Frammøter

2.—8. FEBRUAR

Når det er kaldt eier dårlig vær

 1. Hva kan vi si for at folk skal invitere oss inn?

 2. Hvordan kan vi ta hensyn til beboerne?

 3. Hvordan kan vi ta hensyn til dem vi samarbeider med i tjenesten?

9.—15. FEBRUAR

Når vi tilbyr litteratur

 1. Hvorfor bør vi understreke et bestemt punkt eller henvise til en illustrasjon i publikasjonen?

 2. Hvorfor bør vi vise beboeren hvordan publikasjonen vil være til gagn for ham personlig?

 3. Hvorfor bør vi rekke beboeren publikasjonen?

16.—22. FEBRUAR

Det vi har med oss, bør være pent og ordentlig. Hvorfor er dette så viktig når det gjelder

 1. bibelen vår?

 2. feltvesken?

 3. den litteraturen vi tilbyr?

23. FEBRUAR TIL 1. MARS

Hvorfor vil vi ha utbytte av å arbeide i felttjenesten sammen med

 1. de eldste og menighetstjenerne?

 2. pionerene?

 3. mindre erfarne forkynnere og ungdommer?

Bokstudiene

Plan for studium av boken Er dette liv alt vi kan vente oss? på bokstudiene:

 1. februar: Sidene 5—12

 8. februar: Sidene 12—18

15. februar: Sidene 18—26

22. februar: Sidene 27—35

Elsk hele samfunnet av brødre

¹ «Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden . . . Derfor hater verden dere.» (Joh. 15: 19) Med disse ordene fortalte Jesus Kristus sine etterfølgere om et av de problemer de kristne ville bli stilt overfor i livet, nemlig hat fra verden, som er underlagt Satan Djevelens innflytelse og kontroll. Historien bekrefter sannheten i disse ordene. Dette hat kom i høy grad til uttrykk overfor Jesus. Han ble pelfestet av mennesker som var «av verden», som stod under Satans ledelse. Og dette hat har kommet til uttrykk overfor Jesu etterfølgere jorden over, helt siden den tiden, ja, helt fram til vår generasjon.

² Ettersom Jesu disipler skulle bli gjenstand for et slikt intenst hat fra verdens side, er det lett å forstå at den befaling Jesus gav dem om å elske hverandre, var noe som skulle få stor betydning i deres liv. Ja, Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 35) Behovet for en slik kjærlighet blir mer og mer tydelig etter hvert som vi kommer lenger inn i endens tid.

Hvordan uoverensstemmelser kan overvinnes

³ På grunn av vår ufullkommenhet hender det at vi ikke viser brødrene kjærlighet. Dette kan skyldes ulikheter med hensyn til personlighet, hva de enkelte liker og ikke liker, forskjellig kulturell bakgrunn og så videre. Når vi blir stilt overfor slike ulikheter, gjør vi vel i å tenke alvorlig over at alle Kristi etterfølgere er opptatt i det løp som gjelder livet. Det er nok så at det er lett å finne svakheter og ufullkommenheter ved brødrene, men hvis vi har Kristi sinn, vil vi i stedet se etter deres gode sider, hvordan de på forskjellige områder i livet bestreber seg på å vise tro og gjøre gudfryktige gjerninger. Vi vil være klar over at vi også har visse trekk som ikke nødvendigvis vekker beundring hos andre, og at vi likevel ønsker at det skal bli vist forståelse for våre svakheter.

⁴ I Kolosserne 3: 13, 14 (NW) sa Paulus: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig om noen har grunn til klagemål mot en annen. Som Jehova villig har tilgitt dere, må også dere tilgi. Men ikle dere i tillegg til alt dette kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» Vi må huske at en åndelig person kjennetegnes ved sin villighet til å vise kjærlighet overfor sine brødre og «bære over» med dem.

Hvordan vi kan vise kjærlig omsorg

⁵ Som åndelige mennesker kan vi bestrebe oss på å elske hele samfunnet av brødre. Noe av det som er nødvendig for å kunne gjøre dette, er å bli kjent med brødrene, å få vite litt om deres bakgrunn og lære deres personlighet og levemåte å kjenne. Forsøk å forstå hvorfor de sier og gjør ting på en bestemt måte.

