Hjelp de unge til å bli ’forbilder for de troende’

«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» — 1 Tim. 4: 12.

1—3. a) Hvorfor er mange foreldre stolt av barna sine? b) Fortell om unge mennesker som har holdt fast ved kristne prinsipper, gjerne også om noen fra ditt eget hjemsted. c) Hva sier Bibelen om det foreldrene føler i denne forbindelse?

SOM aldri før i historien er verdens øyne rettet mot de unge. De står i sentrum for oppmerksomheten. Mange foreldre har høye tanker om sine barn. Som gruppe betraktet er Jehovas vitner spesielt stolt av sine unge, og det med god grunn. Deres barn har stort sett skilt seg ut som gode forbilder, og det i en tid da moralsk ulastelighet mer og mer blir en sjeldenhet.

² La oss for eksempel nevne Richard, et ungt vitne som sa: «Læreren min ville at jeg skulle støtte utviklingslæren i klassen. Jeg fortalte ham at jeg var en kristen og ikke kunne gjøre det for min samvittighets skyld.» Fordi han holdt fast ved sin tro på skapelsen, fikk han strykekarakter. Men denne gutten var glad for at han sto fast for det han trodde var sant. Randy, et annet vitne, som gikk i en avgangsklasse, ville ikke fuske under en franskprøve. «Jeg var den eneste i klassen som ikke besto prøven,» sa han. Da læreren spurte «Hvorfor kikket du ikke i boken?» — som var lett tilgjengelig — svarte han ganske enkelt: «Jeg ville ikke fuske.» Selv om både læreren og de andre elevene ikke satte pris på en slik ærlighet, følte Randy at han handlet rett. Prinsippfasthet betydde mer for ham enn gode karakterer. Så har vi Debbie, et vitne i tenårene som arbeidet i en iskrembutikk. Hennes overordnede forlangte at hun skulle gå med kortere skjørt på arbeidet, ellers ville hun få sparken. Debbie gikk til sjefen og forklarte at hun var et kristent vitne for Jehova, og at hun derfor gjerne ville kle seg anstendig. Hun fikk ikke sparken, for hun var flink til å arbeide. Men for Debbie var dette en moralsk seier. Hun gikk ikke på akkord med sine gudgitte prinsipper.

³ Det kunne trekkes fram tusener av slike eksempler på tro, ærlighet, anstendighet, prinsippfasthet og en god samvittighet. Det er derfor lett å forstå hvorfor foreldre som er Jehovas vitner, har grunn til å være stolt av barna sine. Ordspråksboken sier om foreldrene til slike barn: «Din far og din mor vil glede seg, og hun som fødte deg, vil fryde seg.» — Ordspr. 23: 25, NW; 1 Pet. 2: 12.

Foreldrenes eksempel

 4. a) Hvordan kan vi framelske moralsk ulastelighet hos våre barn? b) Hvilke fordeler har barna av at foreldrene lever et eksemplarisk liv?

⁴ Det er imidlertid ingen tilfeldighet når barn skikker seg bra i en umoralsk verden. En kan jo ikke «sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler». (Matt. 7: 16—18) Hvis foreldre ønsker at deres barn skal bli ’forbilder for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet’, må de selv være et mønster for dem. (1 Tim. 4: 12) Det er ikke nok bare å ønske at barna skal ha en god moral. Anstrengelser må til. Barn blir ikke født med moralsk ulastelighet. Godhet og en høy moral er noe som læres ved direkte undervisning og ved iakttagelse. En far som lever etter Bibelens morallov, og en mor som har en høy moral, underviser både ved sine ord og ved sitt eksempel. (5 Mos. 6: 4—9) Denne undervisningsmetode skriver seg fra den høyeste myndighet, for Jehova Gud selv benytter seg av den. Jesus Kristus sa om sin himmelske Far: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør.» (Joh. 5: 19, 20) Hengivne foreldre kan altså vise sine barn hva slags livsførsel de ønsker at barna skal ha, ved at de selv foregår med et godt eksempel «i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet».

