Forsiktighet hjelper oss til å unngå livets fallgruver
«Hold deg fra svikefulle ord, . . . gjør din fots sti jevn, . . . forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!» — Ordspr. 4: 24, 26; 3: 11.
1. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til å gi barna gode vaner?
MANGE foreldre påstår at de har prøvd alt mulig for å anvende Jehovas formaninger i arbeidet med å lære sine barn opp til å forstå sin rette plass i den nye verdens samfunn, men til ingen nytte. Har dere det? Har dere for eksempel prøvd å gjøre bruk av gode vaner? Har dere den gode vanen å drøfte dagsteksten fra Bibelen hver morgen? Kan du tenke deg hvilket varig inntrykk det ville gjøre på barnas sinn og hvordan det ville være en hjelp til å holde deres oppmerksomhet samlet om Guds hensikter? Kunne det ikke også være en god tanke å ha et hjemmebibelstudium i deres hjem til gagn for hele familien? Studerer deres familie Vakttårnet sammen en kveld før møtet? Dette kan også bli en god vane for både barn og foreldre, og føre til stor glede for alle. Har dere den vanen å være regelmessig til stede ved møtene? Hvis man er til stede ved hvert eneste Vakttårn-studium, kan dette bli en så sterk vane at man aldri benytter seg av lettvinte unnskyldninger for å holde seg vekk fra dette viktige møtet. Menighetens andre møter er også viktige, og det bør også settes av tid til dem på ukens timeplan, slik at det blir en god vane å overvære dem. Menneskene legger seg gjerne til vaner, så hvorfor ikke utvikle gode vaner svært tidlig i livet?
2. a) Hva fordres av barn som er til stede på møter? b) Hvilket eksempel viser hvordan foreldre kan tukte sine barn på en rett måte på møter, og hvordan reagerer barna når de blir irettesatt?
2 Det er imidlertid ikke nok bare å ha barna våre med på møter. Det ventes av dem at de er oppmerksomme og ikke leker, tegner eller lar seg distrahere av andre ting på møtene. De bør få vite at det er en tid til andre ting enn lek. Det er kanskje nødvendig å bruke tuktens ris for å innprente dem nødvendigheten av å være rolige og oppmerksomme, men når det blir brukt på rette måte, trenger en ikke ofte å gå til slike forholdsregler. Av og til kan det hende at en liten gutt på fem eller seks år begynner å bli urolig på møtet og begynner å forstyrre, slik at det går ut over mange. Hans far, som sitter ved siden av ham, prøver å få ham til å være rolig, men gutten fortsetter å forstyrre, og faren gjør mine til å reise seg og ta ham med ut. Men gutten vil ikke ut — han har vært utenfor med sin far før, og har hver gang trukket det korteste strå. Dermed sitter junior stille under resten av møtet. På den måten ser vi at tukt er gagnlig når den som tukter, opptrer fast og vennlig, slik at barnet husker hva det vil si å bli tuktet. Det å tukte med vennlighet behøver ikke å bety å tukte mildt. Rett tukt er ikke et utslag av hat fra foreldrenes side, for et lydig barn er vanligvis meget glad i en far og mor som tukter på den rette måten. De fleste av oss har lagt merke til hvor høyt barn respekterer foreldre som gjennomfører sine ord — om nødvendig ved å straffe — og som ikke bare kommer med tomme trusler. De fleste mennesker, barn innbefattet, har respekt for en som holder ord. Barn, ta derfor imot denne formaning: «Vær lydige mot deres foreldre i Herren; for dette er rett. ’Hedre din far og din mor’ — det er det første bud som har et løfte med seg.» Og dere foreldre som elsker deres barn, irettesett barna til deres eget beste, liksom også Jehova ’tukter dem han elsker, og hudstryker hver sønn som han tar seg av’. Tukten er ikke behagelig mens den står på, men den oppøver en til rettferdighet. — Ef. 6: 1, 2, LB; Heb. 12: 6, 11.
