Foreldre, beskytt deres barns liv gjennom nøyaktig kunnskap!
1. Hvilke spørsmål bør foreldre og barn stille seg selv i vår tid, og hvorfor?
FORELDRE i den nye verdens samfunn står nå sammen med sine barn ved inngangen til Guds nye verden, men de har ennå ikke kommet inn i den. Satan og hans onde ånder og en fullstendig fordervet, ond verden gjør alt de kan for om mulig å hindre dem i å komme inn i den. Hva kan foreldre gjøre for å beskytte seg selv og sine barn mot å bli revet med i denne verdens fordervelse og ødeleggelse? Hva kan barna gjøre for å unngå å bli tilsmusset av denne gamle verden og derved beskytte seg mot å bli ødelagt med den i Harmageddon? Det bør være av interesse for alle som ønsker liv, å vite hva som må gjøres av både foreldre og barn.
2. Hva må foreldre og barn gjøre for å få overleve denne verdens ende?
2 Jehova Gud underretter oss gjennom sitt inspirerte Ord om hva vi må gjøre for å få overleve denne verdens ende. Vi får dette forstandige råd: «Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord! Forlat den ikke, så skal den vokte deg; elsk den, så skal den være ditt vern.» «Visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse; men fordelen med kunnskapen er at visdommen bevarer sine eieres liv.» Hvis foreldrene ønsker å overleve denne trengselens tid sammen med sine barn og komme inn i den lovte nye verden, må de derfor granske Jehovas visdom, lære hans vilje å kjenne og leve i samsvar med den. Den nøyaktige kunnskap som finnes i Jehovas Ord, vil bli et beskyttende skjold for dem i denne tid med fristelser og vanskeligheter. — Ordspr. 4: 5, 6; Pred. 7: 12, NW.
3. a) Når bør man begynne å gi barna undervisning, og hvordan? b) Hvilket ansvar påhviler foreldrene når det gjelder barna og det mål de setter fram for dem i livet? c) Hva må barna ellers bli undervist i hvis de ikke skal fare vill, og hvordan kan dette best gjøres?
3 Barna må tidlig i livet bli undervist i Jehovas visdom og i prinsippene for kristen livsførsel. Så snart barnet er gammelt nok til å begynne å stille spørsmål om livet, er det også gammelt nok til å få direkte svar på det. Det er ikke nødvendig med detaljerte redegjørelser for et barn. Besvar spørsmålene kort og enkelt og gjør det med glede. Det er ingen grunn til at vi skal gi et unnvikende svar. Jehova fører et tydelig språk i Bibelen, og foreldre kan uttrykke seg like tydelig når de taler til sine barn. Foreldrene har ansvaret for at barna får et mål i livet. Kristne foreldre ønsker å gjøre den nye verden med dens velsignelser og liv til det mål som deres barn søker å nå. Derfor vil de innprente i sine barns sinn prinsippene for den nye verdens levemåte. Dette må innbefatte seksualopplysning, opplysning om barnets kroppsfunksjoner, dets følelser og drifter. Foreldrene skulle aldri føle at det er nødvendig å flette inn eventyr om «storken som kommer med småbarna», når de gjør rede for livets opprinnelse. Det mirakel som en fødsel er, er ikke noe å skamme seg over. Tilfredsstill barnas nysgjerrighet når de kommer med sine «hvorfor» og «hvordan», for hvis ikke dere forteller dem det, vil andre gjøre det, men det som barna kan få lære av andre, behøver ikke alltid å være sannheten. Barna må også få lære hvor nødvendig det er å vise selvkontroll, at forplantningsdriften har makt til å bevirke tiltrekning, bringe i vanskeligheter, forårsake splittelse og ødelegge et lykkelig forhold hvis den blir misbrukt. Barna må lære at det er ting som det er rett å gjøre, og ting som det er galt å gjøre, og de må lære å skille mellom rett og galt. (Heb. 5: 14) De må lære seg å forstå at noe som er galt, blir ikke rett fordi om det er mange som gjør det, at den utbredte umoral blant menneskene ikke gjør det berettiget at en selv blir umoralsk, og at en må sette Jehovas lover over alt annet hvis en skal oppnå liv. Ettersom «menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av», og ettersom «dårskap er bundet fast til den unges hjerte», kan det være nødvendig å holde barnet i tømme, tukte det og til og med straffe det for å hindre det i å fare vill. (1 Mos. 8: 21; Ordspr. 22: 15) Et barn lærer best ved det gode eksempel som dets kjærlige foreldre foregår det med. Et barn som er rett oppdratt, vil kunne si som salmisten: «Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte for at jeg kunne holde ditt ord.» Ja, Jehovas Ord vil være en beskyttelse i denne fordervede verden. — Sl. 119: 101—105.
