Det er interessant å merke seg hva Bibelen sier om hva mennesket fra begynnelsen av fikk til føde. Vi leser: «Se, jeg [Gud] gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.» (1. Mos. 1: 29) Senere kom Gud med denne tilføyelsen: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» — 1. Mos. 9: 3, 4.

Det er tydelig at Gud skaffet til veie en mengde forskjellige slags planter, dyr og insekter som menneskene kunne spise for å opprettholde livet. Det er derfor vi også leser i Bibelen at «alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig [som føde] når det mottas med takk». — 1. Tim. 4: 4, 5.

Hva er den virkelige løsningen?

DET er nok så at det finnes en rekke spiselige ting som ikke blir spist i dag. Men hvis vi skal være realistiske, kan vi ikke tro at alle plutselig skal begynne å like ting som de ikke ønsker å spise. Enkelte vil derfor fortsatt komme til å sulte, selv om det finnes en næringskilde i nærheten, fordi den mat de kan få fra den, er altfor forskjellig fra det de er vant til å spise.

Som det tidligere er blitt påpekt, vil heller ikke noe nytt gjennombrudd som følge av menneskelige anstrengelser kunne løse problemet. Hvis det hadde vært mulig, ville det ikke nå ha vært omkring en milliard mennesker som må gå sultne til sengs hver kveld. Vi kan derfor ikke komme utenom den kjensgjerning at hvor oppriktige og velmenende de forslag som har framkommet, enn har vært, har menneskene tapt det kappløpet de har deltatt i for å brødfø den fattigere delen av jordens befolkning.

Dr. Walter Santos, som er knyttet til det brasilske ernæringsinstitutt, sa: «I alle utviklingsland er folk svært skuffet over de løfter og forutsigelser en har kommet med, og det som er blitt oppnådd. Overalt har folk et ønske om og er klar over nødvendigheten av drastiske forandringer i gjennomføringen av de framgangsmåter som hittil er blitt fulgt, for disse har ikke gjort de sosiale og økonomiske ulikheter mindre, men heller større.»

Hva er grunnen til dette? Grunnen er at det ikke står i menneskelig makt å løse matvareproblemet. De dyktigste vitenskapsmenn, de klokeste politiske ledere og de mest intelligente økonomer har ikke klart å løse problemet, trass i all den tid de har brukt, alle de anstrengelser de har gjort seg, og alle de penger de har satset. De vil heller ikke klare det i framtiden.

Menneskenes selviskhet og grådighet, deres maktbegjær og deres villighet til å oppnå fordeler på andres bekostning er alt sammen ting som står i veien for en varig løsning. Og dette er bare