Er Jesus Kristus Gud?

I DEN romerske keiser Augustus’ regjeringstid ble det født et barn som het Jesus, i Betlehem i Judea. Barnet vokste opp og ble en voksen mann. Han ble henrettet i keiser Tiberius’, Augustus’ etterfølgers, regjeringstid.

I dag er Jesus Kristus bedre kjent enn de romerske keisere som regjerte i hans levetid. De fleste kirkesamfunn lærer at Jesus Kristus er Gud. Men er det riktig? Er Jesus virkelig den allmektige Gud?

Det er viktig at vi vet hvordan det forholder seg. For tenk på hva det ville innebære å tilbe Jesus som Gud dersom han ikke var Gud! Da ville en tilbe en annen enn den allmektige Gud. Det ville naturligvis mishage Skaperen! La oss derfor undersøke nøye hva de som personlig kjente Jesus, sa om hvem han var.

Vitnesbyrd fra dem som kjente ham

En engel kunngjorde på forhånd Jesu unnfangelse og fødsel, og den viste derved at Jesus ikke var noe vanlig menneske. Engelen sa: «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn.» Legg merke til at engelen ikke sa at han skulle kalles «Gud», men «den Høyestes Sønn». — Luk. 1: 30—32.

Da Jesus var 30 år gammel, framstilte han seg for å bli døpt. Guds egen røst sa ved denne anledning: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Og døperen Johannes, som var vitne til dette, sa om Jesus: «Han er Guds Sønn.» — Matt. 3: 17; Joh. 1: 34.

Jesu apostler og venner kom gjentatte ganger med lignende uttalelser. Natanael sa: «Rabbi! du er Guds Sønn!» (Joh. 1: 50) Peter sa: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matt. 16: 16) Marta bekjente: «Du er Messias, Guds Sønn.» (Joh. 11: 27) Apostelen Johannes skrev for at folk skulle tro at «Jesus er Messias, Guds Sønn». (Joh. 20: 31) Og om den tjeneste apostelen Paulus utførte, ble det sagt: «Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.» — Ap. gj. 9: 20.

Forkynte Peter, Paulus, Johannes eller andre av Jesu etterfølgere at Jesus var Gud? Nei, disse skriftstedene viser tydelig at de lærte at han var Guds Sønn.

Hvorfor mange tror at Jesus er Gud

Hva er så grunnen til at mange religiøse mennesker i vår tid tror at Jesus er Gud? Det skyldes i første rekke en lære som kirkens ledere har framholdt, og som ifølge den nikenske trosbekjennelse fra det fjerde århundre går ut på at Jesus er «sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen».

Noen vil kanskje innvende at dette ikke er tilfelle. De hevder at de baserer sin oppfatning på Jesu egne apostlers vitnesbyrd.

Dette er et spørsmål som vi bør undersøke nøye, for apostlene omtalte virkelig Jesus som «Gud». Men trodde de at han var den allmektige Gud? Og omtalte Jesus seg selv som «Gud»? La oss se.

Jesus ble kalt «Gud»

For det første er det interessant å merke seg det H. W. Montefiore, en geistlig som er knyttet til Coventry-katedralen i England, påpeker, nemlig at «Jesus blir meget sjelden kalt Gud i Det nye testamente».¹

I en gjesteforelesning ved Manchester universitet forklarte professor i teologi G. H. Boobyer: «Det forekommer ni eller ti setninger hvor det blir eller kanskje blir antydet at Jesus er (’theos’). . . . To-tre av disse er imidlertid høyst tvilsomme, og det knytter seg forskjellige grader av usikkerhet til alle de resterende på én nær. Denne ene er den hvor Tomas hyller den oppstandne Jesus som ’min Herre og min Gud,’ i Johannes xx. 28. Vincent Taylor — en forholdsvis konservativ ekspert på kristologiske problemer — skiller denne setningen ut fra de andre og omtaler den som ’det eneste tydelige eksempel på at Kristus blir framstilt som Gud’ i Det nye testamente.»²

Men er dette «tydelige eksempel på at Kristus blir framstilt som Gud», noe bevis for at han er den allmektige Gud? John Martin Creed, professor i teologi ved Cambridge universitet, sa: «St. Tomas’ hyllest, ’min Herre og min Gud’ (Joh. xx. 28), er likevel ikke det samme som en uttalelse hvor Kristus uten modifikasjoner blir tiltalt som Gud, og den må ses i sammenheng med de ord den oppstandne Kristus sa til Maria Magdalena (v. 17): ’Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!’»³

Tomas kan ha tiltalt Jesus som «Gud» i den betydning at han var «en gud», men ikke den allmektige Gud. Bibelen omtaler åndeskapninger eller engler som guder. I 2 Korintierne 4: 4 sies det for eksempel: «Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn.» Her blir den onde engelen Satan Djevelen omtalt som «gud».