3. Hvordan kan man sørge for at barna får gode manerer samtidig med at man lærer dem gode vaner?
3 Gode vaner innbefatter gode manerer. De kristne bør utmerke seg ved gode manerer. Foreldre som har gode manerer i sin daglige omgang med sine barn og andre mennesker, kommer til å få barn med tilsvarende gode manerer. Vi får denne formaning: La «eders ferd iblant hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag. Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld». En slik god oppførsel er i realiteten gode manerer. Den består i en høflighet som skriver seg fra kjærligheten til Gud og ens neste. — 1 Pet. 2: 12, 13.
4, 5. a) Hvordan er Kristus Jesus det rette eksempel når det gjelder å vise gode manerer? b) Hvordan bør man vise gode manerer?
4 Både foreldre og barn har nytte av å følge det fullkomne eksempel som vi har i det fullkomne menneske Kristus Jesus. Han praktiserte denne regel for gode manerer: «Det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» Hans gode manerer kan imidlertid ikke tilskrives noen menneskelagd bok med regler for takt og tone, nei, de utgikk fra et oppriktig hjerte og skyldtes at han helt fra ungdommen av utviklet gode vaner og praktiserte den allmektige Guds rettferdige prinsipper, spesielt hans lov angående kjærlighet. — Matt. 7: 12; Luk. 6: 31.
5 Foreldre med gode manerer foregår sine barn med et godt eksempel ved å være høflige mot alle, i alle forhold. De opptrer med respekt overfor slike som har en lavere stilling enn de selv (barn, åndssvake, mindre begavede osv.), likeledes overfor sine likeverdige (sine brødre) og overfor dem som er å betrakte som overordnede (tjenere i spesielle stillinger, herskere, konger og øvrighetspersoner). Noen mener at gode manerer er en drakt man tar på seg når man går bort og besøker folk. Et menneske som har virkelig gode manerer, oppfører seg imidlertid korrekt til enhver tid. Det rette sted å undervise i og lære de beste manerer, er det kristne hjem.
6, 7. a) Hvilke fordervelige fallgruver kan de unge falle i hvis de er utøylede? b) Hvilken bibelsk veiledning blir gitt angående rett oppførsel?
6 Unge mennesker har ofte lett for å tale nedsettende og hånlig om foreldre eller andre voksne menn og kvinner og avvise deres sunne veiledning. Dette er tilfelle når de følger denne verdens normer. Når de gjør det, tyr de ofte til sladder for å undergrave tilliten til de eldre og mer modne Jehovas tjenere og gjøre dem små i andres øyne. Benytter du deg av det ondskapsfulle instrument som sladderen er? Hvis du avstår fra det tidlig i livet, er det ikke sannsynlig at du vil begynne med det senere i livet. Hvis man unnlater å vise tilbørlig respekt, er det intet mindre enn et frekt utslag av opprørske tendenser, og det er noe som må unngås av enhver ungdommelig Ordets tjener så vel som av de som er eldre og modne i Jehovas tjeneste. Den bibelske formaning som apostelen Paulus gir, passer godt for ungdommen, og må selvfølgelig heller ikke glemmes av foreldrene: «Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, . . . så I med en sjel kjemper sammen for troen på evangeliet.» «Liksom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte og ba eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.» — Fil. 1: 27; 1 Tess. 2: 11, 12.
7 Hvis kristne barn følger en slik handlemåte, vil de unngå de fallgruver som så ofte oppsluker ungdom som mangler opptuktelse. En som unnlater å ta til seg sunn veiledning, blir sammenlignet med en som er uforstandig og lett lar seg overliste og forføre. Predikeren, Salomo, illustrerte hvordan det får skjebnesvangre følger å gi etter for fristelse: «Jeg så . . . blant de uerfarne . . . en uforstandig gutt.» Han fortsetter: «Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, inntil pilen kløver hans lever — liksom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.» «Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord! La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier! Fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.» Du bør heller påse at din sti blir opplyst av Guds Ord, og derved unngå Djevelens snarer. Be oppriktig til Jehova på denne måten: «Utfri meg og redd meg . . . for du er mitt håp, Herre, Herre, min tillit fra min ungdom av. . . . Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, . . . Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, og min sjel, som du har forløst.» — Ordspr. 7: 6, 7, 21—25, 27; Sl. 71: 2, 5, 17, 23.
