Dere foreldre, bestreb dere på å nå barnas hjerte

«Min sønn, har du visdom i hjertet. blir jeg også inderlig glad.» — Ordspråkene 23: 15.

1, 2. a) Hva ønsker kristne foreldre, men hvordan følte en far det? b) Hva er det nødvendig å nå når en oppdrar barn, og hvorfor?

KRISTNE foreldre har et oppriktig ønske om å beskytte sine barn mot farlige fallgruver på det moralske område. Hvis du er en far eller mor, er du uten tvil enig med en kristen far som hadde fire tenåringer, og som skrev: «Den moral våre unge blir stilt overfor, blir stadig verre, og av og til er det vanskelig å være oppmerksom på alt det nye verden finner på. Jeg ber stadig om at jeg må kunne hjelpe dem. Jeg er så glad i dem.»

² Hva er så grunnen til at det hender at en ungdom som er blitt tatt med på religiøse møter og har lært Bibelens moralnormer, likevel blir innblandet i kjønnslig umoral? Selv om det er viktig med kunnskap, spiller hjertet en viktig rolle, særlig når det gjelder moral. Hva kan en far eller mor gjøre for å nå et barns hjerte, slik at det blir ’vist’? — Ordspråkene 4: 23; 23: 15.

Dra opp tankene av hjertet

3. Hva betyr Ordspråkene 20: 5, og hva krever dette av foreldrene?

³ For å kunne nå hjertet må du først i en viss utstrekning finne ut hva som bor i det. «Som dypt vann er tankene [ens virkelige hensikter eller innerste motivera] i mannens hjerte; den som er forstandig, kan øse av dem [drar det opp, EN].» (Ordspråkene 20: 5) De innerste følelser i et barns hjerte er som vann på bunnen av en dyp brønn. I bibelsk tid kunne noen brønner være over 30 meter dype, og folk måtte gå ned en trapp for å kunne ’dra opp’ vannet. Det var litt av en oppgave! Å ’dra opp’ ditt eget barns innerste tanker kan være like vanskelig. Det er noe som krever empati og god iakttagelsesevne. Det krever at du er flink til å stille spørsmål, og at du er tålmodig — noen ganger må du være villig til å snakke med barnet i timer før dets innerste følelser kommer opp til overflaten. Når du minner barnet om at du har vært igjennom den samme perioden, og at du også er ufullkommen, og når du sørger for at barnet av og til kan være alene sammen med deg, vil du gjøre det lettere for det å åpne seg. — Job 33: 5—7.

4. Hva slags tale kan ødelegge kommunikasjonen, ifølge Ordspråkene 12: 18?

⁴ Et ’tankeløst’ ord eller en «tankeløs» uttalelse kan være ødeleggende. Noen snakker på en tankeløs måte, og det «stikker som sverd». Det de sier, virker sårende og skaper en kløft. Bestreb deg derfor på å være rolig og virkelig lytte. Du kan kanskje huske at du har vært utsatt for at noen har snakket til deg på en overlegen måte eller gjort narr av dine følelser. Vedkommende sa kanskje: ’Du burde da vite bedre!’ Hadde du noen særlig lyst til å betro deg til en slik person igjen? — Ordspråkene 12: 18; 17: 27.

5. a) Hva slags veiledning trenger en tenåring? b) Gir de fleste foreldre slik veiledning?

⁵ Når et barn kommer opp i tenårene, gjør kjønnsdriften seg sterkt gjeldende. Han eller hun trenger å snakke med noen som kan forklare hva som skjer i kroppen, og besvare en rekke svært delikate og personlige spørsmål. En undersøkelse som ble foretatt, viste imidlertid at av 1400 foreldre med barn i pubertetsalderen drøftet 92 prosent aldri kjønnslivet med barna sine. Foreldrenes bakgrunn, det som er skikk og bruk i landet, eller den oppfatning at det ikke er nødvendig å drøfte den slags, kan til sine tider være årsak til at til og med kristne foreldre unnlater å vise den rette forståelse og omsorg hva dette angår. Hvor viktig er det så å drøfte slike ting med barna?

6, 7. Hvor viktig er det at foreldre drøfter spørsmål som har med kjønnslivet å gjøre, med barna sine?

