Grunnvollen for den rette slags forkynnere

«Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygde sitt hus på fjell.» — Matt. 7: 24

 1. Hva representerer ’fjellet’ i Jesu lignelse i Matteus 7: 24—27? Hva er det som bygges på det?

HVIS du kunne velge mellom et hus som var bygd på fjell, og et hus som var bygd på sand, hva ville du da velge? Jesus benyttet denne beskrivende kontrasten for å vise hvor forstandig det var å høre hans ord og gjøre etter dem, og hvor uforstandig det var å høre dem og ikke gjøre etter dem. (Matt. 7: 24—27) Men vent nå litt! La du merke til at ’fjellet’ i Jesu lignelse ikke representerer bare det å tro på eller godta Kristus Jesus og hans lære? Nei, det representerer lydighet mot hans lære. Det er på denne faste grunnvoll vi må bygge vårt håp og vår framtid, særlig hvis vi som Guds tjenere håper å oppnå liv i Guds kommende, nye ordning. — Jak. 2: 26.

 2. Hva illustrerer stormen i denne lignelsen? Hva er den eneste måten en kan unngå å få sitt «hus» ødelagt på?

² Det vil helt sikkert oppstå stormer som vil true ens byggverk. Dette gjelder ikke bare Harmageddons storm, som om kort tid vil ramme verden, men det vil også på det nåværende tidspunkt komme stormer i form av personlige vanskeligheter og kriser i den enkelte byggers liv som vil true hans byggverk. De vil sette hans grunnvoll, hans lydighet, på prøve. Vil han på bakgrunn av det håp og de framtidsutsikter han har, kunne ri av både personlige stormer og Harmageddons storm? Eller vil disse stormene slå i stykker hans håp for framtiden og kanskje føre til at han går til grunne både i åndelig og bokstavelig forstand? Dette vil avhenge av hvor dypt ned i hans hjerte de sannheter som er blitt overbrakt ved Guds Sønn, har sunket, og hvorvidt han i sitt hjerte har følt seg tilskyndt til å la disse sannhetene få innvirke på hans liv. — Se til sammenligning Matteus 13: 18—23.

 3. Hva har skjedd med millioner av «hus» i kristenheten, og hvorfor?

³ Hvis du ser deg omkring i dag, kan du ikke unngå å legge merke til hvordan utallige «hus» billedlig talt er blitt ødelagt. I hele kristenheten, hvor Jesu ord er blitt forkynt i størst utstrekning, har millioner av mennesker som påberoper seg å være kristne, fått sitt håp knust av de stormer som det økende press i vår tid har framkalt, av en flom av propaganda og vanskeligheter og av skiftende vinder i form av stadige forandringer som feier over den. De kan med rette si som det frafalne folket i det gamle Juda: «Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se, det kommer forferdelse.» For dem ser framtiden nå i den siste del av det 20. århundre ut til å være full av «trengsel og mørke, angstfullt mørke». (Jer. 8: 15; Es. 8: 22) Hvorfor er det slik? Fordi de har bygd på sand.

 4. a) Hvordan framgår det av forholdene i verden i dag at slike mennesker har bygd på sand? b) Hvem har den største del av skylden for dette?

⁴ Materialismen, uærligheten, kriminaliteten, umoralen og homoseksualiteten viser til overmål at mange mennesker innen kristenheten ikke engang lenger forsøker å foregi at de følger Kristi lære. Nasjonalismen, rasemotsetningene og lovløsheten bekrefter ytterligere at millioner av mennesker til tross for at de er medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn, har unnlatt å bygge på den sikre grunnvoll som lydighet mot Jesu lære utgjør. De religiøse organisasjonene er for en stor del skyld i dette sammenbruddet. De har unnlatt trofast å følge Jesu lære og har til og med undergravd folks tro på Bibelen som Guds Ord og på Jesus som Guds Sønn og utsendte talsmann. I stedet har de holdt fram menneskers filosofier og tradisjoner som stadig undergår forandringer. (Ef. 4: 14; Heb. 13: 9) De enkelte mennesker kan imidlertid ikke legge all skylden på de religiøse lederne. De har selv den største del av skylden. De har i det minste hørt noen av Jesu ord bli lest opp fra Bibelen i det kirkesamfunn de tilhører, eller de har selv lest dem i sitt hjem. Men de har rett og slett ikke gjort etter dem.

 5. Hvilke mennesker i fortiden befant seg i en helt annen tilstand enn den kristenheten befinner seg i i dag? Hvilken gruppe mennesker i vår tid befinner seg i en annen åndelig tilstand enn kristenheten?

