om de ikke hadde vært det, ville de naturligvis fremdeles ha vært en særskilt nasjon. De oppfylte de grunnleggende krav for at ordet «nasjon» kunne bli brukt om dem. Israelittene var av felles avstamning, for de var etterkommere av Abraham gjennom Isak og Jakob, som fikk sitt navn forandret til Israel. (1 Mos. 32: 28) De talte det samme språk, hebraisk. De hadde sine felles institusjoner, skikker og tradisjoner. De var alle underlagt ett styre og hadde en felles lovsamling. Selv ikke, under sin 40 år lange vandring i ørkenen skilte de lag med hverandre i likhet med nomader, men holdt seg nær til hverandre. De dro til slutt inn i det land som var blitt lovt dem, og de bosatte seg i sitt eget land som hadde klart opptrukne grenser. Ja, de var en nasjon i enhver betydning av ordet.

¹⁰ Det er ikke nødvendig at et folk må oppfylle alle disse kravene for at det med rette skal kunne bli kalt en nasjon. Det kjødelige Israel oppfylte imidlertid alle disse kravene. Men hvordan stiller det seg med den kristne menighet? Utgjør dette nye redskap det vi med rette kan kalle en nasjon? Vi vil behandle dette spørsmål i neste nummer av Vakttårnet.

Bibelen seiret over Koranen

Følgende opplevelse viser hvordan vanskeligheter i en splittet familie kan overvinnes. Muhammedanerne i Jugoslavia er strengt ortodokse, og i Bosnia er det svært vanskelig å forkynne. Det er for eksempel umulig å snakke med en muhammedansk kvinne, for Koranen forbyr det. Trass i alle vanskelighetene tok en ung muhammedaner imot sannheten og ble døpt. De muhammedanske kvinner er lydige og undergivne, men han møtte nå innbitt motstand fra sin hustru og sin svigermor. For dem var det bare Koranen som hadde noen verdi, og alle Vakttårnets publikasjoner og noen bibler som han tok med seg hjem, forsvant sporløst.

En kveld kom han hjem med sin femte nye bibel, for det viste seg at hans hustru hadde ødelagt alle de andre. Da familien hadde satt seg til bords, la han Bibelen ved siden av tallerkenen sin og sa i en streng og bydende tone at Bibelen skulle ligge på bordet under hvert eneste måltid, slik at han kunne lese fra den. Han sa tydelig fra om at ingen måtte våge å fjerne Bibelen. Det ble da en ny diskusjon mellom ham og de to kvinnene om Koranen og Bibelen. Han foreslo derfor at de skulle hente Koranen, og så kunne de sammenligne dens lære med Bibelens lære, for eksempel i spørsmålet om kvinnens stilling og familielivet. Han sa så videre: «La meg få vite hvordan dere vil jeg skal behandle dere — om jeg skal behandle dere i samsvar med Bibelen eller i samsvar med Koranen. Jeg lover dere at jeg skal følge deres avgjørelse, men jeg venter at også dere skal gjøre det samme. Er dere enige i dette?» Ja, de samtykket i det og gikk og hentet sin hellige bok, Koranen.

«Nå,» sa han, da oss slå opp i Koranen og se hva den sier om kvinnene». Han leste så fra Koranen at en mann har lov til å ha flere hustruer. Han slo deretter opp på en annen side i Koranen og leste at en mann har lov til, ja, at han endog bør slå sin hustru hvis hun ikke er lydig og underdanig, og at han kan sende henne bort fra sitt hjem. Så spurte han de to kvinnene: «Skal jeg gjøre som det står her?» De tidde begge to. Han åpnet deretter Bibelen og leste for dem Matteus 5: 27—32, hvor Jesus Kristus bare gir en grunn til skilsmisse, nemlig ekteskapsbrudd, og hvor han viser at en mann ikke må ha mer enn én hustru. Han spurte dem så om hvorfor Adam fikk bare én hustru. Hans hustru svarte at det var fordi det var tilstrekkelig med én. Han leste så flere skriftsteder, blant andre 1 Timoteus 3: 2—4, Matteus 19: 3—9 og 1 Peter 3: 1—7, og forklarte at ifølge Bibelen skal ektemannen elske sin hustru og ikke slå henne eller sende henne port. Så sa han: «Hva mener dere nå er riktig — det vi leser i Koranen, eller det Bibelen lærer? Hvilken bok skal jeg følge?» Det ble stille en liten stund, og så svarte hans hustru at det Bibelen sier, er det rette. Fra da av har han holdt et bibelstudium med hele familien hver eneste kveld. Han finner alltid Bibelen og Vakttårnet på aftensbordet, slik at studiet kan begynne så snart måltidet er over. Bibelen har seiret over Koranen.