⁶ En kristen eldste som hadde snakket med en rekke familier, sa: «Det er interessant å merke seg et mønster som går igjen. De foreldre som virkelig tok for seg sex allerede mens barna var små, og gikk inn for å opprettholde god kommunikasjon med barna, oppnådde gode resultater. De som av en eller annen grunn ikke tok opp spørsmålet på et tidlig stadium, hadde vanligvis dårlige resultater.»

⁷ Fordelene ved slike drøftelser er mange. For det første beskytter de barnet mot de feilaktige, skitne opplysninger det vil få senere. For det annet kan de bygge opp respekten for foreldrene og tilliten til dem og legge grunnlaget for god kommunikasjon, som vil bli opprettholdt når barnet kommer opp i pubertetsalderen. For det tredje vil de gjøre det lettere for barnet å drøfte de mest intime spørsmål med deg. Likevel er det mange foreldre som lurer på nøyaktig hvordan de skal drøfte dette delikate emnet.

Veiledning som når hjertet

8. Hvor tidlig bør slike drøftelser om seksuallivet begynne?

⁸ Verdien av å begynne å undervise barnet på et tidlig tidspunkt kan ikke understrekes sterkt nok. Det har hendt at ti- og 11-åringer er blitt gravide. Enkelte forskere legger vekt på at samtaler om seksuallivet bør begynne før barnet er fylt seks år. Hvis ikke emnet blir drøftet på dette tidlige tidspunkt, vil det kanskje aldri bli mulig å gjøre det. Det er ofte tilstrekkelig å besvare et barns spørsmål hva dette angår, på en åpen og direkte måte og uten å skamme seg.b En tenåring trenger imidlertid veiledning med hensyn til hvordan han eller hun skal kunne ha de kjønnslige lyster under kontroll. Hvis veiledningen skal nå fram, må den gis i form av vennlig hjelp, ikke som en anklage.

9. Hva bør en far eller mor forsøke å innplante i et barns hjerte, og hvorfor?

⁹ Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd.» (Lukas 6: 45) For å nå barnets hjerte må du derfor innplante gode ting i det — ting som han eller hun vil reagere positivt på og sette pris på. Hvorfor? For at det som er «godt», skal komme ut av dets hjerte. — Matteus 12: 34, 35.

10, 11. Hva kan en lære av de eksempler Ordspråkene inneholder, med hensyn til hvordan en skal kunne nå barnets hjerte når en drøfter kjønnsmoral?

¹⁰ Den veiledning angående dette emnet som blir gitt i Ordspråkene, utgjør et godt eksempel for foreldre. Denne boken behandler spørsmål som har med kjønnslivet å gjøre, på en åpen og likevel verdig måte. Legg merke til hvilken likevektig måte emnet blir behandlet på i kapittel 5. Den som kommer med veiledningen, drøfter på en realistisk måte de gleder som følger med kjønnslig omgang, og spesielt nødvendigheten av å unngå kjønnslig umoral. Det kan virke som om en fremmed kvinne «har honning på leppen» når hun forsøker å friste en mann. Men ettervirkningene er ’beske som malurt’ og ’kvasse som et tveegget sverd’! (Versene 3, 4) Deretter kommer den bibelske veilederen inn på et ømt punkt ved å vise at en mann kan miste sin «verdighet» (NW) ved en slik oppførsel. (Vers 9) Men dette er ikke en «all-sex-er-synd»drøftelse. Hvilken vakker beskrivelse tegner han ikke av seksuelt samliv innen ekteskapet! — Versene 15—19.

¹¹ Den som kommer med veiledningen, anklager eller kritiserer ikke den unge mannen. I Ordspråkene, kapittel 7, forteller han på en likefram måte om de erfaringer andre har gjort. (Ordspråkene 7: 6, 7, 13, 17, 18) Han bruker levende illustrasjoner — en lidenskapelig mann som blir lokket av en skjøge, blir sammenlignet med en okse som blir ført til slakting, og en ’pil borer seg inn i leveren’. (Ordspråkene 7: 22, 23) Hvordan skulle en ungdom noensinne kunne glemme en slik sammenligning! Når han bevarer et slikt advarende eksempel i hjertet, vil det hjelpe ham til å motstå fristelser. Han får ikke bare vite at kjønnslig umoral er galt, men han får også vite hvorfor. Det blir forklart for ham hvilke virkninger det vil ha, og hvor lett det er for den som er ung, å komme bort i den slags.