4. a) Hvilken bibelsk advarsel har vi når det gjelder farer i forbindelse med kjønnslivet? b) Hvilken usunn moralsk tilstand befinner denne verden seg i og hvilke følger har dette fått for unge mennesker?
4 Noe som kanskje er en av de største farer som truer med å forderve barn og unge mennesker, er vår tids syn på kjønnslivet. Israels barn hadde det samme syn på kjønnslivet den gangen de skulle til å dra inn i det lovte land. Mange av dem hadde vært standhaftige i 40 år. Men på Moabs sletter, like før deres drøm skulle bli til virkelighet, falt så flere tusen av dem som offer for umoral som de begikk med Moabs døtre. Som følge av dette omkom 24 000 av dem på én dag! (4 Mos. 25: 1—9) Vi befinner oss nå i en lignende situasjon. Foran oss ligger den lovte nye verden, men vi er omgitt av en «kjønnsgal» verden. En professor ved Harvard universitet sa: Vi lever under et «stadig press av en mangfoldighet av seksuelle pirringsmidler som omgir oss på alle kanter». Bøker og filmer som virker seksuelt opphissende, er de mest populære. Voldtektsforbrytelser, homoseksualitet og kjønnssykdommer griper om seg, og det blir født stadig flere barn utenfor ekteskap. Beretninger om det utsvevende liv som berømte Hollywood-stjerner fører, fyller avisene, men man leser sjelden eller aldri om det liv som blir ført av skikkelige, moralske mennesker som har oppdratt sunne barn til beste, for samfunnet. Det er blitt forutsagt at dette moralens sammenbrudd skulle finne sted «i de siste dager». (2 Tim. 3: 1—7) Man kan nå se fruktene av det: «For det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) Overalt kan man se et åpent opprør mot moralske prinsipper og antatte normer, noe som har en særlig skadelig virkning på unge mennesker. En rundspørring som ble foretatt blant elevene ved høyere skoler i De forente stater, viste at 79 prosent av elevene mente at det var på sin plass med kjønnslige forbindelser før ekteskapet. Om lag 36 prosent av guttene som ble spurt, var fast bestemt på å gå så langt som de kunne overfor en pike i løpet av tre avtalte stevnemøter. Det forekommer som bekjent at gutter og piker fullstendig mister kontrollen over seg selv i moralsk henseende og til sist kommer i en tilstand av forvirring, angst og nedslåtthet, ja, på randen av selvmord. Dere foreldre i den nye verdens samfunn må være klar over at også deres barn kan komme i en slik tilstand, ettersom de er nødt til å ha nær kontakt med barna i denne verden. Pass godt på deres barn, for det er deres liv det gjelder.
5. Hvilken oppdragelse må barna få hvis man skal kunne beskytte dem mot den gamle verdens utsvevelser?
5 Vi ønsker at våre barn skal vokse opp til å bli aktverdige, gudfryktige menn og kvinner som forstår og setter pris på sin rolle i livet. Men det er ikke nok bare å ønske dette. Vi må være rede til å innprente i deres sinn rette prinsipper. Det må overfor de unge legges stor vekt på at Jehova forlanger en rett oppførsel overfor det annet kjønn, på det ønskverdige ved å leve et rent liv og på den belønning man oppnår ved å bevare sin ulastelighet. Barnets samvittighet må bli oppøvd, slik at det forstår at ugifte mennesker aldri må tilta seg rettigheter som utelukkende gifte mennesker har, og at det at en går imot sin oppøvde samvittighet, vil føre til at en lider skibbrudd på sin tro. Det betyr at en ikke vil få leve i den nye verden. (1 Tim. 1: 19) Man må begynne å oppdra barna helt fra de er ganske små hvis oppdragelsen skal gi de beste resultater. — 2 Tim. 3: 15—17.
