Tro og besluttsomhet nødvendig for å behage Jehova
«Uten tro er det umulig å tekkes Gud.» — Heb. 11: 6.
1. I hvilken henseende blir alle født like?
INGEN blir født med tro. Alle nyfødte barn er like i denne henseende. Så sant de er normale, er de også like i den forstand at de har de samme mentale forutsetninger for å kunne tilegne seg tro senere i livet. Troens sæd må først sås, deretter vannes og næres, hvis den skal kunne vokse seg sterk. Dette forklarer hvorfor noen mennesker tilegner seg tro i ung alder, og hvorfor andre først gjør det senere i livet, mens atter andre dør i høy alder like fattige på tro som den dagen de ble født.
2. Hvilken likhet har troen med andre skatter?
2 I visse henseender kan tro sammenlignes med en skatt, en skatt av virkelig stor verdi. Den er imidlertid ikke noe en arver fra sine foreldre, men den er en skatt som hvert enkelt menneske må tilegne seg gjennom livet, og hvor stor den skal bli, er avhengig av de anstrengelser en gjør seg for å øke den. Det er med den som med andre skatter — en kan lett miste den eller ødelegge den hvis en ikke passer på å verne om den og beskytte den.
3, 4. a) Hvordan definerer noen ordbøker tro? b) Hvilken autoritet bør du basere din tro på?
3 Hvordan ville du definere eller beskrive tro? Hva er denne mentale egenskap som alle normale mennesker har de samme forutsetninger for å tilegne seg, og som de må framelske, denne skatt som er så kostelig at den ikke kan sammenlignes med penger, denne hellige rikdom som kan gå tapt eller bli ødelagt, denne hjertetilstand som kreves av alle som ønsker å oppnå evig liv?
4 Noen ordbøker definerer tro som det å godta en påstand som sann på grunnlag av en autoritet og ikke på grunnlag av ens egen kunnskap, fornuft eller erfaring. En kan således ha tro på Jehova Gud, tro på hans Sønn, Jesus Kristus, og tro på Guds Ord, Bibelen. Et barn som har tro, baserer til å begynne med sin tro på det foreldrene eller andre lærer det. Barnet oppdager senere at dets foreldre og lærere ikke alltid har rett, og søker derfor etter en høyere autoritet som det kan basere sin tro på. Hvis en skal kunne ha en sterk, urokkelig tro, må den være basert på noe som er høyere enn en menneskelig autoritet.
5. a) Hvordan definerer apostelen Paulus tro? b) Forklar hvordan det greske ordet hy·po’sta·sis viser hva tro er.
5 Apostelen Paulus definerer tro som «den sikre forventning [gresk: hy·po’sta·sis] om ting som en håper på, det tydelige bevis [gresk: e’leg·khos] for virkelige ting enda de ikke ses». (Heb. 11: 1, NW) Jehova har gitt mange løfter om ting som ennå ikke har inntruffet. En kan håpe på at slike ting vil inntreffe, men det at en sier at en håper på det, kan bety at en bare gir uttrykk for et ønske. Det har ikke noe med virkelig tro å gjøre. Tro er noe mer enn bare en forventning. Tro er en forventning som er så sikker at den er i stand til å støtte og garantere at det en håper på, vil bli til virkelighet. Det er nettopp dette som er betydningen av ordet hy·po’sta·sis, et ord som var vanlig å finne på gamle forretningsdokumenter av papyrus i forbindelse med de garantier som var knyttet til transaksjonene.
6. Vis hvordan det greske ordet e’leg·khos hjelper oss til å forstå hva tro er.
6 En kan også si at tro er «det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses». Vi kan ikke på nåværende tidspunkt se paradisiske forhold over hele jorden. De som tror at det snart skal bli slike forhold, har imidlertid til støtte for sin tro tydelige beviser (e’leg·khos) for at det snart skal bli paradisiske forhold på jorden, slik det er gitt løfte om. Så for dem er dette ikke bare et barnslig ønske eller en drøm. Det bevis de som har tro, er i besittelse av, er så sterkt at det er i stand til å gjendrive alt som kan se ut til å være i strid med troen. Det bringer fram i lyset og åpenbarer det som ikke er så lett å forstå. Det er i stand til å motstå presset fra motstandere og bestå prøven under en skeptikers kryssforhør, for det kan ikke gjendrives, og det kan ikke slås fast at det er galt.