5, 6. a) Hvordan kan det gå hvis foreldrene ikke lever i overensstemmelse med det de lærer? Nevn et eksempel. b) Hvorfor er det viktig å utøve sin myndighet på den rette måten?

⁵ Den ti år gamle Lisa løy for sin mor og for skolens overlærer angående en bok som skulle leveres tilbake til biblioteket. Moren spurte seg selv: «Hvorfor har Lisa løyet?» Og noe som kanskje var enda viktigere: «Hvordan har hun lært å lyve så utspekulert og så frekt?» Moren tok datteren i armene sine og sa: «Lisa, vet du ikke at du aldri må lyve?» Lisa følte at hun var trengt opp i et hjørne, og tok igjen: «Du og far lyver — om og om igjen. Da kan vel jeg også gjøre det?» Det kunne vært nærliggende for Lisas mor å si: «Hvordan er det du snakker til din mor?» Det kunne ha fått Lisa til å tie, men ville det ha løst problemet? Lisa mente ikke å være respektløs. Moren drøftet rolig saken med henne, innrømmet og rettet på feil som Lisa gjorde henne oppmerksom på, og vant på den måten hennes tillit.

⁶ Uoverensstemmelser mellom foreldre og barn dreier seg ofte om utøvelsen av foreldrenes myndighet. Foreldrene har riktignok en gudgitt rett til å utøve myndighet, men apostelen Paulus råder dem til ikke å misbruke den: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Ef. 6: 4, NTN) En som har myndighet, kan true og til og med straffe slike som krenker loven, men ved hjelp av myndighet alene lar det seg ikke gjøre å lære unge mennesker å ønske å være gode.

 7. Hvordan kan foreldre motivere barna sine for å være rettferdige og gjøre det gode?

⁷ Det som må til, er at foreldrene når barnas hjerte og hjelper dem til å fornye sitt sinn og ikke bare forandre sin oppførsel. (Rom. 12: 1, 2) Viljen til å gjøre det gode må komme innenfra hvis det skal skje en reell og meningsfylt forandring til det bedre. Barna må selv skjønne hvor viktig det er å handle moralsk godt. Dette kan de komme til å gjøre ved å etterligne foreldre som betrakter Jehova Gud som sitt eksempel på godhet. (1 Pet. 1: 15, 16) På denne måten kan også barna utvikle et ønske om å behage Jehova. Ved at foreldrene har en eksemplarisk moral, lærer barna å tro at Gud ser hva de gjør, og at han er interessert i det. (1 Pet. 3: 12; 5: 7) Når de unges hjerte og sinn på denne måten blir styrket både med bibelsk undervisning og ved at de voksne foregår dem med et godt eksempel, blir deres holdning preget av «rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei». — Ordspr. 2: 9.

Bekjemp materialismen

 8. Hvorfor er materialismen en fare for ungdommen, og hvordan advarer Bibelen mot denne fare?

⁸ Ungdom som vokser opp i kristne hjem, bør vite at materialismen er en av de største trusler mot deres åndelighet. Hvorfor er det slik? Fordi det betraktes som et tegn på suksess å ha mange fine ting — hus, bil, båt, TV og så videre — og de unge har gjerne et desperat ønske om å oppnå suksess. Nå er det ikke i seg selv galt å eie noe, men Bibelen advarer mot «kjærlighet til penger» og det å ’ville bli rik’. (1 Tim. 6: 9, 10, 17, NTN; Luk. 12: 15—21) Den viser at rikdommen bedrar, for den kan hverken utfri noen fra døden eller gi dem sunnhet og liv. Rikdom kan føre en vekk fra troen og til og med få en til å glemme Jehova. (5 Mos. 8: 10—14; Ordspr. 11: 4) Derfor kommer Bibelen med dette kloke rådet: «Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg aldri og svikter deg ikke.» — (Heb. 13: 5, NTN; 1 Tim. 6: 8) De unge må lære å forstå og stole på dette løfte fra Gud om at han ikke vil svikte dem. Da vil de også være klar over at «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den». — Ordspr. 10: 22, NW.

