Lojale forsvarere av Guds ord

«Da I fikk det Guds ord . . . , tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» — 1 Tess. 2: 13.

1, 2. Hvilket trekk ved Bibelen peker en orientalist på som noe som skiller den ut fra alle andre hellige skrifter?

DET finnes mange skrifter som folk rundt om på jorden regner som hellige. Bibelen har imidlertid visse trekk som setter den i en klasse for seg.

² Angående et av disse trekkene sa orientalisten George Rawlinson: «Kristendommen . . . er ikke i noen henseende så forskjellig fra verdens andre religioner som når det gjelder dens objektive eller historiske karakter. Religionene i Hellas og Romerriket, i Egypt, India, Persia og Østen i sin alminnelighet . . . gjorde [ikke engang] krav på å ha et historisk grunnlag. . . . Men det er annerledes med Bibelens religion. Der . . . finner vi et system av læresetninger som er nøye forbundet med kjensgjerninger, som er absolutt avhengig av dem, og som ville være ugyldig uten dem — et system hvis pålitelighet kan betraktes som praktisk talt fastslått hvis det blir vist at disse kjensgjerninger fortjener å bli godtatt.»a

 3. Nevn eksempler på historiske kjensgjerninger som Bibelens beretninger inneholder.

³ Når vi undersøker kjensgjerningene, finner vi at Bibelens beretning er bygd opp omkring mennesker som virkelig har levd, og steder som virkelig eksisterer. Den tidfester viktige begivenheter og navngir menn som hersket i forskjellige land på samme tid. (2 Kong. 25: 8, 9; Luk. 3: 1, 2) Bibelen er en bok som tåler å bli undersøkt nøye. Som salmisten sa til Jehova Gud: «Summen av ditt ord er sannhet.» — Sl. 119: 160.

 4. Hvilken betydning har det at Bibelen er en profetisk bok?

⁴ Noe som er enda mer slående enn Bibelens historiske nøyaktighet, er dens profetiske nøyaktighet. Bibelen er en bok som inneholder pålitelige profetier. Dette gjør at den skiller seg sterkt ut fra alle andre hellige bøker. Dens profetier er ikke bare noen få, tilfeldige bemerkninger om framtiden. Fra dens første bok, 1 Mosebok, og til og med dens siste bok, Åpenbaringen, er den full av uttalelser om framtidige begivenheter. — 1 Mos. 3: 15; Dan. 4: 17; Åpb. 21: 1—5.

 5. a) Var det noen mennesker som levde på den tid da Bibelens profetier ble uttalt, som visste at de kom fra Gud? b) På hvilken måte er Bibelens profetier til hjelp for oss?

⁵ Mange av disse profetiene ble oppfylt i levetiden til dem som først hørte dem. De kunne derfor selv se at profetiene ikke var av menneskelig opprinnelse. (1 Mos. 18: 9—11; 21: 1—3; Jer. 28: 15—17) Men ikke alle profetier i Bibelen dreide seg om begivenheter som nå for lengst hører fortiden til. Mange profetier forutsa hva som skulle skje nå i det 20. århundre. Selv om den siste delen av Bibelen ble skrevet før enden på det første århundre av vår tidsregning, inneholder den en levende beskrivelse av de uroligheter som det menneskelige samfunn skulle bli hjemsøkt av i vår tid. Den viste også at disse begivenhetene skulle avmerke de «siste dager» for denne tingenes ordning og den tid da Guds rike skulle opprettes. (Luk. 21: 24—31; Åpb. 6: 1—8) I og med at Bibelen viser oss hvor vi befinner oss i forhold til gjennomføringen av Guds hensikter, og hvilken handlemåte vi bør følge, tilveiebringer den veiledning som hver og en av oss trenger.

