at en kristen ikke kan forkaste denne beretningen om menneskenes skapelse uten at det får alvorlige følger for hans tro på det som er selve grunnlaget for kristendommen — Kristi offerdød. Du bør også lese den.

Adam og Eva — sagnfigurer eller virkelige mennesker?

«ER DET ikke en tydelig selvmotsigelse i Bibelen når den sier at Adam og Eva stammet fra dyreriket?» Dette spørsmålet, som ble stilt av den katolske dagsavisen La Croix, viser i et nøtteskall hvilket problem mange kristne støter på. De lurer på hva kristendommen egentlig går ut på hvis skapelsesberetningen blir dratt i tvil.

For at vi bedre skal kunne forstå de problemene dette innbefatter, må vi undersøke hva Bibelen sier om synd og død. Aller først må vi gå tilbake til det som skjedde i Edens hage.

Synden og løsepengen

Første Mosebok, kapittel 2, forteller at Gud gav det første menneske et påbud. Adam skulle ikke spise av et bestemt tre som ble kalt «treet som gir kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 17) La Bible de Jerusalem forklarer i en fotnote at da han brøt Guds bud, gjorde han krav på en rettighet som han ikke hadde, «evnen til selv å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt, og til å handle i samsvar med det, et krav på fullstendig moralsk uavhengighet hvorved mennesket nekter å anerkjenne sin stilling som en skapning».

Da Adam brøt Guds lov, syndet han og forårsaket at menneskeslekten ble rammet av ufullkommenhet, som fører til døden, slik Gud hadde forutsagt. Fordi det første menneskepar mistet sin fullkommenhet, kunne de bare få ufullkomne barn. Alle Adams og Evas etterkommere — det vil si hele menneskeslekten — ville til slutt måtte dø. — 1. Mosebok 3: 6; Salme 51: 7; Romerne 5: 14, 18, 19.

Men hvordan kunne menneskene noen gang få tilbake det håp om evig liv som Adam hadde forspilt? Prinsippet om «liv for liv», som ble uttrykt i den loven Gud gav gjennom Moses, viste tydelig hva som måtte til: Det måtte ofres et fullkomment liv som kunne erstatte det fullkomne liv som Adam hadde mistet. (5. Mosebok 19: 21) Jesus, kristendommens grunnstein, var fullt ut kvalifisert til å bringe et slikt offer. Ettersom han var fri for synd og ufullkommenhet, var han den eneste som var i stand til å ofre et fullkomment menneskeliv som «en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 5, 6, NW) Kristus viste at dette var en av de viktigste grunnene til at han var kommet til jorden, da han sa: «Slik er heller ikke Menneskesønnen