Stadig flere mennesker, deriblant mange prester, forlater kirkesamfunnene, og den økonomiske støtten til disse samfunnene blir stadig mindre. Som det sto i New York Times for 25. mars 1969: «En tysk ekspert i religionssosiologi sa i dag at de institusjonelle religioner er på retur.» Angående denne gjæringen innen religionen sto det i en lederartikkel i New York-bladet Post for 14. mars 1969: «Det område hvor den gamle ordning synes å forsvinne bak oss med lysets hastighet, er det religiøse område. . . . Hvor langt denne religiøse revolusjonen vil gå, er det ingen som tør si.» Men Jehovas vitner har sagt det, og det har de gjort med stadig større styrke og i over 90 år!

De ser framtiden trygt i møte

22, 23. a) Hvorfor føler Jehovas tjenere ikke den angst som nasjonene føler i dag? b) Hva vil de som kjenner Guds profetiske sannheter, fortsette å gjøre

²² Alt det menneskene bestreber seg på å få i stand, bærer således tydelig preg av å være i ferd med å gå i oppløsning. Forholdene på jorden er akkurat slik som Jesus forutsa i sin profeti angående vår tid: «Og på jorden [skal det være] angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord.» (Luk. 21: 25, 26, NW) Men en slik angst finner en ikke blant Jehovas tjenere, for Jesus sa også: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 28.

²³ Mens forholdene i den gamle tingenes ordning blir verre og verre, har de som gjør kjent Guds profetiske sannheter, et håp som blir stadig sikrere. Hvordan kan de ha det? Fordi disse Guds tjenere vet at alt dette betyr at «verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». (1 Joh. 2: 17) Med stadig større tro og tillit ser de fram til å få del i en enestående framtid i Guds nye ordning etter enden på denne onde ordning. De er blitt styrket i sin tro ved kunnskapen om at de profetiske sannheter fra Guds Ord som de har holdt fram, har gått i oppfyllelse og fortsatt vil gjøre det. De kommer aldri til å erstatte Guds dyrebare profetiske sannheter med de tomme løfter som de som støtter denne tingenes ordning, kommer med. De gir akt på apostelen Paulus’ formaning: «[Vær] ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden, idet I holder fram livets ord.» — Fil. 2: 15, 16.

24. Hva vil i betraktning av den tiden vi lever i, være mest givende for en å gjøre?

²⁴ Det finnes mange oppriktige mennesker som ennå ikke kjenner sannheten om Gud og hans hensikter. De er foruroliget på grunn av det de ser i verden, men de vet ikke hva de skal gjøre. De har også behov for den sannhet som kommer fra Gud. Men tiden er meget knapp for denne døende ordning. Vær klar over hvor presserende tiden er, og ta deg tid, ja, finn tid, til å gjøre andre kjent med sannheten. Det finnes ikke noe du kan gjøre nå på dette tidspunkt i menneskenes historie som kan være mer givende. Hvorfor kan en si det? Fordi Guds Ord gir dette løfte: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 16.

Er det sant eller ikke?

● En mann i Lancashire i England fortalte følgende opplevelse: «Jeg mente at Jehovas vitner hadde noe betydningsfullt, men min hustru var ikke enig med meg. En dag fikk vi besøk av en katolsk prest. Min hustru håpet at han ville korrigere mitt syn. Jeg spurte ham om hvorfor julen ble feiret den 25. desember når Jesus ikke ble født på den datoen. Han var enig i at Jesus ble født på et annet tidspunkt. Jeg påpekte da at den katolske katekismen spør: ’På hvilken dag ble vår Frelser født?’, og at den svarer: ’På juledag, den 25. desember.’ Vi spurte presten om dette var sant. Han svarte ikke.»