12, 13. a) Når kan en far eller mor drøfte spørsmål som har med kjønnslivet å gjøre, med sitt barn? b) Er det noen andre anledninger som du har funnet passende? c) Hva må til for at barnet skal få en god moral i tillegg til at det får god undervisning som når hjertet?

¹² Mange kristne foreldre har hatt lignende drøftelser med sine barn. De har hatt det ved mange forskjellige anledninger når det har vært naturlig å komme inn på emnet på en uformell måte. Det kan ha vært når de har gått tur sammen med barna, når de har snakket om en eller annen hendelse som har understreket verdien av å følge rette moralnormer, etter at slike spørsmål har vært behandlet på menighetens møter, eller når familien selv har drøftet slike ting sammen. Mange har gjort bruk av boken Ungdomstiden — benytt den på beste måtec for å hjelpe barna. Det har ikke alltid vært lett å drøfte slike ting, men sann kjærlighet til barnet har fått foreldrene til å gjøre det. Som en mor til fem innrømmet: «Jeg tvang meg selv til å snakke om det inntil verken jeg selv eller barnet syntes det var pinlig.» La ikke barnet ditt få en masse sorger og problemer på grunn av mangel på ’god lærdom’ på dette høyst delikate område. — Ordspråkene 4: 2.

¹³ Trass i all den gode veiledning foreldre kan plante i et barns hjerte, er dumheten også dypt rotfestet der på grunn av den nedarvede synd. — Salme 51: 7.

Tukt til gagn for hjertet

14. Hva er tukt, og hvorfor er tukt så viktig?

¹⁴ Hva kan drive dumheten bort fra den unges hjerte? «Et tuktende ris,» sier Ordspråkene 22: 15. Tukt er opplæring som former eller korrigerer. Det er bestemthet sammen med forståelse. Det er således ikke noe som undertrykker barnet eller ’vekker sinne’ hos det på grunn av urimelige restriksjoner. (Efeserne 6: 4) Tukt er av uhyre stor betydning når barnet begynner å få interesse for det annet kjønn. Hvis et par får lov til å være sammen når enten den ene eller begge på grunn av sin unge alder ikke kan inngå ekteskap, må en regne med problemer.

15. a) Hvilken vanskelig situasjon blir mange foreldre stilt overfor? b) Hva gjorde brødrene til piken fra Sjulam da hun og hennes venn ønsket å være sammen alene?

¹⁵ Men mange foreldre spør: ’Hva kan en gjøre når de ønsker å være sammen?’ Da brødrene til piken fra Sjulam oppdaget at hyrden ville ta deres søster med på en spasertur på et ensomt sted i fjellet, satte de, sannsynligvis på sine foreldres oppfordring eller med deres godkjennelse, en stopper for det! De gav henne arbeid å utføre, slik at hun skulle være opptatt, og holdt de to atskilt fra hverandre. Selv om de stolte på henne, visste de hvor stor makt fristelsen har. Ødela dette pikens liv? Nei, det hjalp i stedet disse to til å bevare sin moralske renhet inntil de senere giftet seg. — Høysangen 1: 6; 2: 8—15.

16. Hva har noen foreldre gjort for å beskytte barna sine?

¹⁶ Det at foreldre inntar en slik bestemt holdning, samtidig med at de sørger for at barnet har noe å gjøre, slik at sinnet blir opptatt med det, er like nødvendig i dag. Foreldre må legge sann innsikt og gudlignende visdom for dagen hva dette angår. (Ordspråkene 24: 3) Det er uhyre vanskelig for foreldre å legge en demper på et barns følelser når de først er blitt vakt. Før kristne foreldre lar sitt barn få ha stevnemøter (der hvor dette blir godtatt), må de ta barnets alder, følelsesmessige modenhet og åndelighet, hvem det ønsker å være sammen med, og hva de skal holde på med, i betraktning. En mor hvis 19 år gamle datter ble utstøtt på grunn av umoral, ble spurt om hva hun mente hun burde ha gjort annerledes når hun oppdrog sitt barn. Hun svarte: «Jeg ville aldri ha latt henne få lov til å ha en kjæreste allerede i begynnelsen av tenårene. Jeg ville ikke ha antatt at hun var sterk nok til å hanskes med sitt problem.»