Advarsel mot avgudsdyrkelse
8. Hva skjer når man ikke vet å skjelne de forskjellige former for avgudsdyrkelse og passe seg for dem?
8 Alle Jehovas tjenere i vår tid må være våkne for Djevelens snarer. Alle bør være på vakt og ha evnen til å gjennomskue fordekt avgudsdyrkelse og oppdage skjulte snarer som kan bringe en i motstanderens klør. Israels barn falt som offer for ham når de ikke ga akt på Guds. Ord. Dårlig omgang forderver en god moral. Dette gjelder både ungdommen og de voksne. Derfor advarte Jehova israelittene mot mennesker som hånte og spottet: «De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre deg til å synde mot meg; for du ville da tjene deres guder, og det ville bli en snare for deg.» — 2 Mos. 23: 33; 5 Mos. 7: 16.
9, 10. Hvorfor bør barna være våkne for avgudsdyrkelsens snarer?
9 Kongens kristne barn kan ikke tenke seg muligheten av å følge noen falsk religion. Men hvordan er det med de mange fordekte former for avgudsdyrkelse, som gjør det like påkrevet for oss å være årvåkne? Satan er guden for denne tingenes ordning, og han er derfor den gud som står bak enhver form for falsk tilbedelse, og det finnes mange slike former. ’I er tjenere under den som I lyder.’ — Matt. 6: 24; Luk. 16: 13; Rom. 6: 16.
10 Man kan for eksempel ofte se voksne menn og kvinner som herliggjør vitenskap og medisin. De hengir seg til alle former for tilbedelse av skapninger. Barn driver avgudsdyrkelse på lignende måte som sine foreldre. Endog atten år gamle gutter og piker gasser seg i og lar seg oppsluke av vanvittig underholdning i timevis, og når de blir overlatt til seg selv, søker de dårlige fornøyelser utelukkende med tanke på å tilfredsstille seg selv, akkurat som sine fornøyelsesgale foreldre, som de iakttar. Apostelen Paulus forutsa dette: De skal komme til å ’elske sine lyster høyere enn Gud’. Noen nøyer seg med å forherlige filmstjerner og jazzkonger. Andre blir opplært til å gasse seg i større synder, og de finner glede i forbrytelser og seksuelle utskeielser og beruser seg i disse former for avgudsdyrkelse, som hører denne fordervede verden til. Alle slike skadelige foretagender er dødelig lokkemat for de unge hvis de gir rom for dem i hjerte og sinn. De svekker de sterke og fanger de svake i snare, og de ødelegger den beskyttelse Guds sikre Ord har å gi. Allslags tilbedelse av falske guder straffes med døden. Dette innbefatter også det å tjene skapninger på en tilbedende måte, det å elske fornøyelser til overmål og det å hengi seg til slikt som vender oss bort fra den sanne tilbedelse av den allmektige Gud. Er det da noen over eller under 21 år som kan ignorere det sunne råd: «Barn! vokt eder for avgudene»? — 2 Tim. 3: 1—4; 1 Joh. 5: 21.