På den tiden var det også vanlig at mektige mennesker ble kalt «guder». Selevkiderkongen Antiokhos IV, som hersket fra 175 til 163 f. Kr., kalte seg Theos Epifanes («den gud som viser seg») på mynter. Og den romerske keiser Domitian i det første århundre tiltok seg den ære å bli kalt «herre og gud». Bibelen erkjenner også at mektige personer er «guder», og sier: «Det . . . er mange guder og mange herrer.» — 1 Kor. 8: 5; se også Salme 82: 1—7.

Hva med Johannes 1: 1?

Noen er imidlertid av den oppfatning at Jesus ikke er en underordnet «gud» i likhet med mektige engler og mennesker, men at han virkelig er den allmektige Gud. De henviser ofte til Johannes 1: 1 som et bevis for dette.

En vanlig gjengivelse av Johannes 1: 1 lyder: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» (Norsk oversettelse av 1930) Men sier egentlig dette skriftstedet at Jesus er den allmektige Gud? I den greske grunntekst er ikke språket så tydelig. I New World Translation lyder således dette skriftstedet slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud.»

Noen vil kanskje hevde at det er galt å oversette skriftstedet på den måten. De sier at det ifølge reglene for gresk grammatikk må oversettes «Ordet var Gud». Men er det tilfelle?

The Catholic Biblical Quarterly, bind XIII, nr. 4, oktober 1951, sa: «Grammatikken alene kan ikke vise hvordan predikatet i dette verset bør oversettes, om det bør oversettes med ’Gud’ eller ’en gud’.» Og følgende bemerkning i The New American Bible (1970) under ordet «Gud» i delen «Forklaring av bibelske ord og uttrykk» antyder at gjengivelsen «en gud» kan være riktig: «I Johannes 1: 1 blir Ordet kalt ’Gud’, men det greske ordet som blir brukt her, theos [Gud], er ikke det vanlige ordet for Gud, ho theos [Guden].»a

Det viser seg at en ikke kan avgjøre hvordan Johannes 1: 1 skal oversettes, ved bare å følge regler for gresk grammatikk. Som professor i teologi John Martin Creed påpekte: «Innledningen [Johannes 1: 1] er mindre presis på gresk med substantivet uten artikkel [theos uten den bestemte artikkelen ho] enn den ser ut til å være på engelsk.»³

Dette skriftstedet viser således ikke avgjort hvorvidt Jesus virkelig er «Gud», eller om han er en underordnet, mindre «gud». Utgjør de få andre skriftstedene hvor «det blir eller kanskje blir antydet at Jesus er ’Gud’», noe bevis for at han er den allmektige Gud?

Andre skriftsteder

Som allerede påpekt er det ’usikkert’ om det er Jesus som blir kalt «Gud» i noen av disse skriftstedene, og andre skriftsteder er «høyst tvilsomme». I 1 Timoteus 3: 16 står det for eksempel ifølge en bibeloversettelse som er utgitt av Det evangelisklutherske kirkesamfunn og Hauges Venner: «Gud er åpenbaret i kjød.» Men de fleste moderne oversettelser, og også den vanlige norske oversettelsen, sier i stedet: «Han som ble åpenbart . . .» Fotnoten til dette verset i American Standard Version forklarer: «Det finnes ikke noe fullgodt vitnesbyrd fra gammel tid som taler til støtte for å sette ordet Gud i stedet for Han som.»

Det lar seg heller ikke gjøre å bevise at det er Jesus som kalles ’Gud’ i 2 Tessalonikerne 1: 12, hvor det sies: «Etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde.» Teologen Vincent Taylor sier om dette skriftstedet: «Det er åpenbart at Paulus først nevner Gud og deretter Kristus.»⁴ Den romersk-katolske lærde Karl Rahner stiller 2 Peter 1: 1 i samme kategori som 2 Tessalonikerne 1: 12 og forklarer at på gresk er theos her «tydelig atskilt fra ’Kristi’».⁵

Noen mener at følgende uttalelse i 1 Johannes 5: 20, «denne er den sanne Gud og det evige liv», sikter til Jesus og således beviser at Jesus er Gud. Karl Rahner sier imidlertid at «en bør merke seg at nettopp i St. Johannes’ første brev betyr [Greske bokstaver, se den trykte publikasjonen] [ho theos, «den sanne Gud»] så ofte Faderen at det må forstås som Faderen gjennom hele brevet, hvis vi da ikke skal tro at det har skjedd en eller annen uforståelig forandring med det subjektet som [Greske bokstaver, se den trykte publikasjonen] går til».⁵

Et annet skriftsted som blir brukt for å bevise at Jesus er Gud, er Romerne 9: 5, som ifølge den vanlige norske oversettelsen lyder: «Kristus er kommet . . . , han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.» Vincent Taylor påpeker at det finnes forskjellige oppfatninger av hvordan dette skriftstedet skal gjengis, men tilføyer: «Jeg tror at hovedtyngden av oppfatninger går ut på at Kristus ikke blir omtalt som Gud.»⁴ En rekke moderne oversettelser gjengir derfor skriftstedet på en slik måte at det skilles tydeligere mellom Gud og Kristus. Dette er blant annet tilfelle med Lyder Bruns oversettelse.

