Frammøter

3.—9. DESEMBER

Bruk «Min bok med fortellinger fra Bibelen»

 1. Hvilken presentasjon bruker du når du tilbyr boken?

 2. Hvilke punkter i boken mener du vil interessere folk i distriktet? Hvorfor?

 3. Hvordan kan vi tilby boken når vi utfører uformell forkynnelse, eller når vi foretar gjenbesøk og leder studier?

10.—16. DESEMBER

Når tiden er begrenset

 1. Hva sier du når folk sier: «Jeg har det travelt»?

 2. Hvorfor må vi vise god dømmekraft for å avgjøre om beboeren virkelig har det travelt? (Matt. 7: 12)

 3. Under hvilke omstendigheter kan vi ganske kort prøve å vekke beboerens interesse eller levere noe litteratur?

17.—23. DESEMBER

Når helligdagene nærmer seg

 1. Hva kan vi si når noen ønsker oss «god jul» og/eller «godt nyttår»?

 2. Hva gjør du når noen gir deg flere penger enn litteraturen koster?

 3. Hvorfor er dette en fin tid på året å oppsøke folk med det gode budskap?

24.—30. DESEMBER

Forkynnelse i helligdagene

 1. Hva slags presentasjon vil passe i disse dagene?

 2. Hvorfor er det viktig at vi er taktfulle? (Kol. 4: 6)

 3. Hvordan kan vi ta hensyn til beboerne?

Bokstudiene

Plan for studium av boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv på bokstudiene:

13. januar: Sidene 5—11

20. januar: Sidene 12—49

27. januar: Sidene 19—26

Dere foreldre — hva lærer barna deres?

¹ Å lære vil blant annet si «(ved andres veiledning, undervisning) tilegne seg (kunnskap, innsikt, ferdighet)». (Norsk Riksmålsordbok) Foreldre kan og bør gå aktivt inn for å fremme sine barns åndelige utvikling, for det er i harmoni med Bibelen. (5. Mos. 6: 6, 7) Min bok med fortellinger fra Bibelen er et verdifullt hjelpemiddel i denne forbindelse.

² Et barn har stor kapasitet når det gjelder å lære. Et lite barn lærer vanligvis et vanskelig språk uten å gjøre seg større bevisste anstrengelser. Et lite barns sinn er som et ubeskrevet blad. Når foreldrene studerer denne boken med barna, lærer de dem ikke bare å huske en rekke fortellinger. Et eksempel på hva et lite barn egentlig kan lære, har vi i et brev som en mor skrev: «Vår lille Samuel er 18 måneder og kan ikke si så mye ennå. Men han forstår hva de store, fine bildene forestiller. Nå vet han for eksempel at han ikke skal slå pus med en kjepp, for Jehova var ikke noe glad i Kam lenger etter at han slo Abel.»

³ Én måte å utvikle tenkeevnen på er å stille spørsmål, særlig spørsmålet «hvorfor?» For eksempel: Hvorfor syndet Adam og Eva mot Gud og spiste av frukten? Hvorfor var det galt? Hvorfor skulle de ha hørt på Gud? Hvorfor må du gjøre som mor sier, når hun sier at du ikke må spise av en kake som hun har laget til dessert? Når en av de eldste ber alle brødrene om å finne plassene sine, fordi møtet skal begynne, hvorfor må du også sette deg på plassen din da? Hvorfor må du ikke høre på skolekameratene dine hvis de prøver å få deg til å være ulydig mot mor og far eller mot det Bibelen sier? Slike spørsmål hjelper barnet til å tenke og forbereder det med tanke på framtiden.

⁴ I det gamle Israel var det først og fremst farens ansvar å undervise familien. Moren hjalp ham. (Ordsp. 1: 8) Hva var noe av det hebreerne lærte barna sine? Å frykte Jehova. (Sal. 34: 12) Å hedre sin far og sin mor. (2. Mos. 20: 12) Må vise respekt for de gamle. (3. Mos. 19: 32) Lydighet. (Ordsp. 4: 1) Praktisk opplæring med tanke på livet som voksen. (Fork. 12: 13, 14) Å lese og skrive.