6. Hvilken seksualopplysning kan foreldre gi sine barn; hvilke opplysninger angående ekteskapet og de plikter som følger med det, kan foreldrene gi dem, og hvordan vil dette være til hjelp for barna?
6 Når barnet spør mor eller far: «Hvor kommer småbarna fra?» eller «Hvorfor er gutter og piker forskjellige?» er det på tide å begynne å undervise barnet om dets rolle i livet. Forklar barnet at Gud gjorde pikene slik at de skulle få barn, og det er grunnen til at de er annerledes enn guttene. Fortell det hvordan et barn blir født, hvordan det blir tilført næring og holdt varmt inne i moren inntil det blir i stand til selv å kunne puste og spise, og fortell det at det er Jehova som har ordnet alt sammen slik, og at vi må ha respekt for hans ordning. Barnet vil da komme til å elske Jehova, og det vil ønske å bringe sitt liv i harmoni med hans prinsipper. Når barnet kommer ut for fristelser, vil dets oppøvde samvittighet vise seg å være en kraft som driver det til å gjøre det gode, og som holder det tilbake fra å handle galt. Når barnet er blitt voksent, vil det ikke betrakte kjønnslig forbindelse som noe «forferdelig» eller «skittent», men som passende og rent der hvor den hører hjemme, nemlig innenfor ekteskapet. Foreldrene kan også gjøre meget for å forberede barna til de plikter som følger med ekteskapet, for eksempel husførsel, omsorg for barna og en rett innstilling til ekteskapet og dets forpliktelser. Ektefellene vil da lettere kunne leve sammen, og det vil bli et lykkeligere ekteskap. — 1 Mos. 1: 28.
Farer som de unge står overfor
7. Hvilke farer er forbundet med det å la to unge mennesker av motsatt kjønn få gå ut sammen uten at en voksen blir med, og hvordan blir dette vist av undersøkelser som er blitt foretatt?
7 Både innenfor og utenfor kristenheten er det i noen land en vanlig skikk i vår tid at en gutt og en pike går ut sammen alene. Dette blir feilaktig sett på som det første skritt i forholdet mellom en voksen mann og en voksen kvinne. En slik tid da man søker å knytte forbindelser, er fylt med mange farer. Det faktum at mange foreldre tillater sine barn å gå ut alene sammen med noen av det motsatte kjønn allerede før de er fylt 14 år, viser at slike foreldre ikke er klar over de psykiske og moralske følger et slikt tidlig samvær kan få. Barn som får lov til dette, utsetter seg uten tvil for farer både moralsk og samfunnsmessig sett, farer som oppstår på grunn av en for tidlig kjønnslig opphisselse, som ikke kan komme rettmessig til uttrykk eller nå sitt høydepunkt før senere, nemlig i ekteskapet. En undersøkelse som ble foretatt blant 517 college-elever i De forente stater, viste at de elevene som begynte å gå ut alene sammen med noen av det motsatte kjønn mens de ennå gikk på folkeskolen eller middelskolen, var i en dårlig forfatning hva deres følelsesliv angikk. Den overmektige kjønnsdriften hadde drevet mange av dem så langt ut i synden at det ikke var noen vei tilbake. Som en følge av dette har antallet av illegitime barn som i løpet av de siste 15 år er blitt født av tenåringer, blitt fordoblet. Antallet av ekteskap som blir inngått av unge mennesker, har økt i en uhyggelig grad, og det er også tilfelle med skilsmisseprosenten innenfor denne gruppen. Rapporter som foreligger fra mange høyere skoler (i USA), viser at det er ett ekteskap for hver 20 ugifte elever. I religiøse kretser har mange gutter og piker måttet få en prøvetid eller til og med blitt utstøtt fra den kristne menighet på grunn av grov umoral, og de har dermed fått ødelagt sitt rykte og gjort seg uskikket til å få nyte godt av ærbare religiøse tjenesteprivilegier på mange år. Mye av dette kan direkte føres tilbake til det at man lar gutter og piker få gå ut sammen alene før de har nådd pubertetsalderen eller like etter at de har nådd den.
