• Hvordan er det mulig å avgjøre om angeren er ekte?
    Vakttårnet – 1978 | 1. mai

    • eldstes samvittighet fremdeles sier ham at han ikke lenger er ulastelig, bør de andre eldste respektere hans følelser og løse ham fra hans ansvar.

      18. Hvilket ansvar har de eldste overfor en av sine medeldste som har gjort seg skyldig i en alvorlig synd?

      18 Hvis det på den annen side kan rettes en alvorlig anklage mot en eldste, eller hvis han bekjenner en alvorlig synd, må de andre eldste påta seg det fulle ansvar for å løse ham fra eldstevervet og irettesette ham etter behov og pålegge ham de restriksjoner som situasjonen krever. Hvis han ved sin holdning viser at han ikke angrer, må de også gå til det skritt å utstøte ham.

      19. Hva bør en menighetstjener gjøre hvis han har begått en alvorlig synd, og hvorfor?

      19 En menighetstjener som gjør seg skyldig i alvorlige feiltrinn, er i likhet med en eldste moralsk forpliktet til å la de eldste få kjennskap til dette. Bare menn som er «ulastelige», er kvalifisert til å tjene i en slik stilling. (1 Tim. 3: 10) Saker som angår menighetstjenere som har gjort noe galt, blir derfor behandlet på samme måte som saker hvor eldste er innblandet.

      20. Hva godt kan det komme ut av at noen setter et rett eksempel ved å legge sann anger for dagen?

      20 Hvis Gud fordrer at alle medlemmer av den kristne menighet er samvittighetsfulle når det gjelder å behage ham og holde seg rene med tanke på tjenesten for ham, må naturligvis ikke minst de eldste og menighetstjenerne være påpasselige med sin oppførsel. De har vanligvis større erfaring i den kristne levemåte og har et større ansvar i Guds øyne, for de er eksempler. (Se Lukas 12: 48; 1 Peter 5: 2, 3.) Til og med hvis de begår en alvorlig feil, må de tjene som eksempler på den måten at de angrer oppriktig og tilkjennegir dette ved å vende om fra sin urette handlemåte og fortelle eldsterådet om det. Dette kan hjelpe andre som snubler og begår en alvorlig synd, til å vise en lignende anger. Noe som vil hjelpe oss alle framover på frelsens vei, er at vi er sterkt interessert i å stå i et godt forhold til Gud, at vi er oppriktige, at vi er opprørt over våre egne feilgrep, og at vi anstrenger oss for å rette på våre feil. Dette vil dessuten bidra til at vi bevarer freden i menigheten — freden med Gud og freden med hverandre. — 2 Kor. 7: 11.

      21. Hvilken god virkning kan anger ha på oss?

      21 Hvilken avgjørende betydning har ikke oppriktig anger! Fordi vi er ufullkomne, kommer vi daglig til kort på en eller annen måte når det gjelder å gjenspeile Jehova Guds bilde til fullkommenhet. Dette er noe vi med rette bør være lei oss for. Men det bør ikke føre til at vi plager oss selv på grunn av ethvert lite feilgrep eller feiltrinn. Erkjennelsen av at vi ofte feiler i ord og gjerning, bør imidlertid føre til at vi er ydmyke, og hjelpe oss til å være barmhjertige når andre synder mot oss. Når vi så ber Gud forlate oss vår skyld, kan vi ha tillit til at han finner behag i våre bønner. (Matt. 6: 12, 14, 15) Vi vil da kunne glede oss over å ha en ren samvittighet mens vi fortsetter å prøve å gjøre hans vilje. Ja, vi vil være virkelig lykkelige i vissheten om at Jehova har tilgitt oss våre synder og ser på oss som sine rene tjenere som har utsikt til å få evig liv. — Sl. 32: 1, 2; 103: 10—13.