Jesus brukte Guds navn, Jehova, når han siterte eller leste fra de hebraiske skrifter. Han ville for eksempel gjøre dette når han siterte fra de hebraiske skrifter i 5 Mosebok 8: 3 og sa: «Det er skrevet: ’Mennesket må leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer ut av Jehovas munn.’» (Matt. 4: 4, NW; sammenlign også Matteus 22: 37 med 5 Mosebok 6: 5; Matteus 22: 44 med Salme 110: 1 og Lukas 4: 16—21 med Esaias 61: 1, 2.) De av Jesu disipler som ble inspirert til å skrive de kristne greske skrifter, ville logisk nok følge sin mesters eksempel når det gjaldt bruken av Guds navn, og ta det med i sine bibelske skrifter.

Hvorfor finnes da ikke navnet i de gamle håndskrifter vi nå har av de kristne greske skrifter, Det nye testamente? Tydeligvis fordi den opprinnelige tekst til apostlenes og disiplenes skrifter var blitt forandret på den tid da disse gamle avskriftene ble laget, det vil si fra det tredje århundre etter Kristus. Det guddommelige navn (muligens i tetragramform) ble utvilsomt erstattet med Ky’rios og ho The·os, av senere avskrivere, på nøyaktig samme måte som kjensgjerningene viser det gikk til med de senere avskrifter av Septuaginta.

Noen oversettere, som har forstått at det må være dette som har skjedd, har tatt med navnet «Jehova» i sine oversettelser av de kristne greske skrifter. Det finnes et sikkert grunnlag for dette. Ja, Guds navn hører hjemme i hele Bibelen.

Spørsmål fra leserne

● Skal en av Tomas’ ord i Johannes 20: 25 trekke den slutning at Jesus ble pelfestet med en nagle gjennom hver hånd? — J. B., Formosa.

Etter sin oppstandelse viste Jesus seg for noen av disiplene, men apostelen Tomas var ikke til stede. Da Tomas fikk vite hva som hadde skjedd, svarte han: «Før jeg får se merket etter naglene i hendene hans og får legge fingeren i merket og hånden i siden hans, kan jeg ikke tro!» (Joh. 20: 25, UO) Ettersom Tomas taler om naglene (flertall), har noen lurt på om Kristus fikk en nagle slått gjennom hver hånd.

Hvis vi bare leser hva Bibelen sier om selve pelfestelsen, ville vi vite svært lite om hvordan Jesus ble pelfestet. Evangelistene forteller bare at han ble korsfestet eller pelfestet. De sier ikke noe i sine beretninger om hvordan pelfestelsen foregikk, om en del av kroppen hans ble gjennomboret av pelen, eller om han ble bundet til den eller naglet til den. — Matt. 27: 35; Mark. 15: 25; Luk. 23: 33; Joh. 19: 18.

Tomas’ ord i Johannes 20: 25, som ble uttalt etter Jesu oppstandelse, viser imidlertid tydelig at Jesu hender ble naglet til pelen. Men på hvilken måte? Det vet vi ikke. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt den ene hånden hans ble lagt oppå den andre og begge hender ble gjennomboret med én nagle, eller om de ble lagt ved siden av hverandre med en nagle gjennom hver hånd. Hvis det sist nevnte er tilfelle, kan Tomas’ ord ha gjeldt bare Jesu hender.

Men det finnes en annen mullghet som vi ikke kan utelukke. Mange lærde mener at Jesu føtter ble gjennomboret med en eller to nagler og festet enten direkte til pelen eller til et lite fotstykke på pelen. Det er mulig at Jesus selv ved en annen anledning da han viste seg for disiplene, kan ha talt om sårene i sine hender og føtter. For å overbevise dem om at han virkelig var den oppstandne Jesus, sa han: «Se mine hender og mine føtter, og se at det er meg selv!. (Luk. 24: 39) Tomas nevner ikke direkte Jesu føtter. Men når han taler om «merket etter naglene», kan han ha tenkt både på Kristi hender og føtter, selv om han bare nevner hendene.

På illustrasjoner i Selskapet Vakttårnets publikasjoner er Jesus ofte blitt framstilt hengende på pelen med en nagle gjennom føttene. Dette er imidlertid bare tegnerens oppfatning, men det er meget mulig at Jesus ble pelfestet på denne måten.

Selv om slike tekniske detaljer kan ha en viss interesse, bør vi i forbindelse med Jesu død først og fremst tenke på hva hans død utrettet. I og med den opphørte plikten til å holde Moseloven «skyldbrevet», som Gud tok bort «idet han naglet det til korset [torturpelen, NW]». (Kol. 2: 14) Ved å bevare sin ulastelighet overfor Gud, også under lidelser og like til døden på pelen, viste Jesus at mennesker kan tjene Gud trofast av kjærlighet til ham, uansett hvilke fristelser og trengsler Satan kan utsette dem for. Jesu død på pelen førte dessuten til at det ble tilveiebrakt en løsepenge, den pris som vil løskjøpe troende mennesker fra trelldommen under synden og døden. — 1 Tim. 2: 5, 6; 2 Kor. 5: 14, 15.