8. Hva kan foreldre gjøre for å beskytte sine barn mot de farer som er forbundet med å treffe avtaler om å gå ut alene sammen med en av det motsatte kjønn?
8 Hva kan så foreldrene gjøre for å hjelpe sine barn til å være på vakt mot de farer som truer dem når de går ut sammen med noen av det motsatte kjønn uten å ha en voksen med seg? Når den tid kommer da barnet er så gammelt at det har et seksuelt betont ønske om å gå ut alene sammen med en annen ung person, må dets far eller mor ha en lengre samtale med det om den makt lidenskapen har, om faren som er forbundet med klining, og om hva som er rett oppførsel mellom en gutt og en pike når de er alene. Apostelen Paulus rådet den unge Timoteus til å «fly ungdommens lyster». (2 Tim. 2: 22) Det å fly slike farlige lyster vil si å holde seg borte fra personer og steder som kan vekke slike lyster. Kristne piker må derfor ikke la seg overtale til å gå med gutter på ensomme stier eller på ubeferdede steder hvor lidenskapen, når de ikke blir iakttatt av noen, kan ta overhånd over dem. Foreldre som lar sine barn få gå ut sammen med noen av det motsatte kjønn uten at en voksen er med, må beskytte sine barn ved at de fastsetter en bestemt tid da de skal være hjemme om kvelden. Det er i de timene som følger etter mørkets frembrudd, at man har lett for å bli trett, at motstandskraften blir mindre, og at evnen til å treffe rette avgjørelser i moralsk henseende blir betydelig sløvet. Skrankene faller. Lidenskapen blir lett vakt, og en ung gutt som er ute med en pike, lar seg ikke så lett overbevise om at det er anstendig og tilrådelig å gå hjem. Piker må være klar over at gutter har lett for å gi etter for seksuelle fristelser, og guttene må på sin side være klar over at det samme gjelder for pikene. Det er derfor høyst uanstendig av piker og gutter å opphisse hverandre ved å kle seg og oppføre seg upassende eller på annen måte virke utfordrende. Foreldre kan vise at de er interessert i sine barns ve og vel ved å gi sin sønn eller datter seksualopplysning, slik at de er klar over den rolle den seksuelle tiltrekning mellom kjønnene spiller. Foreldre må fortelle barna om de farer som er forbundet med klining. En god regel for foreldrene er at de aldri skulle tillate at deres sønn eller datter får gå ut sammen med noen som de ikke ønsker at deres barn skal gifte seg med, for slike forbindelser ender altfor ofte med ekteskap som fører til skuffelse. For barnets skyld bør en kristen far eller mor forby barnet å treffe private avtaler med noen av det motsatte kjønn som ikke tilhører den nærmeste familie, for å gå ut å more seg og søke fornøyelser med vedkommende uten å ha en voksen med seg. En far som er en tilsynsmann eller en assisterende tjener i en kristen menighet, plikter i virkeligheten å forby sine barn å treffe slike avtaler. — 1 Tim. 3: 4, 12, 13; Tit. 1: 5—9.
9, 10. a) Hvorfor er klining utilrådelig? b) Hvorfor er det forkastelig å nyte berusende drikker når man er ute med en av det motsatte kjønn?
9 I mange deler av verden er det svært utbredt at ugifte verdslige mennesker driver med intens klining. Det er ikke hengivenhet, men oppnåelse av seksuell tilfredsstillelse som er drivkraften bak dette. Det er ikke ekteskap som er målet for en slik klining. Par som kliner og kjæler, viser at de har latt sine seksuelle følelser få fritt løp. De røper at de mangler selvkontroll og er uvitende om de følger det vil få for dem å gi seg av med slike ting som er alminnelige blant folk. Da 159 kvinner ble stilt spørsmålet angående klining, innrømte om lag 25 prosent av dem at den gjorde dem nervøse. Noen som i stor utstrekning ga seg av med klining, gråt hysterisk før de gikk til sengs, og de visste ikke hvorfor. Leger som de rådførte seg med, rådet dem til å omgås sine venner mindre intimt. Da de gjorde det, ble det også slutt med gråtingen. Man fant ut at ektefellene tilpasset seg hverandre bedre i ekteskapet hvis de ikke hadde gitt seg av med klining før de ble gift. Noen par føler seg sikrere hvis de er sammen med en gruppe når de kliner. De mener at det gir en viss sikkerhet at de er mange. Men hva er det som skjer når et par lusker bort fra de andre for å kunne kline alene? Eller hva blir følgen når hele gruppen gir seg av med å kline og til og med går enda lenger? Neppe noe annet enn umoral. Husk derfor på apostelen Paulus’ advarende ord: «Dårlig omgang forderver gode seder.» — 1 Kor. 15: 33.