⁵ Kristenhetens medlemmer er helt annerledes enn de første kristne. De som tilhørte den første kristne menighet, var villige til å gå i fengsel og lide døden framfor å inngå kompromiss og bryte de kristne prinsipper. (Ap. gj. 4: 18—21; 5: 27—32, 40—42; 21: 11—14) Kristenheten er også helt forskjellig fra en bestemt kristen organisasjon i vår tid, en organisasjon hvis medlemmer er spredt utover hele jorden i 200 land og øysamfunn. De som tilhører denne kristne organisasjon, er kjent som Jehovas vitner, og de gjennomlever de samme stormfulle perioder som andre mennesker. Deres kristne «hus» har også vært utsatt for ødeleggende krefter. De har dessuten mange steder måttet gjennomleve stormer i form av forfølgelse og motstand. (1 Pet. 2: 21) Trass i dette har de vært i stand til å ri stormen av. Hvordan? Ved i full tillit og lydighet å følge Kristi lære og hans eksempel. De bygger sitt liv og sitt håp for framtiden omkring tjenesten for Gud, akkurat som Jesus gjorde. (Joh. 4: 32—34) Ikke så å forstå at alle blant dem har fortsatt å stå fast. Det gjorde heller ikke alle Jesu disipler. Men generelt sett er de i en sunn tilstand, i motsetning til den skrøpelige tilstand kristenhetens kirkesamfunn befinner seg i i dag. Hva er grunnen til at det er en slik forskjell?

Nødvendig med virkelig undervisning og oppriktig omvendelse

 6. Hva sa apostelen Paulus om de kristne i Kolossæ? Passer denne beskrivelsen på de fleste medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn i vår tid?

⁶ Hva kreves det i dag for å bli medlem av et av kristenhetens kirkesamfunn? Er det ikke slik at det i de fleste tilfelle ikke kreves noe mer enn det blir krevd av en når en vil melde seg inn i en selskapsklubb eller en forening? Det er sjelden det er tale om noen omvendelse. En behøver ikke å ha noen bibelsk kunnskap, tro, overbevisning, kjærlighet eller verdsettelse. Da apostelen Paulus skrev til medlemmene av den kristne menighet i Kolossæ, sa han imidlertid: «Liksom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, så I er rotfestet og blir oppbygd i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.» — Kol. 2: 6, 7.

 7. Hva er en av de viktigste grunnene til at en blant de sanne kristne alltid har kunnet finne en fast grunnvoll?

⁷ Det var ikke etter at disse kristne var blitt døpt, men før dåpen at de begynte å ’lære’. Bibelen viser også at særlig siden år 36 e. Kr. har den kristne dåp vært et symbol på de kristnes fullstendige innvielse til Jehova for å gjøre hans vilje og derved følge Jesu Kristi lære og eksempel (Luk. 9: 23, 24) Ja, det var ved først å ’lære dem å holde alt det Kristus hadde befalt’, at mennesker av alle folkeslag ble gjort til disipler. Først deretter ble de døpt og anerkjent som medlemmer av den kristne menighet. (Matt. 28: 19, 20, NW) Denne undervisningen fortsatte naturligvis etter dåpen og utgjorde en viktig del av de arrangementer som ble truffet i menigheten. (Ef. 4: 11—13) Denne grundige undervisningen som er blitt gitt for å lære menneskene å følge Kristi veiledning, er en av de viktigste grunnene til at en hos de sanne kristne alltid har kunnet finne en fast grunnvoll.

 8. Hva er den bibelske betydningen av ordet «katekisme»?

⁸ Apostelen Paulus la stor vekt på det å undervise. I sine skrifter brukte han ikke bare det vanlige greske ord for lære (didaʹskō, som Jesus brukte i Matteus 28: 20), men han gjorde også bruk av det spesielle uttrykket katēkheʹō, som ordet «katekisme» stammer fra. Noen autoriteter kaller dette spesielle greske uttrykket for et «teknisk uttrykk for kristen undervisning». Det betyr bokstavelig «å tone imot», det vil si å gi muntlig undervisning. Paulus skrev således i Galaterne 6: 6 (NW): «Dessuten bør en som blir muntlig undervist [gresk: katēkhouʹmĕnŏs, som ordet «katekumen» stammer fra] i ordet, ha del i alle gode ting med den som gir slik muntlig undervisning [katēkhounʹ].» En slik muntlig undervisning ville føre til at Guds Ords sannheter og hans Sønns, Jesu Kristi, lære sank ned i tilhørernes sinn og hjerte, slik at de ble kvalifisert til selv å lære andre. — Ap. gj. 18: 25.