7. Hva skriver en kommentator om apostelens definisjon av tro?
7 Marcus Dods sier i en kommentar til dette første verset i Hebreerne, kapittel 11: «Ordene [hy·po’sta·sis og e’leg·khos] betyr i det vesentlige at tro tillegger framtidige ting, som en ennå bare håper på, all den virkelighet som ellers bare blir tillagt virkelige ting, og den overbeviser oss uvegerlig om virkeligheten av ting som ikke kan ses, og bringer oss inn i deres nærvær.» — The Expositor’s Greek Testament, bind IV, side 352.
8, 9. a) Hvorfor mangler mange mennesker tro i vår tid? b) Hvilken guddommelig beskyttelse har menneskene fått?
8 Men «troen er ikke alles sak», slik det tydelig ble vist i den forrige artikkelen. (2 Tess. 3: 2) Dette har særlig vært tilfelle siden det historiske året 1914. Den viktigste grunnen til dette er at Satan og hans demoner er blitt kastet ut av himmelen og ned til jordens umiddelbare nærhet, slik det framgår av Bibelens siste bok. (Åpb. 12: 10—12) Nå i «endens tid» har Jehova imidlertid ikke fullstendig overgitt menneskene til Satan og hans demoner. Han har tilveiebrakt en guddommelig veiledning som vil hjelpe dem til å følge en rett handlemåte. To kapitler lenger ute i Åpenbaringen forteller Johannes om et annet syn og sier:
9 «Og jeg så en annen engel fly under det høyeste av himmelen, som hadde et evig evangelium [godt budskap, NW] å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!» — Åpb. 14: 6, 7.
10. Hvordan viser en stor skare mennesker sin tro?
10 Åpenbaringen forteller også at det skulle komme en «stor skare» mennesker fra alle folkeslag som ville gi akt på denne kunngjøringen av det gode budskap. De ville vise at de hadde tro på Gud, ved å frykte og tilbe ham, og det til og med i en verden uten tro. Vi leser: «Og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, . . og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10.
11, 12. Hva viser den økningen som har funnet sted i løpet av de siste 50 årene?
11 De historiske kjensgjerninger i det 20. århundre viser at særlig siden året 1919 har kunngjøringen av det gode budskap om Guds rike resultert i at antallet av trofaste lovprisere av Jehova er blitt mangedoblet. Nedenstående oversikt viser tydelig hvilken fenomenal økning det har vært.
1918 3868
1928 23 988
1938 47 143
1948 230 532
1958 717 088
1968 1 155 826
12 Dette er ikke bare tørr statistikk. Denne veksten fra noen få tusen Rikets forkynnere i 1918 og til et månedlig gjennomsnitt på over en million i 1968 er et historisk drama av stor betydning. Tenk bare på den tro og besluttsomhet som hver enkelt av disse menneskene la for dagen da de skilte seg ut fra denne gamle verden, innvigde seg til Jehova og begynte å kunngjøre det gode budskap om Riket trass i den forfølgelse og vold de ble utsatt for som følge av dette!
Hvor er de 200 000?
13. Hvilke andre tall er vi også interessert i?
13 I forbindelse med disse imponerende tallene er det imidlertid noe en ikke bør overse. I løpet av de siste 20 årene (1949 til 1968) har antallet av Rikets forkynnere økt med over 925 000, fra 230 532 til 1 155 826. Men i den samme perioden var det 1 262 187 nye som ble døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova. Differansen mellom det antall som ble døpt og det antall som regelmessig rapporterer som forkynnere, er 336 893. Hvis vi sier at én prosent av forkynnerne har dødd hvert år, vil det si at 137 000 trofast har fullendt sitt løp i disse 20 årene. (Åpb. 2: 10) Det vil igjen si at det er over 199 000, nesten 200 000, som en gang ga til kjenne at de hadde nok tro på Gud til et de innvigde seg til ham for å tjene ham, men som på et eller annet tidspunkt mistet sin tro og sluttet å forkynne.
14, 15. a) Hvorfor er vi ikke overrasket over at så mange har falt fra troen, selv om det bekymrer oss? b) Hvorfor faller slike mennesker fra troen?
