om at de skulle få leve; og menighetens [Israels] høvdinger tilsvor dem det.» (Jos. 9: 15) Våre dagers «store skare» av fredssøkere etterligner de ikke-israelittiske gibeonitter i fortiden ved å overgi seg fullstendig til Jehova Gud ved Jesus Kristus nå før Harmageddon bryter ut. Den større Josva, Jesus Kristus, sparer dem av den grunn for å bli tilintetgjort i denne universelle krigen. Denne store skare mennesker elsker livet i likhet med levningen av de åndelige israelitter. De ønsker å se gode dager i all evighet under Guds rike. Derfor følger de i dag Davids og Peters veiledning angående fred.

Jag etter å bevare freden!

 1. Hva må de som elsker liv, gjøre når de har funnet fred, og hvilken forpliktelse hviler nå på dem?

NÅR en som elsker liv, har søkt og funnet fred med Gud ved hans Sønn Jesus Kristus, hva må han da gjøre? Han må fra da av jage etter å få beholde freden. «Han søke fred og jage etter den,» er det råd som blir gitt gjennom den kristne apostel Peter. (1 Pet. 3: 11) Han må jage etter å bevare freden i resten av sitt liv. Dette vil si at han må opprettholde freden. Han er ikke alene om å ha fred med Gud ved Kristus. Når han oppnår fred med Gud, kommer han samtidig inn i et fredelig forhold til den menighet som omfatter alle dem som er helt og fullt innvigd til Gud ved Kristus, og som derved er blitt forlikt med Gud. (2 Kor. 5: 18—21) Han må ikke bli et forstyrrende element i den kristne menighet. Han er forpliktet til å opprettholde et rolig, fredelig og harmonisk forhold til denne organisasjonen. Han må leve i samsvar med den regel for oppførsel som ble uttrykt av en apostel i det kristne styrende organ: «Hold fred med hverandre! Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle! Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!» — 1 Tess. 5: 13—15.

 2. Under hvilke forhold må de kristne følge denne handlemåte, og hva blir forsøkt gjort mot dem fordi de er et viktig angrepsmål?

² De kristne må følge denne handlemåte i en verden hvor det råder ufred overalt i en utstrekning som aldri før. Etterat Satan Djevelen og hans demoner ble kastet ned på jorden umiddelbart etterat Guds rike ble født i himlene i 1914, har de i sin ondskap vært oppsatt på å få i stand alle de veer og vanskeligheter og all den uro de kan, blant menneskene. (Åpb. 12: 12) Hans viktigste angrepsmål er nå den kristne levning av åndelige israelitter og deres får-lignende medarbeidere, som utgjør en «stor skare». (Åpb. 12: 17) Satan gjør altså sitt ytterste for å skape uro og forstyrrelser og splid iblant dem i den hensikt å oppløse organisasjonen.

 3. Ved hjelp av hva slags diskriminering har Satan sørget for en stadig uro i verden, men hvordan har Gud for lenge siden gjort det av med slikt innenfor sin menighet?

³ Alle som elsker liv, og som innen Guds synlige organisasjon har funnet den fred de søkte, må derfor jage målbevisst etter å bevare freden. I verden har det lykkes Satan Djevelen å sørge for en stadig uro og stadige brytninger ved hjelp av diskriminering på grunnlag av de forskjellige raser, stammer og hudfarger. Gud har imidlertid ved Kristus gjort det av med slikt innenfor sin sanne kristne menighet. Den kristne menighet var i sin begynnelse nesten helt og holdent en jøde-kristen organisasjon i fortidens Jerusalem, for utenom jøder besto den bare av noen få omskårne proselytter av andre folkeslag. (Ap. gj. 2: 11; 6: 5) Deretter kom omskårne samaritanere med blant de troende. (Ap. gj. 8: 4—25) Først tre og et halvt år etterat Jesus Kristus døde på torturpelen utenfor Jerusalem, ble den første uomskårne hedning eller ikke-jøde ført inn i den kristne menighet. Han var italiener og het Kornelius, og en god del av hans slektninger og nære venner fulgte med ham inn i menigheten. — Ap. gj. 10: 1 til 11: 2.

 4. Hvordan gjorde Gud det mulig for de omskårne jødiske kristne å innrette seg etter denne barmhjertige ordning overfor hedningene?

⁴ Til å begynne med vakte dette ikke liten uro blant de omskårne jødiske kristne, men