Kapittel 8

Foreldrenes rolle

 1—3. a) Hvilken innvirkning kan et barns fødsel ha på foreldrene? b) Hvorfor er det viktig at både faren og moren forstår hvilken betydningsfull oppgave de har som foreldre?

MANGE av de opplevelser vi har, får liten innvirkning på vårt liv. Andre får stor og vedvarende innvirkning. Et barns fødsel hører avgjort med til den siste gruppen. For mannen og hustruen vil livet aldri bli det samme som før. Selv om den nyankomne er svært liten, vil han eller hun hørbart og på andre måter gjøre foreldrene oppmerksom på sitt nærvær.

² For foreldrene bør livet fra nå av bli rikere og lykkeligere. Men å oppdra et barn er en vanskelig oppgave, og for at de beste resultater skal oppnås, må foreldrene samarbeide om denne oppgaven. Begge foreldrene har hatt en andel i barnets tilblivelse, og de vil begge spille en viktig rolle for barnets utvikling etter fødselen. Det er nå viktigere enn noensinne at de gjør seg oppriktige anstrengelser og samarbeider på en ydmyk måte.

³ Når begge forstår hvilken rolle både faren og moren spiller, og er klar over hvordan de kan samarbeide, vil de kunne dekke barnets behov og oppnå et godt resultat. En likevektig holdning er absolutt nødvendig. Men selv om vi bestreber oss på å være fornuftige, bringer følelsene oss ofte ut av likevekt. Vi har en tilbøyelighet til å gå til ytterligheter, til å legge for liten eller for stor vekt på noe. Faren må for eksempel ivareta sin stilling som familiens overhode, men hvis han overdriver dette, blir han dominerende. Det er bra at moren er med på å oppdra og tukte barna, men hvis hun helt og holdent overtar denne oppgaven og derved holder faren utenfor, undergraver hun familieordningen. Det som er godt, kan bli noe negativt hvis en går til ytterligheter. — Filipperne 4: 5, NW.

MORENS VIKTIGE ROLLE

 4. Hva er noe av det et spedbarn trenger å få av moren?

⁴ Et nyfødt barn er fullstendig avhengig av moren for å få dekket sine umiddelbare behov. Hvis hun på en kjærlig måte sørger for å dekke disse behovene, vil barnet føle seg trygt. (Salme 22: 9, 10) Hun må gi det den rette ernæring og vaske og stelle det. Men å dekke de fysiske behov er ikke nok. De følelsesmessige behov er like viktige. Hvis barnet ikke får kjærlighet, vil det føle seg utrygt. En mor kan snart lære seg å høre på barnets gråt hvor stort behovet egentlig er. Men hvis gråtingen stadig blir ignorert, kan barnet bli sykt. Hvis en i løpet av lengre tid unnlater å ta hensyn til barnets følelser, kan det bli mer eller mindre følelseskaldt resten av livet.

 5—7. Hva viser nyere forskning med hensyn til hvordan et spedbarn blir berørt av den kjærlighet og omsorg moren viser det?

⁵ Forsøk mange forskjellige steder har bekreftet følgende kjensgjerning: Spedbarn kan bli syke og til og med dø hvis de ikke blir vist kjærlighet, som kommer til uttrykk ved tale, berøring, kjæling og klemming. (Jevnfør Jesaja 66: 12; 1. Tessaloniker 2: 7.) Andre kan nok gjøre dette, men ettersom det var i moren barnet ble til og fikk næring de første månedene av sitt liv, kan det ikke være tvil om at hun er den som er best egnet til å gjøre det. Det er en naturlig interaksjon mellom mor og barn. Hennes instinktive ønske om å holde det nyfødte barnet inntil seg svarer til barnets instinktive søken etter morens bryst.