I forbindelse med Titus 2: 13 er det spørsmål om hvorvidt den greske tekst bør gjengis ’vår store Guds og frelsers, Jesu Kristi, herlighet’ eller ’den store Guds og vår frelsers, Jesu Kristi, herlighet’. Som Vincent Taylor sier: «Grammatikerne slutter seg til begge sider.»⁴ Akkurat som i tilfellet med Johannes 1: 1 er således grammatikken alene ikke tilstrekkelig til å vise hvordan teksten bør oversettes.

Det resten av Bibelen lærer om hvem Gud er, må derfor være bestemmende for hvordan enkelte skriftsteder skal gjengis — om de skal gjengis slik at Jesus blir framstilt som den allmektige Gud eller som en som er atskilt fra og underordnet ham. Hva finner vi når vi undersøker de bibelske kjensgjerninger?

Underordnet eller likestilt?

Tenk på Johannes 1: 18, som lyder: «Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart ham.» Noen bibeloversettelser sier her «den enbårne gud» i stedet for «den enbårne Sønn». Men er det ikke tydelig at Jesus er en annen enn ’Faderen’, at han er underlagt den Gud som han har en spesiell stilling hos?

En slik slutning er innlysende for en som undersøker Bibelen på en objektiv måte. Martin Werner, en professor ved Bern universitet, sa: «Overalt i Det nye testamente hvor Jesu forhold til Gud, Faderen, blir drøftet, enten det siktes til hans fremtreden som menneske eller til hans messianske status, blir det oppfattet og kategorisk framstilt slik at han har en underordnet stilling.»⁶

Professor i teologi Boobyer nevner eksempler på skriftsteder som viser at Jesus er underlagt Gud: Jesus «kjennes ved eller fornekter menneskene for Gud (Matt. x. 32f.; Luk. xii. 8); han går i forbønn for oss hos Gud og taler vår sak hos Faderen som den himmelske talsmann (Rom. viii. 34; Heb. vii. 25; ix. 24; 1 Joh. ii. 1); han er mellommannen mellom menneskene og Gud (1 Tim. ii. 5) . . .

«St. Paulus uttrykker seg ganske tydelig i denne forbindelse. . . . for å sitere den aktuelle setningen i den nye engelske bibeloversettelsen: ’. . . når alle ting således er underlagt ham, da skal også Sønnen selv bli underordnet Gud . . . og Gud skal således bli alt i alle’ (1 Kor. xv. 28)».²

Også mens Jesus var her på jorden, viste han at han var underlagt og underordnet Gud. Han sa for eksempel: «Faderen er større enn jeg.» «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; . . . jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Legg merke til at Jesu vilje og Guds vilje ikke er det samme! Det er tydelig at Jesus ikke er Gud, men Guds Sønn, som er underordnet ham. — Joh. 14: 28; 5: 30.

Hva som er viktig å gjøre

Du har kanskje i all oppriktighet trodd at Jesus er Gud, slik kirkesamfunnene lærer, og gått ut fra at denne læren var basert på Bibelen. Men den er ikke det. Den er ikke basert på apostlenes vitnesbyrd. Som professor i teologi John Martin Creed skrev: «Når Det nye testamentes skribenter taler om Gud, mener de vår Herre Jesu Kristi Gud og Fader. Når de taler om Jesus Kristus, taler de ikke om Gud, og de tror heller ikke at han er Gud.»³

Det er bare en tradisjon innen kirkesamfunnene som sier at Jesus er Gud. Det er ikke en bibelsk lære. Professor Boobyer sier: «Vi må se den kjensgjerning i øynene at den nytestamentlige forskning i la oss si de siste 30—40 årene har ført til at stadig flere aktede eksperter på Det nye testamente har trukket den slutning at Jesus . . . med sikkerhet aldri trodde at han var Gud.»²

Kirkesamfunnene fortsetter ikke desto mindre å lære at Jesus er Gud, noe som skaper forvirring i millioner av menneskers sinn. Men hva verre er: De får derved folk til å tilbe en annen enn den allmektige Gud og leder dem inn på den falske tilbedelses vei. Vil du fortsette å tilhøre en religiøs organisasjon som lærer at Jesus er Gud? Hvis du virkelig ønsker å ha den sanne Guds, Jehovas, gunst, ønsker du ikke å gjøre det.

Henvisninger

1 Soundings-Essays Concerning Christian Understanding, redigert av A. R. Vidler, side 159.

2 Bulletin of the John Rylands Library, Manchester, bind 50, våren 1968, nr. 2, sidene 253, 259, 251.

3 The Divinity of Jesus Christ av John Martin Creed, side 123.

4 The Expository Times, januar 1962, side 117.

5 Theological Investigations, bind 1, av Karl Rahner, tredje opplag: 1965, sidene 136, 137.

6 The Formation of Christian Dogma av Martin Werner, side 125.

[Fotnote]