14 I betraktning av den demoninspirerte propaganda vi blir utsatt for verden over, bør vi ikke bli overrasket over at noen får sin tro ødelagt. Bibelen advarer om at noe slikt ville skje: «Den inspirerte uttalelse sier avgjort at i senere tidsperioder skal noen falle fra troen og ofre oppmerksomhet på villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer.» — 1 Tim. 4: 1, NW.
15 Ettersom det sies at noen skulle «falle fra troen», må det bety at de en gang har hatt troen. Men hvorfor falt de så fra den? Fordi de lyttet til, ga akt på eller ’ofret oppmerksomhet på’ demonenes villedende, inspirerte uttalelser. De som har falt fra troen, kan inndeles i to hovedgrupper.
16. Nevn noen av grunnene til at noen mister troen.
16 For det første har vi dem som var forholdsvis nye i sannheten. De kan ha truffet en forhastet avgjørelse i forbindelse med sin innvielse, en avgjørelse som kan ha vært basert på en forholdsvis begrenset kunnskap, og av en eller annen grunn har de snart falt fra. Troens sæd ble spist opp av fugler, fordi disse menneskenes hjerte var for hardt til at den kunne slå rot der, slik Jesu lignelse viser. Det kan også være at deres tro døde bort da de ble utsatt for den første motstand, eller at den kanskje ble kvalt av torner i form av bekymring og bedragersk materialisme. — Matt. 13: 3—9, 18—23.
17. Nevn andre ting som har fått noen til å gi avkall på sin tro.
17 Opptegnelser viser at den andre gruppen av dem som har falt fra troen, ikke var nye i sannheten, men modne forkynnere som hadde vært aktive i fem, ti eller 20 år eller enda lenger. Disse har også falt fra av en rekke forskjellige grunner. Noen ble utstøtt på grunn av umoral, andre ble overmodige og selvsikre og sluttet seg til den «onde tjener-klasse» eller «lovløshetens menneske». De gjorde opprør mot Herren og hans organisasjon og begynte å baktale sine brødre. — 1 Kor. 5: 1, 11—13; Matt. 24: 45—51; 2 Tess. 2: 3, 4, NW.
18. Hvordan betrakter Jehova dem som bryter sine løfter?
18 Uansett hva grunnen kan være til at noen har falt fra, finner Jehova ikke behag i dem som gir et løfte og så bryter det. Det spiller ingen rolle hvorvidt de bryter sitt løfte i løpet av det første eller det 20. år etter at de har kommet til troen. Det er bedre, sier Jehova, ikke å avlegge et høytidelig løfte og innvie seg enn å gjøre det og så senere bryte sitt løfte. «Således har [Jehova] befalt: Når en mann gjør [Jehova] et løfte . . . så skal han ikke bryte sitt ord; alt hva han har sagt, skal han gjøre.» «Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! . . . La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! . . Frykt heller Gud!» (4 Mos. 30: 2, 3; Pred. 5: 3—6) I Romerne 1: 31, 32 går apostelen Paulus så langt som til å si at de som er upålitelige, det vil si de som med overlegg bryter sine løfter til Jehova, fortjener døden. Det er ikke de som faller fra, men de som har tro og besluttsomhet, og som holder fast ved det løfte de ga ved sin innvielse, som behager Jehova!
Hvordan en kan styrke sin tro og besluttsomhet
19. Hva slags kunnskap må en ha?
19 For det første trenger en kunnskap. Foruten kunnskap om hva en må gjøre for å oppnå frelse, en kunnskap som naturligvis er meget viktig, trenger en å få kjennskap til de snarer og fallgruver som kan få en til å miste troen på Jehova og vende seg bort fra sannheten.
20. Hvem er vår største motstander, men hvordan kan vi beskytte oss mot ham?
20 Vær klar over at Satan Djevelen er vår motstander, og han har en mektig organisasjon som er fast besluttet på å ødelegge all tro på Gud. Hele verden er i Djevelens vold. Han er denne verdens gud. (1 Joh. 5: 19, LB; 2 Kor. 4: 4; Joh. 14: 30; Ef. 2: 2) «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke,» sier Peter. En av dem han søker å oppsluke, kan være deg, som er innvigd til Jehova, og som står i et nært forhold til Jehova. Lytt derfor oppmerksomt til det Peter sier i neste vers: «Stå ham [Djevelen] imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» (1 Pet. 5: 8, 9) Du er derfor ikke alene om å stå Djevelen og hans demoner imot. Husk at for hver 200 000 som kanskje faller fra, er det en million av dine kristne brødre som står fast i troen og er fast besluttet på at ikke noe av det Djevelen og hans verdensorganisasjon måtte finne på, skal få lov til å skremme dem slik at de gir avkall på sin tro. «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1 Joh. 5: 4.
