En verden uten kriminalitet — ønsker du det virkelig?

HAR det hendt at du har kommet hjem og oppdaget at noen av dine verdifulle eiendeler er blitt stjålet? Flere og flere mennesker opplever dette i vår tid. Hvordan føler en i en slik situasjon?

De fleste blir sinte. De harmes over tyvens mangel på respekt for andres eiendom og forakter hans tarvelige måte å gå til verks på.

Mange føler seg også hjelpeløse. Det ser ut til at det er så lite en kan stille opp mot kriminaliteten i vår tid. Mangel på tillit til politiets evne til å oppklare forbrytelser er mange steder årsak til at bare halvparten av alle forbrytelser blir anmeldt. Fra hele verden meldes det om den håpløse kamp politiet kjemper.

Togførere på undergrunnsbanen i Paris forteller for eksempel at de mellom stasjonene ofte ser dusinvis av tomme lommebøker som lommetyver har kastet fra seg.

På den andre siden av jorden, i Australia, har en ledende kriminolog uttalt at en økning i kriminaliteten på 50 prosent i året bare er «toppen av isfjellet».

I den vakre byen Rio de Janeiro ble det nylig i løpet av ett år begått flere mord enn i Chicago, og antallet fortsetter å øke.

I De forente stater, hvor kriminaliteten sprer seg mer og mer ut til forstedene og landdistriktene, er utgiftene enorme — 13 milliarder dollar i året bare til politi, domstoler og fengselsvesen. Målt i liv og eiendom koster kriminaliteten mye mer. En undersøkelse som ble foretatt i Atlanta, viser at hvis den nåværende økning fortsetter, «vil drap bli årsaken til omtrent hvert 27. dødsfall» i denne byen. USA’s justisminister har kalt den nåværende kampanje mot kriminaliteten en «stor fiasko. Det er hardt, bittert og skremmende».

Får ikke forholdene i verden i dag en til å tenke på det Jesus sa da han svarte på sine disiplers spørsmål angående «avslutningen på tingenes ordning»? Han sa at en del av tegnet på at enden var nær, ville være at ’lovløsheten tiltok’. (Matt. 24: 3, 12, NW) I dag snakker folk overalt mer og mer om kriminaliteten og beklager seg over den.

Hva må til for å skape en verden uten kriminalitet?

Den virkelige årsaken til kriminaliteten

Hva tenker du på når du snakker om forbrytelser og forbrytere? Mange tenker på innbruddstyver, voldsmenn, voldtektsforbrytere, gangstere og andre kriminelle elementer.

Men hva med bilmekanikeren eller TV-reparatøren som regelmessig tar seg betaling for arbeid han ikke har utført, eller slakteren som snyter på vekten? Eller hva med husmoren som gjør seg skyldig i butikktyverier, eller arbeidstageren som tar firmaets varer eller redskaper med seg hjem? Hvor mye skiller de seg egentlig hva motiver og metoder angår, ut fra lommetyven eller innbruddstyven? Og likevel hører en ofte de samme menneskene klage over den økende kriminalitet — og med dette mener de naturligvis «kriminaliteten på gatene».

En undersøkelse angående kriminaliteten viser i virkeligheten at de penger og andre verdier som går tapt på grunn av innbrudd og ran, er «småtterier sammenlignet med de millioner som går tapt ved bedrageri og underslag.» En eneste svindel på børsen kan forårsake større tap enn det titusener av alminnelige innbruddstyver kan stjele.

Det kan naturligvis hende at en ikke umiddelbart merker virkningen av mange av den slags forbrytelser. Men før eller senere går de ut over alle. De tap firmaer og forretninger lider på grunn av butikktyver og uærlige ansatte, gir seg for eksempel utslag i høyere priser for kundene.

Og når det gjelder voldsforbrytelser og mord, visste du da at de fleste av den slags forbrytelser blir begått mot mennesker som forbryteren kjenner. I 1974-utgaven av The Encyclopædia Britannica sies det: «De fleste drap blir begått innenfor familien eller mellom nære venner. Omkring halvparten skyldes krangel om småting,» og er ofte forbundet med overdreven drikking. Det samme oppslagsverket framholder som et eksempel at i England er «to tredjedeler av de kvinnelige offerne for voldsforbrytelser [voldtekt innbefattet] blitt overfalt av slektninger».

Henleder ikke alt dette igjen tanken på Bibelen, på de inspirerte ordene til apostelen Paulus: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, . . . vanhellige, ukjærlige, . . . umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode»? — 2 Tim. 3: 1—3.

Den eneste vei til en verden uten kriminalitet

En nøktern overveielse av saken vil hjelpe oss til å se at det er to grunnleggende forhold som må forandres hvis vi noen gang skal få en verden uten kriminalitet. Hva er det?