⁶ Undersøkelser har vist at et spedbarns hjerne er svært aktiv, og at den mentale utvikling fremmes når føle-, høre-, syns- og luktesansen blir stimulert. Når barnet dier, kjenner det varmen og lukten av morens hud. Det ser nesten hele tiden på ansiktet hennes når hun ammer det. Det hører ikke bare stemmen hennes når hun snakker, eller når hun synger for det, men det hører også hjerteslagene hennes, en lyd det er kjent med fra før det ble født. I boken Det første leveårets psykologi (1977-utgaven, side 57) sier barnepsykologen Anne-Marit Duve:

«Når pupilleaktiviteten vitterlig avspeiler hjernevirksomhet, har vi grunn til å anta at mye hudstimulering, mye kontakt — og ikke minst den som skjer ved ammingen, vil kunne stimulere den psykiske aktivitet, noe som igjen kan komme til å bety større intellektuell kapasitet i voksen alder.»

⁷ Når moren stryker barnet ømt, når hun tar det opp og holder det inntil seg, eller når hun bader det og tørker det, vil det føle det, og dette vil ha stor betydning for barnets utvikling og hva slags menneske det skal bli. Selv om det kanskje ikke alltid er like hyggelig å stå opp og ta seg av et gråtende barn midt på natten, vil en kanskje ikke synes at det gjør så mye at en går glipp av litt søvn, når en vet hvor stor betydning det har.

HVORDAN BARNET KAN LÆRE Å VISE KJÆRLIGHET

 8—10. a) Hva lærer et spedbarn når moren viser det kjærlighet? b) Hvorfor er dette så viktig?

⁸ Det at barnet blir vist kjærlighet, er av uhyre stor betydning for dets følelsesmessige utvikling. Det lærer å elske andre ved selv å bli elsket, ved det eksempel som blir satt av andre. Angående Guds kjærlighet sies det i 1. Johannes 4: 19: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» De første leksjonene i kjærlighet vil det være naturlig at moren gir. Moren bøyer seg over barnet som ligger i kurven, rusker det litt med hånden mens hun holder ansiktet sitt inntil barnets ansikt og sier: ’Er du der, skatten min?’ Barnet forstår naturligvis ikke ordene (som heller ikke er særlig logiske). Men det spreller og pludrer fornøyd, for det forstår av hånden som leker med det, og tonen i stemmen at moren i virkeligheten sier: «Jeg er så glad i deg! Jeg er så glad i deg!» Det føler seg rolig og trygt.

⁹ Spedbarn og små barn som blir vist kjærlighet, liker det, og de tar etter disse uttrykkene for kjærlighet ved å legge de små armene sine rundt morens hals og gi henne det ene kysset etter det andre. De blir glade når de legger merke til hvor positivt moren reagerer på dette. De begynner å forstå at det ikke bare bringer lykke å «ta imot» kjærlighet, men også å «gi» kjærlighet, og at når de sår kjærlighet, vil de også høste kjærlighet. (Apostlenes gjerninger 20: 35; Lukas 6: 38) Kjensgjerningene viser at hvis et barn ikke på et tidlig tidspunkt blir knyttet til moren, kan det senere finne det svært vanskelig å bli nær knyttet til andre mennesker.

¹⁰ Barna begynner i virkeligheten å lære like etter fødselen, og det viser seg at det er de første leveårene som er de viktigste. I disse årene er morens kjærlighet av uhyre stor betydning. Hvis hun selv kan vise kjærlighet og lære barnet å gjøre det samme — og ikke skjemmer det bort — kan hun utrette mye godt. Hvis hun ikke klarer dette, kan barnet bli påført varige skader. Å være en god mor er en av de mest krevende og mest gledebringende oppgaver en kvinne kan ha. Hvilken karriere som verden kan tilby, har tilnærmelsesvis så stor betydning og bringer tilnærmelsesvis så stor tilfredshet?

FARENS BETYDNINGSFULLE ROLLE

11. a) Hvordan kan barnet bli knyttet til faren? b) Hvorfor er dette så viktig?

