den utbredte flytrafikken og massekommunikasjonene — for ikke å snakke om forurensningen av atmosfæren — kan ingen av oss finne et sted hvor det nå er fullstendig trygt og rolig. Men betyr dette at alle menn, kvinner, ungdommer og barn er dømt til å leve et ulykkelig og utilfredsstillende liv? Nei, på ingen måte. Og dette skal vi se nærmere på når vi nå tar for oss det aktuelle spørsmålet: Kan du være tilfreds med din lodd i livet?

Kan du være tilfreds med din lodd i livet?

«HVIS to engler ble sendt ned fra himmelen til jorden, den ene for å styre et verdensrike og den andre for å feie en gate, ville ingen av dem ha noe ønske om å bytte oppdrag.» Det var den engelske presten John Newton som sa dette for omkring 200 år siden. Slik så han på det å være tilfreds med sin lodd i livet.

Men hva vil det si å være tilfreds? Tilfredshet innebærer en dyp og varig følelse av velvære, av å være fornøyd med sine kår. En som er tilfreds, beklager seg ikke og finner ikke feil. En ordbok definerer ordet «tilfreds» som det å være «rolig til sinns: fornøyd, særlig med sin lodd i livet». Hvordan er det med deg? Ønsker du innerst inne at du hadde et annet arbeid, et annet hjem, en annen ektefelle? Finner du at dine ønsker er blitt til krav som kan ha en tendens til å bringe deg ut av likevekt?

Å være tilfreds utelukker ikke at en gjør seg virkelige anstrengelser for å forbedre de forhold en lever under. Tilfredshet bør ikke lamme vårt initiativ, slik at vi kommer i den situasjon at vi bare så vidt har nok å leve av fra dag til dag. Men det betyr at vi ikke bør ha et så sterkt ønske om å oppnå noe at det gjør oss ulykkelig og får oss til å klage i tide og utide.

EN SOM VAR TILFREDS

Tenk på den kristne apostelen Paulus. Han var romersk borger og kom sannsynligvis fra en fremtredende hebraisk familie. Han studerte loven ved den lærde Gamaliels føtter og vant andre fariseeres respekt. Men hva skjedde? Jehova Gud kalte ham gjennom sin Sønn til å bli en forkynner av det gode budskap. For å skaffe seg det han trengte, og derved unngå å bli en byrde for andre i den kristne menighet, arbeidet han med sine hender. På den måten kunne han flytte fra by til by og dra overalt hvor hans misjonærvirksomhet førte ham. Hans gjerning som evangelist brakte stor forfølgelse over ham. Han ble slått, steinet og pisket. Men var han tilfreds?

I sitt brev til filipperne skrev Paulus: «Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus. . . jeg har lært å nøye meg [være tilfreds, NW, fotnote] med det jeg har.» (Fil. 3: 8; 4: 11) Ja, apostelen Paulus fant sann tilfredshet i sin trofaste tjeneste for Gud.

ADVARENDE EKSEMPLER

Andre ble imidlertid utilfreds, noe som fikk sørgelige følger. Den første kvinnen, Eva, hadde en fullkommen ektemann, et godt hjem i paradiset, rikelig med mat i mange variasjoner, en himmelsk Far og