Kjærligheten til og ønsket om rikdom er en snare
11. Hvilke former for avgudsdyrkelse har særlig lett for å snike seg inn på de unge? Hvilken straff medfører det?
11 Pengene er også blitt en avgud i vår tid. De som tilhører den nåværende tingenes ordning, er blitt pengegale, og de har sunket så dypt at de ikke skyr noen midler for å skaffe seg penger. Dette umettelige ønske har skylden for mange av de tyverier og andre forbrytelser som er blitt begått i det tjuende århundre. De som gjør seg skyldig i slike forbrytelser, krenker Jehovas rette prinsipper som kommer til uttrykk i hans Ord, og de fører ikke et kristent liv. Ingen mennesker som begår slike forbrytelser, hører hjemme i den nye verdens samfunn. Hvis et menneske stadig gjør seg skyldig i slike misgjerninger og ikke vil holde opp med det, fører det faktisk til at han blir utstøtt fra den kristne menighet, uansett alder.
12. a) Hvordan og hvorfor er «pengekjærhet» blitt en stor snare for folk? b) Hvordan bør de kristne betrakte pengene og deres bruk? Hvordan bør barn lære å vurdere penger riktig?
12 Etter som det å samle seg rikdom er det viktigste for mange voksne i denne tingenes ordning, vil barna utvilsomt med samme lidenskap gå inn for å opphope seg penger eller verdier som kan omsettes i penger. Det blir derfor enda tydeligere for oss hvor viktig det er å tilforme de unges sinn i den nye verdens samfunn. Selv om det nok er så at penger er et forsvar og noe det kan komme godt med å ha, bør kristne foreldre tilføre barnas sinn de sanne verdier som det blir lagt vekt på i Skriften, nemlig: Kunnskapen har det fortrinn framfor penger at den holder sin eier i live. Etter som barna kommer til å få samme forståelse i denne henseende som foreldrene, bør teokratiske foreldre se tingene i det rette perspektiv når de samler seg rikdom, og forvisse seg om at deres arbeid i så henseende til enhver tid er underordnet det viktigste i deres liv, nemlig tjenesten for Gud. Pengene bør betraktes som et middel til å nå et mål, og ikke som noe mål i seg selv her i livet. Ut fra dette er det tydelig at foreldre kan volde sine barn stor skade hvis de gir dem for rikelig med lommepenger, slik at de får anledning til å sløse med pengene. Barn trenger å bli bremset på i denne henseende til sitt eget beste. Det kan ha sine fordeler at en skolegutt har en liten jobb ved siden av skolegangen, slik at han tjener sine penger selv og derved lærer å vurdere dem på rette måte og bruke dem med skjønnsomhet.
13. Hvor verdifulle er sanne rikdommer? Hvilket sunt syn bør alle ha på pekuniær rikdom?
13 Hvor meget viktigere er ikke den rikdom man samler seg i himmelen! Bibelen framhever dette i Ordspråkene: «Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.» På den annen side skrev Paulus til Timoteus: «Pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» Det er ikke nødvendigvis det å eie penger som er et onde, men det er det å være for sterkt opptatt av dem og det å vurdere dem for høyt. — Ordspr. 3: 18; 1 Tim. 6: 10.