 9. a) Hvordan kan foreldre hjelpe de unge til å være på vakt mot materialisme? b) Hvilke fine bibelske eksempler og formaninger er nevnt i denne forbindelse?

⁹ Hvordan kan kristen ungdom beskyttes mot materialismens listige snarer? For det første kan foreldrene være til stor hjelp ved å passe på at deres eget liv er fritt for «pengekjærhet», ved å vise at de er tilfreds med det de har, og ved å sørge for at det blir lagt sterk vekt på åndelige interesser i hjemmet. Foreldrene kan også vise til Jesu og hans apostlers eksempel, som blir beskrevet i Bibelen. Jesus sa: «Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» (Matt. 8: 20; Fil. 2: 7, 8) Peter sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.» (Matt. 19: 27) Paulus skrev: «For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus.» (Fil. 3: 8, NTN) Det er ikke slik å forstå at de unge kristne blir påtvunget en spartansk levemåte. Langt ifra! Jesus har lovt dem at hvis de lar tjenesten for Gud komme på førsteplassen i sitt liv, vil Gud på sin side sørge for at de får de nødvendige materielle goder. Men den som skal bekjempe materialismen, er nødt til å nekte seg unødvendig luksus. (Matt. 16: 24) Han må legge vekt på åndelige ting. (Matt. 5: 3; Gal. 5: 16) Apostelen Paulus ga dette råd: «Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet! Strid troens gode strid, grip det evige liv.» (1 Tim. 6: 11, 12) Da vil ikke materialismen være noe stort problem.

Aktivitet motvirker kjedsomhet

10. Hva kan kjedsomhet komme av, men hvordan kan dette bekjempes?

¹⁰ Unge mennesker klager av og til over at de kjeder seg. Grunnen til at noen kjeder seg, er vanligvis at de ikke har noe nyttig å beskjeftige sitt sinn og sine hender med. Før i tiden krevde livet på landet at alle måtte arbeide. Også de små måtte være med på å mate høns, melke kuer og høste inn markens grøde. Det var behov for barna, og de visste det. De unge ønsker fremdeles å ha en følelse av at det er behov for dem, at noen trenger dem. Innerst inne ønsker de vanligvis å utrette noe og gi, ikke bare se på og ta imot. Dette er et godt ønske, for Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Ap. gj. 20: 35, NTN) Paulus skrev: «Gud elsker en glad giver.» (2 Kor. 9: 7) Unge mennesker i vår tid som kjeder seg, har ofte behov for å gi mer av seg selv. Men hvordan kan de gjøre det? Unge kristne kan for eksempel gjøre innkjøp for de gamle i menigheten, besøke de syke eller hjelpe de uføre med husarbeid. Det kan også være en glede å lese for dem som ikke ser så godt lenger.

11. Hva kan barn og foreldre gjøre for at barna ikke skal kjede seg?

¹¹ Fysisk virksomhet kan ofte være et middel mot kjedsomhet. Unge piker kan forsøke å sy en kjole eller lage mat eller bake. Gutter kan lære å snekre, foreta reparasjoner i huset og sette seg inn i enkel mekanikk. Et annet middel mot kjedsomhet er å lære et nytt språk eller kanskje fingerspråket. Foreldrene kan hjelpe til ved å lære barna skikkelig husstell, hvordan de bør re sengen sin, legge klærne sine pent sammen, tørke støv, vaske gulv og pusse møbler og kanskje også av og til sy knapper i fars skjorter. Unge mennesker som blir glade givere og liker å gjøre noe for andre, vil oppdage at de har for mye å gjøre til å kjede seg over livet. Dessuten er de også gode forbilder for andre troende! — 1 Kor. 15: 58; 13: 5; Pred. 5: 17—19.

Fast følge

12. a) Hva viser at det verdslige syn på «fast følge» er usunt? b) Hvilke farer kan knytte seg til et uforstandig forhold mellom gutter og piker?