¹¹ Det er naturlig at moren spiller en større rolle i barnets første leveår enn faren. Men helt fra fødselen av bør også faren være en del av barnets verden. Allerede mens det er spedbarn, kan og bør faren ta seg av det, stelle det til sine tider, leke med det og trøste det når det gråter. På den måten blir barnet også knyttet til faren. Etter hvert bør faren spille en stadig større rolle i barnets liv. Hvis han venter for lenge med å påta seg sitt ansvar hva dette angår, kan det oppstå et problem som blir spesielt merkbart når barnet kommer i tenårene og det blir vanskeligere å tukte det. En sønn i tenårene har kanskje spesielt behov for sin fars hjelp. Men hvis det ikke er blitt opprettet et godt forhold tidligere, kan det ikke i løpet av noen uker bygges bro over den kløften som har oppstått i løpet av flere år.

12, 13. a) Hvilken rolle spiller faren i familien? b) Hvordan kan det at faren på rette måte påtar seg sine forpliktelser, berøre barnas syn på myndighet?

¹² Enten barnet er en gutt eller en pike, kan den innflytelse faren øver på det, i høy grad bidra til at det får en likevektig personlighet. Guds Ord viser at faren er familiens overhode. Han er ansvarlig for at familien får det den trenger materielt sett. (1. Korinter 11: 3; 1. Timoteus 5: 8) Men «mennesket [lever ikke] bare av brød, men av hvert ord som kommer fra [Jehovas] munn». Faren er også forpliktet til å ’gi barna den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje’. (5. Mosebok 8: 3; Efeserne 6: 4) Det er ikke bare naturlig hengivenhet for avkommet som bør få ham til å gjøre sitt beste hva dette angår, men han bør i første rekke føle seg tilskyndt til det på grunn av det ansvar han er blitt pålagt av sin Skaper.

¹³ Mens moren i første rekke vil gi uttrykk for varme, ømhet og medfølelse, kan faren ved sin styrke og sin forstandige veiledning øve en stabiliserende innflytelse. Den måten han ivaretar sitt gudgitte oppdrag på, kan ha en avgjørende innvirkning på den holdning barna senere vil innta til myndighet — både den myndighet som blir utøvd av mennesker, og den som blir utøvd av Gud. Den kan ha innvirkning på hvorvidt de respekterer myndighet, og på hvor godt de kan arbeide under en annens ledelse uten å bli irritert eller gjøre opprør.

14. Hvilken virkning kan farens gode eksempel ha på hans sønn eller datter?

¹⁴ Når det gjelder en sønn, kan farens eksempel og den måten han tar seg av tingene på, ha avgjørende betydning for hvorvidt sønnen skal bli en svak, ubesluttsom person, eller en som er mandig og stø, som har sine meningers mot, og som er villig til å påta seg ansvar. Det kan være avgjørende for hva slags ektemann eller far han til slutt kommer til å bli — en som er streng, urimelig og hard, eller en som er avbalansert, forståelsesfull og vennlig. Hvis det er en datter i familien, kan farens innflytelse og hans forhold til henne få innvirkning på hele hennes innstilling til menn og i høy grad bidra til eller forhindre at hun senere oppnår lykke i ekteskapet. Farens innflytelse påvirker barnet helt fra begynnelsen av.

15, 16. a) Hvilke forpliktelser pålegger Bibelen faren hva opplæringen av barna angår? b) Hvordan kan han ivareta disse forpliktelsene?

¹⁵ Hvor omfattende farens ansvar er når det gjelder å opplære barna, framgår av Guds veiledning til sitt folk i 5. Mosebok 6: 6, 7: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.»