Høyere utdannelse
14. Hvorfor bør spørsmålet om hvorvidt de unge skal studere videre etter artium, overveies meget omhyggelig?
14 Etter som kjærligheten til penger og materialismen i det hele tatt gjør seg så sterkt gjeldende både blant unge og gamle, spiller disse ting en betydelig rolle for de unge når de skal velge hvilken vei de skal slå inn på i livet. Mange kristne barn oppdager at deres klassekamerater som går ut av skolen sammen med dem, planlegger å begynne å studere ved universiteter eller høyskoler, vanligvis med tanke på å oppnå en god stilling i livet eller en viss anseelse, to ting som hell og framgang gjerne måles med i dag. Men er dette klokt ut fra et teokratisk synspunkt? Dette spørsmålet oppstår ofte i, de unges sinn: «Vil det være riktig av meg å begynne å studere ved høyskole eller universitet? Vil jeg senere kunne bli en dyktigere teokratisk tjener hvis jeg nå skaffer meg en videre utdannelse?» Hvorvidt et menneske skal søke en slik videre utdannelse, avhenger av vedkommende selv og hva han ønsker å få ut av livet nå og i framtiden. Hittil er han blitt ledet på en god måte av teokratiske foreldre og i overensstemmelse med guddommelige prinsipper — han er en framgangsrik ung Ordets tjener. Nå som så mange ganger før må han treffe en avgjørelse, og også nå kan foreldrene tre til som rådgivere. Etter som han er en oppriktig ung kristen Ordets tjener, ønsker han å ta en rett avgjørelse. Han må avgjøre om han lar seg lede av de utbredte materialistiske tendenser eller ikke — hvorvidt han ønsker å drive det til noe i verden, å oppnå en høy stilling og ære og anseelse fra andre mennesker, noe som gjerne følger med en universitetsutdannelse. Før han treffer sin avgjørelse, må han overveie følgende spørsmål: Hvordan vil dette innvirke på min stilling i den nye verdens samfunn og mitt forhold til Jehova Gud? Universiteter og høyskoler er altfor ofte redskaper for den gamle verden, og studiene er gjerne tilrettelagt slik at de skal komme til nytte senere med hensyn til å gjennomføre denne verdens ideologier og skape framgang i overensstemmelse med dens normer. Det er derfor nødvendig å tenke over om en er sterk nok til praktisk talt å la seg avskjære fra teokratisk omgang i minst fire år mens en fyller sinnet med tanker og prinsipper som hører den gamle verden til.
15. Er det skadelig å tilegne seg vitenskapelig viten eller lære andre fag? Hva er det som kan virke ødeleggende på studentenes tankegang?
15 Det som er skadelig, er ikke å tilegne seg sann vitenskapelig viten eller kunnskaper i mange andre fag, som er i full overensstemmelse med Guds Ord, men snarere det at de kunnskaper som blir meddelt, ofte er farget av menneskers forestillinger som strider mot Guds tanker. Undervisningen foregår for eksempel ut fra den forutsetning at utviklingsteorien er forklaringen på menneskenes tilblivelse, og ut fra andre teorier og hypoteser som ikke stemmer overens med Bibelen. Det å tilegne seg kunnskaper om ren matematisk vitenskap, fysikk, kjemi, ingeniørkunst, historie osv. er både anbefalelsesverdig og nødvendig når det gjelder å høyne og forbedre menneskenes levestandard nå i det tjuende århundre, og det kan godt tenkes at det fortsatt vil bli gjort i den nye verden i harmoni med Guds rette normer. Men når de kunnskaper som blir meddelt studentene, er farget av moderne, prinsippløse politiske ideologier, av hensynsløse kommersielle metoder og av de doktriner som er felles for alle deler av kristenheten i vår tid, da kan de lett få en skadelig innvirkning på studentenes sinn.
16. Hva bør studentene særlig unngå?
16 En av de største farene ligger kanskje i fristelsen til å delta i det mangfoldige studenterlivet, deriblant tøylesløse fester og lignende som lett kan føre til en svekkelse av de moralnormer som fordres av kristne. Det samme kan også sies om meget av det andre som ikke har med selve studiene å gjøre, og som kan bringe gudfryktig ungdoms ustraffelighet i fare. Ingen må i utrengsmål utsette seg for forhold som kan føre til at en havner i de snarer den alltid listige fiende Satan legger ut.
17. a) Hvorfor er det en fare at undervisningen er farget av menneskers filosofiske spekulasjoner? b) Hvilket annet spørsmål bør et menneske ta i betraktning når han overveier om han skal studere videre?
17 Når en er klar over at utviklingslæren og andre filosofiske spekulasjoner som menneskene har kommet fram til i strid med Guds Ord, hører med til den høyere utdannelse må en overveie hvorvidt en har stor nok motstandskraft til å tåle påvirkningen av feilaktig lære. Kunne det ikke tenkes at den slags opplysning ville fortrenge den gode og sunne opplysning fra Guds Ord som en har tilegnet seg tidligere i livet under veiledning av teokratiske foreldre? Det er meget usannsynlig at en ville være sterk nok til å avskjære alle teokratiske forbindelser og holde opp med å tjene den allmektige Gud i så lang tid og likevel kunne forbli i sannheten. Og endelig melder det seg et meget viktig spørsmål: Hvilket yrke skal en velge seg forat ens tjeneste skal vinne ved det?