17, 18. a) Bør et par som har planer om å gifte seg, motsette seg at foreldrene sørger for at de selv eller en annen virker som anstand? b) Hvilke bitre erfaringer gjorde en ung mann?

¹⁷ Noen foreldre har satt seg ned sammen med det unge paret og forklart hvorfor de ikke kan godkjenne at de har fast følge. Foreldrene kan også drøfte saken med det andre barnets foreldre og på den måten få støtte. En kristen som har fire barn, sa: «Mange foreldre synes det er ’søtt’ at unge gutter og piker har fast følge, og de oppmuntrer dem til det, og de lar også grupper av ungdommer få gå ut uten at det er noen voksne med. Vi ser hva som skjer — de slår seg sammen to og to, og resultatet blir umoral og tidlige ekteskap. Vi oppmuntrer barna våre til å være opptatt av hobbyer og forskjellige former for fysisk aktivitet, for eksempel å gå på skøyter og sykle, ting som de kan gjøre alene, sammen med familien eller sammen med andre av samme kjønn.»

¹⁸ Selv når to er gamle nok til å ha følge, bør de bli hjulpet til å sørge for å ha med seg anstand. Et forlovet, kristent par som snart skulle gifte seg, unnlot å være på vakt og gjorde seg skyldig i «urenhet». (Galaterne 5: 19, NW) Da den unge mannen så tilbake på det som hadde skjedd, innrømmet han: «Vanligvis hadde vi anstand med oss. Men de få gangene vi ikke hadde det, er et vondt minne.» Andre ungdommer har senere takket sine foreldre for at de var strikse og nøye med hva slags underholdning de fikk søke, for de har bevart sin moralske renhet og trådt inn i ekteskapet uten å behøve å angre på noe eller ha vonde minner. Hvis barnets hensikter er ærbare, bør han eller hun ikke reagere negativt på slik tukt, for den «er en vei til livet». — Ordspråkene 6: 23.

Hjelp barnet til å bygge opp et nært forhold til Gud

19. a) Hva vil mer enn noe annet beskytte barnet mot umoral, og hva vil hjelpe det hva dette angår? b) Hvilke spørsmål kan foreldre stille seg selv med hensyn til sitt eget eksempel?

¹⁹ Det som mer enn noe annet vil beskytte ditt barn mot å gjøre seg skyldig i umoral, er at det har utviklet et nært, personlig forhold til Jehova. Det er nok så at det er noe barnet selv må gjøre, men en far eller mor kan gjøre mye for å hjelpe det. For det første vil du selv ved din hengivenhet kunne utgjøre et levende eksempel, som barnet kan følge. De som ble kristne i det første århundres Tessalonika, så hvordan Paulus og hans medarbeidere «opptrådte», og ’tok dem til forbilde’ og framelsket også «full overbevisning». (1. Tessaloniker 1: 4—6) Hvordan ’opptrer’ du? Hva ser barna dine i deg? Ser de at du har «full overbevisning»? Legger de merke til at hele ditt liv er bygd opp rundt din hengivenhet overfor Gud, og at du bringer offer for å kunne tilbe ham? Ser de at du tar avstand fra umoral ved ikke å la deg underholde av det som er moralsk fordervet? Er du et eksempel for dem på kjærlighet ved den måten du behandler din ektefelle eller andre på? Hører de deg snakke om Jehova på en måte som tydelig viser at han er virkelig for deg? Et slikt eksempel vil tilskynde barnet til å bringe offer for å holde Jehovas lov. Barnet vil forstå at det er viktig å gjøre det.

20. Hva kan ødelegge virkningen av god opplæring?

²⁰ Ved dessuten å være nøye med hvem dine barn omgås, og velge slike som har «full overbevisning», som deres omgangsfeller vil du gi de anstrengelser du gjør deg, større vekt. Ikke noe kan ødelegge ditt arbeid hurtigere enn det at de har dårlige omgangsfeller — selv om disse tilhører den kristne menighet. Slik dårlig omgang kan ødelegge ditt barns åndelighet og skape en generasjonskløft. — Ordspråkene 13: 20; Judas 3, 4, 12, 16, 19.

