Hvor mye skiller du deg ut fra verden?
«En gudstjeneste [den form for tilbedelse, NW] som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er . . . ikke [å] la seg flekke til av verden.» — JAKOB 1: 27.
1, 2. Hvem var det som sa at de kristne skulle skille seg ut fra verden? Hvorfor bør det ventes av Jehovas vitner at de skiller seg ut fra verden?
DET var Jesus som først sa at de kristne ikke må være en del av verden. (Johannes 15: 19) Og kvelden før han døde, hørte noen at han sa i bønn til sin Far: «Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» Like etterpå gjentok han: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — Johannes 17: 14, 16.
2 De fleste kirkesamfunnene i kristenheten gjør ikke noe forsøk på å oppfylle disse ordene. Men Jehovas vitner er klar over at de kristne i dag må holde seg atskilt fra verden. De vet at Satan er denne verdens hersker. (Johannes 14: 30; 1. Johannes 5: 19, LB) Hvis vi er en del av verden, er vi under Satans innflytelse. Jakob kom med denne advarselen: «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» (Jakob 4: 4) Det bør derfor ventes av oss at vi skiller oss ut.
3. Hvilke grunnleggende ting gjør at Jehovas vitner skiller seg ut fra andre?
3 Men hvordan skiller Jehovas vitner seg ut? Jesus sa at de kristne ikke skulle fjernes fra verden i fysisk forstand. (Johannes 17: 15) Jehovas vitner lever i dens forskjellige samfunn, og de fleste av dem gifter seg og stifter familie, akkurat som alle andre. De må også skaffe seg arbeid, takle de problemer som inflasjonen skaper, og betale skatt. Likevel skiller de seg ut. En spaltist som skriver om religiøse spørsmål i en amerikansk avis, forklarte i en artikkel hvorfor han tror dette er tilfellet. Han sa: «Det som gjør at Jehovas vitner skiller seg ut fra de fleste av sine kritikere, er kanskje at hele deres liv — hvordan de bruker tiden sin, og hvem de er sammen med — er fullstendig forbundet med deres tro.» Det er nettopp det! Jehovas vitner har innviet seg helt og holdent til Jehova Gud. De tror virkelig på hans løfter i Bibelen, og de tar alle de budene Gud har gitt dem, svært alvorlig. (1. Johannes 5: 3) Dette gjør at de skiller seg ut.
4. Hvorfor er det vanskelig å skille seg ut fra denne verden? Hva bør vi derfor alle fra tid til annen gjøre?
4 Men det er verken populært eller lett å skille seg ut på den måten. Vi blir hver dag påvirket til å følge mengden, og dette presset er sterkt. De fleste av oss har et instinktivt ønske om ikke å skille seg altfor mye ut fra alle andre. Når det oppstår en situasjon hvor ens nøytralitet kommer inn i bildet, må en ha en sterk overbevisning for å kunne skille seg ut og adlyde Jehovas bud. (Apostlenes gjerninger 5: 29; 15: 28, 29) Hver enkelt gjør derfor klokt i å ransake seg selv fra tid til annen for å se i hvilken grad han skiller seg ut fra verden. — 2. Korinter 13: 5.
Iver i felttjenesten
5. a) Hva sier noen som ikke er Jehovas vitner, om Jehovas vitners iver i forkynnelsesarbeidet? b) Nevn noen bibelske prinsipper som ansporer vitnene til å være ivrige i dette arbeidet.
5 Jehovas vitner er for eksempel godt kjent for sin iver i forkynnelsen. Det er virkelig noe som gjør at de skiller seg ut. Noen beundrer dem for det, mens andre irriterer seg over det. Noen misjonærer fra en evangelisk organisasjon sier at hvor i verden de enn kommer, treffer de mennesker fra den lokale befolkning som er aktive, ivrige vitner for Jehova! «Snakk lenge med nesten hvilken som helst . . . misjonær hvor som helst i verden om situasjonen på stedet, så vil du høre Jehovas vitner bli nevnt,» stod det i en av deres publikasjoner. Hvorfor er vitnene så ivrige i dette arbeidet? Grunnen til det er at det er Guds vilje at det gode budskap skal forkynnes, og at det som skulle kjennetegne en sann kristen, blant annet var at han skulle delta i denne forkynnelsen. (Matteus 28: 19, 20, NW; Efeserne 6: 14, 15; Åpenbaringen 22: 17) Den forkynnelse Jehovas vitner i dag utfører, er et offentlig uttrykk for deres lojalitet overfor Guds rike og deres ønske om å hjelpe andre til å tilbe Jehova. — Jesaja 2: 2—4; Matteus 24: 14.
6. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv for å ransake vårt syn på forkynnelsen av det gode budskap om Riket?
6 Hvor viktig er dette forkynnelsesarbeidet for deg? De fleste i verden synes at ens levebrød eller til og med avkobling er viktigere enn religionsutøvelse. (2. Timoteus 3: 4; 1. Johannes 2: 16) Men Paulus skrev til Timoteus: «Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (1. Timoteus 4: 16) Har du dette synet? Husker du også at apostelen Peter sa at du bør ’ha Jehovas dags nærvær i tankene’? (2. Peter 3: 12, NW) I så fall vet du at forkynnelsen av det gode budskap om Riket er et presserende arbeid. Det kan anspore deg til å handle på en måte som kan fortone seg merkelig for dem som ikke er Jehovas vitner.
7. Hvilket skritt har mange tatt med hensyn til forkynnelsesarbeidet? Hvorfor?
7 La oss nevne noen eksempler. John, en skolelærer i Ghana, tok Bibelen alvorlig. Han sluttet derfor i jobben sin for å kunne bruke mer tid til å fortelle andre om Riket. Brian, en engelsk gutt, gav avkall på sine muligheter til å begynne på universitetet for å kunne bli heltidsforkynner, og Eve, en amerikansk jente, sluttet på college etter noen få semestre av samme grunn. Var disse unge menneskene upraktiske, eller handlet de uforstandig? De som tar Bibelen alvorlig, synes at det de gjorde, var fornuftig og logisk. Det satte på ingen måte deres framtid i fare, men bidrog tvert imot til å sikre den. Som Paulus sa, betyr det arbeidet de valgte, frelse ’både for dem selv og for dem som hører dem’. — 1. Timoteus 4: 16.
En annen slags oppførsel
8. Hvilket bibelsk prinsipp i Hebreerne 1: 9 bidrar også til at Jehovas vitner skiller seg ut?
8 Et annet prinsipp som gjør at de kristne skiller seg ut fra verden, er dette: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» (Hebreerne 1: 9) Sammenhengen viser at disse ordene er rettet til Jesus Kristus, men Jehovas vitner er klar over at de utgjør en norm for de kristne også. (1. Peter 2: 21) Vi må elske det som Gud sier er rett, og hate det som Gud sier er urett.
9. a) Nevn noe av det som er urett. b) I hvilken forstand er en kristen menighets holdning til det som er urett, forskjellig fra den holdning verden inntar?
9 Apostelen Paulus nevnte noe av det som er urett, da han sa: «Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) I dag er verden svært normløs, særlig på det moralske område. Men Bibelens normer må følges. Bibelen sier at hvis en kristen gjør seg skyldig i umoralske handlinger, bør han på en kjærlig måte bli hjulpet til å forandre sin livsførsel. (Galaterne 6: 1; Jakob 5: 19, 20) Hvis han ikke vil gjøre noen forandring, bør ikke de kristne ha noe med ham å gjøre. — 1. Korinter 5: 9—13.
10. Hvorfor må Jehovas vitner beskytte seg mot urette handlinger?
10 Enkelte har hevdet at dette er en ukjærlig eller fanatisk måte å gå fram på. De synes det er bedre å ha en mer liberal holdning, slik verden har. Synes du også det? Eller innser du at den bibelske fremgangsmåten mer er et uttrykk for hat til den urette gjerning enn for mangel på kjærlighet til synderen? Og forstår du at den kristne menighet må handle på denne måten hvis den skal kunne fortsette å være kristen? Jakob sa: «En gudstjeneste [religion, New International Version] som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er . . . ikke [å] la seg flekke til av verden.» (Jakob 1: 27) Hvordan kan en gruppe hevde at den har den sanne religion, hvis den tillater seg å bli tilflekket av alvorlig synd?