Det ene er den nåværende verdensomfattende tingenes ordning. Hvordan kan en si det? Fordi det motiv som ligger til grunn for kriminelle handlinger, helt fra gammel tid av har vært uatskillelig forbundet med denne ordning. Dette motiv er selviskhet. Menneskenes selviskhet og begjær er den kraft som gjennom århundrene har formet utviklingen av den nåværende samfunnsstruktur, som med sine dårlige livsvilkår for millioner av mennesker har en tendens til å avle «kriminalitet på gatene». Kommersiell og politisk utnyttelse og undertrykkelse skaper skuffelse og håpløshet og får mange til å gi opp håpet om å kunne forbedre sin lodd i livet ved ærlige midler. Grusomme kriger som utkjempes for å fremme nasjonalistiske interesser, demoraliserer og brutaliserer folk og skaper derved et klima for framtidige voldshandlinger. Korrupsjon blant fremtredende politikere og dommere får folk til å miste tilliten til domstolenes håndhevelse av rettferdigheten. Ja, kriminaliteten synes å være uatskillelig forbundet med selve samfunnsstrukturen.

Bibelen viser at vi nå står like overfor den tid da Gud vil bane veien for en verden uten kriminalitet ved å fjerne hele denne ordning, som er underlagt et menneskelig styre, og innføre en ny, rettferdig ordning, en ordning som skal styres av hans egen Sønn, som viste sin uselviske kjærlighet til menneskene ved å gi sitt liv for dem. (Dan. 2: 44; Matt. 20: 28) Det er forutsagt om ham: «Han skal ha sitt velbehag i [Jehovas] frykt, og han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden.» (Es. 11: 3, 4) Under hans herredømme skal menneskene oppnå virkelig trygghet. Det er imidlertid noe mer som må til før det kan bli en verden uten kriminalitet. Det må også skje en annen forandring. Hvilken?

Menneskene må selv forandre seg. Dette er grunnen til at Bibelen sier følgende til dem som ønsker å få leve i den kommende, nye ordning, hvor det ikke vil finnes noen kriminalitet: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» — Kol. 3: 9, 10, NW.

Mange som samfunnet i dag betrakter som «respektable borgere», deriblant mange kirkegjengere, innlater seg regelmessig på mindre uærligheter og bedragerier. De unnskylder seg med at «alle gjør det», og at «det er nødvendig av hensyn til konkurransen i forretningsverdenen». Det at livet er så kort, og at mange ikke har noe håp for framtiden, får folk til å bli materialistiske, ja, til å ønske å «bli rik i en fart».

Mange forbrytelser blir i dag begått av unge mennesker. Hvorfor? Formannen for en forening av overordnede politifolk i Storbritannia sier om ungdomsforbryterne der: «Hvis de hadde tro på framtiden, ville mye av dette forsvinne., Kriminologene Franco Ferracuti og Graeme R. Newman sier: «Undersøkelser i USA tyder på at det i forbindelse med omkring 70 prosent av de mannlige lovbryterne kan være tale om feilaktig oppdragelse [i hjemmet].»

Alt dette bekrefter Jesu profeti, for han sa at «fordi lovløsheten tiltar, skal kjærligheten kjølne hos de fleste». (Matt. 24: 12, NW) Ja, etter hvert som forskjellige former for kriminalitet brer seg mer og mer, svekkes kjærligheten til rettferdighet, ærlighet og sømmelighet hos flere og flere mennesker.

Skriver ikke all lovløshet seg egentlig fra mangel på kjærlighet? Jesus Kristus sa at hele den store lovsamling som ble gitt til Israels folk i fortiden, hvilte på bare to bud: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. . . . Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 37—40) Etter at apostelen Paulus hadde vist hvordan sanne kristne bør respektere myndighetene og deres lover, sa han: «Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» (Rom. 13: 1—10) Menneskenes systemer kan imidlertid aldri skape det kjærlighetens klima som vil gjøre ende på kriminaliteten på jorden. Det er bare menneskenes Skaper som kan og vil gjøre det ved hjelp av sin kommende, nye ordning, hvor menneskene skal lære rettferdighet.

En verden uten kriminalitet er nær. Men hvis vi skal få leve i den, må vi nå lære Jehova Guds vilje, hensikter og normer å kjenne. I sin kjærlighet har han gitt oss sitt inspirerte Ord, Bibelen, som hjelper oss til å forstå hvordan vi kan vise ham og våre medmennesker sann kjærlighet.

Ønsker du virkelig å leve i en verden uten kriminalitet? Da må du gjøre det som er nødvendig for å få overleve den kommende ødeleggelse av den nåværende tingenes ordning. Det er bare i den tiden som følger etter, da kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten vil råde over hele jorden, at menneskene vil kunne nyte livet i en verden uten kriminalitet. For å kunne få leve da må du nå benytte deg av anledningen til å tilegne deg den kunnskap som Guds Ord inneholder. Fordi Jehovas vitner elsker Gud og sin neste, tilbyr de sin hjelp i denne henseende.

[Bilde på side 5]

BIBELEN HAR FORUTSAGT: «Fordi lovløsheten tiltar, skal kjærligheten kjølne hos de fleste.» — Matt 24: 12, NW.