Begynner du å bli sløvet?

DET går an å bli sløv på mange forskjellige måter. Undersøkelser har for eksempel vist at unge mennesker har tatt skade av å lytte til kraftig popmusikk i lengre tid om gangen. Den bråkete musikken svekker de unges hørsel og sløver også deres evne til å sette pris på musikken, selv om det er musikk som de liker.

Det samme kan for så vidt sies om det å spise for mye sterkt krydret mat, nyte for mye alkohol, overdrive bruken av stimulerende midler eller misbruke narkotika. Alle overdrivelser eller avvikelser fra det som er rimelig og normalt, kommer i virkeligheten inn under loven om det minkende utbytte. Den som hele tiden er opptatt av å tilfredsstille sitt behov for spenning, oppdager at evnen til å nyte spenning etter hvert sløves, og at han trenger stadig mer spenning for å få sitt behov dekket. Dette gjelder også dem som ikke temmer sitt begjær i forbindelse med andre sanselige nytelser. For å få tilfredsstilt sin unormale trang på slike områder er det mange som eksperimenterer med nye metoder og til og med hengir seg til unaturlige, nedverdigende og avskyelige handlinger.

Disse prinsippene gjelder også i forbindelse med det å se voldspregede TV-programmer og filmer. To professorer ved Pennsylvania State College foretok i denne forbindelse et eksperiment med to grupper av barn. Eksperimentet strakk seg over fire uker. Den ene gruppen så 12 TV-programmer som hadde mange voldsscener og derfor ble betegnet som «aggressive». Den andre gruppen så 12 konstruktive, «pro-sosiale» programmer. Bladet Parents skrev om utfallet av eksperimentet: «Den daglige oppførsel til de barna som så de ’aggressive’ programmene, ble påfallende dårligere, mens de som så de ’pro-sosiale’ programmene, ble mer villige til å følge regler, mer tålmodige og mer utholdende i de daglige gjøremål.»

Det er ikke bare barn som tar skade av å se TV-programmer og filmer med voldsscener. En undersøkelse av massemedias innflytelse som ble foretatt ved et universitet på Hawaii, viste at det var en direkte forbindelse mellom den typen av TV-programmer voksne mennesker så, og den måten de kjørte bil på. Det viste seg at de som så programmer med et sterkt innslag av vold, var hensynsløse og uansvarlige bilførere. De var blitt sløvet og var mindre våkne for farene i trafikken. De derimot som hadde gode kjørevaner, unnlot å se slike programmer.

Den sløvende virkning som det har å se voldspregede TV-programmer og filmer, gjenspeiler seg også i den likegyldighet som folk legger for dagen når de ser at noen kommer til skade. Vi blir oppfordret til å elske vår neste som oss selv. (Mark. 12: 31) Folk som regelmessig er vitne til voldshandlinger på TV-skjermen eller filmlerretet, har en tendens til å bli harde og ikke bry seg om denne oppfordringen. De ser så mye vold på skjermen eller lerretet at når de er vitne til voldshandlinger i det virkelige liv, reagerer de ikke i det hele tatt, men synes at det er en naturlig ting.

I New York Times for 28. september 1972 sto det om to New York-borgere — den ene var professor i folkerett ved Columbia universitet, og den andre var en kjent advokat — som ble overfalt midt på lyse dagen med bare en ukes mellomrom. Professoren ble stukket ned med kniv og drept, og tre pøbler gikk løs på den kjente advokaten med knyttnevene. I begge tilfelle sto det en mengde mennesker på gaten og så på, men ingen gjorde noe for å hjelpe offerne. Frykt for å bli innblandet i slagsmålet var uten tvil en av grunnene. Men tilskuerne var dessuten sløvet fordi de hadde sett så mye vold på TV-skjermen og filmlerretet, noe deres reaksjon på å se et medmenneske lide viste.

Hvorfor bør vi alle være på vakt så vi ikke blir sløvet på denne måten? Fordi vi alle har arvet selviske tilbøyeligheter. ’Vi er født i misgjerning, og våre mødre har unnfanget oss i synd.’ (Sl. 51: 7) Tendensen til å bryte Guds lover ligger derfor latent i oss alle. Som Guds Ord sier: «Menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» Og ingen ringere enn apostelen Paulus innrømmet at det han virkelig ønsket å gjøre, gjorde han ikke, og at det han egentlig ikke ville gjøre, det gjorde han. — 1 Mos. 8: 21; Rom. 7: 15—25.

I motsetning til oss hadde Jesus Kristus, som er alle kristnes forbilde, en naturlig tilbøyelighet til å være medfølende. Han følte medynk med dem som ble undertrykt. Han gråt når han var sammen med sørgende. Ved andre anledninger ble han oppbrakt over den måten de religiøse ledere behandlet vanlige mennesker på, og han tilbød de undertrykte hvile. — Matt. 9: 36; 11: 28—30; 23: 2—35; Joh. 11: 35.

Hva kan en gjøre for at en ikke skal bli sløvet? En bør blant annet være meget omhyggelig med hva en tilfører sinnet når en leser og ser filmer. Unngå underholdning som har innslag av vold, eller som appellerer til de lavere instinkter. Nøl ikke med å slå av TV-apparatet når du ser noe som ikke er i samsvar med dine normer. Vær like nøye når du velger lesestoff. Og du kan naturligvis ikke gjøre noe bedre enn å lese Bibelen. Du kan finne spesiell glede i å lese evangeliene. Ha samme innstilling som salmisten ga uttrykk for da han sa: «Jeg gleder meg over ditt ord som en som finner meget bytte.» — Sl. 119: 162.

Hvorfor interesserer så mange mennesker seg for ting som virker sløvende på dem? En av grunnene er uten tvil at de ikke er tilfreds. Bibelen gir oss det gode råd at vi skal være tilfreds med at vi har de tingene som vi virkelig trenger, og sette pris på det. (1 Tim. 6: 6—8) Spørsmålet om selvkontroll kommer også inn i bildet. Hvis en er tilbøyelig til å gi etter for sanselige nytelser, krever det viljestyrke å la være å se på et program som virker spennende, noe filmer med voldsscener i gjør. Vokt deg for å bli en som elsker fornøyelser høyere enn Gud. Guds Ord råder oss til å være ’måteholdne i våre vaner’, og dette er ikke bare rett, men også forstandig. Hvis vi ikke klarer å holde vårt fornøyelsesliv under kontroll, skader vi oss selv, for det gjør oss sløve og fører til at vi ikke finner glede i det vi gjør. — 1 Tim. 3: 2, 11, NW; 2 Tim. 3: 4, 5.

Vær derfor forstandig. Vær på vakt, slik at du ikke blir sløvet i fysisk, følelsesmessig eller moralsk henseende. Vær måteholden når det gjelder å nyte de gode ting i livet, og styr unna det som er ondt, det som er forrående, det som er sensuelt. Det vil være til hjelp for deg å lese Guds Ord, for «megen fred har de som elsker [Guds] lov, og det er ikke noe anstøt for dem». — Sl. 119: 165.