 6. Hva er det ved bibelskribentenes innstilling som vinner vår tillit? Nevn eksempler.

⁶ Bibelens beretning vinner også vår tillit på grunn av skribentenes åpenbare ydmykhet og ærlighet. De prøver ikke å bortforklare kjensgjerningene og få det til å se ut som om framstående personer blant dem var mer rettferdige enn de i virkeligheten var. De innrømmer åpent sine egne svakheter og feil. (2 Mos. 4: 10—14; Matt. 26: 31—56) Jesu disipler innrømmer at de religiøse ledere betraktet dem som «ulærde og lege menn». (Ap. gj. 4: 13) Bibelskribentene forteller på en likefram måte både om de ganger da Gud utfridde sitt folk, og om de ganger da han ga uttrykk for sin misnøye med det. (2 Krøn. 12: 1—9; 20: 14—26) Deres umiskjennelige ærlighet, høye idealer, rene motiv og overbevisende argumentasjon gjør at sannhetselskende mennesker føler seg tiltrukket av Bibelen.

 7. Av hvilke andre grunner kan Bibelen sies å være en bok som fortjener å bli vist den største oppmerksomhet?

⁷ I Bibelen finner en svar på spørsmål som ikke blir besvart noen andre steder. Hvor skriver universet, vår planet, jorden, og menneskene seg fra? Hvorfor har menneskene så mange problemer og vanskeligheter? Hva er grunnen til at de blir syke og dør? Bibelen besvarer disse spørsmålene i et lett forståelig språk. (1 Mos. 1, 2, 26—28; 2: 16, 17; 3: 1—24; Rom. 5: 12) Den viser også hva Gud har gjort for å hjelpe menneskene, og hva hver og en av oss må gjøre for å kunne dra nytte av hans foranstaltning. (Joh. 3: 16, 36; Dan. 2: 44) Alle disse tingene gjør at Bibelen anbefaler seg selv som en bok som vi bør vise den største oppmerksomhet.

 8. Hvorfor bør vi personlig lese og studere hele Bibelen?

⁸ Men hvordan er ditt forhold til Bibelen? Har du lest Bibelen — ikke bare forskjellige deler av den, men hele Bibelen, fra perm til perm? Har du nøye undersøkt den for å finne ut hvordan den berører ditt liv? Det vil være både praktisk og forstandig å gjøre det. Hvorfor det? Jo, fordi vårt liv avhenger av Gud, og Bibelen sier klart og tydelig at den er Guds Ord. — 2 Mos. 20: 1; Ef. 6: 17.

Virkelig Guds Ord

 9. I hvilken forstand er Bibelen «Guds Ord»?

⁹ Når uttrykket «Guds Ord» blir brukt om Bibelen, betyr det svært lite for verden i sin alminnelighet, til og med for medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn. Mange mennesker tror kanskje at Bibelen er en bok som gudfryktige menn skrev om Gud, men ikke at den har sin opprinnelse hos Gud. Bibelen sier imidlertid selv at «hele Skriften er inspirert av Gud», og at «aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd». (2 Tim. 3: 16, NW; 2 Pet. 1: 21) Dette betyr at Bibelen har bare én Forfatter, Jehova Gud, selv om forskjellige menn ble brukt til å skrive den ned. Ved sin ånd overbrakte Jehova budskaper eller syner til sine profeter, og disse skrev dem så ned. Hvordan skjedde dette?

10, 11. a) Dikterte Gud de ord som Bibelen inneholder? b) Illustrer dette spørsmålet ved hjelp av et eksempel fra forretningslivet.

¹⁰ I noen tilfelle ble opplysningene diktert. Gjennom en engel sa Jehova til Moses: «Skriv nå du opp disse ord! For etter disse ord har jeg gjort en pakt med deg og med Israel.» (2 Mos. 34: 27; Heb. 2: 2) Moses skrev nøyaktig det han ble bedt om å skrive.

¹¹ I andre tilfelle ser det imidlertid ut til at bibelskribentene til en viss grad hadde anledning til å bruke sin personlige stil når de skrev. Jehovas ånd ledet deres tanker, men uttrykksmåten gjenspeilte i en viss utstrekning skribentenes personlighet. (Pred. 12: 10; 2 Sam. 23: 1, 2) I våre dager er det vanlig praksis at sjefen for et forretningsforetagende gir sin sekretær beskjed om å skrive et brev, uten at han nødvendigvis sier hvilke ord og uttrykk som skal benyttes. Sekretæren skriver brevet i samsvar med de retningslinjer han har fått, og benytter ord og vendinger som han vet er i harmoni med sjefens uttrykksmåte. Det ferdige brevet blir undertegnet av sjefen og blir betraktet som et brev fra ham.