10 Når to av forskjellig kjønn er ute med hverandre for selskaps skyld, påhviler det dem begge et ansvar. Ingen gutt eller pike har rett til å benytte seg av situasjonen og vekke den andres seksuelle følelser. Det er også forkastelig å nyte berusende drikker når man er ute med en av det motsatte kjønn. Spesielt bør pikene være klar over dette, ettersom noen menn byr på berusende drikker for med overlegg å få en pike mer føyelig ved å redusere hennes motstandskraft, slik at hun gir etter for deres seksuelle tilnærmelser. Berusende drikker vekker de lidenskapelige følelser og svekker viljekraften. De utsetter således sine offer for ulykke. Guds Ord kommer med følgende advarsel: «Vinen er en spotter, sterk drikk volder støy, og hver den som raver av den, blir ikke vis.» — Ordspr. 20: 1.
11. Hvorfor er det fornuftig å presentere sin venn eller veninne for foreldrene og når bør to unge mennesker slutte å gå ut sammen?
11 Hvis kristne unge mennesker får lov til å gå ut sammen med noen av det motsatte kjønn, da er det klokt av dem å presentere sin venn eller venninne for foreldrene. Det vil hjelpe dem til å kunne betrakte sin venn eller venninne av det motsatte kjønn ut fra foreldrenes synsvinkel. Foreldrenes øyne er ikke forblindet av romantikk. Hva gjorde for eksempel Rebekka da Abrahams tjener fant henne ved brønnen? Beretningen i 1 Mosebok lyder: «Piken sprang hjem til sin mor og fortalte dette.» Tjeneren ble så bedt inn i huset, hvor han fortalte om sin herre Abrahams ønske om å finne en hustru til sin sønn Isak. Rebekkas foreldre og hennes bror lyttet oppmerksomt og spurte så Rebekka om hun ville reise med for å gifte seg med Isak. Rebekka svarte: «Ja, det vil jeg.» Rebekka ble hele veien til Isak ledsaget av kvinner. Da Isak og Rebekka møtte hverandre, tok så Isak Rebekka til seg, og hun ble hans hustru, og han hadde henne kjær. Disse to giftet seg således med foreldrenes samtykke. Når kristne barn har fått den nødvendige undervisning og oppdragelse slik at de har et modent syn på seksuelle spørsmål og kan få lov til å gå ut med noen av det motsatte kjønn, vil det derfor være klokt av foreldrene (ja, de bør ta det som sin oppgave) å treffe den person eller de personer som deres barn går ut sammen med. Når den unge mann eller kvinne har vært ute sammen med en annen noen ganger og finner at de ikke har de samme interesser, eller at det ikke råder religiøs harmoni mellom dem, da er det best å forhindre at et slikt voksende vennskap utvikler seg til et kjærlighetsforhold. Det ville ikke tjene noen av partene å opprettholde en slik forbindelse. — 1 Mos. 24: 15—67.
Problemer i forbindelse med å ha fast følge
12. Hvilke problemer oppstår når to unge mennesker av forskjellig kjønn går i følge med hverandre, og hvordan kan en være noenlunde sikker på at en har valgt seg den rette partner?