21. a) Hva er det som ifølge 1. Johannes 2: 14 gir åndelig styrke, og hvilket ansvar pålegger dette foreldrene? b) Hvilke forslag har du med hensyn til hva en kan gjøre for at studiene skal bli holdt regelmessig og være interessante?

²¹ Som en far eller mor må du være overbevist om Guds Ords, Bibelens, kraft. Apostelen Johannes sa at de åndelig sett sterke «unge» i den menigheten som han skrev til, hadde «seiret over den onde» fordi ’Guds ord ble i dem’. (1. Johannes 2: 14) I tillegg til at gudfryktige foreldre vil bestrebe seg på å være gode eksempler og sørge for at det er en god ånd i familien, slik at familiemedlemmene føler seg nær knyttet til hverandre, bør de derfor også sørge for at familien regelmessig studerer Guds Ord, slik at dets budskap kan synke dypt ned i et barns hjerte. Et par så med sorg hvordan to av deres tre barn begynte å følge en dårlig handlemåte i tenårene. Faren, som hadde oppdratt dem i et kristent hjem helt siden de var små, innrømmet: «Hvis jeg hadde kunnet gjøre det om igjen, ville vi ha hatt et mer regelmessig familiebibelstudium. Vårt bibelstudium var alltid så tilfeldig. Jeg vet at et regelmessig studium ville ha knyttet oss nærmere sammen som en familie og styrket den langt mer åndelig sett.» Når foreldrene er godt forberedt og sørger for at studiet ikke blir altfor mekanisk, stivt eller overdrevent formelt, og når de tilpasser stoffet til barnas behov, vil barna se fram til denne drøftelsen, og den vil bidra til at familiemedlemmene blir knyttet nærere sammen åndelig sett. I betraktning av alt det foreldre skal ta seg av i løpet av den tiden de har til rådighet, er dette naturligvis ikke lett, men noe som er viktigere enn lengden av slike drøftelser, er kvaliteten. Barna må dessuten lære å tillegge seg gode studievaner selv. — 5. Mosebok 6: 4—9.

22. Hvordan kan du lære barnet ditt å be meningsfylte bønner?

²² Som opplevelsen på side 13 viser, bidrar inderlige, oppriktige bønner til å bygge opp et nært forhold til Gud. Hjelp barnet til å lære betydningen av bønn og å ’utøse for Jehova det som fyller hjertet’. (Salme 62: 9) La barnet høre dine inderlige bønner. Drøft hva det kan ta med i sine bønner. Ved å fortelle barnet hvordan Jehova har besvart dine bønner, og ved å oppmuntre barnet til å se hvordan han har besvart dets bønner, vil barnet bli klar over at bønn har makt.

23, 24. a) Hvorfor bør et barn lære å frykte Jehova? b) Hvem bør foreldrene regelmessig samarbeide med i felttjenesten, og hvorfor?

²³ «[Jehova] har fortrolig samfunn med dem som frykter ham,» skrev kong David. (Salme 25: 14) For at barnet ditt virkelig skal kunne komme i et nært forhold til Gud, må det ha en sunn frykt for de konsekvenser det vil få å mishage ’den levende Gud’. (Hebreerne 10: 31; Ordspråkene 8: 13) Barnet må riktignok elske Jehova og ha dyp verdsettelse av hans kjærlige godhet, men det må også ha dyp respekt for Jehovas evne til å straffe en person eller la ham ’høste det han sår’. (Galaterne 6: 7) Hvis barnet lærer å ha en slik sunn ’frykt’ helt fra det er ganske lite, vil det få en følsom samvittighet. I stedet for å tenke: ’Det er i orden så lenge det ikke er noen som ser det,’ vil det føle det slik som Josef, som holdt stand da han ble fristet til å gjøre seg skyldig i umoral, og sa: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» — 1. Mosebok 39: 7—9.

