innflytelsesrike kvekere, og hvor det sies at «moralbudene i likhet med sabbaten ble til for menneskenes skyld, ikke menneskene for moralbudenes skyld», og at en slik ting som homoseksualitet derfor heller ikke er moralsk forkastelig. Denne avhandlingen som har fått tittelen «En kvekers syn på kjønnslivet», «forkaster så å si fullstendig den organiserte kristne kirkes tradisjonelle syn på moral», sier Toronto-avisen Globe and Mail for 19. februar 1963.

Unngå umoral

Hvor farlig er ikke et slikt verdslig syn på moral! Hvis en antar det, kan en være sikker på at en ikke lenger står i et rett forhold til Gud. Guds lover er like aktuelle og anvendelige nå i vår tid som de var da de ble skrevet. De som tror de kan bryte dem for å tilfredsstille sitt kjønnslige begjær, blir av en av Kristi apostler oppfordret til å tenke over hvordan det gikk med israelittene som lot seg føre på avveier av de Ba’als-dyrkende moabitter:

«La oss heller ikke drive hor, liksom noen av dem drev hor og falt på én dag tjuetre tusen! Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» — 1 Kor. 10: 8, 11, 12.

De kristne må til enhver tid ta seg i akt for ikke å la seg påvirke av denne sex-gale verden slik israelittene lot seg påvirke av sine umoralske naboer. «Død derfor deres legemes lemmer,» skrev apostelen Paulus til de første kristne, «hva angår utukt, urenhet, seksuelt begjær. . . . Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og kle dere med den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» — Kol. 3: 5—10, NW.

For å unngå umoral må de kristne fylle sitt sinn og hjerte med Guds rettferdige lover, og alltid bestrebe seg på å leve i samsvar med dem. Dette betyr at «utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse. For dette vet og skjønner I at ingen horkarl . . . har arv i Kristi og Guds rike». — Ef. 5: 3—5; Fil. 4: 8.

Guds lov er således utvetydig. Umoralske handlinger som utukt, ekteskapsbrudd, homoseksualitet og bestialitet medfører Guds mishag. Det er sant at mange gjorde seg skyldig i slike ting da de ennå levde som folkeslagene lever, og før de lærte å kjenne Guds rettferdige krav, men hvis en virkelig ønsker å oppnå og bevare et rett forhold til Gud, må en nå ’avholde seg fra utukt’ og «komme i besittelse av sitt eget kar i helligelse og ære, ikke i begjærlig seksuell lyst som også de folkeslag har som ikke kjenner Gud». — 1 Tess. 4: 3—5, NW; 1 Kor. 6: 9—11.

Spådomskunstens popularitet

◆ I Evidence of Satan in the Modern World skriver Léon Christiani følgende om spådomskunstens popularitet, som er et bevis for at onde åndemakter er i virksomhet over hele verden (Ap. gj. 16: 16—18): «Det er nesten utrolig hvor populære de forskjellige former for spådomskunst er i vår tid. Følgende tall blir oppgitt for alle former for spådomskunst i Frankrike: Bare i Paris er det 6000 som offisielt driver med spådomskunst, og i hele Frankrike er det 60 000. De har en årlig inntekt på minst 60 milliarder francs (ca 80 milliarder norske kroner). De gamle former for spådomskunst . . . har veket plassen for det å spå i kort, i hånden, i kaffegrut og mange andre metoder, som alle er like bedragerske. Og som i gammel tid blir også nå astrologi betraktet som den mest tilfredsstillende måte å forutsi menneskers skjebne på. . . . Vi er ikke desto mindre berettiget til å tenke over at Djevelen er meget tilfreds med slike villfarelser, og at vår tids former for spådomskunst er et av de midler Satan benytter for å ta menneskene til fange.»