18. Hva slags visdom vil man sannsynligvis tilegne seg, og hvilke følger kan det få?
18 Når man skaffer seg en høyere utdannelse, fører det til at man oppnår visdom. Men hva slags visdom? Husk at læreanstaltene i denne tingenes ordning doserer sine egne ideer og meget lett kan få et menneske til å underkaste seg deres normer og måle lykken etter disse normene, etter som «denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn». De roser seg i dag av at de er så praktiske. Og hvilket råd får så vi? «Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger.» — Luk. 16: 8, 9.
19, 20. a) Hva risikerer en ung kristen Ordets tjener som søker høyere utdannelse? b) Hvorfor kan vi ikke vente at Gud vil godkjenne dette?
19 Vi blir formant til å holde oss atskilt fra verden, men likevel ville vi altså fylle vårt sinn med denne verdens prinsipper. Vi blir rådet til ikke å forsømme møter, men det ville vi utvilsomt komme til å gjøre. Vi blir inntrengende oppfordret til å studere for å oppnå Guds godkjennelse, men i den gamle verden ville vi studere for å vinne ’visdom’ og oppnå menneskers godkjennelse. «Vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere,» lærer vi, men hvis vi søker høyere utdannelse, får vi svært liten tid til å være Guds Ords hørere og gjørere.
20 Guds godkjennelse hviler ikke over noen del av den gamle verden, heller ikke over dens læreanstalter som doserer denne verdens filosofiske spekulasjoner. Den slags ’visdom’ gjør ikke et menneske bedre skikket til å tjene Jehova, for det er ikke hensikten med den. Undervisningen er ikke tilrettelagt med dette for øye.
21. Hvori består oppbyggende kristen opplæring, og hvilken verdi har den?
21 I sitt brev til efeserne omtaler Paulus den oppbyggende utdannelse og opplæring og de tjenerstillinger som var opprettet med tanke på dette: «Det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.» Hvorfor? «Forat vi ikke lenger skal være umyndige [spebarn, NW] og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse opp . . . at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet.» «Vandre som lysets barn . . . og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger.» Er vår tids høyere utdannelse, som skjer etter denne gamle verdens normer, i overensstemmelse med disse apostelens ord? Disse to ting er like uforenelige som olje og vann. — Ef. 4: 11—17; 5: 8, 11.
22. a) Hvilken livsstilling har en innvigd ung mann eller kvinne? b) Hvordan må de betrakte andre interesser? Hva bør de sette seg som mål i livet?
22 Når et menneske innvier sitt liv til Jehova, blir det vedkommendes livsstilling å være en Ordets tjener, og alt annet må vike plassen for den eller benyttes som en hjelp for ham til å fylle de krav Jehova stiller til en Ordets tjener. Han vil ikke tillate at hans oppmerksomhet blir delt og opptatt av andre gjøremål eller ønsker. Når dette er tilfelle, hvor meget mer fordelaktig kunne ikke da den unge mann eller kvinne benytte de tilsvarende fire eller flere årene i heltidsforkynnelsen! Kanskje de til og med kunne komme til Gilead og deretter delta i misjonærtjenesten eller få andre spesielle verv, eller endog tjene ved Betel. Da ville de fullt ut følge dette utmerkede råd: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 16.
