’Å bære frukt i all god gjerning’
FORDI Jehovas vitner har fulgt de bibelske påbudene som er blitt behandlet i de to foregående artiklene, har de virkelig ’båret frukt i all god gjerning’. (Kol. 1: 10) De enkelte forkynner og underviser ikke bare nidkjært, men de rapporterer også sin virksomhet til glede for alle andre Rikets forkynnere.
Når de gjør det, følger de det gode bibelske eksempel som vi finner omtalt ved flere anledninger. I Apostlenes gjerninger 2: 41 leser vi for eksempel at det på grunn av apostelen Peters oppildnende tale og de andre disiplenes forkynnelse på pinsedagen ’ble lagt tre tusen til menigheten’. En kort tid senere resulterte disiplenes nidkjære forkynnelse i at antallet av dem vokste til «rundt fem tusen». (Apg. 4: 4) Og i sin omtale av at nyomvendte kristne ble døpt i Efesos, sier den bibelske beretning: «Det var omkring tolv menn i alt.» — Apg. 19: 2—7.
OPPMUNTRENDE ØKNING MANGE STEDER
Jehovas vitners tjenesteår 1980, som begynte den 1. september 1979 og sluttet den 31. august 1980, var virkelig et godt år. I verdensomfattende målestokk fant det i løpet av dette året sted en økning på 3,7 prosent i antallet av dem som forkynner Rikets budskap. Det er gledebringende å se hvordan land etter land har hatt økning, mens de samme landene året før hadde tilbakegang. Som et eksempel kan nevnes Paraguay, som hadde en tilbakegang på 11 prosent, uten tvil på grunn av økte juridiske vanskeligheter. Dette året hadde landet imidlertid en økning på 13 prosent, slik at fjorårets tilbakegang ble mer enn oppveid. Filippinene hadde en økning på to prosent etter at landet i flere år hadde hatt nedgang. Korea hadde forrige tjenesteår en nedgang på en prosent, men dette året hadde landet en økning på seks prosent. Uruguay, som året før hadde en nedgang på to prosent, hadde i det forløpne tjenesteår en økning på ni prosent.
Mange andre land hadde bedre økning enn året før. Bolivia hadde således året før en økning på en prosent, mens landet i det forløpne tjenesteår hadde en økning på sju prosent. De forente stater hadde året før også en økning på en prosent, mens det i det forløpne tjenesteår hadde en økning på fire prosent. Jamaica hadde på lignende måte året før en økning på en prosent, mens landet i det forløpne tjenesteår hadde en økning på hele 11 prosent. Venezuela, som året før rapporterte en økning på tre prosent, kunne nå rapportere en økning på ni prosent. Japan, som året før hadde en fenomenal økning på hele ti prosent, forbedret dette tallet og kunne rapportere en økning på hele 11 prosent.
De italienske vitnene i Belgia legger en bemerkelsesverdig nidkjærhet for dagen og oppnår enestående resultater. Det finnes nå 31 italienske menigheter med i alt 2500 vitner i landet. Det betyr at en av 100 italienere i Belgia nå er et vitne. Ja, vitnene møter sjelden en italiener som ikke har enten en nabo, en venn eller en slektning som er et vitne.
OPPLEVELSER FRA FELTET
Det er spesielt oppmuntrende å lese om de opplevelser vitnene har hatt i forkynnelsesarbeidet. I Irland fanget de identifikasjonsmerkene vitnene gikk med under stevnet, seks alkoholikeres oppmerksomhet. Disse alkoholikerne bodde i noen skur i en park. En av dem viste virkelig interesse og skaffet seg boken Livet har en mening. Bibelen ble ytterligere drøftet med ham, og resultatet ble at han helt og holdent sluttet å bruke alkohol.
Etter hvert som denne mannen ble kjent med de bibelske prinsipper, innså han nødvendigheten av å arbeide og fikk seg en jobb, samtidig som han flyttet fra parken og leide en leilighet. Hans utseende forandret seg totalt da han klipte håret og kjøpte seg en dress. Da han møtte opp i retten på grunn av en forseelse han hadde gjort seg skyldig i før han lærte sannheten å kjenne, så han så respektabel ut at dommeren gav ham betinget dom og roste ham for hans utseende.
Da den tidligere alkoholikeren overvar Jehovas vitners stevne med mottoet «Guds kjærlighet» i Dublin, besøkte han sine slektninger, som tidligere hadde forbudt ham å sette sine ben i deres hjem. De kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Det så ut som om han var blitt et nytt menneske. Denne mannen overværer nå regelmessig vitnenes møter og fortsetter å forkynne for politimenn, representanter for de verdslige myndigheter og arbeidskamerater.
Fra et vitne i Argentina kommer denne opplevelsen: «Jeg gikk fra hus til hus da en mann spurte om jeg var et av Jehovas vitner. Jeg nølte først med å svare, ettersom jeg ikke var sikker på hans motiv, i betraktning av at myndighetene har pålagt arbeidet restriksjoner. Men da han fikk vite at jeg var et av Jehovas vitner, spurte han om jeg ville studere Bibelen med ham. Det ble truffet avtale om dette. Ja, jeg gikk faktisk tilbake samme dag, og vi begynte å studere Bibelen ved hjelp av boken Den sannhet som fører til evig liv. I løpet av én uke hadde han lest igjennom dette bibelske hjelpemidlet og hadde også begynt å lese Bibelen. Jeg spurte ham hvorfor han ønsket å studere Bibelen sammen med meg, og han sa at det var på grunn av de store forandringer en mann og hans hustru som bodde i nærheten av ham, hadde foretatt i sitt liv. De var i ferd med å gå til separasjon fordi de ikke kunne komme overens. De begynte imidlertid å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og dette førte til en kolossal forandring i deres liv. Nå kommer de godt overens. Den mannen jeg traff, bestemte seg straks for å skifte religion, og nå underviser han barna sine i det han lærer.»