¹² I familier med barn i oppveksten blir det før eller senere spørsmål om de skal få lov å ha følge med en av det annet kjønn. Hvordan kan foreldrene være til hjelp? De som ikke lar seg lede av bibelske prinsipper, kan lett komme til å gi uheldig veiledning. Katrine, som omtaler sine foreldre som ’gode protestanter’, sier: «Jeg begynte å ha følge med gutter da jeg gikk i niende klasse og var 14 år.» Hun innrømmer at faren ikke likte det, men moren satte snart punktum for diskusjonen ved å forsikre faren om at Katrine var «gammel nok». Gammel nok til hva? Katrine selv medgir at hun ikke engang var moden for ekteskap da hun var 17, langt mindre da hun var 14. De fleste piker på hennes alder er hverken fysisk, følelsesmessig eller mentalt skikket til å løse de problemer og påta seg de forpliktelser som ekteskapet medfører. Hvorfor skulle de da ha følge med gutter? Piker som Katrine betrakter det å være sammen med gutter som gøy eller en passende fritidsbeskjeftigelse. De sier: ’Det er helt naturlig med kjæling og klining så lenge du ikke går for langt.’ Men Katrine innrømmer at en rekke piker på hennes alder hadde «kommet i ulykke», det vil si, de hadde gått for langt, blitt gravide og underkastet seg abortinngrep eller fått barn. Kristne foreldre bør derfor undervise og overbevise sine barn om at en innstilling i likhet med Katrines er urett ifølge Bibelens normer, og at Gud fordømmer løsaktighet. En ung kristen som har en uren oppførsel, kan bli utstøtt fra menigheten. — Gal. 5: 19, 21; 1 Pet. 4: 3.

13. a) Hvordan ønsker Jehova at de unge skal leve og oppføre seg? b) Hvorfor er det en alvorlig sak å ha fast følge?

¹³ Jehova er en lykkelig Gud, og han ønsker at også de unge skal glede seg over livet — ikke på et lavt og fordervet nivå, men på et høyt moralsk nivå. (1 Tim. 1: 11, NW) Han sier derfor: «Gled deg, du unge, i din ungdom . . . og vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen. La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt [ulykke, NW] borte fra ditt legeme!» (Pred. 11: 9, 10) Gud ønsker at de unge skal være lykkelige på en ansvarsfull måte. De står nemlig til ansvar overfor ham for sine handlinger. Det er derfor det er en alvorlig sak «å være sammen med» eller «å gå med» en av det annet kjønn. Når to har fast følge, må det ikke være for at de skal gi seg av med kjæling og klining eller seksuell lek, men for at de skal bli bedre kjent med hverandre på et sosialt plan før de gifter seg. Utenfor ekteskapet kan seksuell opphisselse få uheldige følger og føre til «gremmelse», til følelsesmessige problemer og til og med til slike ulykker som abort og selvmord. Ikke engang forlovede par har rett til å leke med kjønnslivet. Ugifte som begynner med seksuell aktivitet — en rettighet som er forbeholdt gifte mennesker — vil pådra seg Guds mishag og kan ikke unngå å lide for det. — 1 Kor. 6: 9, 10.

14. a) Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn til å få en sunn holdning til fast følge og ekteskap? b) Hva kan barna gjøre for å bruke ungdomsårene sine på en gagnlig måte?

¹⁴ Foreldre kan hjelpe sine barn til å forstå Guds lover ved å være likeframme og åpne overfor barna når de drøfter fast følge og ekteskap. På den måten kan barna få gagnlig kunnskap og merke den kjærlige omsorg som Gud og deres foreldre har for dem. (Ordspr. 15: 3; 1 Pet. 3: 12) Barn kan minnes om at ungdomsårene byr dem gode muligheter til å utvikle mandige eller kvinnelige egenskaper, og hvis de så senere ønsker å bære de forpliktelser ekteskapet fører med seg, vil de være godt skikket til å påta seg dem. De kan også oppnå åndelig modenhet og ’bli forbilder’ ved å delta i den kristne menighets virksomhet