 9, 10. a) Har kristenhetens største religiøse organisasjon gitt en slik «kateketisk» undervisning? b) Har de protestantiske samfunn gjort det?

⁹ Dette var virkelig «kateketisk» undervisning. Den forberedte den som ble undervist, til å bygge på den sikre grunnvoll, lydighet mot Guds Sønn. Historien viser imidlertid at etter apostlenes død ble det ikke lenger gitt en slik grundig undervisning. Frafallet begynte. En kan således lese at flere hundre år senere, da «kirken [det vil si den katolske kirke] var blitt opprettet, og økningen innen den ble oppnådd ved fødsler og barnedåp framfor ved omvendelse av hedninger, ble den kateketiske undervisning forandret fra å være en forberedelse til dåpen til å bli en opplæring av døpte barn. . . . I misjonsarbeidet blant hedninger ble det vanlig i middelalderen å døpe nyomvendte straks, og det gamle katekumenat gikk av bruk. Det å katekisere døpte barn ble heller ikke ofret stor oppmerksomhet i den romersk-katolske kirke før reformasjonen. Skriftemålet tok katekismens plass».

¹⁰ Under den protestantiske reformasjon lærte Luther, som av noen religiøse autoriteter er blitt kalt de «moderne kateketers far», at en slik undervisning «ikke bare skulle omfatte leksehøring, men også en forklaring og en anvendelse av stoffet, slik at det kunne synke ned i elevenes hjerte». Men etter hvert som tiden gikk, ble det slik både i Tyskland, England og andre land at «den kateketiske undervisning utartet til en tradisjonell formalitet, en forberedelse til konfirmasjonen [ikke til dåpen, som allerede hadde funnet sted]». I de protestantiske samfunn var hensikten med å katekisere ikke å få eleven til å uttale seg om hva han mente, men bare å bibringe ham den lære en ønsket han skulle tilegne seg. Eleven skulle «lære katekismen utenat». Det ble et tomt ritual som gikk ut på å lære ordene utenat og ramse dem opp. Eleven hadde liten anledning til å gi uttrykk for hva han tenkte og følte. Det var dessuten nesten utelukkende barn som ble undervist på denne måten. — M’Clintock og Strongs Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature, bind II, sidene 148—154.

11. Hvordan underviser Jehovas vitner?

¹¹ Sammenlign denne framgangsmåten med den Jehovas vitner benytter. Deres undervisningsmetoder er basert på Bibelens beretning om Jesu og hans apostlers tjeneste og på bibelske prinsipper. Ved å gå fra hus til hus kommer aktive forkynnere i kontakt med mennesker, vanligvis voksne, som er interessert i Bibelen. (Ap. gj. 20: 20, NW) Det blir så holdt et gratis hjemmebibelstudium med disse interesserte menneskene, og undertiden tar hele familien del i et slikt studium. Det blir holdt en gang i uken og varer en time, og Bibelens grunnleggende læresetninger blir studert ved hjelp av spørsmål som hentes fra en bibelsk lærebok. Den det blir studert med, blir oppfordret til å svare på grunnlag av sin forståelse og oppfatning, og han har anledning til å stille ytterligere spørsmål. (Rom. 10: 10) Det Jehovas vitne som leder studiet, er hele tiden klar over betydningen av å henlede den interessertes oppmerksomhet på Jehova Gud som livets kilde, og av å legge Kristus som grunnvoll ved å framholde sannheten om ham. (Joh. 17: 3; 1 Kor. 3: 11) Han bestreber seg på å hjelpe den interesserte til å gjøre troen på denne sannhet til en del av sitt liv, ja, til å bygge sitt liv opp omkring den.

12. Hvordan utfører både den som underviser, og den som blir undervist, et bygningsarbeid?

¹² De utfører således i forening et bygningsarbeid. Den som leder studiet, ønsker som et av Jehovas vitner å bygge opp den interesserte ved å benytte holdbare, brannsikre materialer, nemlig sann visdom fra Guds Ord, tro, overbevisning, respekt for Bibelens prinsipper, kjærlighet til Gud og til ens neste og et sterkt ønske om å ta standpunkt for og tale til forsvar for det som er sant og rettferdig, særlig til forsvar for Guds rike. Han benytter slike materialer i sitt åndelige bygningsarbeid, slik at den han studerer med, kan bli en sann kristen som er i stand til å holde ut under ildprøver, deriblant den nedbrytende virkning tvilen har. (1 Kor. 3: 10—15; Jud. 22, 23) Den interesserte utfører også et bygningsarbeid. Kunnskap utgjør ikke i seg selv den sikre grunnvoll han bør bygge sitt håp for framtiden på. Det er ved å gjøre noe, ved å handle i samsvar med denne kunnskapen at han kan bygge på en sikker grunnvoll, lydighet mot Kristus. Det finnes ikke noen annen måte å gjøre det på. — Fil. 1: 27—30; 2: 12, 13.

