Vil en politisk verdensfred fjerne kløften mellom visse religiøse grupper, for eksempel i Irland, hvor konflikten mellom katolikker og protestanter i løpet av de tre siste årene har kostet over 540 menn, kvinner og barn livet og ført til store materielle skader?

Vil den gjøre slutt på all uenighet og alt hat mellom rasene, for eksempel mellom araberne og jødene, eller på stammerivalisering, som det for eksempel finnes i det afrikanske landet Burundi? I Burundi har hatet mellom Tutsistammen og Hutustammen i løpet av noen få måneder ført til en brutal nedslaktning av omkring 120 000 menn, kvinner og barn — over dobbelt så mange som antallet av falne, amerikanske soldater i Vietnamkrigen, som har vart i 11 år!

Og hva med all den korrupsjon og svindel og alt det bedrag som gjør seg gjeldende i det politiske og kommersielle liv, og som nasjonene har lidt under i århundrer? Hvordan forholder det seg med det misbruk av makt og myndighet som medfører urettferdighet, forskjellsbehandling og rett og slett undertrykkelse? Hvor fredelig vil det være her på jorden så lenge slike tilstander fortsetter, selv om det bare er på det lokale plan?

Men vi sa at det var to vektige, grunnleggende årsaker til at den kommende fredsordning ville bli kortvarig. Hva er den andre årsaken? Og hvilket håp gir den oss?

Når menneskene sier «Fred og sikkerhet», da kommer en plutselig ødeleggelse!

HOVEDÅRSAKEN til at den kommende verdensfred som menneskenes ledere får i stand, bare vil være kortvarig, er at det er blitt forutsagt i en bibelsk profeti. Hvordan det?

For 1900 år siden skrev apostelen Paulus følgende ord til de kristne:

«Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når det skjer at de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, akkurat som veer over en gravid kvinne, og de skal på ingen måte unnslippe.» — 1 Tess. 5: 1—3, NW.

Men hvorfor skulle en anvende denne bibelske profetien på de nåværende fredsbestrebelser og fredserklæringer? Er ikke fred en god ting, og sier ikke Bibelen: «Salige er de som skaper fred»? Bifaller ikke også kristenhetens religiøse ledere de anstrengelser som nå blir gjort? Hvorfor skulle det da bli forutsagt i Bibelen at slike betydningsfulle fredsbestrebelser som det ser ut til at det nå blir gjort, skulle slå feil?

Hvorfor skal det komme «en plutselig ødeleggelse» i vår tid?

For det første lever vi i en tid da andre bibelske profetier får sin tydelige oppfyllelse, profetier som viser hvordan «Jehovas dag» og hans guddommelige domsfullbyrdelse skal komme over nasjonene. Ettersom disse profetiene er blitt oppfylt, har vi grunn til å tro at også apostelens profeti om at det vil komme «en plutselig ødeleggelse»