Du kan være en god nabo
HVA tror du egentlig eldre mennesker har i tankene når de snakker om «de gode, gamle dager»? Når det gjelder materiell velstand, komfort, arbeidsbesparende hjelpemidler eller helsetjeneste, var ikke de gamle dager så «gode» for folk flest. Det var få biler, og det fantes ikke fjernsyn, telefoner og en rekke andre ting som mange i dag vanskelig kan tenke seg å leve uten. Hva var det da som var så godt? Det de tenker på, er utvilsomt det gode naboskap som fantes den gang.
Det var nok liten økonomisk sikkerhet, men folk hjalp hverandre. Mange gamle kan fortelle at hvor fattig en mann enn kunne være, så hadde han alltid litt å låne til naboen. Hvis noen var alvorlig syke, gav naboene praktisk hjelp. De laget mat eller passet barna for den som var syk. Hvis en mann hadde et større arbeid å gjøre på huset sitt, kom ofte naboene og gav en hjelpende hånd.
Etter hvert som myndighetene gjør mer og mer for folk, får folk imidlertid mindre og mindre bruk for hverandre. Likevel må vi leve ved siden av våre naboer. Bibelen advarte for lang tid siden om at «en som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel». (Ordspråkene 18: 1, NW) En som nekter å være sammen med andre, vil til slutt bli ubalansert, kanskje til og med eksentrisk.
Det er naturligvis riktig at vi ikke selv velger våre naboer, og de velger heller ikke oss. Og det er sant at «dårlig selskap ødelegger gode vaner». (1. Korinter 15: 33) Men hvis vi lærer å omgås våre naboer på en forstandig måte, vil det være til gagn både for dem og for oss. Hva innbefatter så det?
Ting en god nabo må gjøre
Skal vi være gode naboer, må vi vise forståelse. Det er forskjellige ting som blir akseptert i forskjellige strøk. Hvis vi kommer fra landet, fra et sted hvor folk stadig besøker hverandre, må vi kanskje tilpasse oss en annen stil om vi flytter til en by og ikke kan gjøre dette. I enkelte byer er det en blandet befolkning, med mennesker som har svært forskjellig bakgrunn. Noen opptrer kanskje på en måte som vi ikke er vant til, men så lenge de ikke volder offentlig forstyrrelse eller er en fare for vår egen familie, behøver vi vel ikke å kritisere dem?
En god nabo må også være vennlig. Hvor lang tid tar det å smile og si «go’morn» til folk vi møter på fortauet eller i heisen? Bare ett enkelt smilende fjes kan få en hel gruppe mennesker til å føle seg mer vel til mote.
Er vi vennlige, vil vi også ønske å få vite hva de som bor rundt oss, heter. Hvis vi tiltaler våre naboer ved navn, viser vi at vi betrakter dem som individer, og de vil trolig bli mer vennlig innstilt til oss.
En god nabo må også vise omtanke. Hvis noen i nabolaget er syk, viser vi omtanke når vi spør hvordan det står til, og sier noen trøstens ord. Kanskje kan vi også gjøre ham en liten tjeneste som gjør det lettere for ham. Og er det et eldre menneske som bor like ved oss, kan vi kanskje prøve å vise litt ekstra omsorg. Hvis vi for eksempel skal gå og handle, er det kanskje noe vi kan kjøpe for den gamle. Hvis lyset står på i huset hans i uvanlig lang tid, eller en dør blir stående åpen, hvorfor ikke da gå og undersøke om alt er i orden?
Og hva bør vi gjøre om vi ser en forbrytelse finne sted eller noe skje som virker galt? Nåvel, vanligvis er det ikke klokt å styrte heltemodig inn i tumultene og prøve å få kontroll over situasjonen. Trenede folk greier vanligvis den slags bedre enn vi gjør. Men vi kan iallfall som gode naboer straks underrette politiet, og kanskje også merke oss detaljer som senere kan være til hjelp for politiet.
En nyttig rettesnor for hvordan vi bør opptre overfor naboer, finner vi i det som er blitt kalt den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Hvis vi derfor blir stilt overfor et problem som gjelder vår nabo, og lurer på hvordan vi bør opptre, kan vi bare spørre: «Hva ville jeg ønske at noen gjorde for meg, om jeg var i en slik situasjon?» Svaret vil hjelpe oss til å treffe en forstandig avgjørelse.
Vi må huske at vår nabo også er vår neste. Ved en anledning var det en som spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus svarte ved å fortelle lignelsen om den barmhjertige samaritan. Han viste at en som virkelig er en «neste», er en som vil hjelpe når han ser noen som er i nød. Hvis vi viser vennlighet, forståelse og omtanke for våre naboer, vil vi følge dette fine eksemplet. — Lukas 10: 29—37.