⁶ Det vil også være fint å forsøke å samarbeide med dem i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler. Når vi samarbeider med dem fra hus til hus og i andre trekk ved tjenesten og ser deres nidkjærhet for Jehova og kanskje lærer å forstå noen av de problemer de kan ha når det gjelder å delta i visse grener av virksomheten, vil det bidra til at vår kjærlighet til dem vokser, og til at vi blir mer interessert i dem. På den måten vil vi også få anledning til å fortelle hverandre opplevelser vi har hatt, gleder og problemer som en møter når en deltar i Rikets arbeid som en del av det verdensomfattende samfunn av brødre. Vi vil dessuten være til gjensidig oppmuntring for hverandre. — Rom. 1: 11, 12.

⁷ Vi vil også uten tvil fra tid til annen ha anledning til å invitere noen hjem til oss eller kanskje besøke noen i deres hjem. Jo mer vi kommer til å sette pris på det felles arbeid og den felles tjeneste vi deltar i som brødre, jo større vil vår kjærlighet til hele samfunnet av brødre bli, og vi vil sette større pris på hverandre.

⁸ Når vår horisont blir utvidet på den måten, vil det fremme enhet og samarbeid i menigheten. Når andre kommer på besøk, eller når nyinteresserte overværer møtene våre, vil de legge merke til den varme og kjærlige omsorg alle viser for hverandre. Det vil kunne hjelpe dem til å forlate verden, en verden som vil hate dem fordi de forlater den til fordel for samfunnet med dem som har funnet den sanne tro.

⁹ Hvor trøsterikt og hjertevarmende er det ikke å kunne si: ’Ja, denne verden hater meg, slik som Jesus sa, men brødrene, hele samfunnet av brødre jorden over, elsker meg, og jeg elsker dem’! Hvor takknemlig kan vi ikke være for det! Når vi ransaker vår egen kjærlighet til brødrene kan vi se hvor vi trenger å forbedre oss, slik at alle vil forstå at vi i sannhet er Herren Jesu Kristi disipler, ved den måten vi opptrer på.

Menighetens møter — fjerde del: En foranstaltning som hjelper oss til å gjøre disipler

¹ Jesus Kristus gjorde disipler. Han lærte også sine disipler å forkynne og gjøre andre til disipler. (Matt. 10: 5—7; 11: 1) Jesu første disipler forstod betydningen av å dele sannheten med andre i samsvar med hans befaling, som vi finner i Matteus 28: 19, 20.

² Også i vår tid bør alle kristne ha et oppriktig ønske om å tilskynde andre til å følge Jesus Kristus og bli hans disipler. Vi har det store privilegium å kunne forkynne Guds Ords sannhet på en måte som er det gode budskap verdig. (Rom. 10: 9, 10, 13, 14) Når vi tenker på at det gjelder både vår egen og andre menneskers frelse, vil vi gjøre en helhjertet innsats i dette livreddende arbeidet. (1. Tim. 4: 16; Apg. 20: 26, 27) Dette vil få oss til å sette enda større pris på alle de foranstaltninger som tilskynder oss til å ha en full andel i å forkynne og gjøre disipler. En av disse foranstaltninger er tjenestemøtet.

De goder vi mottar

³ Det som kommer fram på tjenestemøtet, bygger oss opp i åndelig henseende og setter oss i stand til å forkynne og gjøre disipler på en enda mer nidkjær og virkningsfull måte. La oss tenke litt nærmere over hvilke goder vi personlig oppnår ved å være til stede på tjenestemøtet.

⁴ Vi blir oppmuntret til å delta regelmessig i arbeidet fra hus til hus, ikke bare på grunn av det gode eksempel apostlene satte, men også på grunn av de gode resultater vi kan oppnå på den måten. Vår tjeneste for Riket inneholder ofte presentasjoner som vi kan bruke på feltet. Vi får