⁵ Vi trenger å lære våre barn de samme grunnleggende prinsipper. Det gleder vårt hjerte å se disse små lære om Jehova og utvikle sin tenkeevne. Og tenk på hvor stor glede det må bringe Jehova! Min bok med fortellinger fra Bibelen er et enestående hjelpemiddel for foreldre som vil undervise sine barn. På tjenestemøtene skal vi derfor av og til flette inn en drøftelse av noen fortellinger fra boken med noen av barna. Vi skal da behandle spesielle fortellinger. De som får disse oppgavene, vil stille enkle spørsmål for å få barna til å uttale seg, for eksempel: Hva handler denne fortellingen om? Hva kan vi lære av bildet? Hvorfor bør vi gjøre sånn som de i fortellingen gjorde? (Eller ikke gjøre det?) La barna forklare hva det de lærer, betyr. Dette minner om det vi så i skuespillet om den unge Samuel for noen år siden. Faren hadde lært ham De ti bud. Men han skulle ikke bare lære dem utenat. Han skulle også kunne forklare dem og derved vise at han hadde forstått dem. Enten vi studerer med barna på plattformen eller hjemme, bør vi hjelpe dem til å tilegne seg forstand og utvikle sin tenkeevne.

⁶ Foreldrene vil studere stoffet med barna på forhånd, men ikke innøve spesielle svar. Oppmuntre ALLE barna i menigheten til å ta med seg sin bok på møtet når det skal være en slik post. Våre barn utgjør en stor og verdifull del av den kristne menighet, og vi vet at alle vil ha utbytte av at de deltar i programmet, og finner stor glede i det. Når Bibelen sier at «alt som har ånde, skal love Herren», gjelder det også barna. — Sal. 150: 6.

«Ta på Guds fulle rustning» — nå!

¹ Sanne kristne deltar ikke i kjødelig krigføring. De er imidlertid opptatt i en kamp og blir sammenlignet med soldater. Apostelen Paulus gjorde det helt klart at de kristnes kamp ikke er mot kjøtt og blod, men mot «ondskapens åndehær i himmelrommet». (Ef. 6: 12) Vi trenger en åndelig rustning som kan beskytte oss, for å overleve denne konflikten. Vi må ikle oss og bruke denne rustningen NÅ, mens kampen pågår, og ikke bare tenke at det er noe vi kan få bruk for i framtiden.

² La oss se litt på noe av det grunnleggende utstyr vi trenger for å kunne klare oss i denne krigen.

³ HJELMEN: Dette var en viktig del av en rustning; hjelmen skulle beskytte soldaten under kampen. I åndelig forstand må vi ta på en hjelm for å beskytte vårt sinn mot dårlig innflytelse og ateistisk propaganda. Sinnet må tilføres riktige, oppbyggende opplysninger fra Bibelen ved personlig studium, familiestudium og studium i menigheten. Hvor viktig er det ikke derfor at vi er til stede på menighetens møter og tar del i dem! Familiestudiet er også av største betydning. Som enkeltpersoner må vi meditere over sannheten og vårt håp om frelse. Gjør du det? «Håpet om frelse», som Gud har gitt oss, kan være sterkt nok til å beskytte vårt sinn, akkurat som en hjelm beskytter hodet. — 1. Tess. 5: 8.

⁴ BRYNJEN: Brynjen skulle beskytte brystet. Den bestod av sammenflettede metallringer eller metallplater. ’Rettferdighetens brynje’ er en del av Guds åndelige rustning. Det er lett å forstå at vi trenger å ha rettferdighet som en beskyttende brynje, når vi tenker på hvilke syndige tilbøyeligheter hjertet har. (1. Mos. 8: 21; Jer. 17: 9) Det er bare den rettferdighet som er basert på tro på Guds foranstaltning for evig liv, og som en oppnår ved Guds ånd, som kan forhindre at hjertet gir etter for syndige tilbøyeligheter. (Rom. 6: 15—20) Bestreber du deg på å få en stadig sterkere kjærlighet til Guds rettferdighet og på å legge en slik rettferdighet for dagen i din omgang med andre?

⁵ BELTET: Dette var et lærbelte som ble båret rundt livet og hoftene. Det kunne være mellom fem og 15 centimeter bredt og var ofte beslått med plater av jern, sølv eller gull. Når noen spente beltet om livet, betegnet det at de gjorde seg klar til handling. (1. Kong. 18: 46) Paulus formante: «Stå da klar med sannheten som belte om livet.» Sannheten styrker den kampberedte kristne i hans beslutning om å stå fast i vanskelige situasjoner.

⁶ SKJOLDET: Paulus anbefalte «troens skjold» som et redskap til å «slokke alle den ondes brennende piler» med. Vår tro på Jehova Gud,