12, 13. Hvorfor burde det ikke være vanskelig å forstå at Gud fra det usynlige kunne overbringe budskaper eller syner til mennesker?

¹² Skulle det så være vanskelig for oss å forstå at Gud, selv om han var usynlig for sine tjenere, kunne overbringe budskaper eller syner til deres sinn? (Ap. gj. 28: 25; Esek. 1: 1—3) Vi synes ikke det er rart at vi kan sette på radioen og høre stemmen til en som befinner seg mange kilometer borte. Da noen astronauter kretset rundt månen, sendte de både budskaper og bilder tilbake til jorden, og de kunne høres og ses bemerkelsesverdig tydelig. Hvordan klarer mennesker å gjøre slike ting? Jo, ved å benytte seg av lover som Jehova er opphav til.

¹³ Den tanke at Gud kan tale med mennesker fra det usynlige, er derfor ikke fornuftstridig. Og det faktum at det var mennesker som skrev, er ikke noe bevis for at det de skrev, ikke kom fra Gud. Det må naturligvis innrømmes at bare det at disse tingene kunne la seg gjøre, ikke i seg selv er noe bevis for at Bibelen kommer fra Gud. Men har vi noen beviser for at Gud virkelig talte med de mennesker som skrev Bibelen?

Beviser for Guds ledelse

14. Hvilket budskap overbrakte Moses til israelittene da han kom ned fra Sinai berg, men hvilke spørsmål kunne en stille i den forbindelse?

¹⁴ Da israelittene var blitt utfridd av trelldommen i Egypt, samlet de seg i ørkenen Sinai. Moses gikk opp på fjellet for å få instrukser fra Jehova og kom tilbake med et budskap til folket. Moses fortalte at Jehova hadde sagt: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn: I har sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til meg. Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» (2 Mos. 19: 3—6) Dette var det Moses sa til folkets eldste, men var det sant? Hadde Gud virkelig talt til ham? Hvilken grunn hadde de for å tro at Jehova handlet med Israel gjennom Moses? — 1 Joh. 4: 1.

15. Hvordan visste israelittene at Jehova hadde talt med Moses og brukte ham som sitt redskap?

¹⁵ Ikke mange måneder før dette hadde de alle sammen vært i Egypt. Der hadde Moses talt i Jehova Guds navn og forutsagt at ti ødeleggende plager skulle komme over landet. Alle disse forutsigelsene gikk i oppfyllelse. (2 Mos. 7: 15—12: 29) Det var ikke Moses som forårsaket den forutsagte gresshoppeplagen eller pesten. Han hadde ikke kontroll over naturkreftene, slik at han kunne sende det haglværet som han hadde forutsagt skulle komme. Det var ikke han som gikk inn i samtlige av egypternes hus, staller og fjøs og slo de førstefødte i hjel. Dette var uten tvil Guds verk, og ettersom Moses på forhånd hadde kunnet si at det ville skje, måtte det være Gud som hadde fortalt ham det. Da Moses senere rakte ut sin hånd over Rødehavet, delte vannet seg, slik at israelittene kunne flykte midt gjennom havet, og en overnaturlig sky skilte dem fra deres forfølgere, de egyptiske hærer. Israelittene, som nå befant seg ved Sinai berg, hadde vært der og vært vitne til dette. De visste at Jehova ledet dem gjennom Moses. — 2 Mos. 14: 19—22.

16. Hvilke ytterligere tegn gjorde Jehova ved Sinai berg, og hvorfor?

¹⁶ Her ved Sinai berg gjorde Jehova flere tegn, og han viste hva som var grunnen til det, da han sa til Moses: «Så folket kan høre når jeg taler med deg, og alltid tro på deg.» (2 Mos, 19: 9) Gud ga sin makt til kjenne på en fryktinngytende måte. «Da tok det til å tordne og lyne, og det la seg en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren. Og hele Sinai berg sto i røyk, fordi [Jehova] var steget ned på det i ild, og røyken av det steg opp som røyken av en ovn, og hele fjellet skalv. Og basunens lyd tok til og ble sterkere og sterkere; Moses talte, og Gud svarte ham med lydelig røst.» (2 Mos. 19: 16—19) De millioner av israelitter som var vitne til dette, fikk derved et utvetydig bevis for at de ting som Moses skrev og talte i Jehovas navn, virkelig var «Guds ord». — Ap. gj. 7: 35—38.