12 I land hvor det er tillatt at to unge mennesker av forskjellig kjønn går ut med hverandre, betrakter man i alminnelighet et slikt forhold som et middel til å hjelpe de unge til å kunne velge en person som de en dag ønsker å gifte seg med. Et slikt fast følge fører vanligvis til ekteskap. Et fast følge fører imidlertid med seg mange problemer og farer i moralsk henseende, og disse blir større når begge stadig oftere er alene sammen og tiltrekningskraften mellom dem blir sterkere. For å avgjøre om de til stadighet vil kunne komme ut av det med hverandre, bør begge to ta den annen part opp til nøye vurdering. Hvis de tenker på å inngå ekteskap, bør de se hverandre i alle situasjoner og under alle slags forhold. Piken bør se sin venn i hans arbeidsklær og i hans forskjellige stemninger og legge merke til hvordan han oppfører seg under de forskjellige forhold. Mannen hør se sin pike i hverdagsklærne i hennes eget hjem og bli kjent med hva hun liker, og hva hun ikke liker, og også lære hennes temperament å kjenne. Hvis han og hun ettersom tiden går, gjensidig gleder seg over samværet med hverandre i hverdagslivet, hvis de liker å gjøre noe sammen og for hverandre, hvis de lengter etter hverandre og har omsorg for hverandres helse og ber om at det må gå den andre godt, og at de må overvinne hverandres problemer, hvis et ord fra den andre gjør en glad i sitt indre, hvis den andres stemme gjør en lykkelig, og hvis det den andre sier, bygger en opp og får en til å respektere den andre, da er det store muligheter for at kjærligheten mellom dem vil vare, og at de også vil glede seg ved hverandre i de årene som følger etter at de er blitt gift. — 1 Kor. 13: 4—8.
13, 14. a) Hvorfor bør to unge mennesker som er alene sammen, holde på avstand den fare som oppstår om de med vilje utsetter seg for seksuell opphisselse? b) Hvor lenge skal unge mennesker gå i følge med hverandre, og hvilke farer er forbundet med det at unge mennesker i lengre tid går i følge med hverandre, når det gjelder mennesker som ikke har Guds ånd?
13 På steder hvor det er tillatt at to unge mennesker er alene sammen, må de begge til enhver tid unngå eller holde på avstand den fare som oppstår om de med vilje utsetter seg for seksuell opphisselse. De som går i følge med hverandre, vil bli lykkeligere om de holder seg moralsk rene. Et umoralsk forhold vil som regel bare ende med uvennskap og gjensidig forakt. De bør bestrebe seg for å bevare sitt forhold rent overfor Jehova. — 3 Mos. 19: 2.
14 Hvor lenge skal så unge mennesker ha fast følge med hverandre der det er vanlig, før de gifter seg? Hvis en mener det oppriktig og det hele går riktig for seg, bør de to gå i følge med hverandre inntil de høytidelig erklærer i vitners nærvær: «Dytte er min livsledsager.» Etter at de er blitt gift, bør de fortsette å være like oppmerksomme og kjærlige mot hverandre. I forbindelse med en rundspørring som ble foretatt blant mange kvinner, mente 85 prosent av dem at en pike ikke burde gifte seg «før hun hadde gått sammen med sin framtidige ektefelle i seks måneder til to år». Disse verdslige kvinnene var imidlertid stort sett enige om at to mennesker sannsynligvis også kunne bli tilstrekkelig kjent med hverandre i løpet av et år. De nevnte at jo lenger de hadde følge med hverandre, desto større ble den fysiske tiltrekning mellom kjønnene, og desto større ville også faren bli for at de skulle begå umoralske handlinger, det vil si, når det dreier seg om verdslige menn og kvinner. En undersøkelse som ble foretatt blant 576 forlovede par, viste at «mens ikke fullt 40 prosent av dem som hadde vært forlovet i åtte måneder eller mindre, hadde hatt kjønnslig omgang med hverandre, så var det nesten halvparten (48,4 prosent) av dem som hadde vært forlovet i 28 måneder eller mer, som hadde hatt det. Den samme undersøkelsen viste faktisk at etter at det var gått mindre enn seks måneder, gjorde en sterk fysisk tiltrekning seg gjeldende for to tredjedeler av dem». Denne opplysning fra verdslige kilder beviser bare at når en mann og en kvinne som ikke er innvigd til Gud og ikke har Guds ånd, har fast følge med hverandre, og dette forholdet uten vektige grunner varer unødig lenge, er det ikke bare meningsløst, men rett og slett risikabelt. Hvis en person føler seg ulykkelig og utilfreds når han er sammen med en av det motsatte kjønn, er det best at han ikke forlover seg. En må aldri bygge et ekteskap på løs sand, på usikkerhet. Husk at i den bibelske tid fastsatte foreldrene vanligvis en forlovelsestid på et år for sine barn, slik at de fikk et minimum av tid til å lære sine barn opp til å kunne ta på seg de plikter som følger med ekteskapet. I mange tilfelle forløp dette forlovelsesåret uten at det forlovede par hadde noen anledning til å være sammen. Det var foreldrene eller de foresatte til de unge menneskene som tenkte på å inngå ekteskap med hverandre, som avgjorde om et ekteskap var ønskverdig.