21. Hva har fått mange til å falle fra troen?
21 Du bør også ha kjennskap til den taktikk motstanderen gjør bruk av. Noe av det mest besnærende Djevelen og hans demoner benytter seg av for å få Herrens innvigde folk til å falle fra troen, har vært og er fortsatt det å friste dem til å ha ulovlig kjønnslig omgang. Husk hvordan 24 000 israelitter falt på én dag fordi de hadde begått umoralske handlinger. (4 Mos. 25: 9) I vår tid er det også tusenvis som har falt fra troen på grunn av løsaktig oppførsel, utukt og ekteskapsbrudd. Hvor treffende er ikke Peters beskrivelse av slike mennesker: «Det er gått dem som det sanne ordspråk [26: 11] sier: Hunden vender seg om til sitt eget spy, og den vaskede so velter seg i søle.» — 2 Pet. 2: 22.
22. Hvilken bibelsk formaning kunne ha hindret mange andre i å falle fra troen hvis de hadde gitt akt på den?
22 Noe annet Satan benytter seg av, er materialismen. Den har fått mange av de 200 000 til å falle fra troen. Hadde de bare gitt akt på den guddommelige advarsel som blir gitt i Bibelen: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye; men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 8—10.
23. Hvordan kan vi beskytte oss i denne kamp for troen?
23 Ja, du er med i en virkelig kamp, og som Judas sier, må du ’kjempe en hard kamp for troen’. (Jud. 3, NW) Tro ikke at du kan vinne denne kampen i egen kraft, for dine motstandere er hovedsakelig overmenneskelige. Følg derfor Paulus’ oppfordring til de troende: «Bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; . . . og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slokke alle den ondes brennende piler.» — Ef. 6: 10—16.
24. Hva slags omgang bør vi unngå, og hvorfor?
24 Husk også at dårlig omgang vil ødelegge din tro. Det var dårlig omgang som til å begynne med var årsak til at de 24 000 israelitter begynte å gå på den vei som førte til umoral og død. En lignende omgang kan også bety døden for deg. Hvis du søker omgang med dem som mener at Gud er død, vil ikke bare din tro snart være like død som deres, men du vil også snart sammen med dem få del i en evig, fysisk død.
25. Hvorfor er det godt å komme sammen med Jehovas vitner?
25 God omgang vil derimot bygge opp din tro. Det er trosstyrkende å studere Bibelen i ditt eget hjem sammen med Jehovas trofaste vitner. Det er trosstyrkende å gå regelmessig på deres møter, for der vil du få høre foredrag som er basert på Bibelens sannhet, og som bygger opp troen. Dette er god omgang. Det er også i samsvar med Bibelen å gjøre det, særlig nå i «endens tid», for Paulus formaner: ’La oss ikke unnlate å komme sammen og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.’ (Heb. 10: 24, 25, NW) Dette er en utmerket måte å oppbygge sin «høyhellige tro» på, slik Judas oppfordrer til. — Jud. 20.
26, 27. a) Hva slags tro må vi ha? b) Hvordan viser en at en har tro på Gud og hans lovte rike?
26 Vi må dessuten ha en levende tro. Det sies at «djevlene tror . . . og skjelver», men de har ikke en levende tro. (Jak. 2: 19) For å vise tro er det nødvendig å delta i en virksomhet som er i harmoni med troen. Å vandre er en form for virksomhet, men en må ’vandre i tro, ikke i beskuelse’. (2 Kor. 5: 7) Å vandre i beskuelse ville være det samme som å rave omkring i stort mørke sammen med resten av denne verden.
27 Bibelskribenten Jakob understreker at det er ved vår virksomhet, ved våre «gjerninger», som han sier, at vi beviser vår tro, for uten gjerninger er troen død og verdiløs. (Jak. 2: 18—26) Hvis vi tror på Jehovas lovte rike, må vi vise det ved å vitne om det, ved å forkynne det gode budskap om dette riket for andre og undervise dem i Guds Ord. Hvis vi forholder oss tause, skal Jehova få steinene til å rope. (Luk. 19: 40) Hvis vi byttet rolle med steinene, ville det bety at de kom til å bryte sin taushet og bli lovprisere og forkynnere, mens vi på grunn av vårt harde hjerte og sinn til slutt vil bli like døde som steinene.