Hvordan vi kan finne trofaste venner

15. Hva krever et vennskap, og hvordan kan vi få sanne venner?

¹⁵ Det å ha trofaste venner i ungdommen kan hjelpe en til å overvinne mange hindringer. Men det er ikke lett å finne sanne venner. Vennskap er i seg selv et forhold hvor begge parter må vise vennlighet. Vennskap krever at begge parter er lojale og viser omsorg og interesse for hverandre. Et vennskap oppstår som følge av at en viser en annen kjærlighet, og ikke fordi en selv ønsker å bli vist kjærlighet. «En venn elsker alltid,» skrev vismannen. (Ordspr. 17: 17) Hvis vi ønsker å ha virkelige venner, må vi la andre lære våre tanker å kjenne. Vi må åpne oss for andre og la dem se oss slik vi virkelig er; vi må dele vår viten med dem. — Joh. 15: 15.

16. Hvorfor er det forstandig å velge sine venner med omhu?

¹⁶ Det er imidlertid forstandig å velge sine venner med omhu. Hvorfor det? Jo, for hvis vi omgås noen lenge nok, har vi lett for å bli lik dem. Hvis vi ikke er påpasselige, kan det ende med at våre gode vaner blir ødelagt. (1 Kor. 15: 33) Det er svært gagnlig å velge venner med fine kristne egenskaper. (Gal. 5: 22, 23) Unge mennesker bør velge seg venner som er ufordervet i alle henseender.

Hva med skolegang?

17. a) Hvordan kan foreldre hjelpe barn som er bekymret på grunn av moralen på skolen? b) Hvordan kan barna beskytte seg selv mot prinsippløse personer?

¹⁷ Mange unge kristne er bekymret på grunn av den dårlige moral som ofte gjør seg gjeldende på skolen. Hva kan foreldrene gjøre for å beskytte dem mot den dårlige påvirkning de kan bli utsatt for der? Foreldrene kan få de unge til å forstå at de som vitner for Jehova har det privilegium å være forbilder i spørsmål som gjelder sannhet og rettferdighet. Barn kommer i like høy grad som voksne inn under virkningen av Jesu forbønn om at Gud må «bevare dem fra det onde». (Joh. 17: 15) Selv om barna ikke helt kan unngå kontakt med mennesker det ikke er bra å omgås, vil de vanligvis kunne innskrenke seg til å ha kontakt med dem bare i forbindelse med skolearbeidet. Og hvis de unge tar sitt skolearbeid og sine lekser alvorlig og går inn for å lære det de skal, vil dette automatisk begrense deres omgang med prinsippløse mennesker. Det er også bra om de unge som er Jehovas vitner, så snart som mulig lar andre få vite at de virkelig er kristne, og at de akter å arbeide samvittighetsfullt mens de går på skolen. Gode forbilder «i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet» blir lagt merke til.

18. a) Hva er utdannelse og hvorfor har skoleutdannelsen så stor betydning? b) Hva rådes skolebarn til?

¹⁸ Selv om skolen byr på mange vanskeligheter, er den undervisning den gir, av stor betydning. Dens viktigste oppgave er å lære de unge å tenke og skape og utforske. Utdannelse kan sies å være «en prosess hvorved menneskene vokser og blir i stand til å leve et meningsfylt liv». Skoleutdannelsen kan oppøve de mentale evner, utvikle personligheten og forberede en til praktiske oppgaver i livet. Skolen bør forberede de unge til å bære de forpliktelser de vil få som voksne. Det du gjør på skolen, kan derfor ha stor betydning for hva slags menneske du kommer til å bli som voksen. Vær derfor arbeidsom. (Gal. 6: 7) I løpet av skoletiden kan du lære mye som du vil ha nytte av i voksen alder og også i Guds nye tingenes ordning. (Es. 65: 22) Lær å lese og skrive godt. Det lønner seg å gå inn for å lære rettskrivning og grammatikkens grunnleggende regler og vise interesse for historiske begivenheter og årstall. Lær å bruke tenkeevnen, for jo mer du bruker den, desto bedre nytte vil du ha av den nå og i framtiden. — Ordspr. 2: 10—13; 3: 21—23.