17. Hvordan ble det vist at Jehova også senere talte med hebraiske profeter, hvis skrifter vi finner i Bibelen?

¹⁷ I de følgende århundrer oppreiste Jehova andre profeter — Samuel, Natan, Esaias, Jeremias, Daniel og mange andre. De talte også i Jehovas navn, og det at de kom med pålitelige profetier om Guds gjerninger, var et bevis for at Gud talte med dem. — 5 Mos. 13: 1—3; 18: 21, 22.

18. a) Hvordan beviste Jesus Kristus at han var utsendt av Gud? b) Hvilket syn hadde han på de bibelske bøker som var blitt skrevet fram til den tiden da han var på jorden?

¹⁸ I det første århundre av vår tidsregning sto Jesus Kristus fram på den jordiske skueplass. Han sa rett ut at han var Guds Sønn, og ved at han på mirakuløst vis stilte stormen, helbredet syke og oppreiste døde, beviste han at han virkelig var utsendt av Gud. (Joh. 10: 36; Luk. 8: 22—25; 5: 17—26; Joh. 11: 39—44) Hvilket syn hadde han på de bibelske bøker som fram til det tidspunkt var blitt skrevet? Han siterte det de sa om det som hadde skjedd i fortiden, som kjensgjerninger. Han henviste til deres uttalelser om framtiden som noe som helt sikkert ville gå i oppfyllelse. (Matt. 19: 1—6; 24: 30; Dan. 7: 13, 14) Når han talte om «skriftene», siktet han til loven, profetene og salmene, alle de hebraiske skrifter. (Luk. 24: 27, 44—48) Han trodde på dem, underviste andre i dem og levde etter dem. Han anerkjente dem som sin himmelske Guds og Fars inspirerte Ord.

19. Hva var det som beviste at de som skrev de kristne greske skrifter, ble støttet av Gud?

¹⁹ Kort tid etter Jesu død og oppstandelse, på den tid da den kristne menighet ble dannet, tilkjennega Gud igjen ved overnaturlige tegn hvem han brukte som sine talsmenn på jorden. (Heb. 2: 1—4) Han utgjøt sin ånd over Jesu Kristi disipler, som var samlet i Jerusalem, og gjorde det på mirakuløst vis mulig for dem å tale språk som de aldri hadde lært. Mennesker av mange folkeslag var vitne til at Gud på denne måten tilkjennega at han støttet disiplene. (Ap. gj. 2: 1—12) Blant dem som Gud utgjøt sin ånd over, enten da eller kort tid deretter, utvalgte han noen menn som fikk i oppdrag å skrive de kristne greske skrifter. Dette skjedde ikke i en avkrok. De mektige gjerninger som Gud gjorde gjennom disse mennene, var alminnelig kjent. Som følge av dette var det tusener av mennesker som kom til troen. — Ap. gj. 2: 41; 3: 1—4: 4; 9: 40—42.

20. Hvilket syn har derfor Jehovas vitner på Bibelen?

²⁰ Apostelen Paulus skrev følgende til en menighet av slike mennesker i Makedonia: «Derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» (1 Tess. 2: 13) Jehovas kristne vitner nå i det 20. århundre tror det samme som de kristne i Makedonia i det første århundre. De har selv lest Bibelen og kjenner dens innhold, og de tviler derfor ikke på at den i sannhet er Guds Ord. Har du den samme tro?

21. a) Hvilket privilegium og hvilket ansvar har en som tror at Bibelen virkelig er Guds Ord? b) Hvor sterk må ens tro på Bibelen være hvis en skal kunne behage Gud?

