Den gave som består i udødelighet

DEN største gave et dødelig menneske kan få, er udødelighet. Det betyr at han er uavhengig av alt som er skapt, for å kunne leve, og at kroppen hans ikke kan nedbrytes og gå i oppløsning. Ettersom mennesket er dannet av kjøtt som gradvis nedbrytes, og som må tilføres energi utenfra for å kunne fortsette å leve, er mennesket forgjengelig. Det er ikke født med udødelighet, slik mange mennesker tror.

Hvis alle mennesker hadde en udødelig sjel, slik at de av den grunn kunne fortsette en bevisst tilværelse i all evighet, hvorfor skulle da Gud holde fram for kristne mennesker udødelighet som en belønning for trofasthet? Hvorfor skulle hans Ord da tale om uforgjengelighet som noe som må søkes? Ville Gud oppfordre mennesker til å søke noe de allerede har? Bibelen sier: «Han som skal betale enhver etter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.» (Rom. 2: 6, 7) Ettersom mennesket er forgjengelig og dets legeme gradvis nedbrytes etter hvert som tiden går, er udødelighet en gave som må verdsettes meget høyt.

Det gikk mange år fra det første mennesket ble skapt, til Skaperen, Jehova, belønnet en av sine skapninger med udødelighet. Inntil da var han den eneste som hadde udødelighet, uforgjengelighet. Den skapning som først fikk udødelighet, var den første av hans skapte sønner som da han var på jorden som et fullkomment menneske, var kjent som Jesus Kristus. Bibelen omtaler ham som «den førstefødte framfor enhver skapning». (Kol. 1: 15) På den tredje dag etter hans voldsomme død på en torturpel oppreiste Jehova ham fra de døde, ikke som et forgjengelig menneske med et legeme som kan nedbrytes, men som en udødelig åndeskapning. Apostelen Peter skrev følgende om dette: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» — 1 Pet. 3: 18.

Ettersom han var den første av Jehovas skapninger som fikk udødelighet, var han på den tid Paulus skrev til Timoteus, den eneste skapning som hadde det. Som en udødelig åndeskapning bor han nå i en herlighet som er utilgjengelig for mennesker. Ikke noe menneske kan tåle å se den, like lite som noe menneske kan tåle å se med ubeskyttede øyne på det intense lyset fra en vannstoffbombeeksplosjon.

Paulus sier om denne eneste rettmessige makthaver som Gud har salvet som Konge: «Denne tilkjennegivelse vil den lykkelige og eneste makthaver vise i dens fastsatte tid, han som er Kongen over dem som hersker som konger, og Herren over dem som hersker som herrer, den eneste som har udødelighet, som bor i et utilgjengelig lys, som ingen mennesker har sett eller kan se.» — 1 Tim. 6: 15, 16, NW.

Bibelen viser tydelig at noen av Jesu trofaste etterfølgere også skulle få udødelighetens gave. Apostelen Johannes skrev: «I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» (1 Joh. 3: 2) Det har ikke vært mulig for disse Jesu etterfølgere å forestille seg hvordan de ville komme til å se ut når de ble udødelige åndeskapninger i likhet med den oppstandne Kristus. Det naturlige øye kan ikke se åndeskapninger. Deres herlighet er mer strålende enn synlig lys og andre stråler i det elektromagnetiske spektret.

Disse trofaste Jesu etterfølgere vil få udødelighet på samme måte som Jesus fikk det. De må først dø og så bli oppreist som åndeskapninger. Apostelen Paulus taler om dette i sitt brev til Korintierne. «Så er det og med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet; der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet.» — 1 Kor. 15: 42, 44, 53.

Det Paulus sa om udødelighetens gave, gjaldt ikke menneskene i sin alminnelighet, men medlemmene av Kristi menighet som var blitt salvet med hellig ånd til å være konger med ham. «Hvis vi fortsetter å holde ut, skal vi også herske sammen som konger.» (2 Tim. 2: 12, NW) Denne kongelige gruppe er som rimelig kan være, begrenset i størrelse. Ikke alle som viser tro på Jehova og Jesus Kristus, blir utvalgt av Gud til å være medlemmer av den, og det er derfor et forholdsvis lite antall som blir oppreist til det åndelige liv Paulus omtaler, og får udødelighetens gave.

Det store flertall av trofaste kristne kan se fram til å bli jordiske undersåtter under denne himmelske gruppen av konger. De er de ydmyke som skal «eie jorden». (Sl. 37: 11, NW) Den lønn de kommer til å få fordi de bevarer sin ulastelighet overfor Jehova, er ikke udødelighetens gave, men den gave som består i å få leve evig som fullkomne mennesker. De kommer til å få det som det første menneske, Adam, kunne ha hatt hvis han hadde vært lydig.

Selv om de kommer til å bli fullkomne mennesker, kommer de likevel til å være forgjengelige, for de har fortsatt et kjødelig legeme som kan gå i oppløsning eller bli ødelagt av en annen skapning. De vil ha evnen til å leve evig, men for å kunne fortsette å leve må de tilføre sitt legeme mat og vann. Hvis de ikke hadde disse nødvendige ting, ville deres legeme brytes ned. Det forholder seg ikke slik med dem som blir gjort uforgjengelige ved at de får udødelighetens gave. Deres fortsatte eksistens er ikke avhengig av energikilder utenfor deres legeme. Gud har gitt dem evnen til selvoppholdelse, en evne han også selv har. Dette er en av de ting som gjør at de er høyere enn englene. At de står over englene, viser Paulus når han sier om dem: «Vet I ikke at vi skal dømme engler?» — 1 Kor. 6: 3.

Englene har evnen til å leve evig, men deres livskraft er ikke selvoppholdende eller uforgjengelig. De har aldri fått udødelighet. Dette framgår av det faktum at den oppstandne Jesus var den eneste av Jehovas skapninger som på apostelen Paulus’ tid hadde udødelighet, til tross for at englene da hadde levd i lang tid.

For de få utvalgte som får udødelighetens gave, mister døden sin brodd for evig. De er for evig frigjort for dens makt. «Da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier: Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor. 15: 54, 55) Selv om det bare er de utvalgte som får den enestående gaven som består i udødelighet, kan de trofaste kristne som ikke tilhører denne gruppen, være forvisset om at Jehova vil holde sitt løfte og gi evig liv til alle som viser tro på ham og hans Sønn. — Joh. 3: 16.