11. Hvordan berører kristne normer en kristens tale?
11 At en kristen skal hate det som er ondt, omfatter enda mer. Bibelen sier: «Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke en gang være tale om [må ikke engang nevnes, EN] hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne. Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende.» (Efeserne 5: 3, 4) De som virkelig er kristne, er blant sine omgangsfeller kjent for ikke å føre et skittent språk, fortelle grove vitser eller more seg over å snakke om urene ting. Et rent sinn og en ren tale blir stadig sjeldnere nå for tiden.
12. Hvordan skiller Jehovas vitner seg ut fra verden når det gjelder underholdning?
12 Jehovas vitner skiller seg også ut når det gjelder underholdning. Ettersom «hele verden er i den ondes vold», har de lært å være forsiktige med den underholdning verden tilbyr. (1. Johannes 5: 19, LB) De unngår fullstendig de mange selskapsleker, tidsskrifter, videoer, filmer og fjernsynsprogrammer som har demonisk eller pornografisk innhold, eller som fremhever syk, sadistisk vold. Det samme gjelder den slags musikk. De er også på vakt mot såkalt familieunderholdning som fremmer løsaktighet eller normløshet, noe de kristne ikke kan godta. (1. Korinter 15: 33) De som tar Bibelen alvorlig, lar seg ikke underholde av ting som ikke engang skulle nevnes blant de kristne.
13. Er det trangsynt å begrense seg slik med hensyn til underholdning? Forklar.
13 Er dette din mening? Eller mener du at Jehovas vitner er trangsynte eller restriktive fordi de har et slikt syn? Tenk i så fall over dette: Hvis det blir oppdaget at et næringsmiddel er bedervet, og det straks blir fjernet fra butikkhyllene, klager ikke forbrukerne over at deres frihet blir innskrenket fordi de ikke kan kjøpe det lenger. De er isteden glad for at de blir beskyttet mot matforgiftning. Jehovas vitner klager heller ikke over at deres frihet til en viss grad blir innskrenket når de blir gjort oppmerksom på den fordervende virkning mye av den verdslige underholdningen har. De er isteden glad for at de blir beskyttet mot den fare en slik besmittelse utgjør.
De elsker hverandre
14. Hvilken egenskap sa Jesus skulle skille det kristne samfunn ut fra verden?
14 En annen ting som viser om en kristen skiller seg ut fra verden, kom Jesus inn på kvelden før han døde. Han sa til sine etterfølgere: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Hvorfor skulle kjærligheten være et tegn for de utenforstående? Fordi situasjonen i verden i dag sett under ett er akkurat slik som Paulus sa den skulle være: «Menneskene [vil] være egoistiske, glade i penger, . . . ukjærlige.» (2. Timoteus 3: 2, 3) I et slikt miljø ville et verdensomfattende samfunn av mennesker som har kjærlighet til hverandre, være et fenomen. Et slikt brorskap finnes blant Jehovas vitner. — 1. Peter 2: 17.
15. Nevn noen situasjoner hvor Jehovas vitner har anledning til å vise at de har kjærlighet til hverandre.
15 Denne kjærligheten er svært synlig, og det får ofte utenforstående til å uttale seg om den når vitnene kommer sammen på sine stevner. Når det har funnet sted en større katastrofe, er vitnene raskt på pletten for å hjelpe sine brødre. Og innenfor menigheten viser sanne kristne hverandre kjærlighet og omtanke. Når det oppstår problemer på grunn av forskjellige personligheter, forsøker de å ’bære over med hverandre og tilgi hverandre’. — Kolosserne 3: 12—14.
De gir ikke andre noen grunn til å ta anstøt
16. a) Hvilken situasjon som Paulus drøftet, gav de kristne i det første århundre en fin anledning til å vise hvilken dyp kjærlighet de hadde til hverandre? b) Hvilket prinsipp som kan anvendes på mange områder i vår tid, utdypet han?
16 En slik kjærlighet får vitnene til å skille seg ut på enda en måte. I dag er mange opptatt av sine rettigheter og er nøye med å verne om dem. Men apostelen Paulus fastsatte en annen slags norm: «La oss gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet.» (Romerne 14: 19) I den sammenheng snakket Paulus om et problem som fantes den gangen angående mat. De kristne hadde i motsetning til jødene under Moseloven frihet til å spise hva de ville, så lenge de ikke fråtset. Men enkelte, som helt fra barndommen av hadde følt avsky for visse matvarer, tok anstøt når de så sine medkristne spise den slags mat. Holdt disse andre kristne på sin rett til å spise det de ønsket? Ikke hvis de fulgte Paulus’ veiledning. Han sa: «Derfor er det riktig ikke å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre andre ting som fører din bror til fall.» (Romerne 14: 21) For en kjærlig veiledning! Ser du hvordan den kan være til hjelp for oss på andre områder?