Ting en god nabo ikke må gjøre
Det er også visse ting en god nabo ikke vil gjøre. Det kommer av at han er hensynsfull. Han vil for eksempel ikke underholde hele nabolaget med sitt stereoanlegg eller sitt fjernsynsapparat. Han vil holde huset og omgivelsene pene og rene, så han ikke skjemmer ut strøket han bor i.
En vis mann skrev for lang tid siden: «Sett sjelden foten i din venns hus, ellers blir han lei deg og legger deg for hat.» (Ordspråkene 25: 17) Ja, et besøk en og annen gang kan være velkomment, men naboer kan lett gå trett av en som til stadighet kommer på besøk.
Apostelen Paulus advarte også mot dem som vente seg til å springe «omkring i husene», og som ’fór med sladder og blandet seg opp i ting som ikke angikk dem’. (1. Timoteus 5: 13) Vi unngår den lokale sladder og rykteflom når vi begrenser den tiden vi bruker på besøk hos naboene. I dag klager jo også de fleste over at de ikke har tid nok til å gjøre alt de vil. Hvis vi bruker altfor mye tid på selskapelighet, kan det bety at vi ofrer mulighetene for å få gjort noe som er viktigere.
En god nabo har respekt for dem som bor rundt ham, og han behandler dem med mildhet. Da vil han ikke blåse opp små problemer til noe stort. En sommerkveld i Amsterdam ble en far opphisset fordi en radio på den andre siden av gaten stod så høyt på at barna ikke fikk sove. Hans kone foreslo forsiktig at han kunne gå over til naboen og forklare hva problemet bestod i. Da naboen fikk høre det, samarbeidet han med glede. Han slo av radioen og sa: «Jeg hører aldri på det politiske snakket likevel!» Det som kunne ha blitt en kjedelig episode, ble unngått ved at den som ble forstyrret, opptrådte med mildhet, og de to naboene ble gode venner.
Endelig trenger vi klarsyn og likevekt. Noen av våre naboer kan ha dårlige vaner. Det kan være at de røker, bruker et grovt språk eller lever et umoralsk liv. Enkelte steder bruker tenåringer narkotika og er organisert i gjenger. Vi bør derfor være likevektige og sørge for at naboskapet ikke fører til at dårlige vaner smitter over på oss eller på barna våre. Ja, det å være en god nabo innebærer mye.
Styrken i et godt naboskap
I begynnelsen av 1980 var John, en eldste i en av Jehovas vitners menigheter, kommet opp i en situasjon der alt godt naboskap hadde brutt sammen. Det hendte i en by i Oklahoma i USA. En svart tenåring var blitt drept, og den svarte befolkningen på stedet hadde inntrykk av at politiet ikke ville gjøre noe med saken. Det oppstod voldsomme raseopptøyer, med mye skyting.
Under alt dette var Johns hjem som en oase i ørkenen. Riktignok måtte han, hans kone og deres datter i tenårene ligge på gulvet i flere timer for å unngå å bli truffet av tilfeldige kuler, men det fantes ikke rasehat i dette hjemmet. Nei, i stedet lot denne hvite familien en svart pike og en meksikansk familie få søke tilflukt hos dem. Johns kone sa: «Jeg vet det er trøbbel; jeg er ikke blind. Men på det grunnlag vi omgås folk — både svarte og hvite — så har vi et godt forhold til dem.»
Ja, denne familien hadde vært gode naboer for dem som bodde i nærheten. De hadde vist dem respekt og hensyn og ble til gjengjeld også selv respektert. Rasehatet var ikke rettet mot dem.
Noen dager etter opptøyene gikk de og forkynte fra hus til hus (en tjeneste alle Jehovas vitner tar del i med tanke på sine naboer), og de kom da til slektningene til gutten som var blitt drept. På en vennlig måte gav de uttrykk for sympati og gav den beste hjelpen de kunne gi. De fortalte om det sikre håpet om en oppstandelse for de døde og om mulighetene for snart å få leve i en verden der alle skal være gode naboer. Denne verden beskrives i et vers i den bibelske boken Jesaja: «Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.
Vi ville nok alle gjerne leve i en slik verden. Mens vi venter på den, er vi imidlertid nødt til å leve med de forhold som nå er. Men hvis vi i likhet med John og hans familie opptrer på en likevektig, hyggelig måte overfor våre naboer og viser dem hensyn og respekt, vil livet også bli behageligere for oss selv. Og hvem vet — kanskje de som bor omkring oss, også vil prøve å opptre på en pen måte overfor oss og være gode naboer.