²⁴ Når du arbeider sammen med barnet i den kristne tjeneste, vil det hjelpe det til å framelske den samme interesse for mennesker som Jehova har. Etter hvert som barnet får større verdsettelse, vil det se hvordan det kan ’gjøre mange rike’ ved å gjøre dem kjent med det gode budskap, som kan resultere i gagnlige forandringer i deres liv. Tjenesten vil også på en fin måte hjelpe barnet til å komme i et nært forhold til Gud. — 2. Korinter 6: 10.

Trenger hjelp over det normale

25, 26. a) Hvorfor trenger foreldrene hjelp «som er over det normale»? b) Hvor kommer slik hjelp fra? c) Hva gjorde en far da han mente at han var i ferd med å ’miste’ barnet sitt, og hva ble han senere klar over?

²⁵ «Det er ikke lett å ha barn i tenårene,» sa en kristen far, som kom inn på hvor forvirret han var over sin tilbakeholdne 16 år gamle datter, som ble utsatt for stort press fra guttene på skolen. «Jeg ber ofte for meg selv og sammen med henne — men likevel er jeg bekymret.» Ja, han innså virkelig behovet for Guds hjelp, som ville gi ham og hans datter «kraft som er over det normale». — 2. Korinter 4: 7, NW.

²⁶ Til sine tider kan foreldre føle det som om det er helt håpløst når det ser ut til at alle de anstrengelser de gjør seg, er forgjeves. Men gi ikke opp! En kristen far innrømmet at på grunn av de opprørske tendenser gutten hans la for dagen, følte han det på et visst tidspunkt som om han hadde «mistet» sin sønn, som han hadde oppdratt i den kristne lære fra barndommen av. «Jeg falt på kne og bad til Jehova mens tårene rant nedover kinnene. Ja, jeg bønnfalt Jehova om å hjelpe meg,» sa denne faren. «Jehova besvarte disse bønnene, og etter hvert forandret gutten seg til det bedre. Jeg følte meg virkelig nærere knyttet til Jehova da jeg så hvordan han virket i min familie.» Ja, se hen til Jehova for å få hjelp; stol på ham. Be sammen med dine barn og for dem. Se hvordan Jehova virker i din familie. — 1. Tessaloniker 5: 17.

27. a) Hvem må skrive Guds lov i barnets hjerte? b) Hvordan føler dere foreldre det når barnet viser at det har «visdom i hjertet»?

²⁷ Du må være klar over at barnet i siste instans selv må skrive Jehovas lover i sitt hjerte. (Jevnfør Ordspråkene 3: 1—4.) Men gjør alt det du som en far eller mor kan gjøre for å nå barnets hjerte. Hvilken velsignelse vil det ikke være å se at barnet forblir trofast mot sannheten! Hvilken stor grunn har du ikke til å bli «inderlig glad» dersom barna dine viser at de har «visdom i hjertet»! (Ordspråkene 23: 15) Du vil da være lik apostelen Johannes, som sa om sine åndelige barn: «Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.» — 3. Johannes 4.

[Fotnoter]

Kan du som en repetisjon besvare disse spørsmålene?

◼ Hvorfor er det viktig å nå barnas hjerte når en gir dem opplæring?

◼ Hvorfor bør foreldre drøfte spørsmål som har med kjønnslivet å gjøre, med barna?

◼ Hva vil mer enn noe annet beskytte barnet mot å gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral, og hva vil være til hjelp i den forbindelse?

◼ Hvordan kan en lære et barn å be meningsfylte bønner?

◼ Hvorfor bør kristne foreldre regelmessig samarbeide med sine barn i felttjenesten?

[Uthevet tekst på side 15]

’Foreldrene mine snakket aldri fortrolig med meg om sex. Det var så mange ting jeg ville vite. Jeg ble svært nysgjerrig, tåpelig og lett påvirkelig.’ — En 15 år gammel pike

[Bilde på side 16]

Kommunikasjon mellom foreldre og barn er av stor betydning

[Bilde på side 17]

Ved å gjøre bruk av bibelske hjelpemidler kan foreldrene gi barna sunn seksualundervisning

[Bilde på side 19]

Når du tar del i felttjenesten sammen med barnet ditt, vil du hjelpe det i åndelig henseende