23. Hvilken feil begår svært mange unge mennesker i vår tid?
23 Mange unge mennesker er i dag av den oppfatning at det står til dem å avgjøre hva som er rett og hva som er galt. Ofte kan man høre folk si: «Jeg gjør det som er rett»; «jeg gjør rett og skjel for meg, og skader ingen.» Da kan man med rette spørre: Ifølge hvilke normer? De følger tydeligvis en vei som er rett i deres egne øyne, akkurat som israelittene gjorde dengang de ikke hadde noen konge. Dette er årsaken til en stor del av den forvirring som råder i dag, og også i denne henseende har ungdommen fulgt de eldres eksempel. Selv mens de er umodne og unge, gjør de seg opp sin egen mening om hva som er riktig og galt, og resultatene av dette er tydelige.
De rette moralnormer og overveielse av ekteskap
24. a) På hvilket annet felt plikter foreldrene å undervise sine barn? Hvorfor? b) Hva er det viktig å passe på når man skal velge seg ektefelle?
24 De vanskeligste ungdomsårene når det gjelder å treffe avgjørelser, er kanskje tenårene, da pikene går over til å bli kvinner og guttene begynner å bli menn. Dermed får de et helt nytt syn på livet. Fram til denne tiden bør foreldrene ha hatt barnas fulle fortrolighet, og det bør de også fortsette med. Unge menn og kvinner bør kunne fortsette å legge sine spørsmål om livet og om betydningen av de forandringene de gjennomgår, fram for far og mor. De venter korrekte svar. De unge har krav på å lære mer om livet enn de tilfeldige forklaringer mange foreldre gir ved å fortelle historier om fugler og bier og blomster! De har krav på å få en mer inngående kunnskap om forplantningen og seksuallivet. Ifølge Guds ordning påligger det foreldrene å gi denne viktige veiledning. De unge venter opplysninger og er berettiget til å få dem fra dere, fedre og mødre. De bør blant annet få lære hvordan de rettelig bør oppføre seg overfor det motsatte kjønn. Likeledes må de lære å respektere den morallov som er opprettet av Jehova Gud, ikke av mennesker. Når barna blir såpass gamle og etter hvert begynner å tenke på ekteskap, bør foreldrene atter fylle sin rolle som veiledere på rette måte, slik at sønnen eller datteren forstår hvilke hensyn de må ta når de skal velge seg en ektefelle. Jehovas regler i denne sak er klare, og fastsetter først og fremst hvem det kan komme på tale å gifte seg med. Foreldre bør være like omhyggelige med sin veiledning som Abraham var da han søkte ut en ektefelle til sin sønn Isak. I denne henseende hadde Isak respekt for sin gudfryktige far. Selv om han levde blant kana’anittene og deres unge kvinner, var ingen av dem antagelige for Isak, for de sto ikke i paktsforhold til Jehova. Paulus ga den samme sunne opplysning videre til de kristne da han sa at de bare måtte gifte seg «i Herren». Hvordan kan man fortsette å holde seg atskilt fra verden hvis man velger en ektefelle fra verden og lever så intimt sammen som en mann og en hustru gjør? — 1 Mos. 24: 3, 4, 37; 1 Kor. 7: 39.
25. a) Hvorfor anbefaler Bibelen så sterkt det å leve ugift? Under hvilke forhold? b) Hva må man unngå?
25 Etter som Bibelen legger vekt på betydningen av å være ugift, er dette enda mer ettertraktelsesverdig. Paulus forklarer: «Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren; men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.» En som treffer det fortrinlige valg å forbli ugift, må huske på at det samtidig stilles det krav at han må leve i kyskhet. Hvis det er umulig for en ung mann eller kvinne å leve i kyskhet, får de dette råd av Paulus: «Men kan de ikke være avholdende [gi rom for gaven å leve ugift], da la dem gifte seg! for det er bedre å gifte seg enn å lide brynde.» (1 Kor. 7: 32—34, 9) Slike unge mennesker er Kongen Kristi Jesu framtidige barn, og deres opptreden overfor det motsatte kjønn må være ren og uklanderlig. Selv om denne verdens unge mennesker deltar i løsslopne drikkelag og underholder seg med kjæling og intim «klining», har ikke noen av Jehovas tjenere, hverken ung eller gammel, noen grunn til å slappe av på sin aktpågivenhet og henfalle til en lignende nedverdigende livsførsel. Man bør huske på hva en slik oppførsel fører til. Overdreven drikking og spising sløver sansene og ens evne til å motstå fristelser. «Klining» oppflammer kjønnsdriften. Hvis man driver det for langt med den slags, fører det til grov umoral. Gudfryktige mennesker kan ikke holde det gående på samme måte som den gudløse verden. Foreldre har sannelig et stort ansvar for å oppdra sine barn og gi dem en klar forståelse av disse sider ved livet og av hvordan de kan unngå fallgruvene.
