaktorene i en stefamilie for å være ’ikke stressende’ enn det var som anså dem for å være ’stressende’». (Uthevet av oss) Denne undersøkelsen av 103 tenåringer i stefamilier ble behandlet i bladet Family Relations (juli 1983). De stressfaktorene som ble oppgitt, gjaldt blant annet lojalitet, tukt, urealistiske forventninger og seksuelle spørsmål. Undersøkelsen konkluderte: «Dette viser kanskje at til og med på områder hvor en gjør seg bekymringer, finnes det stefamilier som takler forskjellige situasjoner på en forholdsvis problemfri måte.» Dette gjaldt særlig stefamilier som hadde holdt sammen i over to år.
[Bilde på side 20]
Her er den nye søsteren deres!