Forlovelse og ekteskap
15. Hvilke spørsmål bør tas opp til drøftelse i forlovelsestiden, og hvor lenge bør en forlovelse vare?
15 I kristenheten betyr en forlovelse det samme som et høytidelig ekteskapsløfte. I løpet av forlovelsestiden snakker parene med hverandre om de viktige spørsmålene som vil melde seg når ekteskapet er inngått, for eksempel spørsmålet angående barn, økonomi, religion og svigerforeldre. De forlovede forteller hverandre om sin sunnhetstilstand, om de har en sykdom som setter den andres sunnhet i fare, eller om noen av dem skylder andre mennesker penger. Det tar tid å bringe alt dette på det rene. Man har funnet at personer som har vært forlovet forholdsvis lenge, oppnådde større lykke i ekteskapet enn andre. Hvor lenge skal så en forlovelse vare? Det kan ikke fastsettes noen bestemte regler for det. Mye avhenger av hvor lenge de to har kjent hverandre, og hvor lenge de har hatt fast følge med hverandre. En dag er ikke lenge nok, og ti år kan være altfor lenge. Men uansett hvor lenge en forlovelse varer, er det ikke det samme som ekteskap, og de forlovede har ingen rett til å ha kjønnslig omgang med hverandre. Når de to bestemmer seg for å gifte seg, er det å anbefale at det blir arrangert et bryllup som deres venner blir innbudt til å overvære. Å rømme hjemmefra for å gifte seg har vist seg å være svært risikabelt. Det faktum at Jesus var til stede ved bryllupet i Kana, viser at han godkjente ordningen med bryllup. — Joh. 2: 1—11.
16. Hvordan viser forskjellige undersøkelser at det er nødvendig for unge mennesker som tenker på å gifte seg, å ha et realistisk syn på ekteskapet, og hva bør unge mennesker ønske at deres framtidige ektefelle skal være?
16 Ekteskapet er for modne, voksne mennesker, ikke for barn. En undersøkelse som nylig ble foretatt blant 15 000 tenåringer, viste at 96 prosent av dem ønsket å ha mer enn to badeværelser i sitt framtidige hjem. En annen undersøkelse som ble foretatt blant gifteferdige 20-årige kvinner i 12 byer i De forente stater, brakte for dagen at en eller annen filmstjerne representerte deres ideal av en ektemann. Dette åpenbarer en urealistisk, barnaktig innstilling til ekteskapet, noe som også forklarer hvorfor det er en så stor skilsmisseprosent i De forente stater. Det viser nødvendigheten av å ha et realistisk syn på ekteskapet. Betrakt ikke din framtidige ektefelle med Hollywoods overfladiske, urealistiske øyne, men med Guds ufeilbarlige Ords øyne. En kvinne bør betrakte sin livsledsager som det hun ønsker at han skal være, nemlig en ektemann, forsørger og far, og en mann ønsker som rett er, å få en hustru, en kvinne som kan lage mat, stelle et hjem og være en mor for hans barn. Før en gifter seg, bør en være fullstendig klar over at ekteskapspakten gjelder for hele livet. «En hustru er bundet så lenge hennes mann lever.» — 1 Kor. 7: 39.
Hvem bør la være å gifte seg?
17. Hvorfor er det i vår tid særlig aktuelt å ta under overveielse om en skal fortsette å være ugift, og hvilken grunn anfører Paulus for å velge å være ugift?