26. Hvordan bør en ung kristen se på ekteskapet?
26 Når de unge når myndighetsalderen, bør de ha en klar forståelse av ekteskapet og hva det innebærer. Det faktum at et uhyggelig stort antall av de ekteskap som blir inngått i vår tid, ender med skilsmisse (hvert tolvte ekteskap i Norge og hvert tredje i U.S.A.), og at det innvilges skilsmisse på alle slags grunnlag, betyr ikke at man kan ta ekteskapet lettvint, slik det gjerne blir gjort i vår moderne tid. Det å skille seg fra sin ektefelle på annet grunnlag enn ekteskapsbrudd og så gifte seg med en annen, er fremdeles et brudd på Guds pakt angående ekteskapet, og kan ikke vinne Guds bifall. «Intet utuktig menneske eller noen uren person . . . har noen arv i Kristi og Guds rike.» Det er viktig at unge menn og kvinner blir kjent med disse sannheter forat de kan tre inn i ekteskapet i overensstemmelse med Guds vilje. De må være klar over at gifte kristne forblir gifte, og ha tilbørlig respekt for den bibelske ordningen: «La ekteskapet være ærbart blant alle, og la ektesengen være ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» — Ef. 5: 5; 1 Kor. 6: 9, 13; Heb. 13: 4, NW.
Konklusjon
27. Hvilken strålende anledning har foreldre?
27 Foreldre har i vår tid en strålende anledning til å oppdra barn som holder mål med Guds normer og har hans godkjennelse. Ingen arv kan være større enn denne. Det finnes ikke noe som kan gjøre en far eller mor lykkeligere enn å se at barna deres blir menn og kvinner som deltar i tjenesten for den allmektige Gud.
28. Hva bør unge Ordets tjenere ha som mål i livet, og hvilken stilling kan de ha i den nye verdens samfunn?
28 Ungdom som er opplyst, opplært og opptuktet på rette måte, har i sannhet en plass i den nye verdens samfunn nå i denne tiden. De er virkelig en ære for sine foreldre, for menigheten og framfor alt for Jehova og hans lydige og trofaste Sønn og Konge, Kristus Jesus. Unge Ordets tjenere holder seg vekk fra alle skikker og all opplæring som er egnet til å samle deres oppmerksomhet om den gamle verdens materialisme, om verdslig framgang og verdslige ønsker, som ikke er annet enn lumske fallgruver som motstanderen har fått i stand. Unge mennesker bør heller, enten de er ugifte eller gifte, se det som sitt mål å få tjene ved Betel i Brooklyn eller ved et av Vakttårnets avdelingskontorer, eller å komme til Gilead og senere bli misjonærer eller få andre spesielle oppdrag, eller å få virke i heltidstjenesten som pionerer. Det å tjene Jehova som en kristen Ordets tjener er den største stilling vår tids ungdom kan ha eller bli opplært til. Det er den veien som fører til evig liv, og som kan resultere i at også andre vinner livet, og det beste av alt er at den levende Gud, Jehova, velsigner en slik handlemåte. Dere unge Ordets tjenere av i dag, bli da morgendagens modne, lojale og trofaste tjenere og representanter for Jehovas nye verdens samfunn, til Hans ære!