Å ’bære frukt i all god gjerning’ innbefatter også å vise kjærlighet mot medkristne. En bror i Europa leste beretningen i The Watchtower for 15. april 1978 hvor det ble fortalt om et vitne i Panamá som hadde mistet begge hendene. Han skrev til Selskapets avdelingskontor og sa at han ville hjelpe den vanføre broren med å få kunstige hender, og at han ville betale alle omkostningene. Det ble ordnet med at dette skulle gjøres i Mexico. Den vanføre broren ble med glede tatt imot av brødrene der. Nå har han vendt hjem igjen, og du kan sikkert tenke deg hvor glad han er over å kunne holde en blyant i den ene «hånden» og skrive navnet sitt, noe han ikke har kunnet gjøre på over 30 år!
Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Østerrike fikk et oppmuntrende brev som vitner om verdsettelse av det arbeid Jehovas vitner utfører. Det lyder:
«Jeg har lenge lurt på om jeg skulle skrive dette brevet eller ikke. Jeg vet at dere går fra hus til hus for å gjøre folk kjent med det ’gode budskap’. Jeg kan godt tenke meg at det ikke alltid er så lett hver dag å møte motstand fra folk og samtidig være blid og vennlig og ikke miste sin nidkjærhet. Noen av dere tror kanskje at folk ikke er takknemlige, og derfor vil jeg takke dere for at dere sendte noen til meg. Hvis det ikke hadde vært for deres forkynnelsesvirksomhet, ville jeg uten tvil ha fortsatt å vandre på den brede vei. [Matt. 7: 13, 14] Men på grunn av dere har jeg fått god anledning til å lære Guds vilje å kjenne. Derfor vil jeg si dette: Den kjærlighet og oppriktige takknemlighet en person kommer til å føle overfor dere, oppveier 1000 lukkede dører. Med stor beundring for deres arbeid.»
BARN BÆRER FRUKT
At små barn også kan bære frukt til Guds pris, viser følgende opplevelser fra Jamaica: En far gikk for å hente sin fem år gamle sønn på skolen. Da han ikke kunne finne ham, bestemte han seg for bare å vente og så la gutten finne ham i stedet. Etter en stund la han merke til en gruppe barn som stod i en ring, og lurte på hva det var de gjorde. Da han gikk nærmere, så han gutten sin stå i midten og forkynne for de andre barna ut fra sitt eksemplar av Min bok med fortellinger fra Bibelen.
En liten pike som var et av Jehovas vitner, fant en dollar-seddel på skolen som hun leverte til læreren. Kort tid deretter var det noen penger som ble stjålet, og læreren sa da at alle i klassen ville bli straffet hvis ikke pengene ble levert tilbake, det vil si alle unntatt denne piken, for læreren visste at hun ikke ville ha tatt pengene.
JURIDISKE SEIRER
Det er også andre sider ved dette å ’bære frukt i all god gjerning’. Apostelen Paulus skrev til sine elskede brødre i menigheten i Filippi: «Det er helt rett av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte, for alle sammen har dere jo del med meg i den ufortjente godhet, både i mine fengselslenker og i å forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap.» (Fil. 1: 7, NW) Noen av de juridiske seirer Jehovas vitner har vunnet, har uten tvil også vært en følge av at de har fulgt apostelen Paulus’ formaning i 1. Timoteus 2: 1, 2: «Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt.»
Vi vil i denne forbindelse fortelle om et brev datert den 1. oktober 1979 som Selskapet fikk fra Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikken. I det ble det fortalt at det den 27. september var blitt kunngjort offentlig over radio at forbudet mot Jehovas vitner av 19. august 1976 var opphevet, og at de nå igjen hadde rett til å forkynne fritt overalt i hele Den sentralafrikanske republikken. Dette var spesielt gledebringende i betraktning av at det ble opplyst av en regjering som ikke var mer enn en uke gammel.
I april 1980 ble Jehovas vitners arbeid i Zaïre juridisk anerkjent av regjeringen. Omkring en måned tidligere vant Jehovas vitner i Tyrkia en stor juridisk seier. Året før var 42 av vitnene blitt anklaget for å motarbeide og krenke den verdslige lov. Saken ble appellert og gikk til den tyrkiske høyesterett, som traff en avgjørelse i vitnenes favør. På grunn av at det var Høyesterett som traff denne avgjørelsen, må alle de andre domstolene rette seg etter den. I Høyesteretts avgjørelse het det blant annet:
«Hvis en dag de ting som de anklagede tror på, skjer og Guds styre blir opprettet over hele jorden, vil det at de anklagede blir straffet på grunn av sin tro, ikke forhindre at dette finner sted. Men hvis deres forventninger bare er fantasifulle drømmerier og tomt bedrag, kan deres tro på ingen måte skade statens ro og orden.» I sannhet en vis avgjørelse, som minner oss om det Gamaliel sa om de første kristne og det de lærte, og som er nedtegnet i beretningen i Apostlenes gjerninger 5: 34—40.
Alle slike rapporter og opplevelser er virkelig forfriskende som «kaldt vann for en tørstende strupe». (Ordsp. 25: 25) De viser også at Jehova holder sitt løfte, at han rikelig vil velsigne oss så sant vi fører hele «tienden» inn i hans hus for tilbedelse. (Mal. 3: 10) Måtte alle innviede kristne på lignende måte gjøre seg anstrengelser og alltid huske at «den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse». — 2. Kor. 9: 6.
[Oversikt på sidene 20 til 23]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1980
(Se årgangen)