²¹ Hvis du har det, har du det privilegium å kunne hjelpe andre, og du er også forpliktet til å gjøre det. Hvis du treffer noen som ikke har lest Bibelen, bør du oppmuntre dem til å gjøre det. Drøft sammen med dem bevisene for at Bibelen er Guds Ord. Gjør dem kjent med hva den lærer. Understrek hvor alvorlig saken er. Deretter må de naturligvis selv avgjøre hvilken handlemåte de vil følge. Men hvis en ønsker å behage Gud, må en ikke stanse på halvveien. En må være helhjertet. En må være en lojal forsvarer av Guds Ord.

’Hellig tjeneste med lojalitet’

22. Hvordan og hvorfor legger Bibelen stor vekt på lojalitet?

²² Bibelen legger stor vekt på lojalitet. Hvorfor det? Jo, fordi det er en av de egenskaper som i særlig grad kjennetegner Jehova, Bibelens Forfatter. Til det egensindige Israels folk sa Jehova gjennom sin profet Jeremias: «Jeg er lojal.» (Jer. 3: 12, NW) Og da apostelen Johannes fikk et syn av framtidige begivenheter, hørte han dem som Gud opphøyer til himmelsk herlighet, synge for Gud: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! Hvem skulle ikke frykte, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hellig [lojal, NW].» (Åpb. 15: 3, 4) De er klar over at lojalitet er en egenskap som skriver seg fra Jehova, og at den på en enestående måte kjennetegner ham.

23. Hvorfor må vi tjene Jehova «med lojalitet›, og hva innebærer dette med hensyn til vår holdning til Guds Ord?

²³ Det er derfor forståelig at mennesker som ønsker å tjene Gud på en antagelig måte, må gjenspeile denne gudlignende egenskap. Sakarias, døperen Johannes’ far, var klar over dette. Fylt av den hellige ånd takket han Gud for «det privilegium fryktløst å yte ham hellig tjeneste med lojalitet og rettferdighet framfor ham alle våre dager». (Luk. 1: 74, 75, NW) Men hvordan kan en person være lojal mot Jehova hvis han er fylt av tvil når det gjelder Jehovas Ord? Hvis noen har spørsmål, er det bare rimelig at de stiller dem, undersøker de beviser som blir lagt fram som svar på spørsmålene, og så treffer en avgjørelse. Men vi kan ikke behage Gud hvis vi har en halvhjertet innstilling og fortsetter å halte til begge sider. (1 Kong. 18: 21) «Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han be i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» — Jak. 1: 5—8.

24. a) Hvordan kommer kristenhetens mangel på lojalitet overfor Gud til uttrykk? b) Hvilken forandring må mennesker som har en slik innstilling, foreta for å kunne bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus?

²⁴ For å kunne behage vår Skaper må vi ha tillit til at hans veier er rette. Det er imidlertid tydelig at en slik innstilling mangler blant mange som kaller seg kristne. I 2 Timoteus, kapittel 3, ble det forutsagt at en av de egenskaper som særlig skulle gjøre seg gjeldende i de «siste dager», var troløshet. Folk er ikke bare troløse mot sin ektefelle og sin arbeidsgiver, men også mot Gud. Slike mennesker «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». (2 Tim. 3: 1, 2, 5, vers 2 fra NW) De er ikke overbevist om at Bibelen er Guds Ord, og de tar den derfor ikke alvorlig. De lar ikke den være en rettesnor i sitt liv. Deres handlinger er ikke basert på den. For å bli sanne etterfølgere av Jesus Kristus må de foreta en forandring. I Efeserne 4: 23, 24 (NW) får de kristne følgende formaning: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» Har du fulgt denne oppfordringen? Er du urokkelig i din lojalitet overfor Gud, og viser du det ved din holdning til hans Ord, Bibelen? Hvis du gjør det, kan du være til velsignelse for andre ved å hjelpe dem til å vise tro på Guds Ord.

[Fotnote]

[Bilde på side 272]

Jehova gjorde store tegn ved Sinai berg. Fjellet skalv og ble dekket av røyk. Millioner av mennesker så og hørte bevisene for at det Moses sa i Guds navn, var Guds ord