19. a) Hvordan kan foreldre ta seg av sine barn? b) Hvorfor er prinsippfaste og rettskafne barn til ære for sine foreldre?

¹⁹ Moralsk rettskafne barn er en velsignelse for sine foreldre, som har oppdratt dem. De er også gode forbilder for andre troende. Vis dem kjærlighet ved å tilbringe tid sammen med dem hver dag for å hjelpe dem til å utforske og lære, meddele dem nye tanker, se på bilder sammen med dem eller ganske enkelt snakke med dem om Bibelen eller andre oppbyggende emner. Den personlige interesse foreldrene viser, kan ha en avgjørende innflytelse på barnas liv. Det at du gir uttrykk for hvor glad du er i dem, og hvor takknemlig du er, kan bety mer for dem enn ros fra noe annet hold. De vil bli til ære for deg. Og når de blir ’forbilder for de troende’, vil det på en måte være din kjærlighet, din tro, din oppførsel og din renhet de gjenspeiler. — 1 Pet. 1: 22.

[Bilder på side 32]

Det er mye unge kristne kan gjøre. De kan for eksempel utføre husarbeid, handle for de eldre i menigheten og lese for dem som ser dårlig. — 1 Kor. 13: 4, 5.

[Bilde på side 33]

Ved fullt ut å ta del i menighetens virksomhet og være med på å dele det gode budskap med andre — ikke bare utføre et minimum av tjeneste — vil de unge bli ’forbilder for de troende’

Ekte vennlighet har stor virkning

DEN sanne tilbedelse har en gagnlig virkning på et menneskes holdning. Den tilskynder ham til å vise andre omtanke. Denne holdning kommer ofte til uttrykk ved at han opptrer på en vennlig måte når han snakker med fremmede og ellers har med mennesker å gjøre. En slik vennlighet har til og med hatt en gagnlig virkning på bitre motstandere av Bibelens budskap.

Dette viste seg å være tilfelle på en gresk øy. En mann på denne øya studerte Bibelen sammen med et av Jehovas vitner, men hans hustru var bitter motstander. Den tid nærmet seg da Herrens aftensmåltid skulle feires, og mannen hadde bestemt seg for å være til stede. Da hustruen la merke til at han gjorde seg i stand, spurte hun om hvor han skulle. «Nå skal du høre,» sa mannen. «I dag feirer Jehovas vitner en helt spesiell høytid, som ble innstiftet av Jesus, nemlig høytiden til minne om hans død. Jeg har tenkt å overvære den. Du aner ikke hvor lykkelig jeg ville være hvis du ble med.» Hustruen ble rasende. Hun begynte å forbanne vitnene og rope skjellsord til mannen.

Da mannen skulle til å gå, ropte plutselig hustruen: «Vent litt! Jeg kommer også.» Mannen kunne simpelthen ikke tro sine egne ører. Han fikk tårer i øynene. Begge overvar møtet, og hustruen satt stille og hørte på. Etter talen henvendte et kvinnelig vitne seg til henne på en vennlig måte og avtalte å besøke henne. Det ble opprettet et bibelstudium.

Den første måneden sa hustruen til det kvinnelige vitnet: «Nå er jeg også et vitne for Jehova og din søster. Jeg har ikke sagt det til min mann ennå. Nå skal jeg fortelle deg hva jeg hadde tenkt å gjøre. Den dagen min mann fortalte meg om minnehøytiden, hadde jeg gjemt en kniv under hodeputen og ventet bare på en anledning til å drepe ham. Jeg var fast bestemt på å gjøre det, men så inviterte han meg til dette møtet. Jeg bestemte meg til slutt for å gå og så tilkalle politiet der og få alle arrestert. Jeg kan takke deg for at jeg har lært sannheten. Og det er sannheten vi kan takke for at min mann lever, og for at jeg er fri og ikke sitter i fengsel.»

For en virkning vennlighet hadde i dette tilfellet!