¹⁶ Det som daglig må innprentes i barnas sinn, er ikke bare de ord som står i Bibelen, men det budskap de formidler. Det byr seg alltid anledninger til dette. Blomstene i hagen, insektene i luften, fuglene eller ekornene i trærne, skjellene på stranden, konglene i skogen, de blinkende stjernene på kveldshimmelen — alle disse underene vitner om Skaperen, og du bør forklare barna dine hva de vitner om. Salmisten sier: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk. Den ene dag bærer bud til den andre, en natt gir sin kunnskap til den neste.» (Salme 19: 2, 3) Ved å være våken for slike ting — og spesielt ved å bruke dem i det daglige liv for å illustrere og understreke rette prinsipper og peke på den visdom Guds veiledning representerer, og de velsignelser det bringer å følge den — kan faren legge et viktig grunnlag for framtiden i barnets hjerte og sinn. Han kan gi det en fast overbevisning om at Gud ikke bare er til, men at han også «lønner dem som søker ham». — Hebreerne 11: 6.

17, 18. a) Hvordan bør en far tukte barna sine? b) Hvorfor er dette mer effektivt enn en mengde regler?

¹⁷ Det hører også med til farens oppgave å tukte sine barn. «Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?» spørres det i Hebreerne 12: 7. Men han må ikke overdrive dette eller gå så langt at han irriterer eller plager barna sine. Guds Ord sier til fedre: «Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet.» (Kolosserne 3: 21) Det er nødvendig med restriksjoner, men vi kan komme til å lage så mange og så omfattende regler at de blir til en plage og tar motet fra barna.

¹⁸ Fortidens fariseere elsket regler. De laget en mengde regler, og resultatet ble en masse hyklere. Vi mennesker har lett for å begå den feil å tro at problemer kan løses ganske enkelt ved at det blir laget flere regler, men erfaringen viser at det viktigste er å nå hjertet. Lag derfor ikke for mange regler. Forsøk i stedet å innprente prinsipper i barnas sinn og etterlign derved det eksempel Gud setter. Han sier: «Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter.» — Hebreerne 8: 10.

SAMARBEIDET MELLOM FAREN OG MOREN

19. Hva kan gjøres for at det skal være god kommunikasjon i hjemmet?

¹⁹ Det er vanligvis faren som forsørger familien, og når han kommer hjem fra arbeidet, kan han være trett, og det kan være at han også har andre plikter å ta seg av. Men han bør ta seg tid til å være sammen med hustruen og barna. Han må snakke med dem, drøfte forskjellige familieanliggender med dem og planlegge ting de kan gjøre sammen, for eksempel å dra på tur eller lage noe som hele familien kan ha glede av. På den måten blir familien styrket og solidariteten mellom familiemedlemmene bygd opp. Før barna ble født, var kanskje mannen og hustruen lite hjemme. Men hvis de skulle fortsette på den måten og være opptatt med alt mulig og kanskje komme sent hjem, ville de ikke kunne oppfylle sine forpliktelser som foreldre. Det ville ikke være riktig mot barna deres. Før eller senere vil slike foreldre måtte betale prisen for sin uregelmessighet og sin manglende ansvarsfølelse. Det er best for både barn og voksne når det er en viss stabilitet og regelmessighet over deres liv. Det bidrar til å holde dem friske både mentalt, fysisk og følelsesmessig. Det vil nok gå opp og ned i dagliglivet likevel uten at foreldrene ved sin handlemåte skal bidra til det. — Jevnfør Matteus 6: 34; Kolosserne 4: 5.

