17. a) Hva kan vi være forvisset om hvis vi elsker Jehova av hele vårt hjerte og av hele vårt sinn? b) Hvordan vil Guds fred virke på vårt hjerte og sinn ifølge Filipperne 4: 7?

¹⁷ Det er innlysende at hvis vi viser at vi elsker Jehova Gud av hele vårt hjerte og av hele vårt sinn, vil han med glede besvare våre bønner. Denne vissheten vil befri oss for mange bekymringer. Vi vil kunne glede oss over en fred som denne urolige verden ikke har og ikke forstår. Hvorfor? Som apostelen Paulus sa til de kristne i fortidens Filippi i Hellas, er det fordi «Guds fred som overgår all forstand [gresk: noún], skal bevare deres hjerter [kardías] og tanker [noemata: «sinn», King James Version] i Kristus Jesus». (Filipperne 4: 7) Det vil da ikke oppstå urette motiver eller følelsesmessig uro i vårt symbolske hjerte, og vår tenkeevne eller vårt sinn vil ikke bli forvirret eller forkvaklet. Ved vår Leders, Jesu Kristi, hjelp vil vi fortsette å følge en handlemåte som er i samsvar med Guds inspirerte Ord, Bibelen.

Andre sider av dette emnet vil bli behandlet i neste nummer under tittelen «La oss handle i samsvar med ’Jehovas sinn’, slik det nå blir åpenbart».

Kan du besvare disse spørsmålene?

◻ Hva er Jehovas «sinn»?

◻ Hvordan brukte Paulus det teokratiske oliventreet for å kaste lys over Jehovas «sinn»?

◻ Hva er det symbolske hjerte?

◻ Hvilken rolle spiller ’hjertet’ og ’sinnet’ i forbindelse med vår kjærlighet til Gud?

Spørsmål fra leserne

◼ Hva bør en kristen gjøre hvis han ikke kan være til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid?

Det er viktig at de kristne er til stede ved den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid, for Jesus sa følgende da han innstiftet det: «Gjør dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) De første kristne gjorde det. Apostelen Paulus kunne derfor skrive om brødrene i Korint at de hvert år ’kom sammen’ eller ’møttes som en menighet’ for å feire minnet om Jesu offerdød. (1. Korinter 11: 20, The New English Bible) Men hva ville de da ha gjort under vanskelige forhold? Hva gjorde for eksempel Paulus i de årene da han satt i fengsel (under bevoktning og kanskje til og med i lenker) i Cæsarea? — Apostlenes gjerninger 23: 35; 24: 26, 27.

Selv om Paulus var skilt fra brødrene når Herrens aftensmåltid skulle feires, repeterte han sikkert det skriftene sa om begivenheten, i betraktning av den befalingen Jesus hadde kommet med. Ettersom Paulus var en åndssalvet kristen, ville han ha gjort sitt ytterste for å få tak i noe som han kunne bruke som symboler. Vin var en vanlig drikk på den tiden, så selv om Paulus var fange, kan det godt være at han hadde noe vin og også en type brød som han kunne bruke. Det var enda mer sannsynlig da han senere var i fengsel i Roma, for der fikk han til og med lov til å ta imot besøk. Sannsynligvis prøvde noen av brødrene i Roma å komme sammen med ham som en liten gruppe for å feire Herrens aftensmåltid. — Apostlenes gjerninger 28: 30.

Rundt om på jorden i vår tid kommer Jehovas vitners menigheter sammen på den dagen som tilsvarer den 14. nisan, for å feire minnet om Kristi død. Men noen ganger kommer uvanlige hindringer i veien. Det har hendt at uvær eller oversvømmelser har hindret en menighet eller noen av dens medlemmer i å komme sammen som planlagt. I noen sjeldne tilfelle er det blitt innført unntakstilstand, og væpnede soldater har hindret folk i å ferdes utendørs etter solnedgang.