Ha tro og vis besluttsomhet
28. Forklar hva besluttsomhet er, og hvorfor det er nødvendig å være besluttsom.
28 Ordet besluttsomhet blir blant annet definert som det å være fast bestemt på å følge en spesiell handlemåte. Det betyr også det å være resolutt, å være standhaftig under motstand eller når det blir gjort forsøk på å hindre en i å gjennomføre det en har satt seg fore. Det er helt sikkert at de som ønsker å behage Jehova, må ha denne egenskapen. Bibelen fordømmer gjentatte ganger personer som mangler besluttsomhet, som er vankelmodige, og som lar seg kaste og drive om av ethvert lærdoms vær. (Ef. 4: 14; Jak. 1: 8; 4: 8) Hvis en mangler overbevisning og besluttsomhet, vil en vike tilbake i stedet for å gå framover når en møter motstand. «Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» — Heb. 10: 39, NW.
29, 30. Hvorfor må alle de som løper i det kristne løp, være besluttsomme?
29 Hvis du skal kunne bevare en sterk, urokkelig tro, må du være fullstendig overbevist om at du har sannheten, og du må være fast bestemt på at uansett hva som måtte komme, vil du trofast tjene Jehova. Hvis du ikke er fast bestemt på dette, vil du før eller senere komme til å gi opp. «Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen?» Ettersom en må svare bekreftende på dette, sier apostelen videre: «Løp da således, for at I kan vinne den!» — 1 Kor. 9: 24—26.
30 En må legge besluttsomhet og utholdenhet for dagen for å kunne vinne et løp. Det er ikke den som begynner løpet i stort tempo, men som viker av fra løpebanen og gir opp før han har nådd målet, som blir seierherre, Det er tvert imot den som er fast besluttet på å løpe til han når målet, som vinner. Kong Salomo hadde lagt merke til at det ikke alltid var de som var lette på foten, som vant løpet. (Pred. 9: 11) Jesus sa: «Den som holder ut inntil enden [ikke den som gir opp], han skal bli frelst.» — Matt. 24: 13.
31. Hvorfor kan vi vente at vår tro vil bli prøvd til det ytterste?
31 Vi kan ikke ignorere de nåværende forhold i verden. Vi må være realistiske og treffe våre forholdsregler. Hvis vi synes at vi på nåværende tidspunkt blir utsatt for store farer og et stort press, kan vi være overbevist om at vanskelighetene vil bli enda større i framtiden. Vår tro vil bli prøvd til det ytterste før denne døende, djevelske ordning ender. I likhet med de kristne i det første århundre vil du kanskje komme til å lide mye og bli utsatt for ’allehånde fristelser, for at din prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse’. — 1 Pet. 1: 6, 7.
32. Hvorfor bør vi ikke gi opp?
32 Noen vil kanskje til og med bli drept av Djevelen og hans demoner. Men la ikke dette skremme deg eller få deg til å gi opp. Det ville være feigt, ja, det ville være det samme som å begå selvmord, for de feige vil ikke få leve i Guds rike. (Åpb. 21: 8, NW) Det som vil være forstandig, er å gå framover med besluttsomhet og i full tro og tillit til Jehova, selv om det kan komme til å bety en voldsom død. Til oppmuntring for oss står det skrevet: «Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves, . . . Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!» — Åpb. 2: 10.
33. Hvilke velsignelser oppnår de som er trofaste mot Jehova, nå og i framtiden?
33 De som har tro, en sterk, urokkelig tro som blir bevist ved gjerninger, og er fast bestemt på å adlyde Jehovas bud, gleder Jehovas hjerte. (Ordspr. 27: 11) Han velsigner slike trofaste mennesker og gir dem mange, storslåtte privilegier nå i «endens tid». Deres glede er i sannhet stor. Og hvilken enestående belønning er det ikke som venter dem! Det er den største belønning en kan tenke seg, nemlig evig liv! Som det står skrevet: «Den rettferdige, ved tro skal han leve.» — Gal. 3: 11; Rom. 1: 17.
[Bilde på side 41]
En kristen må i likhet med en løper være besluttsom og utholdende hvis han skal nå målet. Hvis ikke han er det, vil han før eller senere bryte løpet