20. Hva kan foreldrene gjøre for at de skal være enige om hvordan barna skal tuktes?

²⁰ Faren og moren bør samarbeide når de oppdrar barna, når de underviser dem, pålegger dem restriksjoner, tukter dem og viser dem kjærlighet. «Kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående.» (Markus 3: 25) Foreldrene gjør vel i å drøfte på hvilken måte de skal tukte barna. De kan da unngå at barna blir vitne til at de er uenige om dette. Hvis de ikke gjør det, kan barna forsøke å spille foreldrene ut mot hverandre. Det kan naturligvis hende at den ene av foreldrene ved en anledning reagerer for hurtig eller i sinne straffer et barn for hardt eller uten tilstrekkelig grunnlag. Foreldrene kan da snakke om det når de er alene, og den som fulgte en uforstandig handlemåte, kan så selv snakke med barnet om dette. Men det kan kanskje være at foreldrene ikke får anledning til å snakke sammen om dette alene. Hvis den andre av foreldrene føler at det å støtte ektefellen i et slikt tilfelle ville være galt, kan han eller hun da si: ’Jeg forstår hvorfor du ble sint. Det ville jeg også ha blitt. Men det er noe som du ikke er klar over, og det er at . . .’ Og så kan han eller hun forklare hva den annen part har oversett. Dette kan ha en beroligende virkning, samtidig som barnet ikke blir vitne til noen uenighet mellom foreldrene. Som det inspirerte ordspråket sier: «Hovmod fører bare til trette, kloke er de som tar imot råd.» — Ordspråkene 13: 10; se også Forkynneren 7: 8.

21. Bør tukten overlates til en av foreldrene? Begrunn svaret.

²¹ De hebraiske skrifter viser at begge foreldrene er forpliktet til å tukte barna: «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» Det samme framgår av de kristne greske skrifter: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett.» Det hender at faren synes at det er hustruens oppgave å tukte barna. Eller det kan være at hustruen synes at det er mannens oppgave, og ikke gjør noe annet enn å true barnet med ordene: «Bare vent til pappa kommer hjem!» Men hvis familien skal være lykkelig, og hvis begge foreldrene skal bli elsket og respektert, må begge påta seg dette ansvaret. — Ordspråkene 1: 8; Efeserne 6: 1.

22. Hva bør foreldrene unngå når barna ber om et eller annet, og hvorfor?

²² Barna må se at foreldrene samarbeider hva dette angår, og at de begge er villige til å påta seg dette ansvaret. Hvis et barn som ber om et eller annet, alltid hører faren si: «Gå og spør mamma!», eller hvis moren alltid ber barnet om å spørre faren, vil den av foreldrene som ser seg nødt til å si nei, måtte spille rollen som busemann. Det kan naturligvis være at faren sier: ’Ja, du kan gå ut og leke litt, men spør først mamma om når maten er ferdig.’ Eller det kan være at moren, selv om hun ikke synes at det skulle være noe galt i at barnet får lov til et eller annet, vil at mannen skal si sin mening. Men begge foreldrene må passe på at de ikke på noen måte oppmuntrer barnet til å spille den ene ut mot den andre for å få sin vilje. En forstandig hustru vil også være på vakt mot å bruke sin myndighet for å konkurrere med mannen. Hun vil ikke skjemme bort barnet for at det skal bli mer glad i henne enn i mannen.

23. Er det bare faren som skal treffe avgjørelser i familien?

²³ Når det gjelder avgjørelser i familien, har i virkeligheten hvert medlem sitt spesielle område som det bør tas hensyn til. Faren har ansvaret for å treffe avgjørelser som har med hele familiens ve og vel å gjøre. Ofte vil han treffe disse avgjørelsene etter at han har drøftet det aktuelle spørsmålet med de andre og tatt hensyn til hva de ønsker eller foretrekker. Moren treffer kanskje avgjørelser som har med kjøkkenet og husholdningen å gjøre. (Ordspråkene 31: 11, 27) Etter hvert som barna vokser opp, får de kanskje selv lov til å treffe visse avgjørelser med hensyn til leker, klær og andre personlige ting. Men foreldrene bør alltid føre nok tilsyn med barna til at de sørger for at rette prinsipper blir fulgt, at barnas sikkerhet ikke kommer i fare, og at andres rettigheter ikke blir krenket. På den måten kan barna gradvis bli lært opp til å treffe avgjørelser.

ER DET LETT Å HEDRE DERE SOM FORELDRE?