17, 18. a) Hvordan kan prinsippet i Romerne 14: 21 anvendes på sterk drikk? b) Hvordan kan det anvendes på klesdrakt? c) Kan du komme på flere områder hvor vi kan bli hjulpet til å vise hverandre kjærlighet hvis vi anvender dette prinsippet?
17 Bibelen gir for eksempel de kristne tillatelse til å nyte alkohol med måte. (1. Timoteus 3: 8; 5: 23) Men enkelte har en følsom samvittighet når det gjelder sterk drikk. Andre er ikke vant til å nyte alkohol eller kan ikke omgås alkohol på rette måte. Hvis du var i et selskap sammen med en slik person, ville du da forsøke å presse ham til å ta et glass sammen med deg eller få ham til å gjøre det ved å sette ham i forlegenhet? Ville du ikke heller la være å drikke selv for ikke å skape problemer for ham?
18 Tenk på et eksempel til. Det gjelder klesdrakt. Bibelen gir ingen beskrivelse av de klærne en kristen bør gå i, men den sier at de bør være sømmelige og pene. (1. Timoteus 2: 9) De fleste land har i dag bestemte normer for hvilken klesdrakt som blir betraktet som akseptabel i formelle kretser. Disse normene rommer vanligvis rimelige variasjonsmuligheter, men hvis en gjør store fravikelser fra dem, kan det virke som om en er selvopptatt, sensuell eller svært original. De kristne, både menn og kvinner, må huske dette. Er du villig til å begrense den frihet du har når det gjelder klesdrakt, for det gode budskaps skyld og for ikke å vekke anstøt hos dine brødre?
19—21. a) Hvorfor går Jehovas vitner inn for å fortsette å skille seg ut fra verden? b) Nevn enda et område hvor vi må bestrebe oss på å skille oss ut fra verden.
19 Ja, Jesus hadde rett da han sa at de kristne ikke skulle være «av verden». (Johannes 17: 16) Fordi Jehovas vitner forkynner det gode budskap, skyr det som er ondt, og viser hverandre kjærlighet og omtanke, skiller de seg virkelig ut fra andre. Det medfører velsignelser for dem, ikke minst fordi de på den måten unngår mange av de problemer menneskene i verden i dag kjemper med.
20 Sørger du for at du ved din egen livsførsel skiller deg ut, og verdsetter du at du kan gjøre det? Husk at hvis Jehovas vitner skilte seg mindre ut, ville de være mer lik verden, som har Satan Djevelen til gud. (2. Korinter 4: 4) De ville da miste sitt tydelige kjennetegn som et ’hellig folk’, og de ville «la seg flekke til av verden». De ville derfor ikke lenger ha en religion «som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne». (Jakob 1: 27; 1. Peter 1: 14—16) Hvis du oppdager at du skulle ønske at du kunne være mer lik verden, bør du huske advarselen i Jakob 4: 4.
21 Apostelen Paulus forutsa et trekk til som skulle gjøre seg gjeldende i verden i dag. Han sa at menneskene skulle være «glade i penger». (2. Timoteus 3: 1, 2) Og som han sa, er traktingen etter penger nå blitt en slik sterk kraft at det for mange er den som øver sterkest innflytelse på deres liv. Skiller de kristne seg ut i så henseende også? Er det mulig å overleve i dagens verden uten å være ’glad i penger’? Dette skal vi drøfte i den neste artikkelen.
Husker du?
◻ Hvorfor bør det ventes av en kristen at han skiller seg ut fra verden?
◻ Hvilke skriftsteder hjelper Jehovas vitner til å ha det rette syn på forkynnelsesarbeidet?
◻ På hvilke forskjellige måter skiller Jehovas vitner seg ut fra verden når de anvender Hebreerne 1: 9?
◻ Hvilken virkning har det at de følger prinsippet i Romerne 14: 21, på deres oppførsel?
[Bilde på side 13]
Jehovas vitner har lært å være forsiktige med den underholdning verden tilbyr