17 Ettersom vi nå står foran inngangen til Jehovas nye verden, kan det være mange unge mennesker som ønsker å vente med å inngå ekteskap til etter Harmageddon, til den tiden da et valg av ektefelle vil bli truffet under rettferdige forhold, og da de plikter som følger med ekteskapet, vil bli utført uten de forstyrrelser som menneskene nå er plaget av. Den vise kong Salomo kom med følgende råd til unge mennesker: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer.» (Pred. 12: 1) Ettersom Harmageddon nå raskt nærmer seg, bør de unge i den nye verdens samfunn benytte seg av det enestående privilegium de nå har, nemlig å gi seg helt hen til Rikets sak og dermed sikre sin stilling i denne endens tid. Det å være ugift gir en person større frihet og fører til færre forstyrrelser, noe også apostelen påpekte: «Den ugifte mann bekymrer seg for det som hører Herren til, hvordan han kan vinne Herrens bifall. Men den gifte mann bekymrer seg for det som hører verden til, hvordan han kan vinne sin hustrus bifall, og han er delt. Og den ugifte kvinne og jomfruen bekymrer seg for det som hører Herren til, for at hun kan være hellig både i sitt legeme og i sin ånd. Men den gifte kvinne bekymrer seg for det som hører verden til, hvordan hun kan vinne sin ektemanns bifall. Men dette sier jeg til deres eget beste, ikke for å legge noe bånd på, dere, men for å bevege dere til det som er sømmelig og det som betyr stadig oppmerksomhet overfor Herren uten forstyrrelse.» (1 Kor. 7: 32—35, NW) For at en skulle kunne leve et mer uforstyrret liv, oppmuntret Paulus en til å forbli ugift.
18. Når bør en ugift person ta under alvorlig overveielse å gifte seg?
18 Det å leve ugift er en gave som noen mottar som belønning for åndens seier over kjødet. Det betyr ofte et liv i ensomhet, men det er et glederikt liv. En ugift person kan kanskje føle seg alene, men han er fri. Den ugifte, som ikke er så opptatt av den vanlige omsorg for materielle ting, kan vie seg udelt til sine åndelige interesser. Men enten en er gift eller ugift, må en føre et rent liv. Hvis en ugift finner at han blir forstyrret, det vil si er under hardt press, på grunn av lidenskap, da ville det være fornuftigere for ham å søke å finne en partner som han kan gifte seg med, framfor til stadighet å være utsatt for fristelser til å begå utukt eller andre urette handlinger. Ekteskapet er ærbart i Guds øyne, men utukt er det ikke. De som kan gi rom for gaven å leve ugift, bør imidlertid gjøre det. Paulus sier at de «gjør bedre» enn dem som gifter seg. — 1 Kor. 7: 38; Matt. 19: 12.
19, 20. a) Hvilket problem står mange ugifte kristne kvinner overfor i vår tid, og hvordan bør de betrakte denne saken? b) Hva burde alle kristne ønske å være ettersom Harmageddon nå er så nær, og hvorfor?
19 Det er mange innvigde kristne piker som gjerne ønsker å gifte seg før Harmageddon, men det later til å være mangel på gode og rene partnere som de kan gifte seg med. Hva bør så disse gjøre? Bør de gå utenfor menigheten og finne seg en livsledsager som ikke er innvigd til Jehova, og som ikke gjør Jehovas vilje? Noen har til sin store sorg gjort dette. Det bibelske påbud er at man må gifte seg bare «i Herren». (1 Kor. 7: 39) Det er nok så at det å forbli ugift kan bety en stor trosprøve for mange, men det å lide for rettferdighetens skyld fører til Guds velsignelse. En som søker selskap med utenforstående, gifter seg kanskje til slutt utenfor sannheten. Et slikt ekteskap hvor ikke begge ektefellene er i sannheten, vil medføre vanskeligheter fordi en ikke brydde seg om å gi akt på Guds råd. Slike vanskeligheter og prøvelser fører ofte til at en blir åndelig syk og oppgir sannheten. En går således glipp av livet. Peter uttalte: «Det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.» (1 Pet. 3: 17) Vær utholdende under prøvelser, så vil du oppnå Jehovas velsignelse.
20 Ettersom Harmageddon nå er så nær og den lovte nye verden er innenfor rekkevidde, så «rens eder, I som bærer [Jehovas] kar», så dere kan bevare deres liv og få komme inn i hans lovte nye verden hvor dere for bestandig skal få tjene ham i rettferdighet. Måtte dette bli deres lykkelige lodd! — Es. 52: 11.