24. Hvilket ansvar påhviler foreldrene i betraktning av at barna skal hedre sin far og sin mor?

²⁴ Til barna blir det sagt: «Hedre din far og din mor.» (Efeserne 6: 2; 2. Mosebok 20: 12) Når de gjør det, holder de Guds bud. Gjør du det lett for dem å holde dette budet? Hustruen er forpliktet til å ære og respektere sin mann. Er det ikke svært vanskelig for deg som hustru å gjøre det hvis din mann gjør seg få eller ingen anstrengelser for å leve opp til det Guds Ord krever av ham? Ektemannen er forpliktet til å elske sin hustru og vise henne ære som sin medhjelp. Er det ikke vanskelig for deg som mann å gjøre det hvis din hustru ikke er hjelpsom? Gjør det derfor lett for barna deres å holde Guds bud om at de skal hedre dere som foreldre. Vinn deres respekt ved at dere skaper fred i hjemmet, innprenter rette normer, setter et godt eksempel hva oppførsel angår, gir barna god undervisning og opplæring og tukter dem på en kjærlig måte når det er nødvendig.

25. Hvilke problemer kan oppstå når foreldrene ikke er enige om hvilken opplæring barna skal få?

²⁵ «Det er bedre å være to enn én,» sa kong Salomo, «de får god lønn for sitt strev.» (Forkynneren 4: 9) Når to mennesker er ute og går sammen og den ene faller, kan den andre hjelpe ham opp. På lignende måte kan mann og kone støtte og oppmuntre hverandre i sine respektive oppgaver. På mange områder overlapper foreldrenes roller hverandre, og det er til gagn for enheten i familien. Barna bør bidra til at ektefellene blir knyttet nærere til hverandre. De skal nå samarbeide om å oppdra barna. Men av og til kan foreldrene ha forskjellige meninger om hvordan et barn skal opplæres og tuktes. Noen ganger vier hustruen barnet så stor oppmerksomhet at mannen føler seg forsømt og blir ergerlig. Dette kan påvirke hans innstilling til barnet. Han kan behandle det på en uvennlig måte, eller det kan være at han vier det ekstra stor oppmerksomhet, mens han vier sin hustru mindre oppmerksomhet. Når foreldrene mister likevekten på den måten, må de betale dyrt for det.

26. Hva kan en gjøre for å unngå at et eldre barn blir sjalu når moren bruker mye tid på en nyfødt bror eller søster?

²⁶ Et annet problem kan oppstå når det kommer enda et barn. Moren må bruke mye tid på det nyfødte barnet. For at det større barnet ikke skal føle seg forsømt og bli sjalu, kan faren ta seg litt mer av det.

27. Hvordan kan barna bli hjulpet i åndelig henseende når en av ektefellene er en ikke-troende?

²⁷ Det er naturligvis bedre å være to enn én, men én er bedre enn ingen. Det kan være at moren på grunn av omstendighetene må oppdra barna uten en fars hjelp. Eller det kan være at faren må gjøre dette uten en mors hjelp. I mange hjem er foreldrene splittet i religiøs henseende. Den ene er en tjener for Jehova Gud og tror på Bibelens veiledning, mens den andre ikke gjør det. Når det er mannen som er en innvigd kristen, har han som familiens overhode større mulighet til å føre tilsyn med den opplæring og tukt barna får. Men han må vise stor tålmodighet, selvkontroll og utholdenhet. Han bør innta en fast holdning i forbindelse med alvorlige spørsmål, men være rimelig og vennlig selv om han blir provosert, og være elastisk når det lar seg gjøre. Når det er hustruen som er en troende, må hun underordne seg under mannen. Hvordan hun skal forholde seg, vil imidlertid i høy grad avhenge av hans holdning. Er det bare det at han ikke er interessert i Bibelen, eller forsøker han å hindre henne i å utøve sin religion og lære opp barna i den? Hvis han motarbeider henne, må hun følge den handlemåte apostelen Peter framholdt: Hun må ivareta sine plikter på en eksemplarisk måte og vise sin mann respekt og derved bestrebe seg på å vinne ham «uten ord» (EN). Hun vil også benytte de anledninger som byr seg, til å lære opp barna i Bibelens prinsipper. — 1. Peter 3: 1—4.

