takke vår Far i himmelen. Og hvor mange ting har vi ikke å takke Jehova for! Han har gitt oss livet og alle de gode ting som gjør livet verdt å leve. Vi har derfor all grunn til å gi ære til Gud ved hver dag å tale godt om ham.

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 51. bok — Kolossenserne

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 60—61 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Hvor lå byen Kolossæ?

TO MENN forlot Efesos og dro østover gjennom Lilleasia langs elven Meander (Menderes). Da de nådde sideelven Lykos i Frygia, dreide de av mot sørøst og fulgte elven opp gjennom en dal som var omgitt av fjell. Foran dem lå det vakre, fruktbare gressganger med store fårehjorder. (Produkter av ull var en stor inntektskilde i området.a) Da de dro videre opp gjennom dalen, hadde de til høyre for seg den rike byen Laodikea, som var romernes administrasjonssenter for området. Til venstre for seg, på den andre siden av elven, kunne de se Hierapolis, som var berømt for sine templer, sine medisinske bad og sine lystige former for underholdning. Det var en kristen menighet i begge disse byene og også i den lille byen Kolossæ, som lå om lag 16 kilometer lenger oppe i dalen.

 2. a) Hvem var de to menn som Paulus sendte til Kolossæ? b) Hva vet en om menigheten i Kolossæ?

² Kolossæ var disse menns bestemmelsessted. De var begge kristne. I det minste en av dem var godt kjent i dette området, ettersom han var fra Kolossæ. Hans navn var Onesimus, og han var en trell som vendte tilbake til sin herre, som var et medlem av menigheten der. Onesimus’ reisefelle var Tykikus, en fri mann, og begge var utsendinger fra apostelen Paulus og hadde med seg fra ham et brev som var stilt til de «troende brødre i Kristus i Kolossæ». Så vidt vi vet, besøkte Paulus aldri Kolossæ. Menigheten, som hovedsakelig besto av ikke-jøder, ble antagelig opprettet av Epafras, som hadde arbeidet blant dem, og som nå var sammen med Paulus i Roma. — Kol. 1: 2, 7; 4: 12.

 3. Hva framgår av selve brevet med hensyn til hvem det er som har skrevet det, når det ble skrevet, og hvor det ble skrevet?

³ Det er apostelen Paulus som har skrevet dette brevet, noe han selv sier i både de innledende og de avsluttende ord. (Kol. 1: 1; 4: 18) Avslutningen hans viser også at han skrev det fra et fengsel. Dette må ha vært under hans første fengselsopphold i Roma, i årene 59—61, da han skrev en rekke oppmuntrende brev, og brevet til kolossenserne ble sendt sammen med brevet til Filemon. (Kol. 4: 7—9; Filem. 10, 23) Det ser ut til at det ble skrevet omtrent samtidig som brevet til efeserne, ettersom mange tanker og uttrykk er de samme i begge disse brevene.

 4. Hva er det som viser at brevet er ekte?

⁴ Det er ingen grunn til å tvile på at brevet til kolossenserne er autentisk. Det at det finnes sammen med andre av Paulus’ brev i Chester Beatty Papyrus nr. 2 (opprinnelig en kodeks) fra det tredje århundre, viser at de første kristne godtok det som et av Paulus’ brev. Dets ekthet blir bekreftet av slike autoriteter fra den første kristne tid som bekrefter at de andre av Paulus’ brev er autentiske.

 5. a) Hva var det som fikk Paulus til å skrive til kolossenserne? b) Hva understreker brevet?

⁵ Hva var det som fikk Paulus til å skrive et brev til kolossenserne? For det første skulle Onesimus tilbake til Kolossæ. Epafras hadde nylig sluttet seg til Paulus, og det han sa angående forholdene i Kolossæ, bidro uten tvil ytterligere til at brevet ble skrevet. (Kol. 1: 7, 8; 4: 12) Det var en bestemt fare som truet den kristne menighet