er der. Han holder sin omsorgsfulle og beskyttende hånd over sitt organiserte folk og gir sine tjenere åndelig styrke, slik at de kan holde ut under mange forskjellige omstendigheter og forhold. De kristne i vår tid er fulle av takknemlighet overfor Jehova for den teokratiske organisasjon han har bygd opp. Vi føler oss tilskyndt til å si det samme som apostelen Paulus sa i 2 Tessalonikerne 1: 3—5: «Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblant eder alle, så vi selv roser oss av eder i Guds menigheter for eders tålmodighet og tro under alle eders forfølgelser og de trengsler som I holder ut — et varsel om Guds rettferdige dom — for at I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for.»

12. a) Hvordan blir Kristi bud i Johannes 13: 34, 35 fulgt nå? b) Hvilken oppfordring inneholder Salme 95?

¹² Som Bibelen har forutsagt, er det alle slags mennesker som nå utgjør Jehova Guds menighet. Det er virkelig en fornøyelse å kunne se og være iblant en slik variert forsamling av kristne. Vi blir tilskyndt til å gi uttrykk for vår takknemlighet for at det nye bud som Jesus nevnte i Johannes 13: 34, 35, blir fulgt. Selv om Guds tjenere tilhører alle nasjonaliteter, raser og folkeslag, binder sann kristen kjærlighet dem sammen. Hver og en viser interesse for sin neste og ikke bare for seg selv. Jehova har bevirket dette ved hjelp av den forenende kraft som hans ånd og hans Ord representerer. Det som samler de kristne nå i de «siste dager», er tilbedelsen av Jehova, og det er stadig anledning til å være med på å utøve denne tilbedelsen i de over 26 000 kristne menighetene som nå finnes rundt om i verden. I likhet med Guds trofaste tjenere i gammel tid ønsker hans tjenere nå i de «siste dager» å være forent i tilbedelsen av ham, og de sier til andre: «Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne, la oss knele for [Jehovas], vår skapers åsyn! For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder.» — Sl. 95: 6, 7.

13. Hvorfor blir alle som leser Vakttårnet, innbudt til å komme sammen med Jehovas vitner og tilbe Jehova?

¹³ Alle som leser Vakttårnet, blir innbudt til å komme regelmessig til Jehovas vitners Rikets saler rundt om i verden. Alle har god grunn til å delta i tilbedelsen av Jehova Gud og frambære takksigelse til ham. Når du nå har lest om de velsignelser Jehovas tilbedere har fått del i både i gammel og ny tid, ser du da hvor viktig det er å komme sammen med Guds tjenere? Ønsker du å motta åndelige velsignelser nå og i framtiden? De hvis Gud er Jehova, de som er det folk han før, er nå fylt av glede, og de kan se fram til å oppnå evig liv i lykke under hans rettferdige styre. (Sl. 37: 9—11) Vær en tilbeder av Jehova. Gi i takknemlighet uttrykk for din tro på Jehova i forening med andre tilbedere av ham. Da vil du aldri bli skuffet. «For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; for hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst.» — Rom. 10: 11—13.

De første kristnes respekt for livet

✔ De gamle romere frydet seg over blodsutgytelser. I boken The Catacombs of Rome påpeker imidlertid W. H. Withrow at de første kristne «ga menneskelivet en ny hellighet og til og med stemplet den hedenske skikk som besto i å tilintetgjøre det ufødte barn, som mord. Det å sette ut spebarn [slik at de ble drept] var en fryktelig, utbredt, hedensk skikk, som til og med Platon og Aristoteles tillot. Vi har sett beviser for de kristnes ømhet og nestekjærlighet i at de har reddet disse hittebarna fra døden eller fra en enda verre skjebne — et liv i skjensel. De kristne støttet også ettertrykkelig opp om den Allmektiges forbud mot selvmord, en forbrytelse som hedningene til og med hadde opphøyd til en dyd. Ifølge dette forbudet var tålmodig utholdenhet under lidelser, slik Job viste, et uttrykk for et langt mer opphøyd mot enn Catos forsakelse av livet».