ATMOSFÆREN I HJEMMET

28, 29. Hvordan bør miljøet i hjemmet være, og hvorfor?

²⁸ Begge foreldrene bør sørge for at det er en kjærlig atmosfære i hjemmet. Hvis barna føler at det er det, vil de ikke skjule sin usikkerhet og sine feil fordi de ikke tør snakke med foreldrene. De vet at de kan snakke med foreldrene og bli forstått, og at de alltid vil bli vist kjærlighet og omsorg. (Jevnfør 1. Johannes 4: 17—19; Hebreerne 4: 15, 16.) Hjemmet vil ikke bare være et oppholdssted; det vil være et tilfluktssted. Når foreldrene viser barna den rette hengivenhet, vil barna være glade og tilfreds.

²⁹ Hvis en dypper en svamp i eddik, kan en ikke vente at den skal være full av vann. Den kan bare suge opp det den blir dyppet i. Den kan bare suge opp vann hvis den blir dyppet i vann. Det forholder seg på lignende måte med barn. De merker hvordan stemningen er, og ser hva som blir gjort, og de suger til seg alt som svamper. De merker foreldrenes følelser, om det hersker en spent, nervøs stemning, eller om det er en fredelig, avslappet atmosfære. Selv spedbarn merker atmosfæren i hjemmet. En atmosfære som kjennetegnes av tro, kjærlighet, åndelighet og tillit til Jehova Gud, er derfor av uvurderlig betydning.

30. Hvilke spørsmål kan foreldre stille seg selv for å finne ut om de gir barna sine den rette veiledning?

³⁰ Hvilke normer venter du at ditt barn skal følge? Følger du og din ektefelle selv disse normene? Hva står din familie for? Hvilket eksempel setter dere for barna deres? Klager dere, kritiserer dere andre, og gir dere uttrykk for negative tanker? ønsker dere at barna deres skal bli slik? Eller har dere høye normer for familien, lever dere i samsvar med dem, og venter dere at barna deres også skal gjøre det? Er de klar over at de må oppfylle visse krav, at en bestemt oppførsel er godtatt, mens en annen oppførsel ikke er det? Barn trenger å føle at de tilhører noen. La dem derfor føle at dere godtar dem når de lever opp til familiens normer. Vi mennesker vil vanligvis forsøke å leve opp til det som ventes av oss. Hvis du venter at barnet ditt skal handle galt, vil det sannsynligvis også gjøre det. Hvis du derimot viser at du venter at det skal handle rett, vil du oppmuntre det til å leve opp til det du venter av det.

31. Hva bør foreldre gjøre for å sørge for at deres veiledning får vekt?

³¹ Folk blir snarere dømt på grunn av det de gjør, enn på grunn av det de sier. Selv små barn legger ikke så stor vekt på ord som på handlinger, og de oppdager ofte lett hykleri. Altfor mange ord kan gjøre barna forvirret. Pass på at det dere sier, får vekt ved at dere selv lever i samsvar med det. — 1. Johannes 3: 18.

32. Hvis veiledning bør alltid bli fulgt?

³² Enten du er far eller mor, har du en ansvarsfull oppgave. Men du kan makte denne oppgaven ved å følge den veiledning Livets Giver gir. Fullfør din oppgave samvittighetsfullt som for ham. (Kolosserne 3: 17) Unngå ytterligheter, bevar likevekten og la din «rimelighet bli kjent for alle», dine barn innbefattet. — Filipperne 4: 5, NW.

[Bilde på side 100]

Morens blikk, kjærtegn og stemme forteller barnet at hun er glad i det

[Bilde på side 104]

Planlegger du utflukter sammen med barna dine?