13. Hvordan kan en hjelpe mennesker til å ta på en ny personlighet?

¹³ Jehovas vitner er klar over at den de studerer med, ikke bare har behov for å lære grunnleggende bibelske læresetninger, men at han også må ’bli gjort ny i den kraft som virker på hans sinn, og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet’. (Ef. 4: 23, 24, NW) Etter hvert som studiet skrider framover, forsøker de derfor å hjelpe den de studerer med, til å begynne å tenke i samsvar med Bibelens prinsipper, for det er disse prinsippene som bør lede oss i vårt daglige liv. Det er ikke nok at den interesserte gjentar forskjellige punkter fra en bestemt lærebok. Han må forstå den bibelske begrunnelse for disse punktene og betrakte Guds Ords prinsipper som den eneste sikre veileder i livet. Da, og bare da, kan den interesserte virkelig si at Guds Ord «er en lykte for min fot og et lys for min sti». — Sl. 119: 105; Ordspr. 3: 5, 6.

14. Hvorfor er det viktig å bygge opp elevene verdsettelse av Jehova Gud? Hvordan kan en gjøre dette?

¹⁴ En kan ikke elske noen med mindre en kjenner vedkommende godt, vet hvilke egenskaper han har, hvilken handlemåte han følger, hva han har gjort, og hva han har til hensikt å gjøre. Under studiet forsøker derfor den forkynneren som leder studiet, å bygge opp den interessertes verdsettelse av Guds storhet og godhet. Han håper at den interesserte en dag, i likhet med de trofaste israelitter i gammel tid, med glede vil kunne si: «Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulle frelse oss, dette er [Jehova] som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!» (Es. 25: 9) Det betyr at den som underviser, må rette sin oppmerksomhet, ikke bare mot den interessertes sinn, men også mot hans hjerte, setet for hans motiver. (Ordspr. 4: 23) Hvordan kan han gjøre det? Det kan han gjøre ved på passende steder under studiet å henlede hans oppmerksomhet på betydningen av det Gud har gjort, og ved å vise hvordan et bestemt punkt eller et bestemt skriftsted som er sitert, framhever Guds kjærlighet, visdom, rettferdighet eller makt. Hvis den interesserte har en rett hjertetilstand, vil han med tiden også framelske en dyp kjærlighet til Jehova og få et ønske om å være blant dem som forkynner hans navn blant folkene. — Es. 12: 3, 4.

15, 16. Hvorfor er det så viktig å legge den rette grunnvoll i vår tid?

¹⁵ Hvor godt blir dette gjort på det nåværende tidspunkt? Hva er noen av de problemer som kan oppstå? Etter hvert som forholdene i verden blir verre og verre og folks åndelighet svekkes mer og mer jorden over, blir et slikt undervisningsarbeid mer og mer betydningsfullt. Da Jerusalem i år 70 e. Kr. ble rammet av en forferdelig ødeleggelse, ble en stor del av den jødiske befolkning utslettet, og de forhåpninger millioner av jøder hadde bygd sitt liv på, ble knust. Hvorfor? Fordi de hadde unnlatt å bygge på det fjell som lydighet mot Kristi lære utgjør. En liten levning av dette folket unngikk imidlertid å bli ødelagt fordi den flyktet på det rette tidspunkt, det tidspunkt Jesus hadde angitt. (Luk. 21: 20—22) I vår tid vil ødeleggelsesstyrker i Harmageddon i langt større målestokk føre ulykke over alle de mennesker som har bygd på en grunnvoll som kan sammenlignes med sand, enten det nå skyldes at de har handlet i samsvar med sine egne ønsker og sin egen tenkemåte eller i samsvar med andre ufullkomne menneskers ønsker og tenkemåte. Deres forhåpninger og framtidsutsikter vil bli gjort til intet fordi de ’ikke var lydige mot vår Herre Jesu evangelium’. (2 Tess. 1: 7—10) Men en «stor skare» mennesker vil få overleve denne storm. Som Guds trofaste tjenere vil de bli bevart i live og kunne glede seg over livet i Guds nye ordning, hvor deres forhåpninger skal bli virkeliggjort til deres evige tilfredshet og glede. — Ordspr. 1: 24—33; Åpb. 7: 9, 10, 14.

¹⁶ De av oss som har andel i å undervise andre muntlig i Guds Ords sannheter, gjør nå vel i nøye å granske sine undervisningsmetoder.